01 01 0publikasjoner.nve.no/hydra/rapport/n01.pdf · 2016-08-23 · IV.1. Automatisk ......

01 00101 00101 00101 001

01 00101 00101 00101 001

01 00101 00101 00101 001

01 00101 00101 00101 0N

n a t u r g r u n n l a g

o g a r e a l b r u k

K o n t o r a d r e s s e : M i d d e l t h u n s g t . 2 9

P o s t a d r e s s e : P o s t b o k s 5 0 9 1 M a j . 0 3 0 1 O s l o

B j ø r n F o l l e s t a d o g N o r a l f R y e

Naturligemagasineringsområder

Fors

ide

illu

stra

sjo

n:

Ga

zett

e.

Layo

ut:

AB

C V

isu

ell

Ko

mm

un

ika

sjo

n.

Tryk

k: W

oru

ms

Tryk

keri

. IS

BN

82-

410-

0368

-4

HYDRA er et forskningsprogram om flom initiertav Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i1995. Programmet har en tidsramme på 3 år, medavslutning medio 1999, og en kostnadsramme på ca. 18 mill. kroner. HYDRA er i hovedsak finansiertav Olje- og energidepartementet.

Arbeidshypotesen til HYDRA er at summen av allemenneskelige påvirkninger i form av arealbruk,reguleringer, forbygningsarbeider m.m. kan ha øktrisikoen for flom.

Målgruppen for HYDRA er statlige og kommunalemyndigheter, forsikringsbransjen, utdannings- ogforskningsinstitusjoner og andre institusjoner. Nedenfor gis en oversikt over fagfelt/tema somblir berørt i HYDRA:

• Naturgrunnlag og arealbruk • Skaderisikoanalyse• Tettsteder• Miljøvirkninger av flom og flomforebyggende

tiltak• Flomdemping, flomvern og flomhandtering• Databaser og GIS• Modellutvikling

Sentrale aktører i HYDRA er; Det norske meteoro-logiske institutt (DNMI), Glommens og LaagensBrukseierforening (GLB), Jordforsk, Norges geo-logiske undersøkelse (NGU), Norges Landbruks-høgskole (NLH), Norges teknisk-naturviten-skapelige universitet (NTNU), Norges vassdrags-og energidirektorat (NVE), Norsk institutt for jord-og skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt forvannforskning (NIVA), SINTEF, Stiftelsen forNaturforskning og Kulturminneforskning(NINA/NIKU) og universitetene i Oslo og Bergen.HYDRA is a research programme on floods initi-

HYDRA - et forskningsprogramom flom

HYDRA - a research programmeon floods ated by the Norwegian Water Resources andEnergy Directorate (NVE) in 1995. The programmehas a time frame of 3 years, terminating in 1999,and with an economic framework of NOK 18 mil-lion. HYDRA is largely financed by the Ministry ofPetroleum and Energy.

The working hypotesis for HYDRA is that the sumof all human impacts in the form of land use, regulation, flood protection etc., can have in-creased the risk of floods.

HYDRA is aimed at state and municipal authorities,insurance companies, educational and research in-stitutions, and other organization.An overview of the scientific content in HYDRA is:

• Natural resources and land use• Risk analysis• Urban areas• Flood reduction, flood protection and flood

management• Databases and GIS• Environmental consequences of floods and

flood prevention measures• Modelling

Central institutions in the HYDRA programme are;The Norwegian Meteorological Institute (DNMI),The Glommens and Laagens Water ManagementAssociation (GLB), Centre of Soil andEnvironmental Research (Jordforsk), The Norwegian Geological Survey (NGU), The Agriculture University of Norway (NLH), The Norwegian University of Science andTechnology (NTNU), The Norwegian WaterResources and Energy Directorate (NVE), TheNorwegian Institute of Land Inventory (NIJOS), The Norwegian Institute for Water Research(NIVA), The Foundation for Scientific andIndustrial Research at the Norwegian Institute ofTechnology (SINTEF), The Norwegian Institute forNature and Cultural Heritage Research(NINA/NIKU) and the Universities of Oslo andBergen.


av

Bjørn FollestadNorges geologiske undersøkelse

Noralf RyeGeologisk institutt, UiB

HYDRA-rapport nr. N01

En av oppgavene i HYDRA-programmet er å beregneeffekten av endringer i naturlige magasineringsområderpå avrenning og flomrisiko. Sammen med andre inputdata fra f.eks. N1, N2, etc., skal data fra N5 Naturligemagasineringsområder gi data som på sikt kan inngå ien hydrologisk modell.

Som grunnlag for modellberegningene skal det etableresen database i form av et punktdatasett med punkt-avstand 100x100m og med bl.a. opplysninger om høydeover havet, hellingsgrad, markslag (snaumark, vann,breer, skog, myr og tettsteder), løsmasser (dypmorene,grunnmorene, elv/breelvavsetning, myr), treslag, skog-bonitet og skogtilstand. Opplysninger om grunnvanns-tilstanden i løsmassene skal om mulig også vurderes iforhold til variasjonstrender i grunnvannsmålingerforetatt av det Landsomfattende grunnvannsnettet(LGN). Det er ønskelig at disse trendene kvantifiseres påkortere og lengere sikt med hensyn til mulige variasjoneri grunnvannstand.

Miljømessige aspekter ved flom med tanke på forurens-ning av drikkevannsanlegg nær elvestrengen vurderes ogløsninger for en beredskapsvarsling og sikringstjenesteskisseres. Dette samarbeidsprosjektet mellom Norgesgeologiske undersøkelse og Geologisk institutt vedUniversitetet i Bergen har til formål å framskaffe grunn-lagsdata om løsmasser og grunnvannstand innenHedmark fylke og evaluere disse dataenes betydning forå kunne foreta modellberegninger av avrenning.

Trondheim/Bergen, januar 1999

Bjørn A. Follestad Noralf Rye

2 Naturlige magasineringsområder

Forord

Side

Sammendrag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

Summary . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5

1. Introduksjon og bakgrunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61.1. Kontraktfesting av arbeidet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6

2. Gjennomføring av samarbeidsprosjektet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

I. Framskaffe digitale data om løsmassenes utbredelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7I.1. Evaluering av datasettets kvalitet og anvendelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

II. Framskaffe data om løsmassenes mektighet, permeabilitet og grunnvannsvariasjoner i utvalgte områder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

II.1. Løsmassenes mektighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7II.1.1. Morenemateriale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8II.1.2. Breelv- og elveavsetninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9II.2. Løsmassenes permeabilitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

III. Tentative sammenligninger med data fra det Landsomfattende grunnvannsnettet (LGN) . . . . . . . . . . . . 10III.1. LGN-stasjonen Abrahamsvollen, Aursunden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

IV. Belyse miljømessige aspekter ved flom/drikkevannsforsyning fra elvesletter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12IV.1. Automatisk målestasjon ved Kongsvinger vannverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

3. Sammenstilling og konklusjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

4. Etterord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

5. Litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Tidligere utgitt i HYDRA-serien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

Vedlegg:

Vedlegg I : Evaluering av digitale datasett om løsmasser generert fra kartdata i forskjellige målestokker 17Vedlegg II : HYDRA-N5: Infiltrasjonsmålinger i Haustdalen, Alvdal og Elverum - 1997 . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Vedlegg III : CD av digitale kartdata om løsmasser distribueres etter nærmere avtale . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3Naturlige magasineringsområder

Innhold

I delprosjektet Naturlige magasineringsområder, harNorges geologiske undersøkelse og Geologisk institutt,Universitetet i Bergen, gjennomført flere underprosjektersom samlet skal gi grunnlag for en bedre vurdering avnaturlige magasineringsområder langs elvestrengen.

Disse arbeidene viser at en med basis i det kvartærgeolo-giske kartgrunnlaget kan segmentere området i et rute-nett på 100 m x 100 m med basis i oversiktskartetKvartærgeologisk kart over Hedmark (M 1:250 000).Sammenlikningsstudier med digitale data fra ”trainingareas” viser at kartmaterialet er signifikant for dennetype storskalaprosjekter.

Rutene/arealene kan om ønskes, tilordnes en infiltra-sjonsverdi. Denne beskriver den gjennomsnittlige hastig-heten hvormed vann kan infiltrere i avsetningene.Tentativt kan ruten/arealet også gis en verdi for varia-sjon i umettet sone. Data kan her hentes fra de årvissemålingene som foretas i regi av det Landsomfattendegrunnvannsnettet (LGN). Disse viser at skal vannbalan-sen vurderes kortsiktig, for eksempel fra år til år, måmektighet av umettet sone tas med i vannbalanse-likningen for områdene utenfor og langs elvestrengen.

I noen av delprosjektets underprosjekter er det antydetat infiltrasjonsmagasiner langs elvestrengen, dvs. elve-slettene, har størst betydning tidlig i flomfasen.Imidlertid synes disse magasineringsområdene å fyllesomtrent like fort som flommen stiger og de har derforstørst betydning i de tidligste fasene av en flom.

Oppsettet av to stasjoner for automatisk evaluering avmiljømessige aspekter ved flom på elvesletter i relasjontil drikkevannsanlegg viser at forholdene mht forurens-ning under flom må utvikles videre og bli et element iberedskapsvarsling.

De hovedfagsoppgavene som er satt i gang av Geologiskinstitutt, Universitetet i Bergen, vil på sikt gi en nærmereutdypning av enkelte utvalgte forhold i relasjon til flom.

Norges geologiske undersøkelse og Geologisk instituttved Universitetet i Bergen har bidratt med mer enn 50%av prosjektkostnadene.


Sammendrag


In the sub-project 'Natural Reservoir Areas', theGeological Survey of Norway (NGU) and the GeologicalInstitute of the University of Bergen, have carried outseveral subsidiary projects which together should providethe basis for a better evaluation of natural reservoirareas along river reaches.

This work shows that one can, with a basis of aQuaternary geological mapping, segment the Quaternarygeological map of Hedmark (scale 1:250,000) into a 100x 100 m grid. Comparative studies with digital datafrom 'training areas' show that such map material is ofsignificance for this type of large-scale studies.

The grids/areas can if desired, be provided with an infil-tration value. This would describe the average speed atwhich water will infiltrate the deposits. Tentatively, thegrids/areas can also be given a value for variation in theunsaturated zone. These data can be provided from themeasurements, taken over many years, contained in thenation-wide groundwater network (LGN). These measu-rements show that if the water balance should be evalu-ated in the short-term, e.g. from year to year, then thethickness of the unsaturated zone must be included inthe water balance calculation both for areas outside ofand along the river reaches.

In some of the subsidiary projects, of this sub-project, itis indicated that the infiltration reservoir along the rivercourse i.e. river plains, have a maximum significanceearly in the flood phase. It would appear that thesestorage areas will be filled approximately as rapidly asthe flood rises and that they have maximum significancein the earliest stages of the flood.

The establishment of two stations for the automaticevaluation of environmental factors, associated withfloods on river plains in relation to drinking waterplants, shows that our understanding of pollution pro-cesses operating under flood conditions should befurther developed. These features should be an elementin the emergency warming system.

The graduate student thesis work which has begun, atthe University of Bergen, will in the longer-term give anin-depth insight into a number of selected relationshipswith respect to flooding.

The Geological Survey of Norway and the GeologicalInstitute at University of Bergen have contributed morethan 50 % of the project costs.

Summary

I brev av 12.02.1997 vedtok Norges vassdrags- ogenergidirektorat (NVE) og Norges geologiske under-søkelse (NGU) å gjennomføre et samarbeidsprosjekt for åframskaffe grunnlagsdata til HYDRA-programmet omløsmasser og grunnvannstand. Dette skulle gjennom-føres i samarbeid med de oppgaver som alt var satt igang i regi av Geologisk institutt, Universitetet i Bergen.I de drøftinger som fulgte med ledelsen i HYDRA-pro-grammet, ble det besluttet at NGUs innsats skulle rettesmot vassdraget til Glomma i Hedmark fylke.

Her finnes det bl.a. karakteristiske høyfjellsområder medtopper og store viddeområder med et mer eller mindrefullstendig dekke av morenemateriale. I dalgangene erdet markante elvestrenger gjennom avsetninger fraisavsmeltningen til nåtid (breelvavsetninger, elveavset-ninger, avsetninger av kvabb, morenemasser). I søravsluttes området med flomavsetninger utover demarine avsetningene på innen de østre deler avRomerike. Med andre ord skulle det valgte området gi etgodt tverrsnitt gjennom norske jordarter som etutgangspunkt for studier av “low flow” i Norge. Det blevidere presisert at det:

- ikke bør foretas ny datainnsamling på grunnlag avprogrammets korte tidshorisont

og- at de grunnlagsmodeller som framkommer må

kunne gis en landsdekkende anvendelse

I tilknytning til delprosjektet Naturlige magasinerings-områder, er det satt i gang fire hovedfagsoppgaver ihydrogeologi/flomproblematikk ved Universitetet iBergen. Disse oppgavene har følgende vinklinger:

Tone M. Dale: Flom i vassdrag. Flomutsatte områderved Øksna og Heradsbygd i Elverum, Åsta i Åmot ogLauta og Arneberg i Åsnes.

Ingrid Elisabet Fjelberg: Lausmassene sin flomdem-pande effekt i Haustdalen sitt dreneringsfelt, Alvdalkommune.

Stig Harald Lund: I hvor stor grad er flom en konse-kvens av kvartærgeologiske forhold og menneskeliginngrep i Jostedalsvassdraget.

Gunn Merethe Nordgulen: Kartlegging av flomrisiko ogverknader på geofaglege prosessar og verdiar i Flisaelvasnedbørfelt. Bruk av satellittdata og geografiske infor-masjonssystem (GIS).

I forbindelse med disse oppgavene har NGU på oppdraglevert følgende rapporter:

97.011 Georadarundersøkelse av flomutsatte områdernær Glåma ved Åsta i Åmot kommune.

97.012 Georadarundersøkelse av flomutsatte områdernær Glåma ved Øksna og Heradsbygd iElverum.

97.013 Georadarundersøkelse av flomutsatte områdernær Glåma ved Lauta og Arneberg i Åsneskommune.

I tillegg har NGU i 1998 utført tilsvarende georadar-målinger i Høstdalen i Alvdal, i Flisas nedbørfelt og iJostedalen, samt infiltrasjonsmålinger i Alvdal ogElverum. Georadarundersøkelsene er ennå ikke rappor-tert, men resultatene vil inngå i hovedfagsoppgavenesom er nevnt ovenfor. Disse blir levert i 1999.

1.1 Kontraktfesting av arbeidet

Med dette utgangspunktet ble følgende oppleggkontrakt festet for samarbeidsprosjektet mellom NVEv/HYDRA og NGU. NGU skal:

I. Framskaffe data om løsmassene utbredelse ved å:• lage en kvartærgeologisk digital dekning av ned-

slagsfeltet med basis i det kvartærgeologiske kartetover Hedmark i M 1:250 000 (Sollid J.L &Kristiansen, K. 1982) evt. supplert med foreliggendedata fra NGU innen Sør-Trøndelag og Akershus

• vurdere 1:250 000-målestokkens “oppløselighet” ogdetaljeringsgrad ved sammenlikningsstudier i forelig-gende digitale “training set” fra Alvdal og Elverumkommuner i M 1:50 000

II. Framskaffe data om løsmassenes mektighet, permea-bilitet og grunnvannsvariasjoner innen et:

• høyfjellsområde• et område langs elvestrengen • et marint område

(Deler av pkt.2 utføres som en hovedfagsoppgave vedGeologiske institutt, UiB. Denne foreligger ikke pånåværende tidspunkt.)

III. De data som framkommer mht. grunnvannstand skaltentativt sammenholdes med data samlet inn i detLandsomfattende grunnvannsnettet (LGN) og evalue-res mot korte og lengere trender i LGN.

IV. Belyse miljømessige aspekter ved flom/drikkevanns-forsyning fra elvesletter. De metoder som kommerfram skal om mulig kunne være med i en senere planfor en nasjonal beredskap/sikringstjeneste.


1. Introduksjon og bakgrunn

Delprosjektets mange vinklinger ble tatt opp i flereunderprosjekter hvor en kunne fordype seg noe mer i deverktøysløsninger og arbeidsoppgaver som måtte tas ibruk. For at de forskjellige syn skal komme fram, erdenne rapporten gitt en oppbygning som tilsvarer disseoppgavene. Flere medarbeidere har deltatt, disse ernevnt til slutt. NGUs arbeid er sluttrapportert i Follestad(1999).

I. Framskaffe digitale data om løsmassenesutbredelse

Det kvartærgeologiske kartet over Hedmark i målestokk1:250 000 (Sollid & Kristiansen 1982) er med tillatelsefra Universitetet i Oslo digitalisert med basis i kartetstrykningsfolier og lagt på en CD-rom etter norsk SOSI-standard for geologi, utarbeidet av NGU. Oppgaven harmed hensyn til digitalisering fulgt vanlige prosedyrer vedNGU. Etter som filmene til kartet kunne skaffes fram avUiO er disse nyttet ved skanningen. Dernest er flatenetemasatt.

I.1. Evaluering av datasettets kvalitet og anvendelse

For å vurdere dette datasettets kvalitet med tanke påseinere modellarbeid er det oversiktlige datasettetgenerert fra kartet i målestokk 1:250 000, sammenliknet

med data fra to digitale “training set”, henholdsvis fraAlvdal og Elverum. Disse datasettene er begge i måle-stokk 1:50 000.

Selve analysen er gitt i Vedlegg I: Evaluering av digitaledatasett om løsmasser generert fra kartdata i forskjel-lige målestokker.

Av analysen framgår det at datasett generert fra kart imålestokk 1:250 000 synes tilstrekkelige for storskalamodeller. Skal mindre nedbørsfelt studeres, bør digitaledatasett fortrinnsvis genereres fra mere detaljerte karter.Her kan en med fordel bruke målestokkene 1:50 000 og1:20 000. Disse kan eventuelt klippe mot data i måle-stokk 1:250 000 hvor data i målestokkene 1:20 000/1:50 000 ikke finnes. Et eksempel på en slikt temalag ervist for Elverum, Fig. 1.

II. Framskaffe data om løsmassenes mektig-het, permeabilitet og grunnvannsvariasjoneri utvalgte områder

Områdets regionale karakter med høyfjellsområde, dengjennomgående elvestrengen sammen med utbredelsenav de marine avsetningene i syd, vil sikre at et digitaltdatasett vil ha nasjonal representativitet mht fordelingav jordarter i Norge.


Fig. 1. Til venstre vises terrengmodellen for området ved Elverum. Til høyre er utsnittet dekket med digital infor-masjon fra kvartærgeologiske datafiler. Tynt morenedekke = lys grønn, Mektig morenedekke = mørkegrønn,Orange = breelvavsetninger, Lys gul = elveavsetninger, Grå = bart fjell og Rødt = Elverums bebyggelse(Vannmasken med bl.a. Glomma er ikke lagt inn)

Fig. 1. The left-hand picture shows a terrain model for the Elverum area. To the right this is draped with digitalinformation from Quaternary geological data files. Thin morainic cover = light green. Thick morainic cover = darkgreen, Orange = fluvioglacial deposits, light Yellow = river deposits, Grey = bore bedrock and Red = Elverums bu-ilt-up area. (The water mask including the River Glomma has not been inserted.)

2. Gjennomføring avsamarbeidsprosjektet


II.1. Løsmassenes mektighet

Det er ikke foretatt eksakte målinger av løsmassenesmektighet innen de områder vi her snakker om.Midlertidig gir de generelle retningslinjene for kartleg-ging av løsmassene, jfr. for eksempel beskrivelsen avmetodikk i Follestad (1973), et tilstrekkelig grunnlagetter NGUs mening for vurdering av permeabilitet oggrunnvannsvariasjoner i en storskala-sammenheng innenHydra-programmet ((N5-sammenheng).

Innen de områder som vi her skal se på, er det trehovedtyper av løsmasser som dominerer landskapet. Inord og vest finner vi overveiende tynne og tykke more-neavsetninger mens breelv- og elveavsetninger for-trinnsvis opptrer i tilknytning til elvestrengene. Lengst isyd er det store marine avsetninger. Av disse er detbreelv- og elveavsetningene som har størst evne til åmagasinere nedbørsvann og flomvann. De utgjør imid-lertid bare en liten andel av det totale arealet avGlommas nedslagsfelt. Dette er dominert av morenema-terialet i nordre og midtre deler. Innen de søndre deleravtar morenematerialet og bart fjell sammen medmarine avsetninger blir helt dominerende. Selv om destore torv- og myravsetningene i området vil holdebetydelige vannmasser, er dette ikke vurdert i denne rap-porten.

II.1.1. Morenemateriale

Morenemateriale er arealmessig den dominerende løsav-setningen innen nedslagsfeltet til Glomma. Under fram-stillingen av det foreliggende kartmaterialet er det skiltmellom et tynt og tykt dekke av morenemateriale. Den-ne inndelingen er foretatt visuelt basert på blottingsgradav fjell. Er blottingsgraden mer enn ca. 50% eller deunderliggende fjellformene helt dominerer bildet, vilområdet karakteriseres som et tynt dekke av morene-materiale. I vår sammenheng vil magasinkapasitet innenområder med “tynt løsmassedekke“ uten nevneverdigfeil kunne settes lik magsinkapasitet i områder med bartfjell. Gjøres dette, vil det som alt påpekt være god korre-lasjon mellom de digitale datasettene generert fra etkartgrunnlag i M 1:250 000 og M 1:50 000.

Tykt dekke av morenemateriale vil kunne skilles i flereforskjellige typer av morenemateriale, se for eksempelHaldorsen (1990) hvor de hydrogeologiske egenskaperved nordiske morener er diskutert.

Til tross for genetiske forskjeller betinget av dannelses-måten for eksempel for supraglasiale morener kontrasubglasiale morener, synes det som om tettheten isprekker sammen med sprekkesystemene i bunnmorenen(subglasial) vil kompensere for manglende teksturiel per-meabilitet. Sammenholdes dette med de supraglasiale

Fig. 2. Infiltrasjonsstudier på udyrkete elveavsetninger av sand. (Foto BAF)

Fig. 2. Infiltration studies on river sand deposits. (Photo BAF)

moreneteksturielle egenskaper hvor bl.a. mangel påfinstoff tilsier god permeabilitet, kan vi i vårt storskala-prosjekt anta tilnærmet samme permeabilitet. Demålinger og seinere vurderinger som gjøres, gir hellerikke grunnlag for mer detaljerte diskusjoner.Erfaringsmessig er det vist gjennom studier innen nær-liggende svenske områder, at dersom de underliggendefjellformene ikke sees, har vi gjennomgående 2-5 mmed morenemateriale, ofte mere. Imidlertid viser degrunnvannsundersøkelser som er gjort at selv innenstrøk med tykke morener vil mektighet for umettet sonegjennomsnittlig neppe være mer enn fra 1/2 - 2 m.Innen særdeles rygg og haugformete områder av more-nemateriale, vil umettet sone kunne være betydeligstørre. Imidlertid er disse områdene arealmessig små ivår sammenheng. I denne sammenhengen vil vi hellerikke skille ut arealer med blokkhav og forvitringsmateri-ale.

II.1.2 Breelv- og elveavsetninger

Dette er sorterte avsetninger med ofte god magasinka-pasitet. For å få et noe bedre bilde av disse avsetningeneer 3-D kartlegging utført ved hjelp av georadar innennoen utvalgte områder, henholdsvis ved Elverum ogHeradsbygd. Resultatene av undersøkelsene er gitt iNGU-rapport: Georadarundersøkelser av flomutsatteområder nær Glåma ved Elverum og Heradsbygd(Lauritsen 1998).

Av NGU-rapporten framgår det at georadarundersø-kelsene er godt egnet for å angi grunnvannsoverflatensbeliggenhet i sorterte avsetninger. Bl.a. kan det slås fastat:

- grunnvannsspeilet på de lavtliggende elveslettenekorresponderer ytterst mot elva med vannstanden ielva, dvs. umettet sone kan grovt settes lik høyden avelvesletta over elvenivå

og at

- umettet sone innen de høyereliggende breelvavset-ningene langs elvestrengen kan være flere 10 mmektig, for eksempel ved sentrum av Elverum.

Videre viser georadaropptakene at breelvavsetningen kanha stor variasjon i lagfølger og kornstørrelser mot dypet.

II.2. Løsmassenes permeabilitet

Permeabilitet er målt på jordarter innen utvalgte loka-liteter (Vedlegg II). Av tabell 1 som summerer resulta-tene i vedlegg II, framgår det at det er stor variasjon iinfiltrasjonsegenskapene fra jordart til jordart og innensamme jordartstype. Videre framgår det at oppdyrkingav overflaten vil redusere infiltrasjonsevnen. Alle måling-ene er gjort på 30 cm dyp.


Tabell 1. Sammenstilte infiltrasjonshastighet i forskjellige jordarter med utgangspunkt i Vedlegg II: HYDRA- N5:Infiltrasjonsmålinger i Haustdalen, Alvdal og Elverum - 1997

Tabell 1. Collected infiltration rates in different soils based on Appendix II: Hydra-N5: infiltration measurementsin Haustdalen, Alvdal and Elverum.

Lokalisering Avsetningstype Arealbruk Infiltrasjonshastighet Antall Midlet av måltem/døgn gitt med målinger infiltrasjonshastighet

laveste og høyeste m/døgn formålte verdi respektiv jordart

Haustdalen Morene Utmark 0,5 - 12,3 15 4,5

Haustdalen Morene Dyrka 0,5 - 0,7 2 0,6

Haustdalen Breelvmateriale Utmark 18,8 - 80,5 7 48,9

Alvdal/Elverum Elveavsetning Utmark 4,6 - 14,7 8 8,6/Heradsbygd

Alvdal/Elverum Elveavsetning Dyrka 0,1 - 2,6 8 1,1/Heradsbygd

Heradsbygd Vindavsetning Utmark - 1 13,7

Heradsbygd Vindavsetning Dyrka - 1 10,2

Haustdalen Innsjø Utmark - 1 0,5

Det framgår av disse målingene at breelvavsetningene iHaustdalen har størst infiltrasjonshastighet medgjennomsnittlig 48,9 m/døgn, noe som er å betraktesom meget høyt. Videre viser morenematerialet engjennomsnittlig infiltrasjonshastighet på 4,5 m/døgn.Dersom avsetningene dyrkes opp slik som i områdetmed sætrer, vil oppdyrkingen medføre en reduksjon iinfiltrasjonshastigheten. I Haustdalen er denne fordyrkede flater av morene målt til 0,6 m/døgn. Den til-svarende negative effekten av dyrking finner vi også forelveavsetningene. Her kan infiltrasjonshastighetenendres fra 8,6 m/døgn i utmark til 1,1 m/døgn innendyrkede arealer. Alle infiltrasjonsmålingene er foretattetter at stabile verdier er oppnådd. I prinsippet skal vi davære på den flate delen av kurven, Fig. 3.

III. Tentative sammenligninger med data fradet Landsomfattende grunnvannsnettet(LGN)

Det landsomfattende nett for overvåking av grunnvann(LGN) ble opprettet i 1977 som følge av den satsing påvåre vannressurser som både nasjonalt og internasjonalthadde funnet sted gjennom “Den InternasjonaleHydrologisk Dekaden” (IHD) og senere “InternasjonaltHydrologisk Program” (IHP), jfr. Kirkhusmo (1998). Formålet med prosjektet er å skaffe til veie kunnskap omregionale og tidsmessige variasjoner i grunnvannetsmengde og beskaffenhet, og om hvordan disse variasjo-ner forårsakes av ulike geologiske, topografiske og kli-matiske forhold. Overvåkingen utføres i et samarbeidmellom Norges geologiske undersøkelse og Norges vass-drags- og energidirektorat (NVE). Observasjonsområdene er lagt i områder der grunn-vannsforholdene er antatt å være upåvirket av mennes-kelige aktiviteter. Ved årsskiftet 1997/98 hadde LGN 37observasjonsområder.

III.1. LGN-stasjonen Abrahamsvollen, Aursunden

Hydrologiske modeller har i beskjeden grad tatt vare pådet vi her vil kalle grunnvannsleddet når det gjelderutviklingen av flom og den mulige buffereffekten dennedelen av det hydrologiske systemet vil kunne ha påflommer.

For å peke på de muligheter som her er tilstede ved brukav LGN-data, skal vi se noe nærmere på stasjonenAbrahamsvollen ved Aursunden. Denne stasjonen ligger imorenemateriale som er det mest dominerende innenGlommas nedbørfelt. Med utgangspunkt i et “normalt”år (1991) og et “unormalt” år (1992) mht. grunnvannskal vi se på anomalier i avrenning i lys av dette,samtidig som andre hydrologiske faktorer også skalbelyses. Det er her viktig å være klar over at vi benytteross av punktmålinger som settes opp mot en areal-avhengig størrelse som avrenning.

Tar vi for oss årene 1991 og 1992 skiller disse seg ut frahverandre både hva angår grunnvannstand før snøsmel-ting, vannekvivalent tilgjengelig i snø før smelting ogavrenning fra feltet, se Fig. 5. For eksempel er kumulativavrenning for perioden april - mai, mens hovedtyngdenav snøsmeltingen finner sted 27% høyere i 1992 enn i1991. Videre er vannekvivalenten ved snøputa påVauldalen 68% høyere før snøsmeltingen tar til mensnedbør over perioden var 35% høyere i 1992 enn i 1991.

Magasinpotensialet i umettet sone under de respektivesnøsmeltingene synliggjøres ved at grunnvannstanden i1991 lå på 3,3 m under markoverflaten mens den var2,3 m det derpå følgende år. Antar vi en porøsitet på ca.10% (dvs. 100 mm vannekvivalent) i umettet sone fordenne morenen, betyr dette at det i 1991 ville være lag-ringskapasitet for 100 mm mer vann i umettet sone enni 1992. Om dette er en regional trend for hele eller delerav området kan selvsagt ikke denne stasjonen alenebelyse, men det ville være merkelig om dette ikke villeha en virkning på flommen i året 1992.

Videre ser vi at økningen i grunnvannstanden starter entil to uker etter at snøputa gir respons på smelting.Dette kan tyde på en gjennomsnittlig infiltrasjonshastig-het på 0,2-0,4 m/døgn, hvilket passer rimelig bra medde laveste infiltrasjonsverdiene målt for morene iHaustdalen (jfr. Tabell 1).

Det skal her også trekkes fram at det er sider ved dennesammenlikningen som ikke gir overensstemmelsermellom de to datasettene. Dette er opplagt et tema forvidere oppfølginger i et HYDRA II-program.


Fig. 3. Infiltrasjonskurver for infiltrasjon i jordartermed grove (C ), midlere (M) og finere (F) teksturer et-ter Aslyng (1968).

Fig. 3. Infiltration curves for infiltration in soils withcoarse (C), medium (M) and fine-grained (F) textures,following Aslyng (1968).


Fig. 4. Spesifikt avløp, Aursunden og grunnvannsnivå - dyp under bakken, Abrahamsvollen.

Fig. 4. Specific run-off, Aursund and groundwater level, Abrahamsvollen.

Fig.5. Snøens vannekvivalent, Gauldalen med Lufttemperatur, Røros.

Fig.5. Water equivalent of snow, Gauldalen together with air temperature.

IV. Belyse miljømessige aspekter vedflom/drikkevannsforsyning fra elvesletter

Flom vil alltid representere en fare for forurensning avdrikkevannsanlegg på elvesletta. For å få dannet ret-ningslinjer for hvorledes dette kan tenkes løst i en vars-lingstjeneste, har samarbeidsprojektet testet forskjelligeinstrumenteringer for automatisk overvåkning ved tostørre grunnvannsverk. Det er lagt vekt på at den auto-matiske parameteravlesningen skal gi grunnlag for eva-lueringer av vannkvalitet i nærliggende elv og i pumpe-brønn. De situasjoner som finnes på en elveslette før ogunder en flom er illustrert med skissene “A”, “B” og“C”, Fig. 6.

Har vannstanden i elva vært lav over en lengere periode,vil det være “situasjon” i de fleste tilfeller beskrives avFi. 6. A. Grunnvannet vil her mate elva og være enressurs for å holde vannstrømmen ved like. Under flomvil vannstrømmen etter hvert reverseres og vannet fraelva vil komme inn i avsetningene (B) inntil de over-svømmes (C).

I tilknytning til HYDRA-programmet ble det opprettet tostasjoner i samarbeid med Kongsvinger og Alvdalkommuner. Da begge stasjoner viser nær sammenfal-lende resultater skal vi i denne sammenhengen bareomtale forholdene ved Kongsvinger vannverk våren1998.


Fig. 6. De situasjonen på en elveslette før og under en flom er illustrert med skissene “A”, “B” og “C”. Nederst etskjematisert oppsett for overvåkning.

Fig. 6. The situation at a riverplain before and during a flood are illustrated by sketches A, B and C. The lowestgives a schematic indication for monitoring.

IV.1 Automatisk målestasjon ved Kongsvingervannverk. Granli vannbehandlingsanlegg ved Kongsvinger ble valgtfordi dette er et grunnvannsanlegg som gjentatteganger har vært satt under vann, senest under storflom-men i 1995. Hvert år er det her vannstigning i Glommasom trenger inn i Vingersjøen. Det er eskeravsetninglangs bredden av Vingersjøen som er magasinområdetfor vannverket. Fig. 7 viser vannverkets beliggenhetsammen med målesondenes plassering og flomutviklingapril-juni i 1998.

Av vannstandsmålingene i Glomma og ved vannverketframgår det at det fra 26. april 98 fant sted en vann-standsøkning som kulminerte 6. mai 98. Registreringenei grunnvannsmålingene viser at denne er nestensamtidig med stigningen i vassdraget. Her kan det mak-

simalt snakkes om en tidsforsinkelse på et par dager.Imidlertid kan hurtige stigninger skyldes trykkoverfø-ringer i akviferen. Ser vi imidlertid på de korresponde-rende endringene i ledningsevne, oksygeninnhold ogtemperatur, framgår det tydelig at stigningen skyldesinntrenging av et noe mere jonefattig og kaldere smelte-vann fra vassdraget. Dette passer godt med at oksygen-innholdet øker kraftig rund 6. mai, noe etter at selveflommen har kulminert ca. 3 mai 98. Også temperaturennår sitt laveste punkt 5.-6. mai. Dette indikerer at selvom vi her ikke kan snakke om en storflom, så vil ogsåmindre “årlige” flommer påvirke vannkvaliteten iinfiltrasjonsmagasiner.

NGU foreslår at dette tema tas opp videre i et samarbeidmellom NVE og NGU med tanke på en integrert vars-lingstjeneste.


Fig. 7 Granli vannverk med vannstandsmålinger i nærliggende vannmerke i Glomma og grunnvannstigningen vedvannverket.

Fig. 7 Groundwater changes at the Granli waterworks in relation to water levels recorded at a nearly watermarkin the River Glomma.


Fig. 8. Automatiske måleverdier av oksygeninnhold, elektrisk ledningsevne, grunnvannsstand og temperatur vedGranli vannverk.

Fig. 8. Automatic measurements of oxygen content, electrical conduction, groundwater level, and temperature atGranli waterworks.


Aslyng 1968: Soil water distribution, IHD-Rapport n0 9-1975.

Follestad, B. 1973: Løten. Beskrivelse til kvartærgeolo-gisk kart 1916 I - M 1:50 000. Norges geol. unders. nr.296, Skr. 6, pp. 41

Follestad, B. A. 1999: Hydra-delprosjektrapportering: N5Naturlige magasineringsområder. NGU Rapport 99.006.

Gustard, A. & Irving, K.M.(1993): Classification of thelow flow response of European soils. I: FRIEND FlowRegimes from International Experimental and NetworkData, ed P.Seuna, A.Gustard,N.W.Arnell & G.A.Cole,IAHS Publications No. 221.

Haldorsen, S. 1990: Till Genesis and Hydrogeologicalproperties. NHP Report No. 25. p.3-25.

Kirkhusmo, L. 1998. Landsomfattende grunnvannsnett -årsrapport 1997. NGU-rap. 98.127, pp.37.

Lauritsen, T. 1998: Georadarundersøkele av flomutsatteområder nær Glåma ved Elverum og Heradsbygd. NGU-rap. 98.045, pp. 8.

Thoresen, M. & Follestad, B. 1999: Kvartærgeologiskkart over Alvdal kommune i M 1:80 000. NGU

HYDRA-programmet skal vurdere effekten av ulike men-neskelige inngrep på flomrisikoen. For å kunne nærmeseg en løsning på disse utfordringene må en også stu-dere sammenhengen mellom nedbør, løsmasser, terreng-gradienter, vegetasjonstyper m.m. Uten kjennskap til dis-se forholdene vil hele modellen bli hengende på formange sett av løse ender.

Dette studiet har bekreftet at en kan sammenstille ognyttiggjøre seg de foreliggende kvartærgeologiske data iM 1:250 000 ved storskalabetraktninger. Videre framgårdet av delundersøkelsene innen områdene infiltrasjon,grunnvannsmålinger og automatiske miljøundersøkelser,at egenskaper ved løsmassene må tillegges større vektenn hva tilfellet nå er. Studier i utlandet påpeker at en

dypere forståelse av disse parametrene er nødvendigeom vi skal bevege oss inn i området “multi-variate lowflow” på en regional basis (Gustard, A. & Irving,K.M.1993). Transmisivitet, lagringseffekt, akvifer-tyk-kelse m.m. er her påvist å ha en kontrollerende rolle forbasisavrenningens bidrag til elveavrenningen. I dennesammenhengen må vi imidlertid konkludere med at våreundersøkelser viser samme retning, men er enda ikkegjennomført i den utstrekning som synes nødvendig formere detaljert dokumentasjon. Tatt i betraktning alle deusikkerhetene som finnes synes imidlertid de forelig-gende resultatene tilstrekkelige til å gi en første tilnær-ming til problemet, som grunnlag for en koordinatfestetdatabase for å kunne identifiserte storskalautfordringer.

3. Sammenstilling og konklusjoner

5. Litteratur

4. EtterordBjørn Ivar Rindstad sammen med personell fra GIS-gruppa ved NGU har gjennomført digitaliseringen av allekarter som er stilt til disposisjon for Hydra av UiO ogNGU. Per Ryghaug har gjennomført analysen mens TorSimon Pedersen og Lars Kirkhusmo har vært ansvarligefor data fra NVE og NGU. Infiltrasjonsmålinger er ledet

og gjennomført av Øystein Jæger ved NGU sammenmed Ingrid Fjelberg fra UiB mens georaderundersø-kelsene er levert fra NGUs faggruppe for geofysikk.Ansatte og studenter ved NGU og UiB takkes for godtsamarbeid.


Tidligere utgitt i HYDRA-serien

Flomdemping, flomvern og flomhandtering (F)

F 02 Estimating the mean areal snow water equivalentfrom satellite images and snow pillows.Thomas Skaugen, NVE.

Miljøvirkninger av flom og flomforebyggendetiltak (Mi)

Mi01 Miljøkonsekvenser av flom - flom ogvannkvalitetBjørn Faafeng, Espen Lydersen, Gøsta Kjellberg,Vilhelm Bjerknes, NIVA

Mi02 Virkning av flom på vannlevende organismer.Åge Brabrand, John E. Brittain, Ketil Sand,Per Aass, UiOGunnar Halvorsen, Kjetil Hindar, Arne Jensen,Bjørn Ove Johnsen, NINAJo Vegar Arnekleiv, Dag Dolmen, NTNUBjørn Rørslett, NIVAJan Henning L’Abée-Lund, NVE

Mi 03 Miljøeffekter av flomforebyggende tiltak- en litteraturstudie.Torbjørn Østdahl, Trond Taugbøl og Bjørn Dervo,Østlandsforskning.

Tettsteder (T)

T 01 Betydningen av lokal-/total overvannsdisponering(LOD/TOD) på flommer.Svein Endresen, Siv.ing. Svein Endresen AS.


Vedlegg I: Evaluering av digitale datasett om løsmasser generert fra kartdata i forskjelligemålestokker

Vedlegg






Tabellene viser hvordan de ulike jordartene, kartlagt i to ulike målestokker (1:250.000 og 1:50.000) fordeler seg i sumareal (i m2) innen Alvdal kommune.Beregningene er utført ved vektorbasert GIS-analyse mellom de to løsmassekartene i Arc/Info.

Tabell 1. Jordartene på N250 - kart (UiO)

Beregningen viser f.eks. at ca. 700 km2 består av morene, ca 190 km2 med sorterte masser og 170 km2 har bart fjellog/eller tynt løsmassedekke.Arealet beregningene er gjort på, er noe større enn Alvdal kommune ( som har et flateinnhold på 944 km2).

Jordartkode Antall polygoner Jordartstype Sum areal

11 2781 Morene 693677105

21 1045 Sortert materiale 189843826

90 368 Torv 26765699

140 1053 Bart fjell og tynt løsmassedekke 169971419

Sum ulike jordarter totalt 1080258049

Tabell 2. Jordartene på N50 - kart (NGU)

Beregningene viser at ulike tykke morenetyper (jordartskode 11, 14, 15, 71 og 81) dekker ca. 722 km2 ved N50-kart-leggingen, mens de sorterte massene (jordartskode 20 - 60) her utgjør ca. 142 km2. Bart fjell og tynne løsmasse-dekker (kode 12, 72, 100 og 130) utgjør tilsammen 168 km2 på N50-dataene, mot 170 km2 på N250-dataene.De øvrige jordarter har for liten utbredelse til å virke inn på arealfordelingen.


11 909 Morenemateriale, tykt dekke 704825975

12 765 Morenemateriale, tynt dekke 113875465

14 79 Avsmeltningsmorene 10025363

15 12 Randmorene 242137

20 451 Breelvavsetning 69348575

30 200 Bresjøavsetning 29842560

50 102 Elve- og bekkeavsetning, uspesifisert 42187865

60 7 Vindavsetning 593377

71 10 Forvitringsmateriale, tykt sammenh. dekke 2222685

72 52 Forvitringsmateriale, tynt usammenh. dekke 13267762

73 5 Blokkhav 1037441

81 119 Skredmateriale, tykt dekke 5068632

82 6 Skredmateriale, tynt dekke 643015

90 1853 Torv og myr (organisk materiale) 46923240

100 29 Humusdekke/tynt torvdekke over berggrunn 2378947

120 9 Fyllmasse (antropogent matr.), uspesifisert 149609

130 639 Bart fjell 37625400

Sum ulike jordarter totalt 1080258049


Tabellene 3 - 6 viser hvordan de ulike jordartene på N50-kartet fordeler seg innen hver av det 4 kartlagte enhetenepå N250-kartet (tabell 1.).

Tabell 3. Innen sortert materiale på N250-kartet opptrer:

N250-flatene med sortert materiale inneholder et 117 km2 med N50-flater bestående av sortet materiale (jordartskode20, 30, 50 og 60), som er 61 % av N250-arealet. Tykt morenedekke er den dominerende av de øvrige jordartene(59 km2).















130 45 Bart fjell 805798

Sum 189843826


Tabell 5. Innen områder med myr på N250-kartet opptrer:

En dominerende del av N250-myr (56%) er kartlagt som tykt morenedekke på N50-kartdataene.







130 13 Bart fjell 162527

Sum 26765699

Tabell 4. Innen morene-materiale på N250-kartet opptrer:

Fordelingen viser at tykt morenematerial dominerer (538 km2)












73 3 Blokkhav 386988






130 320 Bart fjell 13080900

Sum 693677105


Tabell 6. Innen områder med bart fjell og tynt løsmassedekke på N250-kartet opptrer:

Innen det ca. 170 km2 store arealet med bart fjell på N 250- kartdataene er ca. 70 km2 av disse også kartlagt sombart fjell og tynne dekker i N50- kartdataene (jordartskode 12, 72, 82, 100, 130). Ca 93 km2 er kartlagt som tyktmorenedekke.

Konklusjonen er at N250- og N50 kartdata samlet sett har tilnærmet like store arealer (km2) med tykk morene, sor-terte materialer og bart fjell med tynt overdekke. Man kan derfor forsvare å anvende N250-data ved modellering avstore arealer, og grove gridd. Innen hver av hovedgruppene (jordartstypene) på N250 kartet, er korrelasjonen medN50-dataene dårligere (50-60%).Per Ryghaug, NGU, upublisert materiale).











73 2 Blokkhav 650452






130 261 Bart fjell 23576175

Sum 169971419


Vedl

egg

II: H

YDRA

- N

5: Inf

iltra

sjon

smål

inge

r i H

aust

dale

n, A

lvda

l og

Elve

rum

– 1

997

HYD

RA -

pr.

nr. 2

752.

00

Infi

ltra

sjon

smål

inge

r i H

aust

dale

n, A

lvda

l og

Elve

rum

- 1

997

IDUT

M-

X-Y

Kartb

ladSt

edDa

toIn

stru

-In

f.dyp

,M

åle-

Avse

t-Ar

eal-

d 10

,d

60,

Sor-

d 50

Mer

knad

sone

koor

dina

tko

ordi

nat

men

tcm

resu

ltat

ning

styp

ebr

ukµm

µmte

ring,

µmm

/døg

nd6

0/d1

0

132

V56

6850

6886

650

1619

-3Ha

ustd

alen

05.08

.97M

anue

lt30

19,7

gl.fl

uvial

utm

ark

257,6

1486

5,889

3,4

232

V56

6850

6886

637

1619

-3Ha

ustd

alen

05.08

.97M

anue

lt29

18,8

gl.fl

uvial

utm

ark

373,4

1609

3,312

33

332

V56

8650

6886

600

1619

-3Ha

ustd

alen

05.08

.97M

anue

lt30

80,5

gl.fl

uvial

utm

ark

320,5

877,9

2,776

9,9

432

V56

8650

6886

590

1619

-3Ha

ustd

alen

05.08

.97M

anue

lt30

78,6

gl.fl

uvial

utm

ark

370,4

889,1

2,479

6,8

532

V56

9300

6886

350

1619

-3Ha

ustd

alen

05.08

.97M

anue

lt30

45,8

gl.fl

uvial

utm

ark

496,5

1942

3,916

01

632

V56

9300

6886

335

1619

-3Ha

ustd

alen

05.08

.97M

anue

lt30

68,1

gl.fl

uvial

utm

ark

355,3

3257

9,223

00

732

V56

8100

6889

000

1619

-3Ha

ustd

alen

06.08

.97M

anue

lt30

3,8m

oren

eut

mar

k16

,1489

5,355

,540

9,4Vi

ssman

ntjø

nn

832

V56

8100

6889

030

1619

-3Ha

ustd

alen

08.08

.97M

anue

lt29

3,4m

oren

eut

mar

k9,3

6553

4,257

,023

1,2Vi

ssman

ntjø

nn

932

V56

9800

6887

350

1619

-3Ha

ustd

alen

06.08

.97M

anue

lt30

5,73

mor

ene

utm

ark

40,25

2151

53,4

845,6

Vissm

annb

ekke

n

1032

V56

9815

6887

340

1619

-3Ha

ustd

alen

06.08

.97M

anue

lt30

3,0m

oren

eut

mar

k22

,3120

4.99,2

143,7

Vissm

annb

ekke

n

1132

V57

2750

6887

750

1619

-3Ha

ustd

alen

06.08

.97M

anue

lt30

0,5m

oren

edy

rka

16,34

688,3

42,1

262,7

Lang

sætra

1232

V57

2740

6887

740

1619

-3Ha

ustd

alen

06.08

.97M

anue

lt29

0,7m

oren

edy

rka

20,53

464,9

22,6

235,5

Lang

sætra

1332

V57

4975

6891

300

1619

-3Ha

ustd

alen

07.08

.97M

anue

lt30

8,7m

oren

eut

mar

k38

,9592

023

,652

5,3Vo

rdsæ

tra

1432

V57

4975

6891

284

1619

-3Ha

ustd

alen

07.08

.97M

anue

lt29

5,9m

oren

eut

mar

k27

,3899

436

,341

4,6Vo

rdsæ

tra

1532

V57

5150

6890

150

1619

-3Ha

ustd

alen

07.08

.97M

anue

lt30

1,0m

oren

eut

mar

k21

,9112

3956

,547

9,9

1632

V57

5165

6890

150

1619

-3Ha

ustd

alen

07.08

.97M

anue

lt29

3,7m

oren

eut

mar

k49

,2317

2034

,979

5,7

1732

V57

5190

6887

650

1619

-3Ha

ustd

alen

07.08

.97M

anue

lt30

4,3m

oren

eut

mar

k49

,7344

5989

,726

26Sk

rifrig

mat

r.

1832

V57

5200

6887

670

1619

-3Ha

ustd

alen

07.08

.97M

anue

lt30

12,3

mor

ene

utm

ark

10,55

2524

239,2

152,5

Skifr

ig m

atr.

1932

V58

3900

6888

250

1619

-3Al

vdal

08.08

.97M

anue

lt30

14,7

fluvia

lut

mar

k59

,4594

9,116

,053

5,6Ve

d Al

vdal

vann

verk

2032

V58

3885

6888

240

1619

-3Al

vdal

08.08

.97M

anue

lt30

12,4

fluvia

lut

mar

k15

044

3629

,626

92Ve

d Al

vdal

vann

verk

2132

V58

4450

6887

150

1619

-3Al

vdal

08.08

.97M

anue

lt30

2,6flu

vial

dyrk

a14

,4984

,535,8

70,12

Flom

sedi

men

t

2232

V58

4430

6887

150

1619

-3Al

vdal

08.08

.97M

anue

lt30

2,4flu

vial

dyrk

a12

,4479

,336,4

65,43

Flom

sedi

men

t

2332

V57

8750

6891

200

1619

-3Ha

ustd

alen

29.09

.97Di

gita

lt30

6,0flu

vial

skog

12,81

263,5

20,6

162,2

Liten

fluv

ial te

rrasse

2432

V57

8745

6891

210

1619

-3Ha

ustd

alen

29.09

.97Di

gita

lt35

5,9flu

vial

skog

10,01

126,4

12,6

87,3

Liten

fluv

ial te

rrasse

2532

V57

8740

6891

195

1619

-3Ha

ustd

alen

29.09

.97M

anue

lt30

4,6flu

vial

skog

31,93

746

23,4

562,5

Liten

fluv

ial te

rrasse


IDUT

M-

X-Y

Kartb

ladSt

edDa

toIn

stru

-In

f.dyp

,M

åle-

Avse

t-Ar

eal-

d 10

,d

60,

Sor-

d 50

Mer

knad

sone

koor

dina

tko

ordi

nat

men

tcm

resu

ltat

ning

styp

ebr

ukµm

µmte

ring,

µmm

/døg

nd6

0/d1

0

2632

V57

9250

6891

550

1619

-3Ha

ustd

alen

29.09

.97Di

gita

lt30

0,5La

kustr

insk

og2,7

9812

,24,4

9,836

2732

V57

1300

6887

050

1619

-3Ha

ustd

alen

30.09

.97Di

gita

lt30

0,4m

oren

eut

mar

k4,0

5221

,555,3

17,64

2832

V56

8085

6887

934

1619

-3Ha

ustd

alen

30.09

.97M

anue

lt30

3,1m

oren

eut

mar

k21

,4827

6412

8,717

42

2932

V57

3300

6888

400

1619

-3Ha

ustd

alen

30.09

.97Di

gita

lt30

1,6m

oren

eut

mar

k5,3

428

,065,3

21,99

Tang

en

3032

V57

5250

6889

988

1619

-3Ha

ustd

alen

30.09

.97M

anue

lt30

31,3

gl.fl

uvial

utm

ark

48,15

5682

118,0

3348

Gjot

a

3132

V57

7046

6891

195

1619

-3Ha

ustd

alen

30.09

.97Di

gita

lt30

10,4

mor

ene/

skog

31,85

3958

124,3

2561

gren

se-g

l.flu

vial/

gl.fl

uvial

mor

ene

3232

V57

1250

6885

900

1619

-3Ha

ustd

alen

30.09

.97Di

gita

lt30

0,8m

oren

eut

mar

k4,2

3721

,585,1

17,46

3332

V64

4250

6745

800

2016

-4He

rads

bygd

01.10

.97Di

gita

lt30

0,1flu

vial

dyrk

a3,0

0513

,814,6

11,31

over

svøm

t -95

3432

V64

3900

6746

600

2016

-4He

rads

bygd

01.10

.97Di

gita

lt30

0,5eo

lisk

dyrk

a10

,0210

3,810

,480

,1

3532

V64

3475

6746

430

2016

-4He

rads

bygd

01.10

.97Di

gita

lt30

5,5eo

lisk

skog

13,69

250,1

18,3

203,4

3632

V64

2350

6745

580

2016

-4He

rads

bygd

02.10

.97Di

gita

lt50

1,0flu

vial

dyrk

a2,8

3613

,094,6

10,87

3732

V64

2660

6746

273

2016

-4He

rads

bygd

02.10

.97Di

gita

lt30

1,7flu

vial

dyrk

a2,7

6913

,34,8

10,9

3832

V63

8050

6755

125

2016

-4St

rand

bygd

a02

.10.97

Digi

talt

3010

,6flu

vial

skog

16,37

589,9

36,0

487,9

3932

V63

6350

6754

280

2016

-4Elv

erum

02.10

.97Di

gita

lt30

8,5gl

.fluv

ialsk

og34

,6629

1,18,4

258

4032

V63

7650

6754

100

2016

-4Elv

erum

02.10

.97Di

gita

lt30

6,2flu

vial

skog

10,6

232,8

22,0

184,9

ved

Elver

um va

nnve

rk

4132

V63

8255

6753

301

2016

-4Elv

erum

02.10

.97Di

gita

lt30

0,1flu

vial

dyrk

a3,1

9515

,544,9

12,89

over

svøm

t -95

4232

V63

5840

6758

930

2016

-4Gr

unds

et03

.10.97

Digi

talt

300,7

fluvia

ldy

rka

2,781

12,55

4,510

,83

4332

V63

3830

6762

650

2016

-4Sæ

tere

n03

.10.97

Digi

talt

300,3

fluvia

ldy

rka

2,534

12,48

4,910

,09ov

ersv

ømt -

95


Vedlegg III: CD av digitale kartdata om løsmasser distribueres etter nærmere avtale

Ola SkaugeTlf. 73 58 05 00E-post: [email protected]

Arnor NjøsJordforskTlf. 64 94 81 70 (Jordforsk) Tlf. 22 95 90 98 (NVE)E-post: [email protected]: [email protected].

Arne GrønlundJordforsk Tlf. 64 94 81 09 E-post: [email protected]

Nora l f Rye Universitetet i BergenTlf. 55 58 34 98E-post: [email protected]

Oddvar L indholm Norges LandbrukshøgskoleTlf. 64 94 87 08 E-post: [email protected]

Dan Lundquist Glommens og Laagens Brukseierforening Tlf. 22 54 96 00 E-post: [email protected] E-post: [email protected]

Ni ls Roar Sælthun Norsk institutt for vannforskning Tlf. 22 18 51 21E-post: [email protected]

Ol ianne EikenæsNorges vassdrags- og energidirektorat Tlf. 22 95 92 24E-post: [email protected]

Lars Andreas Roa ld Norges vassdrags- og energidirektorat Tlf. 22 95 92 40E-post: [email protected]

Ånund Ki l l ingtve i t Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Tlf. 73 59 47 47 E-post: [email protected]

Ol ianne EikenæsNorges vassdrags- og energidirektoratTlf. 22 95 92 24E-post: [email protected]: http://www.nve.no

Per E inar Faugl iNorges vassdrags- og energidirektoratTlf. 22 95 90 85E-post: [email protected]

Kontaktpersonerformann i styringsgruppen:

programleder:

naturgrunnlag og arealbruk:

tettsteder:

flomdemping, flomvern ogflomhandtering:

skaderisikoanalyse:

miljøvirkninger av flom ogflomforebyggende tiltak:

databaser og GIS:

modellarbeid:

programadministrasjon:

01 00101 00101 00101 001

01 00101 00101 00101 001

01 00101 00101 00101 001

01 00101 00101 00101 0N

n a t u r g r u n n l a g

o g a r e a l b r u k

K o n t o r a d r e s s e : M i d d e l t h u n s g t . 2 9

P o s t a d r e s s e : P o s t b o k s 5 0 9 1 M a j . 0 3 0 1 O s l o

B j ø r n F o l l e s t a d o g N o r a l f R y e


Fors

ide

illu

stra

sjo

n:

Ga

zett

e.

Layo

ut:

AB

C V

isu

ell

Ko

mm

un

ika

sjo

n.

Tryk

k: W

oru

ms

Tryk

keri

. IS

BN

82-

410-

0368

-4

Date post:	15-Jun-2018
Category:	Documents
Upload:	hoangcong
View:	213 times
Download:	0 times

01 01 0publikasjoner.nve.no/hydra/rapport/n01.pdf · 2016-08-23 · IV.1. Automatisk ......

Documents