+ All Categories
Home > Documents > Autoimmunitet Kristin A. Fenton

Autoimmunitet Kristin A. Fenton

Date post: 14-Jan-2017
Category:
Upload: trandat
View: 233 times
Download: 1 times
Share this document with a friend
23
13.02.2015 1 Autoimmunitet Utvikling av toleranse Brudd på toleranse Mulige mekanismer for utvikling av autoimmunitet SLE og anti-dsDNA Kristin Fenton RNA and Molecular Research group February 2015 Autoimmunitet -immune respons mot selv- antigener SLE, antidsDNA ab og Lupus nefritt
Transcript
Page 1: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

1

Autoimmunitet

Utvikling av toleranse Brudd på toleranseMulige mekanismer for utvikling av autoimmunitetSLE og anti-dsDNA

Kristin FentonRNA and Molecular Research groupFebruary 2015

Autoimmunitet -immune respons mot selv-antigener

SLE, anti‐dsDNA ab og Lupus nefritt

Page 2: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

2

Immunologisk toleranse

• Immunogene antigener

– Aktiverer lymfocytter til å proliferere og differensiere til effektor celler

– Produktiv immune respons

• Tolerogeniske antigener

– Inaktiverer eller dreper lymfocytter

• Immunologisk ignoranse

– Lymfocytter ignorerer antigenet

Immunologisk toleranse er ikke en feil der antigenet ikke gjenkjennes, men en aktiv respons mot bestemte epitoper og er like spesifikk som en immunrespons!

Immunogene Antigener

• et antigen gjenkjennes av lymfocytt reseptor.

• B celle reseptor gjenkjenner native antigener, mens T celle reseptor gjenkjenner prosesserte antigener

• Determinanten som gjenkjennes av reseptorene (blå og rød prikk) kalles epitoper.

• Haptener (små molekyler representert av rød prikk på en tråd i nedre panel) er antigener som gjenkjennes av lymfocytt reseptor, man kan ikke trigge selve immunresponsen.

– De er derfor ikke immunogeneantigener

Page 3: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

3

Toleranse

• Mekanismene som immun systemet bruker for å unngå selv-reaktivitet (autoimmunitet) inkluderer:

• Sentral Toleranse – skjer under lymfocytt utvikling

• Perifer Toleranse – skjer etter at lymfocyttene forlater de primære lymfoide organer (beinmarg og tymus)

Sentral og perifer toleranse mot selv-antigener

• Hoved mekanisme:

CELLE DØD

=

Negativ seleksjon

• Høy konsentrasjon av antigen

• Gjenkjenner antigen med høy affinitet

Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Page 4: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

4

Sentral T celle toleranse

Basert på figur fra Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

AIRE- autoimmun regulator

Mathis and Benoist 2007 Nature reviews

Antigen‐presenterende celler i medulla av tymus (MEC) utrykker et gen, AIRE

AIRE=transkripsjonsfaktor som skrur på utrykket av hundrevis av vevsspesifikke gener 

Page 5: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

5

Perifer T lymfocytt toleranse

1. Anergi

– ikke responderende stadier

2. Regulatoriske celler

3. Aktiverings indusert celle død: delesjon

Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

T celle-mediert suppresjon av immun responsRegulatoriske T celler: Treg

Kontakt avhengig Immun hemmende cytokiner (IL‐10, TGFb)

Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Page 6: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

6

Perifer T celle død

• Av ytre celle-død-reseptor- og caspase-avhengig apoptose

• Av indre mitokondrie- og caspase-avhengig apoptose

• Eller av caspase-uavhengig celle død, for eksempel ved aktivering av cathepsiner lokalisert i lysosomer.

• Selv-dirigert (autonom) celle død skjer i fravær av tilstrekkelige overlevelses signal. Død ved mangel på cytokin signal eller respons, og kalles aktivert celle autonom død (ACAD).

• T-celle reseptor (TCR) re-stimulering av eksisterende ekspanderte T celler i fravær av nødvendig co-stimulerings signal kan også føre til initiering av celle død, kjent som aktiverings indusert celle død (AICD)

Perifer T celle død

ACAD

AICD

Basert på figur fra Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Page 7: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

7

Dendritisk celle (APC) mediert toleranse modeller

Mayer et al. 2012 Frontiers in immunology

(A) Modnings status til DC fungerer som en switch og bestemmer om cellen skal tolerere (umodne/ semimodne DC) eller promotere immunitet ved inflammasjon (modne DC)

(B) Funksjonell separasjon: DC er kapabel til å både indusere toleranse eller immune respons.

(C) Noen DC er foreslått å være mer potent i toleranse induksjon sammenlignet med andre DC populasjoner. I denne modellen deles arbeidet mellom to DC populasjoner som regulerer toleranse versus immunitet.

DC-mediert toleranse

Mayer et al. 2012 Frontiers in immunology

Page 8: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

8

Tymus struktur og funksjon

Positiv seleksjon

Negativ seleksjon

Blackburn and Manley, Nature Reviews Immunology 2004 

B celle toleranse

Polysaccarides Lipids Nucleic acids

T celle uavhengige antigener

Type 1 T celle‐uavhengig aktivering skjer når en B celle kan binde til et antigen og mottar sekundær aktivering av toll like reseptorer som TLR 4 for LPS og TLR 7 og TLR9 for RNA og DNA. IgM restriksjon 

Type 2 T celle‐uavhengig aktivering skjer når antigenet som uttrykkes på overflaten av et patogen har en organisert repetitiv form som kan aktivere B celler ved å kryss‐linke antigen reseptor på en multivalentmåte. 

Page 9: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

9

Sentral B celle toleranse

Basert på figur fra Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Perifer B celle toleranse

Umodne B celler som binder løselige selv‐antigen dør ikke • uttrykker ikke IgM• uttrykker IgD og kan 

ikke respondere mot antigener

B celler uttrykker også CD22, en ikke spesifikk reseptor som reduserer B celle reseptor aktivering

Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Page 10: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

10

Perifer B celle toleranse

Reduserte (CXCR5) og spesifikke reseptorer (FCIIR)

Basert på figur fra Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Mekanismer som kan føre til autoimmunitet

Abbas et al. Basic Immunology 4th edition

Genetisk predisposisjon

Toleranse brudd

Infeksjoner, vev skade, inflammasjon

Aktivering av vevsspesifikk APCs

Aktivering av selv‐reaktive lymfocytter

Vevs skade: Autoimmun sykdom

Page 11: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

11

Genetiske faktororer i autoimmunitet

• Tre hoved grupper av gener går igjen i mange autoimmune sykdommer.

• Disse er relatert til:

Antigen presentasjon, gjenkjennelse av antigenet!

• Immunoglobuliner• T‐celle reseptorer• The major histocompatibility complexes

(MHC). HLA‐ human leukocytt antigen

Mekanismer for utvikling av autoimmunesykdommer

1. Molecular mimicry2. Epitope spreading3. Bystander activation4. Sequestered antigen and Altered self antigens5. Andre Immunologiske Mekanimser er:

• Polyklonal lymfocytt aktivering. • Oppheving av klonal T celle anergi, • Feil i aktiverings indusert apoptose • Feil i perifer suppresjon av regulatoriske T celler• Hapten carrier modellen

• In vivo kompleks dannelse mellom selv og fremmed (virale/bakterie) antigener

Page 12: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

12

Vanderlugt and Miller 2002 Nature Reviews Immunology

Infeksjoners rolle i autoimmunitet

Vanderlugt and Miller 2002 Nature Reviews Immunology

Page 13: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

13

Kryss reagerende TH1 celler gjenkjenner både mikrobe epitop og selv epitop

Frigjøring av cytokiner og chemokinerrekrutterer og aktiverer makrofager som ødelegger vevet

Frigjøring av  selv epitoper og opptak av APCs videre fører den autoimmunesykdommen

Page 14: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

14

Epitop spredning i autoimmun og virus-indusert immunopatologi

Vanderlugt and Miller 2002 Nature Reviews Immunology

Bystander aktivering er ikke‐spesifikk aktivering av selv‐reaktive TH1 celler

Aktivering av mikroorganisme spesifikke TH1 celler (a,b) fører til inflammasjon (c,d) 

Økt infiltrasjon av T celler til inflammasjons stedet og aktivering av selv‐spesifikke TH1 celler ved TCR avhengig og uavhengige mekanismer (e)

Selv‐reaktive T celler aktivert på denne måten fører til vevsskade og videreføring av en autoimmun respons (f).

Page 15: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

15

Kryptisk antigen modell som forklarer initiering av autoimmunitet ved forskjellig prosessering av selv‐peptider. 

Presentasjon av disse kryptiske epitopene kan aktivere selv‐reaktive TH1 celler (g), og føre til vevs ødeleggelse (h,i).

IFN‐γ blir skilt ut av både aktiverte mikrobespesifikke TH1 celler (b,c) og mikrobe‐infiserte vevs celler (d). 

Dette aktiverer APCs (e) og kan føre til at APC tar opp selv‐antigener (f). 

Cytokin aktivering av APCs kan indusere økt proteaseproduksjon og forskjellig prosessering av selv‐antigener, som kan resultere i presentasjon av kryptiske epitoper. 

B celle aktivering uten T celle hjelp

• Superantigener• hyper aktivering av immun systemet og følgende

frigjøring av biologisk aktive cytokiner fra aktiverte T celler

• Disse cytokinene kan aktivere B celler uten co-stimulerings signal fra T celler

• Eksempler på superantigener inkluderer: • Staphylococcal enterotoxins (mat forgiftning) • Staphylococcal toxic shock toxin (toxic shock syndrom) • Staphylococcal exfoliating toxins (scalded skin syndrom) • Streptococcal pyrogenic exotoxins (shock).

• Autoimmune sykdommer assosiert med superantigen aktivering:• Kawasaki disease• Rheumatoid arthritis• Diabetes mellitus

Page 16: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

16

In vivo kompleks dannelse mellom selv og fremmed antigener

• Epitop spredning eller epitope drift– Når immun systemet skifter fra å gjenkjenne

primær epitopen (fremmed) til og også gjenkjenne selv epitoper

– I kontrast til molekylær mimikry, må selv epitopenikke være strukturelt lik den primære.

• Eks: DNA og nukleosomer blir immunogene in vivo dersom DNA eller nukleosomer binder virus proteiner

In vivo kompleks dannelse mellom selv og fremmed antigen

Van Ghelue et al. 2003 Journal of Autoimmunity

Page 17: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

17

Systemic lupus erythematosus

• Autoantistoff: ANAs, anti‐dsDNA, anti‐Sm, anti‐fosfolipider etc.

• Immun‐kompleks mediert

• Affekterer: hjerte, ledd, hud, lunger, blod årer, lever, nyrer og nervesystemet

• Ingen spesifikk årsak– Genetisk

• HLA

– Miljø triggere• virus, bacteria, UV lys

– Reaksjoner mot medikamenter

Spiral av sykdomsprogresjon i SLE

(Liu Z & Davidson A, Nature medicine 18, 871‐82, 2012) 

UV, virus

Antigen presentasjonProinflammatoriske cytokiner

autoantistoff

Autoantistoff binder til nuklein syrer eller cellulær debri

ICs fører til videre stimulering av innate immun celler

Kliniske manifestasjoner er assosiert med systemisk inflammasjon og skade av mål organer

Disse positive feeback loops amplifiserer kloner av autoreaktivelymfocytter under den prekliniske fasen av SLE

Amplifisering av immun aktivering fører til irreversibel vevs skade

Page 18: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

18

SLE risk alleler i SLE patogeneseclearance funksjoner 

Innat immunitet 

adaptive immun celler 

organ ødeleggelse 

Liu Z & Davidson A, Nature medicine 18, 871‐82, 2012

Tap av toleranse og  production av autoantistoff

Autoantistoff binding i murine SLE modeller og human Lupus Nefritt

Podocyte foot processes(Epithelial cell)

Endothelial cell (EC)

Mesangial cell

Mesangial matrix

Fenestrated EC

GBM

Capillary lumen

Urinary space

Kalaaji et al A&R 2006Kalaaji et al. J. Am. Pathol. 2006Kalaaji et al. Kidney Int. 2007Mjelle et al. ARD 2007Fenton et al. Plos One 2009Fenton et al. Autoimmunity 2010

Page 19: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

19

Kromatin som induser av og mål for anti-dsDNA ab

Mortensen E S and Rekvig O P JASN 2009;20:696‐704

Results fra en langtidsstudie i både (NZBxNZW)F1 and MRL-lpr/lpr mus demonstrerte at:

• Immun kompleks nedslag i mesangial matriks er avhengig av anti-dsDNA antistoff

Fenton et al. Plos One 2009Hedberg et al. Exp Dermatol. 2010

Page 20: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

20

Nefrittisk nyre fra en (NZBxNZW)F1 mus

Cortex

Medulla

Pelvis

Perirenal fat

Immune aggregates

Pelvic wall

Renal veinRenal artery

Celler i immune aggregater

B cells

T cells

Macrophages

FDC (CD21)

Page 21: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

21

Initiering av tertiære lymfoide strukturer og celle rekrutering til steder med inflammasjon

Based on figure in Pitzalis et al. Nature Reviews Immunology 2014  

TH17 cellsILC3 cells

Opprettelse av TLS

Production of CCL19, CCL21, CXCL12 and CXCL13 maintains TLS 

Development of TFH‐like cells 

persistent antigen presentation by follicular dendritic cells (FDCs) and B cells supports the long‐term maintenance 

Based on figure in Pitzalis et al. Nature Reviews Immunology 2014  

Page 22: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

22

Urothelium i calyx og pelvic vegg

Stromal cells (MesenchymalStem cells)

Macrophages

T cells

Fibroblasts

Endothelial cells

Epithelial cells

Proinflammatory Cytokines:IL1, TNF, INF, INF, IL7, RANKL 

Proinflammatory and homeostatic Chemokines:CXCL13, CCL19, CCL21, CXCL5

Development of TLS within the kidney urothelium

Formation of HEVs

Formation of lymphVessels

Influx of T and B cells,Macrophages, DCs 

FDC formation

Page 23: Autoimmunitet Kristin A. Fenton

13.02.2015

23

Acknowledgement

RNA and Molecular Pathology (RAMP)Ole Petter Rekvig

Elin Mortensen

Premasany Kanapathippillai

Esmaeil Dorraji

Natalya Seredkina

Hege Lynum Pedersen

Dhivya Thiyagarajan

Kjersti Horvei

Silje Fismen

Strasbourg, France:

Hélène Dumortier

Caroline Le Coz

Erlangen, Germany:

Martin Herrmann

Freiburg, Germany:

Reinhard Voll

New York, USA:

Anne Davidson

Nijmegen, Netherland:

Johan van der Vlag


Recommended