Fagbladet 2012 09 - KIR

Fors

idei

llust

rasjo

n: S

hutte

rsto

ck<

SEKSJ

ON K

IRKE,

KULT

UR O

G O

PPVEK

ST

Nr. 9 - 2012 < For medlemmer i Fagforbundet

Velferdsteknologi:

Tryggheteller trussel?

Side 8

www.fagbladet.no

•Pensjonskamp på sykehjem SIDE 14•Cool place, hot music SIDE 34

kir_01_Layout 1 13.09.12 10.41 Side 1

I familiens fotsporPsykolog Karl Eldar Evang er likesamfunnsengasjert som sin far ogfarfar. Akkurat nå er det papirløsesom nyter godt av hans kunn-skaper og utrettelige engasjement.

LønnsommemiljøkravI Drammen sparer de flere hundre tusenkroner i året på at fagarbeider RonnyFladaas (bildet) kan komposterebåredekorasjoner i stedet for å kjøredem på fyllinga.

Manifest mot mobbing«Voksne skaper vennskap» er tema for årets antimobbe-kampanje i regi av Utdannings-direktoratet. Fagforbundet er en avåtte parter bak Manifest motmobbing.

Frivillig kjempeinnsats Bak alle festivalene og spelene som arrangeres i Norge hvert år, ligger et enormt arbeid. Både fra frivilligeog fra de ansvarlige.

Lik pensjon for likt arbeidAnsatte i private sykehjem streiker fordi devil bli likebehandlet med offentlig ansatte. I mange år har de hatt lavere lønn og ikkeminst mye dårligere pensjonsavtaler.

8 TEMA: Velferdsteknologi14 – Vi er klare for å kjempe lenge16 Forsikringsselskapene ville ikke forsikre henne18 Kastet ut pasienter på dagen20 PORTRETTET: Karl Eldar Evang27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST48 FOTOREPORTASJEN: Alder ingen hindring54 Med ryggen mot veggen66 Håper dommen kan hjelpe andre barn

FASTE SPALTER4 Siden sist4 Jans hjørne

24 Bare spør28 Aktuelt36 FOKUS: God konflikthåndtering38 Seksjonslederen57 Debatt59 Petit 60 Gjesteskribent: Hans Olav Lahlum62 Oss64 Kryssord65 Tilbakeblikk70 ETTER JOBB: Flyter av gårde72 EN AV OSS: Skaper illusjone

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

2 < Fagbladet 9/2012

ISSN

0809-926X

Foto: Kjetil S. G

rønnestad

Foto: Erik M

. Sundt

Foto: H

eidi Lundsgård

29 20

14

8

30

34

Føre varArbeidsgivere må sørge for at medarbeiderne får opplæring i hvordan de skal takle vold, trusler ogtrakassering på arbeidsplassen, skriverfokusforfatter Ole André Bråten.

36

Foto: N

ina Berggren M

onsen

Trådløst velferdsnettOm ti år slår den store bølgen av eldre over 80 år, innover oss. Vi trenger flere helsearbeidere, i tillegg må vi ta i bruk velferds -teknologi. Hva er det, og hvordan påvirker den hverdagen?

kir_02_Layout 1 13.09.12 10.42 Side 2

Fagbladet 9/2012 < 3

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.16-7Inngang Munchs gate0166-7 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

[email protected]

Fagbladet redigeres etterRedaktørplakaten og VærVarsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler segurettmessig rammet, oppfordres til å takontakt med redaksjonen. Pressens FagligeUtvalg (PFU) behandler klager mot pressen.PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 6-70 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Medlemsblad for Fagforbundet

Roboter som utfører husarbeid og materdeg, sensorer som overvåker deg døgnetrundt og helsepersonell som bare dukkeropp på dataskjermen. Ensomme eldre somlever i høyteknologiske boliger utenmenneskelig kontakt. Er dette framtidaseldreomsorg?Det lille menneskets skremmende møte

med ny teknologi er uovertruffent be-skrevet i Charlie Chaplins film ModernTimes. Hans alter ego Landstrykeren til -bringer arbeidsdagen ved et evig løpendesamlebånd. Spisepausa er inndratt og erstattet av en automatisk foringsmaskin.Slik holdes effektiviteten på topp. Når effektivitet og innsparing blir over-

ordnede mål, må menneskelige behov oftevike. Derfor er det viktig at intensjonen iregjeringens utredning fra 2011 – Innova-sjon i omsorg – blir fulgt opp når den nyeteknologien tas i bruk. Her står det klart atvelferdsteknologien skal bidra til økt

trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse ogfysisk og kulturell aktivitet. Den norske befolkningen blir stadig

eldre, og flere trenger en form for støtte for

å klare seg i hverdagen. Vi bør væreåpne for å utvikle og prøve ut ny tek-nologi som skaper trygghet og gireldre flere valgmuligheter, ikke minstslik at de kan bo hjemme så lenge deønsker og er i stand til det. Når den tid kommer, tror jeg at jeg

vil foretrekke å bo i hjemmet mitt

så lenge jeg kan. Og at jeg med glede vil taimot alle hjelpemidler som gjør det mulig.Men det betyr ikke at jeg ønsker en tilvær-else der apparatene er min eneste kontaktmed omverdenen, bortsett fra teknikernesom dukker opp når teknologien svikter. Tekniske hjelpemidler kan ikke erstatte

menneskelig omsorg, men kanskje gjørelivet litt lettere for både hjelper og bruker.Gjør vi det riktig, kan det til og med hendeat hjemmehjelpere og ansatte på sykehjem

i framtida får tid til å sette seg ned ogta en kopp kaffe med de gamlemens lille Rulle Robot tar detyngste takene.

«Vi bør være åpne for å utvikle og prøve ut nyteknologi som skapertrygghet og gir eldre flerevalgmuligheter.»

Moderne tider

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Ansvarlig redaktør

fel_03_Layout 1 13.09.12 12.36 Side 3


Siden sist

Respekt foryrkesfagene– Det er ikke Sosialistisk Ungdomsom fremmer disse kravene; det erdet yrkesfagelevene som gjør.Det sa SU-leder Andreas Halse

da han overleverte kravene frakampanjen «Respekt for yrkesfag»til kunnskapsminister Kristin Hal vorsen. I to uker har SU, i sam-arbeid med Fagforbundet Ungdomog Industri Energi, reist rundt i landet og snakket med yrkes-fagelever. Målet var å samle innelevenes egne krav og overleveredem til kunnskapsministeren.Tre krav som gikk igjen var

bedre utstyrsstipender, merpraksis i undervisningen og lære-plasser til alle. Halvorsen lovet åfølge opp.

– Vi jobber for å få inn merpraksis for elevene på yrkesfag.Dessuten er partene i arbeidslivetenig i at antall læreplasser skaløkes fram til 2015, sa hun.Nestleder Christina Beck

Jørgensen i Fagforbundet Ung-dom er fornøyd med kampanjen.

– Det er viktig at politikernehører på framtidas fagarbeidere,sier hun.Totalt ble det samlet inn

nærmere 2000 krav fra yrkes-fagelever over hele landet i løpetav to uker.TEKST OG FOTO: MORTEN KRISTENSEN

De borgerlige partiene har stor opp-slutning på meningsmålingene. Høyreog Fremskrittspartiet sitter i førersetet,mens Venstre og KrF slingrer etter. Framgangen kommer i en tid hvor

rødgrønn politikk har gitt landet øko-nomisk framgang og rekordlav ledig -het. Nordmenn flest har en kjøpekraftog levestandard som folk i andre europeiske land bare kan drømme om.De aller fleste av oss har en trygghverdag, og får vi problemer, vet vi atvi har en velfungerende velferdsstatsom er der for oss. Likevel kan det se ut til at folk vil ha

et skifte av regjering og politikk vedvalget i 2013. Hva er det vi ønsker osssom vi ikke har i dag – og som poli -tikerne kan gi oss? Det spørsmålet trorjeg egentlig ikke at folk flest har tenktså mye over. Det er mer som om denborgerlige politikken siver som en blå

tåke inn over oss. Ernas nye, mykestemme og argumentasjon skal få osstil å glemme hva hun og partiet hennesstår for. Slik Høyres leder framstår idag, er det stor avstand til den Jern-Erna vi husker fra tiden som kom-munalminister. Men husk: Poli tikken erden samme.

Dersom høyrepartiene får makt, vildet blant annet bli mindre penger tilkommunene og velferdstjenestene.Det betyr høyere egenandeler, færreansatte og dårligere kvalitet på tjenes-tene. Eldreomsorgen kommer til å blikonkurranseutsatt og privatisert.Arbeidsmiljøloven kommer til å blirevidert, og regler som beskytter de

ansattes rettigheter, blir enten fjerneteller dårligere.Fagforbundet streiker i disse dager

fordi medlemmene våre i kommersiellesykehjem blir rammet av den arbeids-giverpolitikken som de private be-driftene i NHO Service fører. De harlavere lønn og pensjon enn kollegenesine ved kommunale sykehjem. Dette er sosial dumping. For Fag -

forbundet er det uakseptabelt at med -lemmer i samme yrke og bransje ikkehar lik lønn og lik pensjon for liktarbeid. Får vi et blått flertall ved nestestortingsvalg, er det ikke bare et fåtallav arbeidstakerne som får et merbrutalt arbeidsliv. Det som i dag erunntakene, kan fort bli regelen.

Blå tåke

Jan Davidsen, forbundsleder

Den borgerlige politikkensiver som en blå tåke inn

over oss.

Tannlegesekretærene hosarbeidsgivere som er organi -sert i Virke har fått 2,7 prosenti lønnstillegg, minimum12.000 kroner i året. Det ersamme resultat som i kom-muneoppgjøret.Minstelønnssatsene er

endret i tråd med resultatet forde ansatte i kommunene. Til-leggene gjelder fra 31. mai i år.Som kompensasjon for at

de ikke har lokale forhand-linger, får tannhelsesekretær -ene i Virke også et ekstratillegg på 3000 kroner fra 1. juni. Dette plusses på lønns-tillegget på minimum 12.000.

PF

Tannhelsesekretærerfikk det samme somkommuneansatte

2000 UNDERSKRIFTER: – Det er bra at SU og fagbevegelsen vil økestatusen til yrkesfagene, mener Kristin Halvorsen. Til høyre: AnnaTresse, nestleder i SU.

fel_04-05_Layout 1 13.09.12 12.36 Side 4


Mens ventetida for langtids-behandling øker og 3000personer står i kø for behand-ling, kan 28 behandlingsplasserfor sterkt rusavhengige bli lagtned etter at behandlings-senteret Phoenix Haga tapteanbudsrunden i Helse Sør-Øst.

På tross av at mange rusmisbrukeretrenger tid på behandling, leggerHelse Sør-Øst nå ned langtids-plasser til fordel for kortidsbehan -dling, sier Marianne Lislerud, adm i- nistrativ leder på Phoenix Haga. Helse Sør-Øst forsvarer avgjør-

elsen med at andre institusjoneretter en samlet vurdering blevurdert som noe bedre enn PhoenixHaga.

Gode resultater Phoenix Haga ble opprettet i 1990og kan vise til gode resultater. – Av dem som gjennomfører

behandlingen, er sju av ti fortsattrusfrie fem år etter avsluttet be-handling, sier Lislerud. Stiftelsen Phoenix gikk til sak

mot Helse Sør-Øst for å få under-kjent anbudet, men fikk ikkemedhold. Forsøket på å få prøvdsaken i lagmannsretten ble

hindret av at Helse Sør-Øst under-tegnet kontraktene med de andretilbyderne allerede morgenenetter at dommen falt.

Satser politisk – Selv om vi ikke får gjort noe mermed dette juridisk, ønsker vi å kjøresaken politisk, fortsetter Lislerud.

Phoenix Haga skal blant annetmøte Arbeiderpartiets repre -sentanter på østfoldbenken påStortinget 14. september. – Vi håper på en ekstrabevilg-

ning over statsbudsjettet som kansikre fortsatt drift, sier Lislerud. Fagforbundet Eidsberg har en-

gasjert seg i saken, og hovedtillits-

valgt og leder Anne-Jorunn Nilsen,kaller nedleggelsen av 28 langtids-plasser ansvarsløst. – Det Helse Sør-Øst gjør, er helt

uforsvarlig og i strid med tidligerepolitiske vedtak i Stortinget ogregjeringen, sier Nilsen.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Kjøp og salg av rusmisbrukere

Mye deltidsarbeid i omsorgs-sektoren kan skremme vekkde unge, tror forsker.

Samtidig som det er stor mangelpå arbeidskraft i helsevesenet, erdet bare mellom 300 og 400 avtusenvis av elever i helsefagenesom velger å begynne å arbeidesom helsefagarbeidere når ut-dannelsen er fullført, skriver Klassekampen. Dette kommer fram i en ny

rapport fra forskningsinstituttetNifu. – Elevene vet at dersom de blir

helsefagarbeidere, blir de låst tildeler av sektoren, først og fremsteldreomsorgen, og at det blirmye deltidsarbeid, sier HåkonHøst, en av forskerne bakrapporten. Han mener at fag-brevet som helsefagarbeider harfor lav status i helsesektoren. Helse- og oppvekstfag er det

mest populære yrkesfaget på

videregående skole med rundt8000 nye elever denne høsten.Men bare en tredel av dem som

begynte på yrkesfaget høsten2007, gikk ut i lære. Tendensen bekreftes av under-

søkelsen til Nifu, der kun enfiredel av dem som går i læresvarer at de faktisk vil bli helse-fagarbeidere. De fleste ønsker ågå videre for å utdanne seg tilsykepleiere. Fortsetter trenden,vil bare ti prosent av rekrut -teringsbehovet bli dekket i årenesom kommer. Ifølge Statistisksentralbyrås prognoser vil Norgei 2035 mangle mellom 45.000og 57.000 helsefagarbeidere.

ANB/FriFagbevegelse

– Deltid skremmer unge

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

TRUET: BehandlingssenteretPhoenix Haga trues mednedleggelse. I over 20 århar institusjonen hjulpetunge rusmiddelavhengige å ta tilbake egne liv og reetablere seg i samfunnet.

fel_04-05_Layout 1 13.09.12 12.36 Side 5

De ansatte skal få snakke polsk– Det skal være lov å snakkepolsk på sykehuset Telemark. At ansatte kan flere språk er en ressurs – ikke et problem.

Det sier HR-direktør Mai Torill Hoelved sykehuset Telemark til Fag-bladet. Hun beklager sterkt sakender en renholder ble oppsagt ogtre fikk advarsel med de haddesnakket polsk i arbeidstida.

Legger seg flat – Denne saken beklager vi på detsterkeste. Det har i ettertid ogsåden aktuelle enhetslederen gjort,sier HR-direktøren. Det jobbet fem polske renhol -

dere ved sykehuset da det oppstodspråkkonflikt på jobben. JoannaRenclawowicz kontaktet Arbeids-

tilsynet og Fagforbundet om for-budet. Det endte med oppsigelse.Tre renholdere fikk skriftlig

advarsel, men den ble trukket tilbake etter et møte med Fag -forbundet.

– Finner løsningLike før Fagbladet gikk i trykken,møtte advokatfullmektig Sebastian Garstecki sykehus -ledelsen på vegne av den opp-sagte ren holderen.– Jeg er ganske sikker på at vi

finner en løsning, kommenterteGarstecki etter møtet.Garstecki har kontinuerlig et

titalls saker for polakker i arbeids-konflikt. Han har aldri opplevd at en ansatt sies opp for å pratepolsk i lunsjpausen.

Prioriterer ledertrening Lise Larsen, leder av Fagforbundeti Helseforetaket nedre Telemark, er opprørt, og Fagforbundet harbedt ledelsen ved sykehuset om å gjennomgå sin personalpolitikkog forbedre personalbehand-lingen. HR-direktør Hoel svarer at de

jobber kontinuerlig med leder -trening og personalpolitikk, og at de bestreber at alle ledere på sykehuset har kompetanse i å behandle ansatte korrekt.

– Likevel så fikk dere en slik sak? – Ledere er til forveksling lik

mennesker. De gjør også feil. Derfor er lederutvikling et arbeidsom aldri tar slutt, sier Hoel.

Tekst: OLA TØMMERÅS

«Det burde være liten tvil om atforholdene i kjellerlokalene harvært meget dårlige og med storsannsynlighet har ført til alvorligehelseplager», fastslår rapporten.Bakgrunnen er de alvorlige

lungeskadene Stig W. Johansen(56) pådro seg etter å ha jobbeten årrekke i de fuktskaddelokalene. Johansen sliter medbåde astma og kols. Minst fireandre ansatte har også lunge-problemer. Arbeidstilsynet serderfor alvorlig på saken.

Ignorerte problemeneI kjelleren lekket taket som en sil.Lekkasjene pågikk i årevis. De

ansatte tok opp problemene meddriftslederen, men Narvik kom-mune lot forholdene bli verre ogverre over flere år, ifølge tilsyns-rapporten fra Arbeidstilsynet.«Tilstrekkelige utbedrende

tiltak ble ikke gjennomført avNarvik kommune før i 2008, tiltross for påviste dårlige inne-klimaforhold over mange år tidligere. Inneklimaproblemeneblant de ansatte ble ikke tatt påalvor», sier rapporten.

Fortløpende utbedringerArbeidstilsynet har fulgt oppmed tre pålegg, og venter påsvaret fra kommunen.

Denne saken er svært alvorligfor den det gjelder, men jeg synsdet virker som om vi har tatt for-holdene ved Idrettens hus påalvor, sier Wiggo Lauritzen, rådmann i Narvik kommune.

Må dokumentereArbeidstilsynet tar sikte på å fatte et vedtak i begynnelsen avoktober.– Det er ikke så ofte vi gjør så

alvorlige funn, sier Tone Hegg-hammer, senioringeniør vedArbeidstilsynet.Tidligere har kultursjefen i

Narvik, Randi Melgaard, kom-mentert at kommunen ikke serpå arbeidsstedet som årsaken tilJohansens sykdom. Til det sierHegghammer:– I så fall sitter hun på mer

kunnskap enn både helse-miljøene og vi gjør. Det er noekommunen må dokumentere.

Tekst: VEGARD VELLE


Siden sist

Aktiv med jobben1. oktober går startskuddetfor Bedriftsidrettens nasjonalehøstkonkurranse for arbeids-livet, Aktiv med jobben. Måleter å få flest mulig i fysisk aktivitet. Kampanjen varer til 31.

oktober, og alle lag med etsnitt på over 30 minutter dag-lig fysisk aktivitet per deltaker,er med på ukentlige premie -trekninger.Påmelding skjer på nett-

stedet aktivmedjobben.no

Foto

: Kar

l Ing

e Pu

nsvi

k

Vurderer å anmeldeNarvik kommune

LUNGESYK: Arbeidstilsynetmener Stig Johansen (bildet)fikk kols og astma fordiNarvik kommune ignorertedårlig inneklima i årevis.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

Arbeidstilsynet vurderer å politianmelde Narvik kommune, somignorerte lekkasjer og fuktig inneklima for de ansatte i årevis.Det kommer fram av en tilsynsrapport fra Arbeidstilsynet.

fel_06-07_Layout 1 13.09.12 12.37 Side 6

Tall fra Nav viser en kraftig økning i andelen av fedre som tar ut helefedrekvoten. I løpet av første halvår tok fire

prosent ut hele kvoten på tolvuker. Til sammenlikning var denneandelen i løpet av første halvdel ifjor på 0,3 prosent. Statistikken viser at halvparten

av fedrene med foreldrepenger tarut opptil 30 dager av fedrekvoten.Drøye 40 prosent tar ut mellom 31 og 60 dager av kvoten, mens i

underkant av 5 prosent tar ut mer enn de 60 dagene som ermaksimal fedrekvote. Fra 1. juli i fjor ble fedrekvoten

utvidet fra ti til tolv uker, og stati stikken så langt i år viser at utvidelsen har hatt en effekt. – Ved enhver økning i antall

uker med fedrekvote, ser vi ut frastati stikken at fedrene også økersitt uttak i påfølgende år, skriverNav om de nye tallene.

(ANB-NTB)


< EN AV TRE VURDERER Å BYTTE JOBBEn fersk undersøkelse fra analysebyrået InFact viser at36 prosent av norske arbeids-takere kan tenke seg å byttejobb i løpet av de nærmesteto årene.

< FORSKJELL MELLOMLEDERE OG ANSATTEFlere ledere rapporterer at de oppfatter at klimaet for åytre seg på arbeidsplassensom bedre enn det de øvrigeansatte gjør. Dette kommerfram i en undersøkelse utførtav forskere ved Handels -høyskolen BI.

< STADIG FLEREUFØREPENSJONISTERStadig flere blir uføretrygdet i Norge, viser nye tall fra Nav. I løpet av ett år har antalletøkt med 7700 ved utgangenav juni. Totalt er det nå ca. 310.000 uførepensjonisterher i landet.

< LANDETS FØRSTEMOBBEOMBUDBuskerud fylkeskommune skal ansette landets førstemobbeombud. Bodil J. Haugstarter 1. januar neste år, oghun skal arbeide med elevenepå videregående skoler iBuske rud. Stillingen er ettoårs- prosjekt.

< KVINNELIGE LEDERETJENER FORTSATTMINDRE ENN MENNIfølge ferske tall fra NorskLedelsesbarometer tjenerkvinnelige ledere vesentligmindre enn sine mannligekolleger. Ifølge undersøkelsenfår kvinner 86 prosent avlønna til en mann i sammestilling.

Foto

: Tel

emar

ksav

isa

Fagforbundet har varslet at160.000 kommuneansatte kangå til sympatiaksjon for de 79som streiker i private sykehjem.

En samlet fagbevegelse finner deturimelig at privatansatte i syke-hjemssektoren skal ha dårligerepensjon enn i det offentlige.

– Sympatiaksjon i kommunalsektor er vårt eneste lovlige virkemiddel nå, sier leder av Fagforbundet, Jan Davidsen.Davidsen påpeker at det er

begrenset hvor mange som kantas ut i streik i de private syke-hjemmene.– Denne streiken har synliggjort

hvordan mange sykehjembalanserer på en knivsegg i for-hold til bemanning. Det er veldigfå som kan tas ut, påpeker han.– Streiken dreier seg om for-

bundets hovedparole, nemlig like-behandling i arbeidslivet. Nå erdet tydelig forskjellsbehandlingenmellom offentlige og private ansatte på sykehjemmene, sier Jan Davidsen. OT

Smeller til for å få NHO på banen

Tar ut hele fedrekvoten

BEKLAGER: HR-direktør Mai Torill Hoel ved sykehuset Telemark beklager sterkt saken der en renholder ble oppsagt for å snakke polsk.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

fel_06-07_Layout 1 13.09.12 12.37 Side 7


Tema: Velferdsteknologi

Gunnhild Valbjør Løchen (86) i Vågåbor i et høyteknologisk hus. En stortouchskjerm med bilder og lydhjelper til å holde styr på dagens aktiviteter, avtaler og medisiner. En

automatisk stemme minner om at hun harglemt å lukke kjøleskapet, eller slå av kom-fyren. Gunnhild er testkanin for velferdstek-nologiske muligheter. Foreløpig er det ikke fritt fram for at det

offentlige installerer teknologien. Det målovendringer til. Prosessen er i gang, men gårmed manuell hastighet. Norge utreder segsakte inn i den digitale framtida. I Danmark er loven endret og teknologien

tatt i bruk både i private hjem og på nye høy-teknologiske institusjoner.

– Jeg vil bo hjemmeGunnhild er født på gården Valbjør, som blebygget på 1850-tallet. Ingen skulle tro at dettradisjonsrike huset er fullt av tekniske løs-ninger som gir mulighet til å fortelle Gunn-hild alt fra når posten legges i kassa, til å slåpå tv-en når Dagsrevyen begynner. Det er installert en fallsensor, som varsler dersomhun faller. Lyset slår seg automatisk på isoverommet og gangen når hun setter føttenepå gulvet. Det er god hjelp dersom hun måpå toalett om natta.Teknologien skremmer ikke Gunnhild.– Jeg vil gjerne bo hjemme så lenge jeg kan,

sier hun. Også sønnen og svigerdatteren sombor på nabogården, føler seg tryggere med detekniske hjelpemidlene.

Eldrebølgen på bygdaNOUen Innovasjon i omsorg påpeker at detikke blir flere eldre over 80 år de nærmeste

Vidunderlig ny verden Tekst: TITTI BRUN Foto: HEIDI LUNDSGÅRD

Teknologien kan gi økt velferd, men hva med etikken og jussen? Er Norge klar for å sette GPS på demente? Og for robotmating?

fel_08-12_Layout 1 12.09.12 12.30 Side 8


ti årene i Norge. I motsetning til resten avEuropa, slår ikke eldrebølgen innover oss førår 2025. Andre mener at selv om bølgen ikke har

nådd byene, så merkes den allerede i Bygde-Norge.Kombinasjonen av økt levetid og fra-

flytting gir dramatiske utslag. Det blir for fåhjelpende pårørende igjen. Når de ungeflytter til byene, svekker det rekrutteringentil pleie- og omsorgsyrkene. I tillegg sliterhelsetjenesten med at det er lange avstandermellom de hjelpetrengende gamle.Denne utfordringen ville Vågå kommune

i Gudbrandsdalen ligge i forkant av.

80.000 eller 800.000 kroner?Da Abelia, som er NHOs forening for kunn-skaps- og teknologibedrifter, i fjor tilbødVåga å teste velferdsteknologi i praksis, sakommunen ja.

Leketøy og rullestoler

Over hele verden prøver forskere ogteknikere å finne gode hjelpemidlertil bruk i pleie og omsorg. Ofte inspirert av teknologien i leketøy og industrielle roboter.

– eller?

<

RobotstøvsugerI Odense kommune må alleprivatpersoner som skal ha

hjemmehjelp kjøpe en robot-støvsuger. Det letter det fysiske

arbeidet, og gir tid til andre oppgaver.

Robotkosedyr Denne selen følger deg

med blikket. Sitter du tauslenge, kaller den på deg.

Den lagrer stemmen din ogsnur seg etter lys og lyd. Noen aggres-

sive og utagerende demente blir roligere av å kosemed den. Kanskje det for noen er et alternativ til

neddoping?

HØYTEKNOLOGISK HUS: Velferds-teknologi hjelper Gunnhild Valbjør Løchen (86) i hverdagen,så det blir tryggere å bo hjemme.

fel_08-12_Layout 1 12.09.12 12.30 Side 9

– Dette har vi tro på. Vi har økt antalletpilotbrukere som prøver ut tekniske hjelpe-midler fra to til fem siden starten i november2011, sier helse- og omsorgssjef Svein Holen.Han benekter at dette gjøres for å spare

penger.– Folk vil bo hjemme lengst mulig. Det er

også et nasjonalt mål. Teknologien sørger foret bedre og tryggere liv. Samtidig vet allehelsearbeidere at hvis vi kan legge til rette formestring, så sparer det offentlige penger påsikt.Det er et enkelt regnestykke. Ifølge Abelia

koster installering av datatekniske løsninger80.000 kroner, en sykehjemsplass koster800.000 kroner årlig.

Loven stenger for bruk På frivillighetssentralen i Vågå sentrum erdet installert et utstillingsrom. Der er mangeinnbyggere innom for å se og prøve utstyret.Ikke minst pårørende. Så lenge lovverketstenger for at det offentlige kan benytte tek-nologien, er ressurssterke pårørende viktigemedspillere.– Teknologien er der, den må bare tilpasses

og tilrettelegges. Men lover og regler er ethinder. Det haster å få orden og komme igang, mener helsesjefen.

Regjeringen har nylig varslet en lovendringi forhold til elektronisk sporing, som GPS.Det åpnes for å bruke GPS på demente, ogsåi offentlig regi. Det er bare en bit av et stortjuridisk lovverk som må på plass.

Etisk minefeltTeknologien fins, men i forhold til lover og

derved utnyttelse av velferdsteknologi,henger Norge langt etter Danmark. Det utredes og diskuteres for å sikre bådepersonvern og menneskeverdet.En som tross positiv innstilling til velferds-

teknologi, forsvarer at myndigheteneskynder seg langsomt, er Kjellfrid T. Blak-stad, leder for Seksjon helse og sosial i Fag-



HØYTEKNOLOGISK INSTITUSJON:Andreas setter selv sammen

ukemenyen og melder seg påaktiviteter på den nybygde

boligen i Odense.

fel_08-12_Layout 1 12.09.12 12.31 Side 10

forbundet. Et studiebesøk til Finland harbrent seg fast. På en institusjon for uroligepasienter med fysiske- og psykiske funk-sjonshemninger, satt bare en pleier vakt –dag og natt. Hun fulgte med pasientene påmonitor. Dersom en ble ekstra urolig, tilkaltehun Securitas. – Da jeg spurte henne hva hun syns om

dette, svarte hun at det stred mot hennes fag-lighet, men at hun hadde måttet venne seg tildet. Slik skal ikke sårbare pasienter be-handles. Et slikt samfunn vil vi ikke ha. Der-for må vi ta oss tid til å vurdere konse -kvensene, mener Blakstad.

DanmarkHelsedirektoratet foreslår å bruke 120millioner kroner årlig på velferdsteknologi.Nesten en milliard på åtte år, kan høres utsom en stor satsing. Men Danmark har beveget seg mye ras-

kere ut på det trådløse velferdsnettet.Allerede i 2009–2016 satte de av et fond påtre milliarder kroner for å stimulere og ta ibruk velferdsteknologi.Lovene i forhold til GPS og andre vars-

lings- og sporingshjelpemidler, ble endret i2010. Odense kommune har kommet langt iå ta i bruk teknologiske hjelpemidler somrobotkosedyr og telemedisin. Hjemme -tjenesten krever at brukerne har robot -støvsugere.

Hypermoderne institusjoner Andreas sitter i rullestol, men kan selv låseog åpne døra inn til sitt rom på Munkehatteni Odense. Den toetasjers supernye institu-sjonen er full av teknologiske hjelpemidler.Heissensorer åpner døra automatisk ogkjører til neste etasje. I fellesrommet kan be-boerne selv følge med på hvem som ringer påom kvelden. Pleierne kan tilkalles til rommetvia bildeskjerm. – Fotballkamp, har mor skrevet, forteller

Andreas etter å ha sjekket nettbrettet forukens aktiviteter. Der kan han se hvem av deansatte som er på vakt, melde seg på ak-tiviteter på dagsenteret i nabobygningen, selvvelge blant ukens menyer – og ikke minst;kommunisere med lyd og bilde direkte medfamilien. De kan også gå inn og bestille bussdersom de ønsker å dra på tur.

Annen faglighetInstitusjonsleder Anette Larsen sier at be-boerne ikke har fordommer mot ny teknikk,men opplever at de får bestemme mer. – Våre beboere er mer uavhengige av oss

og får bestemme mer over sitt privatliv. Detgir større selvfølelse og økt livskvalitet. Tek-nikken er god når den brukes riktig, menerLarsen. Hun påpeker at de ansatte må tenkeannerledes om fag og jobb. Bort fra detpraktiske, over på relasjonsarbeid.

Flyttbar spyl og tørk do

Du setter deg ved hjelpav armstøtten, stiller inn

temperatur og vips er underlivetspylt og blåst tørt. Mange foretrekker

kanskje det framfor å tilkalle en pleier til dennejobben?

Apparat for opptrening

Et avansert treningsapparatsom gir instruksjoner. Medsikkerhetsseter og sperrer.Kan brukes i egentreningpå institusjon ellerhjemme.

RobotmaterDen gir mulighet for

noen pasienter åvelge maten fra fatetselv, og spise den i

eget tempo. Uverdig eller girdet valgfrihet? Prøv å mate noen, gjernesamtidig som du må holde et øye med

flere rundt bordet?

Trådløs dørlåserog -åpner

Mange rullestolbrukere får ikke låsteller åpnet inngangsdøren uten åtilkalle hjelp. Med trådløs kontrollmå pleierne banke på og vente tilbeboer velger å åpne.

<


fel_08-12_Layout 1 12.09.12 12.31 Side 11

– Vi er midt i en periode der vi ansatte måendre vår mentalitet. Da datateknologienkom, trodde alle vi skulle bli arbeidsløse,men teknikken flytter arbeidet over på merinteressante oppgaver.

Kols-koffertenI en leilighet i en annen del av Odensepakker pasient Bende Krogh opp kols-kofferten. Klokka er 11.00, og hun skal hasin daglige samtale med sykepleier på

Odense Universitetshospital. Hun lyser oppnår sykepleieren dukker opp på skjermen.Krogh tar selv alle målinger, og sammen leserde av resultatene.– Dette er sinnsykt smart, mener

pasienten. Samtalen her blir mye roligereenn på sykehuset. Det er mye mer personligog intimt når vi ser hverandre direkte iøynene uten forstyrrelser, sier hun.Krogh har aldri tatt i en datamaskin i sitt

liv, men denne håndterer hun med treknapper.

Syk av sykehusKrogh har som mange kolspasienter, mellomfire og seks innleggelser årlig. Før varte opp-holdet åtte–ti døgn. Nå sendes hun hjemetter to døgn, og i løpet av få timer er kols-kofferten på plass. – Det er farlig å være på sykehus. Faktisk

dør ti prosent av kols-pasientene på grunnav infeksjoner. Det er bedre pleie atpasientene bor hjemme, sier Claus DuedalPedersen, som er sjef for sykehusets Centerfor klinisk innovasjon.Nå ønsker sykehuset å tilby pasientene

fysisk opptrening via skjerm.Overraskende nok er også psykiatriske

pasienter som bor hjemme, godt fornøydmed skjermsamtaler, og det er selve tek-nologien som gjør at pasientene opplever atde får en bedre oppmerksomhet fra behand-lerne. – Vi må endre innstillingen til leger og led-

else, for vi kan gi pasientene bedre og raskereoppfølging, mener Pedersen.



Norge er ett av landene i Europa som får minstdramatiske endringer i alderssammensetningen.Det blir ikke flere eldre over 80 år de nærmeste 10–15 årene. Det gir tid til å planlegge for denstore veksten fra 2025 og framover. Antallet yngrebrukergrupper øker, i tillegg til flere eldre medhjelpebehov.Robot- og sensorteknologi kan spare utgifter ved å:• unngå reisetid og korridorvandring ved å brukebildebasert, mobilt kommunikasjonsutstyr ogtelemedisin

• bruke automater for å legge medisiner i dosetter• benytte robotteknologi for å forenkle vaskerutiner• assistere ved fysisk krevende oppgaver ved stell iseng og forflytning

• redusere rutinetilsyn og fysisk overvåkning avhelse (diabetes, fallfare)

• aktivisere og motivere til fysisk aktivitet og bidratil sosial kontakt med pleiere, brukere og pårør-ende.

• gi løsninger som setter brukere i stand til åmestre flere og nye oppgaver selv.

Veien videre• Tredoble antall ergoterapeuter fra dagens knapt700 årsverk til 2100.

• Legge velferdsteknologi inn i videregående opp-læring av helsearbeidere.

• Satse på internopplæring av egne helsearbeidere.• Opprette et sekretariat for kommunal innovasjonsom kan koordinere og stimulere utviklingen ogbruk av velferdsteknologi.

• Lovregulere bruken av varslings- og sporings-hjelpemidler slik at de etiske retningslinjene blirtydeligere.

DIGITALT HJEMBESØK:Kols-pasient BendeKrogh veiledes gjen-nom dagens målingerav sykepleieren påsykehuset i Odense.

Kild

e: N

OU

201

1:11

Velferdsteknologi i Norge

fel_08-12_Layout 1 12.09.12 12.31 Side 12

Spiller og lagrer musikk fra plater, kassetter, CD og radio til MP3-fi ler

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52Garanti i henhold til kjøpsloven. Se også våre øvrige produkter

2.999,-Tilbud nå:

3.499,-

BESTSELGER!

Lagrer musikk Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Spiller radio

17.16

fel_13_Layout 1 12.09.12 12.34 Side 13


Også Fagforbundets leder, Jan Davidsen, er forberedt på en lang pensjonskamp formedlemmene som er ansatt på privat syke-hjem.

– Vi har menneskene og de økonomiske musklene.Dere skal få all den hjelpen dere ber om. Hvis NHOService tror de skal vinne denne kampen ved å trette ossut, så skal vi vise dem at vi klarer å stå løpet ut, saDavidsen og høstet applaus på et streikemøte i Oslo 28. august.

Lik pensjonBakgrunnen for streiken, som startet om morgenen 22. august, er at pleieansatte i private, kommersiellesykehjem ikke har en kollektiv pensjonsavtale. Deres kolleger i kommunale sykehjem har avtale om

ytelsesbasert pensjon på 66 prosent av sluttlønn i sin avtale. Offentlig godkjente sykepleiere i private sykehjemhar en lovfestet rett til samme pensjon som i det offentlige.Også private sykehjem drevet av ideelle organisasjoner

har en pensjonsavtale på linje med det offentlige.Det var denne urettferdigheten Fagforbundet ønsket å

gjøre noe med under årets hovedforhandling med NHOService.NHOs direktør Petter Furulund avviste kravet og viste

til at arbeidsgiverorganisasjonen har som prinsipp at det

ikke skal inngås kollektive pensjonsavtaler. Dette skalvære en del av de enkelte bedriftenes personalpolitikk,ifølge NHO.

UoversiktligStreikende pleiere ved Oppsalhjemmet er bekymret forpensjonen sin, og håper streiken vil bidra til at Fag -forbundet får gjennomslag for pensjonskravet sitt.– Det er vanskelig å ha oversikt over en privat inn-

skuddspensjon, men vi har hørt at vi ville fått omkring30.000 mer i året hvis vi hadde hatt den samme ord-ningen som ansatte på et kommunalt sykehjem, sa AnneDihle, Bente Thorsen, Jeya Kandasamy, Eva AnneJensen, Vikram Kapoor og Martha Nerayo.Lettere ble det ikke å holde orden på tall og bereg -

ninger etter at NHO-direktør Petter Furulund hevdet atde private innskuddspensjonene er like bra som de offentlige, ytelsesbaserte ordningene.Dette ble imidlertid slått tilbake fra Fagforbundet, som

stilte opp på sykehjemmet med et utendørs «pensjons-kontor» og regnet ut de enkelte pleiernes framtidige pensjon.

Taper 27.000 årligEtter å ha sett på lønnsslippene og pensjonsbevist tilpleieassistent Haregueni Ghebregiorgis, kunne spesial -rådgiver og pensjonsekspert Steinar Fuglevaag fortelle at

Pleierne på de private sykehjemmene er lei av ågjøre samme jobben som kommunalt ansatte,men med lavere lønn og dårligere pensjonsvilkår.– Vi er klar for å kjempe lenge, sier de.Tekst: PER FLAKSTAD

OVERRASKET:Haregueni Ghebre -giorgis (nr. 2 fra h.)har ikke tenkt så mye på pensjon, ogble overrasket daspesial rådgiverSteinar Fuglevaagkunne fortelle at hun vil tape 27.000kroner i årlig pensjonfordi hun er ansattpå et privat sykehjemog ikke et kom-munalt.

Kan kjempe

LENGE

fel_14-15_Layout 1 13.09.12 13.34 Side 14


hun ville tape om lag 27.000 kroner årlig i framtidig pen-sjon siden den private innskuddsordningen er beregnetut fra fastlønn, og ikke omfatter turnustillegget hennespå 3245 kroner i måneden.– Hadde du vært ansatt på et kommunalt sykehjem,

ville faste tillegg vært pensjonsgivende, sa Fuglevaag tilhenne.– Jeg har aldri hatt en anelse om slik forskjellsbehand-

ling. Vi gjør jo de samme arbeidsoppgavene enten vi gir omsorg til de gamle på et privat eller kommunalt sykehjem, sa en overrasketHaregueni Ghebregiorgis.

Sparing gir pensjon– Pensjon dreier seg, enkeltsagt, om sparing. Og det somer udiskutabelt er at detspares mye mindre i deprivate innskuddsord-ningene enn i de offentligeytelsesbaserte ordningene. I innskuddsbaserte ordningerspares det mellom 2 og 5 prosent av det du tjener overgrunnbeløpet i folketrygden (ca. 82.000 kroner red.anm.), mens det i de offentlige ordningene spares mellom15 og 20 prosent.

– Det burde ikke være vanskelig å skjønne hvilken avdisse ordningene som gir grunnlag for den mest for-utsigbare og høyeste pensjonen, sier Fuglevaag.

Også lønnI tillegg til sykehjem i Oslo og Akershus, er også fire syke-hjem i Hordaland tatt ut i streik.– Aleris, som eier sykehjemmene, sparer millioner på

dagens pensjonsavtale med de ansatte. Jeg er imponertover streikeviljen, sa Fag -forbundets fylkesleder RogerHeimli i en appell da LO iBergen arrangerte en fane -markering 5. september.Ved Ravnanger sykehjem

i Askøy kommer for-skjellene mellom privat ogoffentlig ansatte tydeligfram, siden de privatansattedeler bygg med de kom-munalt ansatte.– Denne konflikten

handler dessuten ikke bareom pensjonsordningene, men også om lønn og for eksempel ulempetillegg. Også der ligger privatansattegodt under dem som er ansatt i kommunen, sier leder iFagforbundet Askøy, Elsa Heradstveit.

Med LO i ryggenLO har gitt de streikende ved private sykehjem sin fulle støtte:– Dere skal vite at dere har 900.000 LO-medlemmer i ryggen,

sa nestleder i LO, Tor Arne Solbakken, på en streikefrokost i Oslo.Ifølge Petter Furulund i NHO Service vil NHO nekte å godta en

avtale hvis den skulle inneholde en kollektiv tariffestet pensjons-ordning.– Da ber de om bråk. Hvis det skjer, kan vi garantere at NHO får

den midt i trynet ved første anledning, svarte LO-leder RoarFlåthen.

– Svertekampanje– Det er kun én løsning på denne konflikten, og det er at Fag -forbundet legger vekk kravet om tariffestet pensjon slik at vi kan forhandle om lønn og komme til enighet, sier direktør PetterFurulund i NHO Service.Furulund mener streiken er en del av en politisk svertekampanje

fra en motpart som ikke ønsker offentlig konkurranse og privat-drevne sykehjem.– LO og Fagforbundet har stilt krav som de vet NHO Service

ikke kan gå med på for å stikke kjepper i hjulene for ytterligerekonkurranseutsetting innenfor helse- og omsorg, sier han.

OSLO:Lambertseter alders- og sykehjem: 15Hovseterhjemmet: 10Paulus alders- og sykehjem: 7Madserud sykehjem: 11Oppsalhjemmet: 13St.Hanshaugen omsorgssenter: 8AKERSHUS:Risenga omsorgsdrift: 19HORDALAND:Luranetunet omsorgsdrift: 8Ravnanger sykehjem: 10Odinsvei bosenter: 3Søreide sykehjem: 13

STOLTE: – Vi er stolt av dere. Kampen dere kjemper angåross alle, sa forbundsleder Jan Davidsen på et streikemøtei Oslo.

Her er det streik

Foto

: Mon

ica

Scha

nche

Foto

: Per

Fla

ksta

d

fel_14-15_Layout 1 13.09.12 13.34 Side 15


Ble nektetforsikring– Sett i ettertid er jeg veldig glad for at jegtegnet forsikringen, forteller RagnhildLøkken Haagensen (37), som ble 60prosent ufør og fikk uføreerstatning gjen-nom Fagforbundets ordning. Nå jobberhun to dager i uka som renholder iMandalshallen.

Krevde sykeerklæringHaagensen var ung og frisk, sto i full jobb,og tenkte ikke på at det kunne være lurt åtegne en forsikring mot uførhet og sykdom.Så da hun fikk en sjelden blodkarsykdomsom gjorde at det ble vanskelig for kroppenå ta opp oksygen, sto hun uforsikret.

– Sykdommen føles som å gå på jobbenog puste gjennom et sugerør i 7,5 timer, for-teller Haagensen.

Da hun ønsket å tegne forsikring, villeforsikringsselskapene ikke gi henne den,siden sykeerklæringen viste at hun var sykfra før. Men for å få gruppeforsikringen tilFagforbundet, trengte hun ikke levere noensykeerklæring.

Forsikringsmannen beklagetHun husker fremdeles forsikringsmannen.

– Det er svært synd du ikke kan få noenforsikring, Ragnhild, sa han. – Du kan jo gåut av kontoret nå og bli påkjørt uten at dethar noe med sykdommen din å gjøre.

– Selskapet ville ikke engang gi meg enforsikring med forbehold om sykdommenmin, sier Haagensen.

Da hun fikk tilbudet om gruppeforsikringgjennom Fagforbundet i 2006, slo hun tilmed én gang. Det angrer hun ikke på i dag.I 2009 ble hun 60 prosent ufør og fikk ut-betalt rundt 180.000 kroner i engangs-beløp.

Fått tilbake overskuddet– Jeg hadde ikke noen plan om å bli ufør.Men legen på Rikshospitalet insisterte påat jeg hadde et liv ved siden av jobben også,og at jeg måtte ta vare på meg selv. Helstville han uførepensjonere meg 100 prosent,men jeg følte meg såpass ung at jeg ikkeville avslutte yrkeslivet allerede, sier Haa-gensen.

Tidligere pleide hun å stå opp i femtidapå morgenen og jobbe til klokka 12.10. Sågikk hun hjem og hvilte før hun hentetbarna i barnehagen og skolen. Men da hunvar bare 34 år sa kroppen nok. Nå jobberhun 40 prosent, det vil si to hele dager iuka, og er svært fornøyd med det.

– I dag har jeg et sosialt liv med arbeids-kolleger og i tillegg overskudd til mann ogbarn. Planen min er å holde ut i mange årmed dagens jobb og å følge opp ungene,forteller hun.

Fra neste år får du raskere utbetaling veduførhet, allerede etter 12 måneder, nårsykepengene dine utløper. Så slipper du å vente på et Nav-vedtak som kan kommeom flere år.

En annen nyhet er at flere får utbetaling vedulykke. Etter forhandlinger med Sparebank 1har Fagforbundet forbedret gruppeforsik-ringen.Gruppeforsikringen består av tre elementer:

Ulykkesforsikring, dødsfallsforsikring og uføre-forsikring. Ordningen er frivillig, og cirka

Sikkerhetsnett v

Gruppeforsikring er det lite fengende navnet på en for-sikring som gjør hverdagen tryggere for medlemmer avFagforbundet. Fra neste år blir den enda bedre.Tekst: VEGARD VELLE Foto: KJELL INGE SØREIDE

fel_16-17_Layout 1 13.09.12 12.38 Side 16


71.000 medlemmer av Fagforbundet hartegnet forsikringen i dag.

Måtte vente i årevis– Før kunne det ta flere år før du fikk utbetaltuføreforsikringen, siden vilkåret var at Navmåtte anse deg som varig ufør først. Nå starterutbetalingen straks sykepengene opphører,vanligvis etter ett år, og varer fram til vedtakom varig uførhet eller du er tilbake i arbeid.– Vi fikk mange telefoner fra folk som var

blitt syke, som gikk på arbeidsavklaringspengerog som lurte på hva gruppeforsikringen kunne

gjøre for dem. Det gamle svaret var ingenting.Nå er svaret én prosent av forsikringssummendin hver måned til saken er avgjort hos Nav,forteller Morten Helland, fagansvarlig for forsikring i Fagforbundet.

For lite pengerForsikringen gir rett til erstatning dersommedlemmet blir minst 50 prosent varig uførsom følge av at en sykdom eller en ulykke inn-treffer før du fyller 60 år. Erstatningen er enengangsutbetaling som du ikke trenger åskatte av.

ved ulykke, uførhet og død

– Kritikken av den gamle ordningen var atuføreerstatningen var for lav. Allerede fra fylte26 år begynte reduksjonen av erstatnings-beløpet. Nå får du maksbeløpet fram til du er40, og den laveste erstatningen er høyere ennfør (1G), forteller Morten Helland.En fordel med gruppeforsikringen er at

ingen spør deg om en helseerklæring som viserat du er sunn og frisk før du får tegne forsik-ring. Du må ikke gå til en lege som stiller deg100 spørsmål om helsetilstanden, om du harvært til behandling på grunn av ryggen og omdu røyker. Du kan ha med deg en «plage» inn i ordningen og fortsatt få erstatning, forutsattat du har en periode på minst to år utensykmelding etter innmelding i ordningen.

Bedre ulykkesforsikringSå var det ulykkesforsikringen. Det nye meddenne er at du har rett på utbetaling fra 5 prosent medisinsk invaliditetsgrad og oppover. Før var grensen 15 prosent.– Før ville du ikke fått utbetaling dersom

korsbåndet røk. Det får du nå, forteller MortenHelland.Ulykkesforsikringen gir rett til utbetaling ved

ulykke i fritida. I tillegg til medlemmet selv,omfatter forsikringen også ektefellen ellersamboeren, samt medlemmets barn, stebarnog adoptivbarn fram til de er 20 år. Forsikrings-summen er på 2.463.660 kroner ved 100prosent varig medisinsk invaliditet.

DødsfallsforsikringDødsfallsforsikringen utbetales som etengangsbeløp på 328.488 kroner til dengjenlevende ektefellen, samboeren eller andrearvinger dersom medlemmet dør. Erstatningenutbetales uansett dødsårsak, og på toppen aveventuelle andre livsforsikringer du måtte ha.Forsikringen opphører ved utgangen av detkalenderåret medlemmet fyller 67 år.Den nye gruppeforsikringen koster 295 kroner

i måneden og trer i kraft 1. januar 2013.Eventuelle utbetalinger skjer ikke automatisk,men etter at du kontakter Fagforbundet.

IKKE FØRE VAR: Ragnhild Løkken Haagen -sen var ung og frisk, sto i full jobb ogtenkte ikke på at det kunne være lurt å tegne en forsikring mot uførhet ogsykdom.

fel_16-17_Layout 1 13.09.12 12.38 Side 17

DETTE ER SAKEN:

• Parat Omsorg AS i Nedre Eiker i Buskerudvar en privateid døgninstitusjon.

• Pasientene var på anbud, og kommunerbetalte millionbeløp for institusjons -plassene.

• Tidligere har Fagbladet skrevet om institusjonen der 30 medarbeidere ersparket eller har sluttet de siste parårene.

• Eier, styreleder og daglig leder er ØyvindHornnæss.

• Han har flere konkurskarantener bak seg,knyttes til skippersertifikatet som KjellInge Røkke fikk trøbbel med, er innkalt iforliksrådet på grunn av manglende ut-betaling av lønn, og fikk en tingrettsdomtil forretningsdriften i 2011. Hornnæsshar anket dommen.

• Parat Omsorg skylder tidligere ansatte og oppdragstakere lønn og honorar.

• Les alle sakene på fagbladet.no

SPEKULANT I OMSORG


Fem alvorlig syke langtidsbeboere blemed få timers varsel kastet ut avsine hjem. En torsdag ettermiddagklokka fire låste Parat Omsorg AS

dørene etter å ha begjært seg selv konkurs.

Opprørende behandlingEtter det Fagbladet kjenner til, ble en pasientfra Modum med hjem til en av pleierne. Defire andre pasientene ble akutt overført tilandre bosteder. Det er bydelene Sagene ogØstensjø i Oslo som er ansvarlig for dissepasientene.– Dette er en sjokkerende måte å legge ned

en institusjon på, sier Eva Salomonsen, lederfor tiltakssenteret i bydel Østensjø.Bydelsdirektør Knut Egger i Sagene bydel

har heller ikke noen gang hørt om en så øye-blikkelig stenging av en omsorgsinstitusjon.Bydelene og Modum kommune vurderer å

forfølge saken rettslig.

Dårlig lovverk Selv om både bydeler og Fylkesmannen iBuskerud nylig hadde vært i kontakt medParat Omsorg, kom meldingen om at denskulle stenges overraskende.– Måten dette er gjort på, er under enhver

kritikk og går på rettssikkerheten løs. Det eropprørende behandling av de mest verge-løse. Ingen får alvorlige likviditetsproblemeri løpet av ett døgn, sier seniorrådgiver EllisivHegna hos Fylkesmannen i Buskerud. Hun

var ansvarlig for akuttilsynet ved Parat Om-sorg i sommer.Hun påpeker at det er kommunenes an-

svar å sikre forutsigbarhet, men hun ser ogsåat kommunene ble satt i en vanskelig situa -sjon som følge av den plutselige stengingen.Hvem som helst kan starte en omsorgs-

institusjon, det fins ikke lover som regulererdet å opprette et selskap som legger innanbud på pasienter.– Når det oppstår en sak som dette, blir det

tydelig at det er et behov for en rettsligregulering. Det må politikerne merke seg,sier Hegna.

Politisk ansvarLibe Rieber-Mohn i Oslo Ap sier det er full-stendig uakseptabelt at behandlingstreng -ende mennesker ble kastet på dør.– Én side av saken er at institusjonen

framstår som svært useriøs, en annen side erat det sittende byrådet i Oslo nekter by -delene å etablere egne tilbud. Bydelene blirtvunget ut på det private markedet. Anbuds-politikken fører til at det kjøpes tjenester derde er billigst, men ikke alltid best. Rieber-Mohn påpeker at det i denne saken

kan det se ut som verken kontroll eller opp-følging av bydelenes brukere har fungertgodt nok. Fagbladet har på telefon og e-post bedt om

å få kommentarer fra Parat Omsorg, men harikke fått svar.

Parat Omsorg AS begjærte seg selv konkurs og kastet utalvorlig syke pasienter med få timers varsel.– Opprørende. Sjokkerende. Uhørt. Sier bydeler og kom-muner som har hatt pasienter på døgninstitusjonen. – Ikke overraskende, mener tidligere ansatte.Tekst: TITTI BRUN

KASTET UTpasienter på dagen

fel_18-19_Layout 1 13.09.12 13.37 Side 18


Nestleder Mette Nord i Fag-forbundet er opprørt.

– Denne sjokkerende sakener en konsekvens av atpasienter settes på anbudsom om de var en vare. Ingenmennesker skal oppleve åkastes ut av sine hjem utenvarsel. Spesielt ikke alvorligsyke mennesker som virkeligtrenger forutsigbarhet.

Farlig frislippNord har aldri tidligere hørtom at en døgninstitusjon erbegjært konkurs av eier ogstengt med så kort varsel.

– Det er totalt uforsvarlig.Dette er en konsekvens avprivatiseringen av offentligeinstitusjoner. Omsorg blir butikk, drevet av profittjakt,uten hensyn til pasientene.

Nord mener at Stortingetmå gripe inn ved at helse- ogomsorgsoppgavene tas til-bake i egen regi for å få kontroll og forutsigbarhet.Uansett må det rettsligereguleringer til så ikke alle ogenhver kan starte slike institusjoner.

I fjor åpnet regjeringen forat private kan få investerings-tilskudd for å bygge institu-sjoner for det offentlige.

– Denne saken viser hvilkenfarlig vei politikerne har be-gitt seg ut på. Vi har etter

mange stygge saker fått loversom regulerer drift av barne -vernet. Nå må det rasktkomme lover som sørger for

at ikke flere pasienter sviktespå denne måten, fastslårhun.

Advarer mot markedsbodStatssekretær Kjell Erik Øie iHelse- og sosialdeparte -mentet peker på at kommu -nene må overvåke avtalermed private.

– Saken viser utfordringennår lokale folkevalgte be-stemmer seg for å åpne om-sorgstjenestene for aktørersom har profitt som et stortmotiv. Det viser at en bedriftfaktisk kan gå konkurs, noesom ikke kan skje med enkommunal institusjon. Det ernoe av grunnen til at regje-ringen advarer mot å lagemarked av helsetjenesten,sier Øie.

Nestleder Mette Nord.

– En pølsefabrikk kan stenges med få timersvarsel. Men det er uhørt å behandle pasientersom pølser. Den private institusjonenskulle ivaretapasienter på vegne av samfunnet.

Krav om regulering

fel_18-19_Layout 1 13.09.12 13.37 Side 19


Sterk i sak – mild i form

Psykolog Karl Eldar Evang er så aktiv for papirløses rettigheter på facebook at mangemener han fortjener en journalistpris.

PortrettetTekst: LINN STALSBERG Foto: ERIK M. SUNDT

Men kan dette milde vesenet som roligsmiler seg gjennom folk i kaffekø på Major -stua virkelig være riktig person? Denne typensom er så fryktløs i debatter? Så sterk ogurokkelig i kampen for papirløse flyktninger,utrettelig i arbeidet for å få deres situasjon pådagsorden. Sak etter sak deler han med sine2000 facebookvenner. Kan han som er såsterk i sak, virkelig være så myk i form?

– Hvis man oppfører seg skikkelig,fungerer facebook. Her får jeg forespørslerfra mediene om å snakke om papirløse. Jeghar kommet i dialog med politikere og fått tilsamtaler. Jeg bruker facebook helt målrettet.Det virker nesten som om det er et mål hossentrale myndigheter å legge temaet rundtpapirløse dødt. Men på facebook sprer jeg informasjon om dem, blant dem som inter-esserer seg og blant dem som burde inter-essere seg, sier Karl Eldar Evang.

I år har Evang vært med på å starte opp enasylpolitisk organisasjon for grasrota somheter Foreningen av tolvte januar, og herfungerer han som pressetalsmann. Han harogså skrevet ett kapittel i en bok av KariGellein og fotograf Tine Popp om asylbarn iNorge, som kommer ut gnå i september påHumanist forlag.

Men Evang driver ikke bare teori. Han vil,i likhet med sin navnebror og farfar, denstore folkeopplyser og helsedirektør KarlEvang, gjøre noe helt praktisk med saken.Derfor jobber Evang, når han ikke er på face-book eller driver privat psykologpraksis, somfrivillig på Helsesenter for papirløse som ifjor fikk Amnestyprisen.

– Det er mange problemstillinger veddagens innvandringspolitikk jeg ikke kjennergodt nok, men dagens linje er for streng. Viser mange tragiske tilfeller blant papirløse,men myndighetene nekter å diskutere dem,noe som er helt absurd, for på andre politiskefelt diskuteres enkelttilfeller hele tida.

Derfor løfter han selv fram enkelttilfeller,igjen og igjen, slik at vi alle tvinges til å se etmønster.

Vi kan mistenke at han er av typen det erumulig å bli uvenn med, men det har ikke all-tid vært slik. Etter en voldsom konfrontasjonmed rektor da han gikk i første klasse pågymnaset, sluttet han, og begynte i stedet påForsøksgym.

Her, i det nokså rølpete miljøet blant med -elever som Michael Krohn, Anders Giæverog Joachim og Christoffer Nielsen, bestemteunge Evang seg for å lede en anti-hasj -kampanje.

– Jeg ble sett på som veldig straight, ogmange var sinte for den hasjsaken. Men detvar på Forsøksgym jeg lærte mye om engasje -ment. Hele skolen kunne reise til Sandvika isamlet flokk for å konfrontere en nynazist.

– Du er ikke redd for en konflikt eller ti?– Jo, i det nære og personlige er jeg nok

det, men når vi snakker sak, blir det enannen arena. På Forsøksgym lærte vi dess -uten at alt var mulig, vi kunne bli og gjøre detvi ville, bare vi ville.

– Likevel valgte du nokså forutsigbartpsykologi etterpå, og gikk på en måte ihelseskoene til både din far og din farfar.

– Ja, hehe, jeg gjorde det. Men den gang så

Karl Eldar EvangAlder: 50 år

Yrke: PsykologFamilie: Gift, tre døtre

på 8, 11 og 16 år.Aktuell: Frivillig psykolog ved

helsesenter for papirløse.

fel_20-22_Layout 1 05.09.12 09.46 Side 20

fel_20-22_Layout 1 05.09.12 09.46 Side 21


syntes jeg at jeg tok et veldig selvstendig valg!De var jo leger alle sammen, mens jeg valgtepsykologi. Faren min var litt i tvil rundtvalget mitt, var ikke psykologi mindre viten-skapelig enn medisin? Det er i etterkant jegser at familien har preget meg mer enn jegtrodde.

– Får man mye selvtillit av å vokse opp ien slik sterk familie?

– Det står nok sterkt i min slekt at vi skaldrive det til noe og ha en aktiv posisjon isamfunnet. Men dette betyr ikke at man somperson ikke kan være usikker. Det skal ikkemye til før du har surret deg helt bort.

I 2009 kom Evang over nyheten om atKirkens Bymisjon ville starte et helsesenterfor papirløse flyktninger som ikke ellers harrett på helsehjelp i Norge. Erna Solberg ogandre reagerte med å ville kriminalisere virk-somheten. Daværende statssekretær LibeRieber-Mohn frarådet bymisjonen å startemed dette.

– Det gjorde meg veldig sint at politikernereagerte på denne måten. Jeg var opprørtover at Norge ikke tar sitt humanitære ansvar for denne gruppa, sier Evang.

– Hva var det som provoserte politikerneså voldsomt?

– Jeg undrer meg selv over det. Det er somom de mest sentrale politikerne ikke kanvære i samme rom somen papirløs, til forskjellfra andre marginalisertegrupper.

Politikere må brukeandre bilder menerEvang. De må minneoss om solidaritet, eller få inn klasseper-spektivet.

– Også fagbevegelsen må enda mer påbanen for de papirløse, og ikke bare forasylbarna. Jeg syns faktisk de har en plikt tildette. Papirløse flyktninger blir grovt utnyttetog tråkket på som arbeidskraft, og ingen beskytter dem. Dette rammer både de papir-

løse direkte, og på sikt kan det påvirke siderved norsk arbeidsliv. Her har fagbevegelsenkunnskap, ressurser og kraft til å bidra,mener Evang.

Han forteller at i Sverige fins det et fagligsenter for papirløse, og dette burde inspirerefagbevegelsen her.

Evang kommer personlig nær mange papirløse flyktninger. Han spiser middagmed dem, men har ikke tilbudt overnattinghjemme hos seg selv; i utkanten av UllevålHageby, der han bor sammen med sin psykiater-kone og tre døtre på 16, 11 og 8 år.

– Jeg må ikke sprenge familie helt, sier hanom det, smertelig klar over at engasjementethans kan gå over styr.

Den store Karl Evang, sier folk. Lege,folkeopplyser og embetsmann. Helsedirektøri 34 år og initiativtaker til Verdens helse-organisasjon (WHO). Radikal tenker i MotDag-gruppa. En del av del av kretsen rundt

avisaOrientering på 1950-tallet. Det var ogsåhan som tok initiativ til Norsk Folkehjelp,gjennom Spaniahjelpen på 30-tallet.

– Litt av en farfar å ha dette her. Hvordanhar han påvirket deg?

– Jeg bodde på hybel hjemme hos demetter at han ble syk. Selv kunne han ikkesnakke lenger, men bestemor var veldig opp-

tatt av å fortelle meg om ham og hans virke.Som barn husker jeg ham som frykteligtravel, og at bestemor begrenset besøkenefordi han skulle jobbe. Men han sendte osspostkort fra rundt om i verden, og vi så hampå tv, så vi skjønte at han var noe.

Også fru Gerda Evang var lege, men tonetned sin karriere for å støtte mannen, slikkvinner i hennes samtid så ofte gjorde.

– Ville helsedirektør Evang slått et slagfor papirløse om han levde i dag?

– Det tror jeg. Vi har begge en grunnplankei vårt politiske virke om at helse er viktig i etsamfunn.

Og at farfaren hele tida ligger der i bak-hodet, fikk Evang bekreftet da han selv gikki psykoanalyse: farfaren dukket ei tid opp ihans indre hver gang han skulle ta et viktigvalg: Hva ville farfar ha gjort?

– Opplever du at du jobber motstrømseller medstrøms som aktivist for papirløse?

– Jeg føler at jeg jobber medstrøms, men atdet er kraftige motstrømmer.

– Blir du noen gang beskyldt for å værenaiv?

– Ja, men da gjelder det å ha kunnskap forå møte en slik påstand. Ofte møter manvulgære argumenter fra motparten, som atdisse «ikke er papirløse, for de har jo massepapirer»». Det er tomme argumenter og vel -dig provoserende. At en gruppe menneskerlever på utsiden av samfunnet, ofte på luse -lønn uten oppsigelsesvern, der alt myndig -hetene gjør er å jakte på dem, det er uverdig.At vi får en slik gruppe iblant oss, påvirkersamfunnet på et dypere plan.

Portrett: Karl Eldar Evang

«Det står nok sterkt i min slekt atman skal drive det til noe og ha enaktiv posisjon i samfunnet.»

fel_20-22_Layout 1 05.09.12 09.46 Side 22

Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 enheter.Tilbudet gjelder til 30.09.12 og du har full bytte- og returrett i 30 dager. Porto/oppkravsgebyr på kr. 129,- kommer i tillegg.

Du kan spare kr. 39,- i oppkravsgebyr dersom du velger å betale med Visa på hjemmesiden.

- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

PraxisSjøtun Næringspark

6899 Balestrand

Fagb

lad

et 7

/201

2

- Comfort stretch

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Modell 25090 - ParisDame sandal i skinn med innersåle av ruskinn.Farge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,- inkl. mva

Modell 25200 - VeronaDame sportssko med elastisk snøring med stropper.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrelse 36 - 41

kr. 329,- inkl. mva

Modell 25180 - MonacoDame-/herresandal med borrelåslukkingKvalitet: Imitert skinnFarge: Sort og hvitStørrrelse: 36-46

kr. 329,- inkl. mva

- Friske farger i funksjonell kvalitetEn ny serie, hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Serien kombinerer bomullens absobergings-evne og stretchen elastisitet med polyesterens slitestyrke, anti-krøll-egenskaper og fargeekthet.47% bomull/47%polyester/6% EOL-stretch

2-veis stretchkvalitet - Sporty og funksjonellSporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid. Fåes i Sort, rød og hvit. Str. XS/36 - 4XL/50

Navy Turkis Cerise

Lilla Hvit Sort

Fritt valg

399,-/349,-

2 par kunkr. 700,-

Fritt valg

2 par kunkr. 500,-

Modell 99604 Modell 99387 Fritt valg

2 par kunkr. 800,-

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker.”

Modell 20213/26213Dame tunika. FormsyddXS - 4XL

kr. 369,- inkl. mva

fel_23_Layout 1 12.09.12 12.35 Side 23


Bare spør

Fagbladetsekspertpanel

Siv KjøllmoenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angåendeLOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: På vår arbeids-plass planlegger de nå å endrearbeidstidsordningen slik atflere må jobbe alene på kvelds-tid. Jeg ser av arbeidsmiljø -lovens paragraf 4-1 at det skalvurderes om det er særlig risikoved alenearbeid. Hvor gårgrensene, og hvem skal vurderedette? OL

SVAR: Risikovurdering er ikkealene opp til arbeidsgiver åvurdere. Man tar utgangspunkti at det er en felles vurdering avhvilke faktorer som har betyd-ning for arbeidstakerne i bådepositiv og negativ forstand.Altså en form for gruppearbeid.Hvordan tiltakene som følgerav en risikovurdering blir fulgtopp, har sammenheng medhvordan vurderingen er fore -tatt.Jeg mener dere må starte der;

hva skal til for at alenearbeidetkan utføres på forsvarlig vis,både ut fra en fysisk, psykisk ogvelferdsmessig vurdering? Erdet enkelte faktorer som eroppfattet som klart negative, erman forpliktet til å rette oppdisse? Men det kan også væreslik at hver enkelt faktor isolertsett virker grei nok, men at

totalbildetlikevel blir idrøyeste laget.Altså atsummen avenkeltfaktorerfører til atarbeidstakernekan opplevesituasjonen somuholdbar.Et annet punkt

i arbeidsmiljø -loven, paragraf 4-2, understrekernødvendigheten avat vi har behov forkontakt med andrenår vi jobber. Gjen-nom daglig kom-munikasjon og kontaktfår vi tilbakemeldingerom hvordan vi utførerjobben, får korreksjoner og fårdel i hele arbeidet. Blir vi deri-mot ensomme i jobbutførelsenog isolerte på ubekvemme tiderav døgnet, øker risikoen for atvi over tid opplever at vi ikkemestrer jobben, blir mindremotiverte og gjør flere feil. Deter ikke godt for noen. I mange tilfeller vil de aller

fleste kunne takle en periodemed å jobbe alene. Men med en

gang deter snakk

om kunde-eller pasient-

behandling avden vanskeligere

sorten, eller håndtering avpenger, vil risikobildet gå motdet negative. Da kreves detkonkrete tiltak for å avdempeden uønskede situasjonen.Alenearbeid er ikke forbudt,men krever en særlig risiko -vurdering. Den vurderingen erdere sammen om, gjerne meden oppsummering i arbeids-miljøutvalget.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Arne BernhardsenArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø ogsikkerhet på arbeidsplassen.

Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler,juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning ogspørsmål angående LOfavør ogSparebank 1 til et ekspertpanel.

Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer påtrykk, blir ikke returnert. Vi hardessverre ikke anledning til åsvare på henvendelser som viikke finner plass til i bladet.Hvis du får problemer påarbeidsplassen, ta først kontaktmed din lokale tillitsvalgte. Deter derfor hun eller han er der.

Alenearbeid

SPØRSMÅL: Jeg kjøper snart ny bolig, menfør jeg selger den gamle, kommer jeg i enkort periode til å ha eiendelene mine beggesteder. Dekker hjemforsikringen beggesteder, eller må jeg ha en midlertidig forsikring? LH

SVAR: Dette er ikke noe problem. Denkollektive innboforsikringen dekker tingsom midlertidig – inntil tre år – befinner

seg utenfor forsikringsstedet som ledd iflytting og på nytt bosted etter flytting.Det vil si at selv om du i en kort periode

har to boliger hvor du har litt innbo i denene boligen og litt innbo i den andre boligen,så er alt dekket. Du trenger derfor ikke enekstra forsikring for denne perioden.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

i Sparebank 1 Gruppen

Eiendeler i to boliger

fel_24-25_Layout 1 13.09.12 13.44 Side 24


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg arbeider somnattevakt på en regional sikker-hetsavdeling. På vår avdeling erdet faste nattevakter. Vi jobber33,5 timers uke og ti timersvakter klokka 21.15 til 07.15.Ved utregning av F3 i høy-

tidsturnusen, for eksempelandre påskedag, blir ikke denregnet som helligdag ved ut-regning av F3. Begrunnelsen erat hovedtimetallet er på nestedag. Jeg trodde at døgnskilletvar klokka 22.00 søn- og hel-ligdager. I og med at vi be-gynner klokka 21.15, mener viat den skal telles med ved ut-regningen av F3. Dette har værten evig krangel, og det haddevært fint å få en avklaring.

NRM

SVAR: Arbeidsmiljølovenshovedregel er at alle så vidtmulig skal ha fri søn- oghelgedager. I den utstrekningdriften tillater det, gis arbeids-takerne derfor fri på helge- oghøytidsdager. På din arbeids-plass må det derimot være an-satte på jobb til enhver tid. Arbeidsmiljølovens § 10-8(4)

sier at arbeidstakere som harutført søn- eller helgedags-arbeid skal ha det følgende søn-eller helgedagsdøgnet fri. Lovensier videre at man i de storehøytidene kan foreta en gjen-nomsnittsberegning. På denmåten kan man oppnå ensammenhengende fritid ved atman har minst halvparten avsøn- og helgedagene i periodenfri. Fritid som gis på helgedageri henhold til lovens minimums-bestemmelser, eller fordi driftentillater det, markeres med F3 –helgedagsfridag. Arbeidsmiljølovens § 10-

10(1) sier at søn- og helgedagerstarter fra dagen før kl. 18.00 ogvarer til kl 22.00 samme dag.

Det betyr at andre påskedagvarer fram til andre påskedagklokka 22.00. En nattevakt som starter

klokka 22.00 natt til en hverdagetter en søn- eller helgedag, blirderfor ikke regnet som enhelgedag i lovens forstand,heller ikke de to timene førmidnatt. En slik vakt kommerderfor ikke inn under bereg -ningen av F3-dager. I ditt tilfelle begynner du

45 min. før helgedagsdøgnet ilovens forstand avsluttes. Dukan således kreve disse 45 minuttene fri, hvis driftentillater det, men må jobbe deresterende timene av vakta di,da disse faller utenom lovensdefinisjon av helgevakt.

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlings-enheten i Fagforbundet

Midlertidig ansatt?Vi får mange saker der den ansatte hevder å ha gått i et ulovlig midlertidig arbeidsforhold, og krever fast ansettelse.Mange kjenner til problemstillingene der noen får

tilbud om en midlertidig arbeidsavtale. Så starter de opp,blir godt kjent med kolleger, og så blir de vant tilsituasjonen og tenker kanskje ikke over at de er mid-lertidig ansatt før datoen hvor engasjementet går ut,kommer.Mange fortsetter å ha en midlertidig ansettelsesavtale

i årevis uten å reflektere så mye over om dette gir dårligere rettigheter enn om du var fast ansatt. Arbeidsmiljølovens hovedregel er at en arbeidstaker

skal ansettes i fast stilling. Det fins unntaksbestemmelserfor når en stilling kan være lovlig midlertidig. Dersomarbeidsgiver trenger en vikar fordi medarbeidere erfraværende, eller det skal utføres arbeidsoppgaver somikke er av fast og varig karakter, så kan den midlertidigeavtalen være lovlig. Men det er begrensninger for hvorlenge slike midlertidige ansettelser kan vare før det måvurderes om det skal ansettes fast.Vi ser at det er veldig mange arbeidsgivere som bruker

midlertidig ansettelse langt utover lovens grenser. Noengjør det helt bevisst, andre fordi det er uenighet om hvorgrensen for lovlig midlertidighet går. I tillegg er det ogsåmange midlertidig ansatte som aksepterer en midlertidigarbeidsavtale fordi de tror at de må akseptere det, ellerfordi de vil være greie mot arbeidsgiver.Vi kan jo stille spørsmålet: Er dette riktig? Det er vel

ikke blitt slik i Norge at midlertidige ansatte skal finneseg i at arbeidsgiver bryter loven – og er det riktig at denmidlertidig ansatte skal være grei med arbeidsgiver ogheller håpe på at det en eller annen gang løser seg ogsåfor dem?Utviklingen må ikke gå denne veien. Det er viktig å

kreve sin rett. Så dersom du er midlertidig ansatt og lurerpå om du er i en situasjon der du egentlig kan kreve fastansettelse, ta kontakt med tillitsvalgt på arbeidsplassenog få situasjonen din vurdert.

Lov og rett på jobben

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene

i Fagforbundet

Forsikre rasekattSPØRSMÅL: Jeg har akkuratkjøp en rasekatt. Er det mulig å forsikre katten, og hva vildenne forsikringen eventueltdekke? SG

SVAR: LO-medlemmer kangjennom LOfavør kjøpe enegen hunde- og katteforsikring.Du har dekning gjennom denneforsikringen om katten dør ellermå avlives som følge av syk -dom, skade, blir borte eller fårlivsvarig nedsatt bruksverdi. Itillegg dekkes veterinærutgifterog opphold på dyrehospital for inntil 15.000 kroner for behandling på grunn avsykdom eller skade. Prisen på forsikringen vil

variere ut fra hvor mye kattener verdt.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom iSparebank 1 Gruppen

Utregning for nattevakter

fel_24-25_Layout 1 13.09.12 13.44 Side 25

NYHET!

Bestill nå!www.footcare.no

Tlf. 67 97 80 40

[email protected]

Foot Care asPb 75 | 1471 Lørenskog

Alle priser nå med

FRI FRAKT!

OBS! Fri retur.Besøk vår nettbutikk og se mange spennende produkter!

•MEGET LETT

•MEGET GOD

PASSFORM

100%VANNTETT

inkludert den nye støtdempende GRETE WAITZ-SÅLEN

Art. 631 Antrasitt/lilla str. 36-42

1.150,-

Art. 630 Sort/grønn str. 36-46

1.150,-

Art. 630 Antrasitt str. 36-47

1.150,-

DDDen nye GGGRRREEETTTEEE WWWAAAIIITTTZZZ-SSSÅÅÅLLLEEENNNEkstremt god støtdemping. Anatomisk formet med støtte for hæl og fotbue. Verdi kr. 349,-

Art. 646 AntrasittStr.36-46

Art. 211 LillaStr.36-42

Inkludert

Grete Waitz-

sålen

1.250,- 1.150,- 799,-Art. 253 KoboltblåStr.36-42

fel_26_Layout 1 13.09.12 15.40 Side 26


Boblende jazzfestivalTre av fire kommuner har en eller flere festivaler. På Svalbard trekker Polarjazzmange kjente og ukjente artister, og er en av flere festivaler frivillige sørger for at blir arrangert i Longyearbyen. Side 34

� Likeverdig samfunnmed bibliotek På årets Ifla-konferanse deltokFagforbundet med en poster med tittelen «Unions empower Libraries!» Fagforeninger styrkerbibliotekene. Side 28

�Gravferdsetaten blir MiljøfyrtårnI Oslo er gravferdsetaten i fullgang med å miljøsertifisere sinevirksomheter. I Drammen sparerde store summer på å komposterebåredekorasjonene. Side 30

� Tryggere arbeidslivVold, trusler og trakassering påarbeidsplassen er et stadig størreproblem. Det er viktig å forebyggeuheldige hendelser, og opplæringi konflikthåndtering er en viktig delav dette arbeidet, skriver fokusfor-fatter Ole André Bråten. Side 36

Kirke, kultur og oppvekst

Frafallet i videregåendeskole starter i ungdoms-

skolen. Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

kir_27_Layout 1 12.09.12 10.50 Side 27


Oddvar Thorsen vant Fagfor-bundets reisestipend forbibliotekansatte medlemmerunder 35 år og fikk være medtil Ifla-konferansen forbibliotek- og informasjons-arbeidere i Helsingfors.

– Jeg søkte reisestipend både fordijeg var nysgjerrig på Ifla-konfe -ransen, men også fordi jeg alltidhar hatt lyst til å besøke Helsing-fors. Byen og konferansen levdeabsolutt opp til mine forvent-ninger, sier Thorsen.

Finland satser på bibliotekThorsen jobber i voksenavdelingenpå Deichmanske bibliotek i Oslo.Der forbereder de en omfattendeflytteprosess. – Det var både lærerikt og in-

spirerende å høre om prosjekterog problemstillinger fra inn- ogutland. Jeg kom raskt i kontaktmed mange andre relativt ny-utdannende bibliotekarer gjen-nom Iflas såkalte New profes-sional-initativ, en egen seksjon iIfla-systemet som jobber med utveksling av erfaringer og nett-verksbygging for nye bibliotekarer. Bibliotek er et satsingsområde i

det finske samfunnet, og Thorsen

ble også kjent med mange lokalebibliotekarer, noe som gjordeoppholdet ekstra interessant.

Nyttig informasjon– Størrelsen og gjennomføringenav konferansen var imponerende.Det var til tider vanskelig å velgehvilket seminar jeg skulle gå på,og i ettertid er det et par ting jegangrer på at jeg ikke fikk medmeg, men jeg har hatt stort utbytte av turen, sier Thorsen.– I tillegg til nye bekjentskaper i

Norden, ble jeg også kjent medmange kolleger fra Norge, først

og fremst mine hyggelige reise -partnere fra Fagforbundet.

Vakte oppmerksomhetFagforbundet hadde en poster med tittelen «Unions empower Libraries!» (Fagforeninger styrkerbibliotekene). Her ble det sattfokus på Fagforbundets engasje -ment for et likeverdig samfunn,hvor bibliotekene utgjør en avbærebjelkene. Denne vakte oppmerksomhet

fordi det ikke er vanlig at en fag-forening engasjerer seg på dennemåten i Ifla-sammenheng. IVR

Fagforeninger styrker bibliotekene

NASJONALBIBLIOTEKET I FINLAND: Helsingfors var stedet for årets Ifla-kongress. Her møttes bibliotek- og informasjonsarbeidere fra heleverden.

− Vi har fått et samlet re-sultat som er i tråd med deøvrige oppgjørene i 2012.

Dette er vi fornøyd med, sierFagforbundets forhandlingslederJan Helge Gulbrandsen. Fagfor-bundet og Virke ble i slutten avaugust enige om en ny lands-overenskomst for kinoer.Fagforbundet har i overkant

av 100 medlemmer ansatt ved

kinoer i Oslo, Stavanger, Sandnesog Bergen.Resultatet i tariffoppgjøret

innebærer et generelt tillegg tilalle på 3,50 kroner i timen fra 1. april 2012. Minstelønns-satsene er hevet tilsvarende. Det er enighet om nye og ut-

fyllende bestemmelser for lokaleforhandlinger, og at rammen forlønnsoppgjøret i 2012 totalt settblir på linje med arbeidslivet for

øvrig. Et partssammensattutvalg skal blant annet se påberegningsgrunnlaget ogstatistikken for kinoene, inkludert videreutviklingenav minstelønnssatsene ioverenskomsten. Partene er også kommet

fram til bestemmelser somstyrker rettighetene for innleidevikarer.

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN

Kirke, kultur og oppvekst

I MÅL: Fagforbundet er for-nøyd med tariffoppgjøret foransatte ved kinoer organiserti Virke.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

omIll

ustr

asjo

nsfo

to: c

olou

rbox

.com

Fornøyd med kinoforhandlingene

Mer teknologi i barnehagenSmå barn er blitt superbru -kere av digitale medier. Der-for må IKT i større grad inn ibarnehagen, mener forskereved NTNU.Allerede i barnehagetida

ser man store forskjeller i tek-niske ferdigheter hos barna. Etterspørselen etter mer

kunnskap blant barnehage-ansatte er stor. Ved Senter forIKT i utdanningen jobber denå med hvordan man bestmulig kan utnytte barnasdigitale kompetanse. IVR

Voksne har for dårlig tidOver halvparten av barnehage -barna mener de voksne har fordårlig tid, og at det er vanskelig åfå tak i dem når de trenger dem,skriver NTB. I undersøkelsen gjort av NTNU

svarer to av fem barn mellom fireog seks år at de bare liker «sånnpasse» å gå i barnehagen. Tre av fem mener de voksne har

for dårlig tid, og over halvpartenoppnår ikke kontakt med envoksen når de trenger det. Nær entredel av ungene sier de voksnealdri leker med dem. IVR

kir_28-29_Layout 1 12.09.12 10.51 Side 28

Mobbefriskole«Voksne skaper vennskap» ertema for årets antimobbe -kampanje.

Antimobbekampanjen «Voksneskaper vennskap» i regi av Ut-danningsdirektoratet, har som for-mål å engasjere foreldre, lærereog andre voksne til å skape tryggerammer for barnas hverdag.

– Jeg er opptatt avat det er godt forhelsa å ha detgodt på skolen,sa helse- og omsorgsministerAnne-Grete Strøm-

Erichsen under åpningen av årets kam-

panjeuke på Godlia skole i Oslo 3. september.Hun viste til at altfor mange

elever blir mobbet på skolen, og

at mobbing ofte skjer i det skjulte.Helse- og omsorgsministerenunderstreket at mobbing ikke barekan føre til psykiske, men også tilfysiske helseplager. Barn som blirmobbet, kan få problemer med å sove om natta, vondt i magen

og problemer senere i livet.Elever i 2., 3. og 4. trinn ved

Godlia skole og artisten Sval tokpublikum med storm da de sangflere sanger med budskap om åstoppe mobbing. Skolen kan visetil gode resultater av systematisk

arbeid mot mobbing gjennom etprosjekt som kalles Connect. Null-toleranse mot mobbing, vold ograsisme er et hovedprinsipp i pro-sjektet. I tillegg har skolen elevmeklere.

Styrking av skolehelsetjenesten oghelsestasjonene i hele landet, ernoen av tiltakene Anne-GreteStrøm-Erichsen lovte i kampenmot mobbing. Helsepersonell skalbli flinkere til å avdekke mobbingog følge opp barn og unge somblir mobbet.

Tekst og foto: SIDSEL VALUM


MANIFEST MOT MOBBING

De åtte partene bak Manifestetmot mobbing 2011–2014 erregjeringen, KS, Fagforbundet,Utdanningsforbundet, Skoleneslandsforbund, Foreldreutvalgetfor grunnopplæringen, For-eldreutvalget for barnehager ogNorsk skolelederforbund. Detførste manifestet mot mobbingble signert i 2002.

VENNSKAPSBÅND: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og helse- ogomsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen knytter vennskapsbånd.

Få svarte påarbeidsmiljø -undersøkelsenUnder halvparten av de ansattei Den norske kirke svarte påarbeidsmiljøundersøkelsen iregi av arbeidsgiverorganisa-sjonene.

Av nærmere 7000 ansatte innen-for kirke og gravferd har knapt3000 svart, nesten 1000 av demer statlig ansatte, særlig prester. Undersøkelsen inneholdt spørs-

mål om kirka som arbeidsplass ibred forstand, med spørsmål omutfordringer i arbeidslivet, kirkeligledelse og kirkelig engasjement.

For dårlige spørsmål– Det er dessverre få svar blantgrupper som Fagforbundet or-

ganiserer, sier Trygve Natvig, av-delingsleder i Seksjon kirke, kulturog oppvekst.

– Det kan for noen skyldes atde ikke opplevde spørsmålene sårelevante for sin arbeidssituasjon.Det er derfor ikke lett å si så

mye om resultatene for yrkes-gruppene som kirketjener, kirke -gårdsarbeider og renhold, mensdet for forbundets preste med -lemmer og kirkeverger er langtmer stoff til ettertanke. Han er redd det vil bli et stort

fokus på prester og kirkemusikereog mindre på grupper medmindre formell utdannelse og desom jobber mer deltid.

Få karrieremuligheter Det er særlig blant dem medlederoppgaver vi finner ansattesom opplever manglende aner -kjennelse som belastende. Blantkirketjenere, kirkegårdsarbeidere

og renholdere er det få som opp-lever manglende anerkjennelse. De rapporterer til gjengjeld om

liten grad av karrieremuligheter.De samme yrkesgruppene melderogså at manglende jobbsikkerheter en belastning.

Prester og kirkemusikere scorersærlig høyt på utbrenthet. Undersøkelsen er utarbeidet i

samarbeid med arbeidstaker-organisasjonene, og Arbeidsforsk-ningsinstituttet (AFI) var fagligansvarlig for gjennomføringen. IVR

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

omKIRKENS ARBEIDSMILJØUNDERSØKELSE: Få av Fagforbundetsmedlemmer deltok. Liten grad av karrieremuligheter og mang-lende jobbsikkerhet er noen av resultatene.

kir_28-29_Layout 1 12.09.12 10.51 Side 29


Oslo kommune har vedtatt å miljø sertifisere

alle egne virksomheter. – Vi arbeider medå få hele Gravferds etaten sertifisert somMiljøfyrtårn, sier per sonalkonsulent Brit

Gulbjørnrud.

Praktiske tiltak– For å bli miljøsertifisert, er vi blant annet nødt til åha gode regler for håndtering av avfall. Dette kan væreen utfordring på gravlunder og kirkegårder, sier Gulbjørnrud.

Gravferdsetaten i Oslo retterogså søkelyset mot transport,energi bruk, anskaffelser og for-bruk.

For å bli godkjent som Miljøfyr -tårn, skal tiltakene være bra formiljøet, både lokalt og globalt. Tiltakene skal også gi gevinst, ikke bare økonomisk, men også forde ansattes helse. Verneombud på Gravferdskontor vest, MarieViktoria Helga dottir, nikker derforsam tyk kende til momentene somGulbjørnrud trekker fram.

– For oss er det viktig å se på helevirksomhetens arbeid med helse,miljø og sikkerhet (HMS). Et godtarbeidsmiljø der alle trekker i samme retning, blir somet slags fundament for oss som arbeider her, sierHelgadottir.

Det er laget en perm som inneholder eksempler påhåndtering av alle eventualiteter.

– Alle ansatte skal vite hvor de kan finne eksakt

informasjon. Det er viktig at denne informasjonen erlett tilgjengelig for alle som arbeider på gravlundeneog kontorene, sier Helgadottir.

Stort løftEt av de store miljøtiltakene har vært å få samlet opputslipp fra vaskeplassen. På Vestre gravlund er detbygd en egen vaskeplass, der kjøretøy og annet utstyrblir behørig vasket med typegodkjente vaskemidler.Her måtte det til et omfattende arbeid for å tilfreds-

stille miljøkravene.– Vi forsøkte å få en foreløpig dis-

pensasjon, men fikk klar meldingom at vi var nødt til å løse denne ut-fordringen før vi kunne bli serti -fisert, sier Gulbjørnrud.

Krever komposterbartmateriale– Flere og flere blir opptatt av åivareta miljøet. Men fremdeles ermye opp til brukerne. Og ikke minstleverandørene. Det er vanskelig åvære miljøvennlig når vi for ek-sempel ikke får kjøpt komposter -bare materialer som brukes tilbåredekorasjoner og kranser, sierpersonalsjefen.

Vedtekter for kirkegårder og grav lunder i Oslo kom-mune krever komposterbarhet. «Kranser, båredekora-sjoner og annet som brukes til pynting av grav, skal isin helhet være komposterbart».

– Informasjon om dette ligger på Grav ferdsetatensnettsider, avslutter Brit Gulbjørnrud.

Bedre miljøpå gravlundene

Miljøvennlig tankegang vinner fram også på gravlundene.I Oslo er kommunens gravferdsetat i full gang med åmiljøsertifisere sine virksomheter. Tekst og foto: ALF BERGIN

Miljøfyrtårn-sertifiseringSammen med en godkjent kon-sulent, gjør virksomheten enmiljøanalyse og lager en hand-lingsplan for å innfri Miljøfyr -tårnets bransjekrav. Miljøanalysentar for seg følgende temaer:Internkontroll HMS, arbeidsmiljø,energibruk, innkjøp og material-bruk, avfalls- og utslippshånd -tering, tran sport og klimaregn-skap. Løsninger og tiltak blir tilgjennom samspill mellom kon-sulenten og de ansatte i virk-somheten.Mer på www.miljofyrtarn.no

MILJØTILTAK: En egenvaskeplass er opp-rettet ved VestreGravlund i Oslo. Herer spesialarbeider OleRagnar Olsrud i fullgang med å rengjøreen av gravlundensmiljøvennlige el-biler.

kir_30-32_Layout 1 05.09.12 10.17 Side 30


I Drammen krevde kirkegårdsforvaltningenat båredekorasjonene kun skulle bestå avbiologisk nedbrytbare materialer. Dette gaen innsparing på flere hundre tusen kroner i året.Tekst og foto: KJETIL S. GRØNNESTAD

– Selv om 90 prosent av båredekorasjonene består av blomster, måtte vi kaste dette som spesialavfall på søppelplassen. Det skyldtes at de også inneholdtmaterialer som ikke er biologisk nedbrytbare, somplast, sier Hans Jørgen Paulsen, økonomileder iDrammen kirkelige fellesråd.

Han anslår at gravlundene hvert år bidro med 20–40tonn spesialavfall til byens søppelplass. – Vi betalte cirka 300.000 kroner i året for å kaste

båredekorasjoner, sier Paulsen.

Fins alternativerHvis bårebukettene utelukkende består av nedbrytbarematerialer, kan de bli kompostert til jord, i stedet for ående som spesialavfall. For å få til det, sendte felles-rådet brev til begravelses- og blomsterbransjen iDrammens-distriktet, med beskjed om at det kun skullebenyttes miljøvennlige produkter i fellesrådets sere -monilokaler. De fikk få protester. Fellesrådet møtte for-

Lønnsomme miljøkrav

KILDESORTERING: – Vi har satt miljøarbeidet i system, sier Brit Gulbjørnrud (i midten), MariaViktoria Helgadottir (til høyre) og Oddny Evensen.

<

kir_30-32_Layout 1 05.09.12 10.17 Side 31


ståelse for at de ville være miljøvennlige. Men ikke alleprodukter er like enkle å erstatte.– Ifølge blomsterbransjen er oasis, plast, ståltråd og

nylontråd vanskelig å bytte ut, sier Paulsen.Det er plasten han helst vil til livs, siden den ikke

brytes ned. Og ståltråden kan ødelegge knivene i kom-posteringsmaskinene.

Mer spennende jobbDet er fagarbeider Ronny Fladaas som kjører blomster-avfallet fra Drammens gravlunder til byens søppelplass.– Jeg brukte fort 1,5 dag i uka på å sortere og

tømme søppel. Denne tida kan jeg nå bruke til myeannet, for eksempel å anlegge plener. Dette måtte viofte sette bort til andre. Nå får jeg tid til å gjøre detselv, i tillegg til å rekke over flere andre småjobber.Dermed blir jobben triveligere og mer variert. Jeg synsikke det er så artig bare å kjøre søppel, sier han.

Sparer flere stederReduserte utgifter til å leie inn folk til anleggsarbeid,kommer i tillegg til de 300.000 kronene de sparer påslippe å kaste bårebuketter som spesialavfall. Ikke nokmed det. Når bårebukettene kan komposteres til jord,reduseres også behovet for å kjøpe jord. Slik sparer

Drammen kirkelige fellesråd penger tre steder ved åkreve miljøvennlige bårebuketter.Drammen har en kremasjonsandel på cirka 75

prosent. De ansatte på begravelsesbyråene kilde -sorterer bårebukettene etter kremasjoner. Dermed erdet de som tar mesteparten av sorteringsarbeidet.Båre dekorasjoner etter kistebegravelser ute på grav -lunden tar gravlundenes ansatte seg fortsatt av.

KLARE REGLER: God og synlig merking er en forut -setning for å lykkes med de miljøfremstøtene somblir gjort på gravlunden. Her fra vaskeplassen vedVestre Gravlund i Oslo.

Utbyttbare produkteri bårebuketter• Plast kan erstattes med

biolittprodukter.• Nylontråd kan erstattes

med bomulls- ogbasttråd.

• Ståltråd og oasis har per i dag ikke fullgode er-statningsprodukter. Detjobbes med å utvikle erstatning for oasis.

MILJØVENNLIG: De delene avbåredekorasjonene som ikkekan komposteres, ender idenne søppeldunken. HansJørgen Paulsen (t.v.) og RonnyFladaas håper på færre turer til Drammens søppelplass.

kir_30-32_Layout 1 05.09.12 10.17 Side 32


www.nks.no/pedagogikk

PÅ NETT MED DE BESTE

NETTSTUDIER INNEN PEDAGOGIKK OG SAMFUNNSFAG

KURSTILBUDKUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Kommunikasjon• Krisepedagogikk • Ledelse• Pedagogikk • Sorg og sorgreaksjoner• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Utviklingspsykologi

VIDEREUTDANNING• Autismeomsorg• Barsel- og barnepleie• Eldreomsorg• Helseadministrasjon• Kreftomsorg• Psykisk helsearbeid• Rehabilitering• Spesialpedagogikk

VIDEREGÅENDE SKOLE• Aktivitør vg2 • Barne- og ungdomsarbeider vg2• Helse- og sosialfag vg1 • Helsearbeiderfag vg2

Se vår hjemmeside:www.aftenskolen.comwww.nettskol1.no

Tlf 73572800

AFTENSKOLEN Region 1 NettSkol1

E-post:[email protected]@nettskol1.no

folkeuniversitetet.no tlf: 03838

Fagskoleutdanning kombinert med jobb

Folkeuniversitetets helsefagskole i Akershus

Gratis utdanning!

Fortløpende opptak. Studiested Lillestrøm.

Kurs

kir_33_Layout 1 12.09.12 10.33 Side 33

Mange festivaler holder på åretter år. MørketidsfestivalenPolarjazz på Svalbard gikk avstabelen for 15. gang i februar.

Den kom i stand ved en tilfeldighet. Enhotelleier i Longyearbyen satt ved siden avfraktsjefen i et flyselskap på flyet opp tilSvalbard. Den ene hadde interesse av å fyllehotellet i mørketida, og den andre med inter-esse av å fylle flyseter. – En felles interesse for jazz fikk dem til å

tenke på en festival. Og de fikk snøballen tilå rulle, forteller festivalsjef for Polarjazz,Lasse Stener Hansen.Festivalen startet som dugnad, og mange

frivillige stiller opp hvert eneste år.

Øynene opp for festivalerTre av fire kommuner har en eller flere fes-tivaler i løpet av året, og er et av de tydeligsteeksemplene på møtet mellom ildsjeler ogkommuner, viser en ny studie av festivaler ogkommuner fra Norsk institutt for by- ogregionforskning (NIBR). Festivalen er god markedsføring og et årlig

høydepunkt for innbyggerne. – Lokalstyret i Longyearbyen låner ut ut-

styr og kulturhuset uten kostnader for oss,og i tillegg bidrar det med støtte frakorkpengene, det vil si overskuddet fra pol-utsalget, forteller Lasse Stener Hansen.

Fra jazz til jazzalibierPå Svalbard arrangeres det også solfestuke,bluesfestival og kunstpause i tillegg til tomaratonløp.

– Jazz er ikke det som trekker flest folk.Festivalen har dermed utviklet seg mer i ret-ning av en musikkfestival hvor vi forsøker åblande inn jazzalibier, et ikke ukjentfenomen for jazzfestivaler landet over, sierfestivalsjefen.Lasse Stener Hansen sier at musikk -

festivaler må ha sine trekkplastre, som igjenbetyr større krav til scene, lyd og fasiliteter.– Vi skulle gjerne rendyrket jazzen slik

bluesfestivalen gjør med bluesen, men det errett og slett ikke mulig. Her på Svalbard erdet vanskelig å trekke folk fra et større geo-grafisk område. Dermed har festivalen blittmer kommersiell. Likevel har vi kunnet bypå mange flotte artister og konserter oppgjennom årene, sier festivalsjefen.

Vokst seg storePolarjazzens største utfordring har blitt for-matet. – Mye vil ha mer, og det er vel liten tvil om

at Longyearbyens befolkning er bortskjemtepå kulturopplevelser. Lasse Stener Hansen sier det var enklere i

starten da gode jazzartister stilte opp nestengratis, og omsetningen var på 350.000 kronerfor hele festivalen. I dag er den oppe i 1,3millioner, og risikoen blir stadig større.– SAS og Store Norske har støttet festi -

valen økonomisk i alle år. Det er de størstebidragsyterne, og selv om mange mindresponsorer i Longyearbyen og på fastlandetogså betyr mye, så er vi avhengig av de tostore for å kunne holde det gående i det formatet vi har nå.


Det er mellom 800 og 900 festivaler og spel i Norge. Mørketidsfestivalen på Svalbard er en av dem.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ANITA ARNTZEN

Cool place,hot music

kir_34-35_Layout 1 10.09.12 18.36 Side 34

Opplevelse å komme til Svalbard – Festivalplanlegging er kontinuerlig arbeid,og i august og september blir de fleste artist-kontraktene undertegnet. Det er heldigvismange gode norske artister som gjerne vilholde konserter her, fordi de ønsker å opp-leve Svalbard, sier Lasse Stener Hansen. Mange av artistene reduserer sine

honorarer, men vil til gjengjeld ha opplev-elser som hundesledetur eller scootertur.– Under mørketidsfestivalen i februar er

det vanligvis ikke mange turister, så da er detenklere å kunne inngå slike avtaler. For demer det verdt mye, for oss blir det billigere.

Et velsmurt maskineriStyret har fordelt arbeidsoppgavene slik atén har ansvar for artistbookingen, én forøkonomien, én for media og reklame og énfor lokal organisering. Nå har Polarjazz et lite og velsmurt

maskineri, og de ansvarlige håper hvert år atde skal ha gjort en så god jobb at de også kannyte festivalen. Det er premien for alljobbingen resten av året.– De første årene gjorde styret alt selv, og

vi fikk knapt oppleve en konsert fordi vi drevmed alt fra sjauing og flytting av utstyr tilbillettsalg i døra. Med så mange arbeidsopp-gaver under festivalen, klarte vi ikke å holdepå folk i styret. Det ble for mye jobb og forlite moro. Styrevervet er tross alt ubetalt.

Vinn eller forsvinnI dag leier de inn profesjonelle til rigging,bygging av scener, flytting av utstyr osv. Defleste av de store artistene har i tillegg medseg sine egne crew. – Et gratisarbeidende og effektivt styre,

mange frivillige og gode sponsorer gjør festi -valen mulig å gjennomføre år etter år, siersjefen for mørketidsfestivalen.På festivalens første dag satt kveldens

musikere og crew værfaste i Tromsø, men defestivalansvarlige lot seg ikke stresse. De harmye galgenhumor over at de er gale nok til ålage en festival på et sted hvor det så mangeusikkerhetsfaktorer som de ikke kan gjørenoe med.– Uttrykket «Man behøver ikke være gal

for å drive med dette, men det hjelper godthvis man er det,» gjelder nok for oss, sierLasse Stener Hansen.


ENDELIG I MÅL: I mange måneder har frivilligestått på for at Polarjazz skal gå knirkefritt. Primusmotor er styreleder Lasse Stener Hansen (over t.v.).

kir_34-35_Layout 1 10.09.12 18.36 Side 35

Ole André BråtenForfatter av «Håndbok i konflikthåndtering: forebygging av trakas-sering, trusler og vold»,med praktisk erfaringfra konflikthåndtering– nasjo nalt og inter -nasjonalt.

Revideringen av arbeidsmiljø -loven i 2006 la økt vekt på disseproblemstillingene. «Arbeidstakerskal, så langt det er mulig, beskyttesmot vold, trusler og uheldige belast-ninger som følge av kontakt medandre.» Å møte konfliktsituasjoner kan

være krevende, men god kon-flikthåndtering kan læres. Enkeltekonfliktsituasjoner utvikles gradvis,der vi opplever å ha god tid til åredusere konfliktnivået. Andresituasjoner kommer ut av det blå,der vi plutselig møter aggressiv ogvoldelig adferd. Det er viktig at konfliktene iden-

tifiseres så tidlig som mulig. Godrisikovurdering er derfor grunnlagetfor konflikthåndtering i den profe-sjonelle hverdagen, og gir oss enmulighet til å ligge i forkant avkrevende situasjoner som kan ut-sette oss for aggresjon og vold.

Risikovurdering handler omsamspillet mellom personen vi forholder oss til, generelle risiko -faktorer i situasjonen og hva vi selvaktivt gjør for å redusere risiko. Nårvi fokuserer på dette samspillet,trygger vi situasjonen for alleinvolverte. Generelle risikofaktorer er

knyttet til alkohol, narkotika,

enkelte psykiske lidelser og høytstressnivå. God kunnskap omfaktorene gjør at vi lettere kanvurdere verbale og nonverbale tegnpå slike symptomer. Generellerisikofaktorer bør vurderes i detførste møtet med personen. Det er spesielt viktig å være opp-

merksom på trakasserende språk,trusler om vold, aggressivt kropps-språk, eventuelle tilgjengeligevåpen, og om flere enn én person erinvolvert. Alle disse faktorene ertegn på at konflikten er i ferd med åeskalere og at risikoen gradvis øker.Samtidig som risikoen øker, vilnaturlig nok også stressnivået øke.

Er du godt mentalt forberedt, vil dukunne oppleve en langt større gradav kontroll.

Aktuelle tiltak som redusererrisikoen du opplever, kan være atdu samarbeider med andre og kanfå bistand ved behov, at kollegaenedine vet hvor du er, at du harmulighet til å slå alarm hvis du

skulle bli angrepet og/eller at duhar en fluktvei i tilfelle personenblir voldelig.Det sentrale er at du på forhånd

har tenkt igjennom hva du rentfaktisk bør gjøre når du opplever atkonfliktnivået øker. En slik tanke-prosess skaper en positiv mental be-redskap som vil kunne fungere somen buffer mot naturlig stresspåvirk-ning etter hvert som konfliktnivåetøker. Da vil du raskere kunne ut-føre en forebyggende handling, somfor eksempel tidlig å varsle andrekollegaer om at du opplever atsituasjonen du står i kan utvikle segnegativt. Har du tenkt gjennom

dette på forhånd, vil dette og andretiltak bli naturlige handlings-mønstre når du identifiserer ulikerisikofaktorer.

Innenfor sektorene kultur ogoppvekst er det grunn til å fokuserepå en god beredskap i forhold tilvold, trusler og trakassering. Det serdessverre ut til at arbeidstakerne

Vold, trusler og trakassering i arbeidslivet er et økende problem. I Arbeidstilsynets beskrivelse av de mest utsatte bransjene (2009) blir offentlig administrasjon, helse og sosial, undervisning, hotell og restaurant og transport trukket fram.

God konflikthåndteringkrever praktisk trening

Fokus


«Innenfor sektorene kultur og oppvekst erdet grunn til å fokusere på en god beredskap i forhold til vold, trusler og trakassering.»

kir_36-37_Layout 1 05.09.12 10.18 Side 36

her i økende grad opplever krevendesituasjoner. En rekke hendelser internasjonalt

gir også grunn til bekymring i for-hold til kritiske hendelser som kanoppstå i denne sektoren, spesielt itilfeller der elever og studenter kanutgjøre en alvorlig risiko formedelever, lærere og andre. Dettestiller store krav til god opplæringog effektive beredskapsplaner.

Det er imidlertid situasjoner medlavere konfliktnivå som dominererhverdagen for de fleste arbeids-takere i sektoren. Gjennom kunn-

skapsbaserte verktøy og metoderkan vi her benytte kommunikasjonsom et effektivt konflikthånd -teringsverktøy. Slik kan vi forebyggeat konflikter i det hele tatt oppstår.

Aktiv lytting er et viktig middel for å redusere risikoen for misfor-ståelser og uenigheter. Enkelte kon-flikter kan imidlertid oppstå somresultat av autoritetsutøvelse. Vi måher ha et bevisst forhold til hvordanautoritet kan utøves, slik at denikke framstår som en konflikt -eskalerende komponent. Dette kan imidlertid ikke læres

gjennom en enkelt artikkel i Fag-bladet, men krever god teoretiskopplæring og praktisk trening. Kravom opplæring framgår av arbeids-miljølovens § 3-2, og kan etter-spørres gjennom verneombud ogarbeidsmiljøutvalg. Ved å fokusere på tidlig

risikovurdering og hva du rentpraktisk kan gjøre når du ser tegnpå at en situasjon utvikler segnegativt, er du imidlertid godt påvei til å skape et større handlings-rom, med økt kontroll og mulighetfor hensiktsmessig påvirkning.


Illustrasjonsfoto: colourbox.com

kir_36-37_Layout 1 05.09.12 10.18 Side 37


De siste åra har ungdomsskolen nærmest vært fri for valgfag.Mange elever lærer best via praktiske fag, men med Kunnskaps-løftet forsvant disse fagene nesten helt. Denne høsten innføresvalgfag igjen. Håndverksfag og estetiske fag får en etterlengtarenessanse.

Etter at norske elever gjorde det dårligere enn gjennomsnitteti Pisa-undersøkelsen i 2006, ble det satsa myepå å forbedre resultatene i matematikk, lesing og naturfag. Det gikk på bekostningav estetiske og praktiske fag. Samtidig harfrafallet i videregående skole økt bekymringsverdig.

Frafallet i videregående skole starter iungdomsskolen. Den er for lite til-passet de som lærer lettere gjennompraktisk arbeid enn teori og tavle-undervisning. Det er flest gutter somgir opp. Mange har få muligheter til åvise hva de er gode til, og får ikkeutløp for aktivitetstrangen sin.

Skillet mellom praktiske og teoretiskefag er utdatert. Ungdom har naturlige for-utsetninger for å angripe oppgaver medbåde teoretisk og praktisk forståelse. Depraktiske og estetiske fagene gir en realistiskinngang til undervisning i matematikk ognaturfag. Ved hjelp av praktisk læring er detlettere å engasjere «skoletrøtte» gutter ogjenter. Disse elevene må lære å møteopp, og delta. Ellers er de ute av denvideregående skolen før dekommer inn.

For å få til en mer praktisk ogvariert skoledag, er åttendeklass-ingene de første som får tilbud omåtte ulike valgfag. De nye fagene er produksjon for sal og scene,produksjon av informasjon, produksjon av varer og tjenester,fysisk aktivitet og helse, design og redesign, forskning i praksis,internasjonale kontakter og teknologi i praksis.

For å sitere Eivind Moe i tidsskriftet Form: «Lærere i kunstog håndverk underviser fremtidens designere, arkitekter, reklamemakere, fotografer, filmregissører, kunstnere og entre-prenører […] Skolen er mer enn å lese, skrive og regne! Industrier mer enn utvinning av råvarer! Kultur er mer enn fotball ogspilleautomater!»

La ungdommen velge

Frafallet i videregående skolestarter i ungdomsskolen.

Regjeringen opprettet i augustet utvalg som skal se på øko-nomisk likestilling mellomkremasjon og kistegravlegging.De skal også se på utvidelse avretten til grav utenfor bosteds-kommunen og behovet forendringer knyttet til avgifter ogannen betaling ved gravferd.Plassmangel på gravplassene

er et økende problem i byer ogtettsteder. Økt bruk av krema-sjon vil kunne hjelpe på dette. I tillegg fører større mobilitet

i befolkningen til at stadig flereønsker å gravlegges på etannet sted enn siste bosted.Avgiftene varierer også be-tydelig mellom kommunene. Utvalget er bredt sammen -

satt, med gravferdsfaglig, øko-nomisk og juridisk kompetanse,og det skal ledes av Fylkes-mannen i Vestfold, ErlingLae. Fra Fagforbundet sitter av-delingsleder Trygve Natvig.De skal levere sin innstilling

innen 1. mars 2014. IVR

Nytt utvalg innen gravferd

Kunnskapsdepartementet opp-nevner de faglige rådene forfag- og yrkesopplæringa. Hvert fag eller fagområde

som kan ha læretid i bedrift,skal være knyttet til et fagligråd. Departementet avgjørhvilke faglige råd som skal opp-rettes, størrelsen og hvilket fag-lig felt det enkelte området skaldekke, i tillegg til reglementet. De er rådgivende organ og

representerer ressurser i deenkelte utdanningspro-grammene. De skal arbeide for

å utvikle kvaliteten i fagene ogse trender og utviklingstrekksom dekker arbeidslivets, denenkeltes og samfunnetsframtidige behov for kom-petanse. Medlemmene i faglig råd for

helse- og oppvekstfag kommerfra ulike arbeidstakerorganisa-sjoner i tillegg til KS. Fra Fagforbundet sitter avdel-

ingsleder Trygve Natvig i Sek-sjon kirke, kultur og oppvekstog rådgiver Wenche Skorbakk iSeksjon helse og sosial. IVR

Faglig råd for helse- og oppvekstfag

Medlemmer i bibliotek- ogkultursektoren kan få fagligpåfyll på regionale konferanseri løpet av høsten. Den første konferansen gikk

av stabelen i Bergen, Tromsøfølger etter med konferanse 2. og 3. oktober. Programmetblir en blanding av kultur ogbibliotekfaglige emner. Dentredje konferansen arrangeres iMolde 9. og 10. oktober, og imidten av november blir detkonferanse i regi av Agder-fylkene, Telemark og Vestfold.

I tillegg til konferansene arrangeres det også fagdager.Den 17. oktober er det fagdagfor kultur og bibliotek i Hamar-distriktet med fokus påbiblioteket som inkluderendearena.6. november blir det fagdag

for bibliotekfolket i Oslo, Akers-hus og Østfold. Et av temaeneer hva som skjer med biblio -teket når verden blir digital?Alle programmene blir publi sert

på www.fagforbundet.no/skkoIVR

Påfyll i kulturog biblioteksektoren

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

kir_38_Layout 1 10.09.12 18.37 Side 38

PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 5 - 2012

Leseopplevingar formar oss

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42_Layout 1 05.09.12 10.20 Side 39

PRINSESSER OG DRAKARAv: Christina Björk og Eva ErikssonSamlaget 2012

Her er sju eventyr samla, eitt eventyr for kvar dag. Trass i at prinsesser og drakar alltid har høyrt til i eventyr, er alt snudd på hovudet i denne boka. Her er det nemleg prinsessene som har kontroll på drakane, ikkje omvendt. I denne boka er prinsessene slett ikkje skuggeredde og avhengige av å få hjelp, men klarer seg godt på eiga hand.

I tekstane er det mykje humor og morosame bokstavrim. Til dømes høyrer me om prinsesse Månestråles måndag, prinsesse Torindas torsdag og prinsesse Soveleies søndag. Her er drakar som er mørkredde, som ikkje li-kar skitne prinsesser, og som aller mest gjerne vil ha eit nytt dokkehus.

Illustrasjonane er i ekte eventyrstil, med overdådige slott, prinsesser og leiker. Borna vil lett kjenne att typiske eventyrtrekk og garantert bli overraska over at historiene er pakka inn i ein ny drakt. Og kven har høyrt om ein raud drake før? Som er så liten at han ikkje orkar å røve prinsessa?

Eller kva med prinsessa og draken som skifter rolle? Om prinsessa som rø-var med seg draken utkledd i prinses-seklede heim?

Judith Sørhus Litlehamar

MARI OG MAGNUS Av: Ruth Lillegraven og Inger LandsemSamlaget 2012

Mari og Magnus er sysken og går i same barnehage. Ein dag skjer det noko rart i barnehagen, alle smokkane

er plutseleg borte. Kor kan dei vere? Og kven har teke dei? Mari og Magnus byrjar å leite, og til slutt fi nn dei smok-kane på ein litt uventa plass.

Ruth Lillegraven debuterte med den kritikarroste diktsamlinga Store stygge dikt i 2005. Historiene om Mari og Magnus er dei første barnebøkene hennar. Den første boka om sysken-paret Mari og Magnus kom i fjor, boka om smokketjuven er den andre boka i serien.

Mari og Magnus er ei historie som er lett å kjenne att og følgje med på, også for dei minste. Illustrasjonane er fargerike og levande og gir mange spanande tema å snakke om i tillegg til sjølve historia. Truleg passar bøkene best for dei mellom 3 og 6 år.

Historia viser oss at ein ikkje alltid treng vere liten for å trenge litt ekstra kos og merksemd. Det vil nok mange av dei litt eldre barna kjenne seg att i .


KOMPISEN LENGTARAv: Moni NilssonIll: Per GustavssonSamlaget 2012

Denne vakre og poetiske biletboka er omsett frå svensk til nynorsk av Ragnar Hovland.

Olivia skal reise vekk, men bamsen Kompisen får ikkje vere med. I staden blir han att heime og lengtar. Han kan verken ete eller leike, berre lengte etter at Olivia skal kome attende. Og tida går så sakte når ein berre ventar og ventar. Einaste trøsta er at ein ikkje er skikkeleg einsam så lenge ein har nokon å vente på.

Det er dei detaljrike og varme illu-

strasjonane som ber historia i boka, og som gjer ho så god til høgtlesing. Temaet er dessutan like aktuelt for alle, og boka kan difor passe for fl eire aldersgrupper. Dei minste vil ha mest glede av teikningane, medan dei eldre borna kan lese historia sjølv. Store born vil truleg kjenne seg igjen i mykje.

Illustrasjonane byggjer opp under historia om Kompisen, som er einsam og lengar etter nokon å vere saman med. Det er godt samspel mellom tek-sten og illustrasjonane, sjølv om teksten somme gonger blir litt vanskeleg å lese sidan han står mot mørk bakgrunn.

Kven har ikkje sakna nokon? Og blitt såra når nokon reiser vekk, og ein ikkje kan vere med sjølv? Men det gode med å lengte etter nokon er gleda når dei kjem attende.


BARNAS EIGA AKTIVITETSBOKRed: Nana Rise-LynumIll. Svanaug Steinnes og Trond Rønmo Samlaget 2012

Dagen før eg skulle ha barnebursdag, landa denne boka på skrivebordet mitt. Tilfeldig – ja, sikkert. Det var i alle fall ei svært kjærkommen overrasking.

Barnas eiga aktivitetsbok er ei samling av tips, triks, krimgåter, quizar og oppgåver som har stått i Norsk Barneblad dei siste 10 åra. Her er vel 80 sider med idear om korleis du kan skremme folk til å tru at det er ein slange i do, oppskrifter på herlege ting med sjokolade, spennande triks du kan gjere med såpebobler, og quizar med ulike tema. For å nemne noko.

Barnas eiga aktivitetsbok er ikkje ei særsynt bok i sitt slag, kanskje bort-sett frå det heilt opplagde: Ho er på nynorsk, og det er det nok ikkje mange andre aktivitetsbøker som er.

Men det er uansett ei bok som trengst, og ei bok du vi trenge ofte og lenge – i alle fall så lenge det er barn rundt deg. For i ei barneverd fylt av appar, lesebrett, mobilar og Wii er det forfriskande å kunne plukke fram eit knippe uteleiker, fi nne på nokre rampe strekar med ballongar eller ta nokre rundar med tankeskjerpande qui z. Du treng slett ikkje ha abonnert på Norsk Barneblad dei siste tiåra for å trivast med denne boka – ho vil nok kitle leikemuskelen din uansett!

Toyni Tobekk

DØGN-VRIMLEBOKA: LIV OG RØRE I HAMNATekst og illustrasjon: Britta TeckentrupSamlaget 2012

Her kjem ei ny vrimlebok i serien vrimle bøker, som vi har blitt så glade i. Frå før kjenner vi vrimlebøkene til Rotraut Susanne Berner, der kvar bok tek oss gjennom ei av årstidene.

Denne gongen er det ein ny forfattar og illustratør som har laga ei vrimlebok, om livet på hamna frå morgon til kveld. Denne gongen har boka tekst. Dei førre bøkene har vore heilt utan tekst, men i denne er det fem-seks linjer med spørs-mål øvst på kvar venstreside. Desse spørsmåla er nett dei same som vi sik-kert hadde stilt sjølve: Kvar er katten? Kva skjer med endene?

Eg er ikkje sikker på om det er nokon god ide med tekst. Det skulle ha vore

– Det er barnebokforfattarane som skal gje ungane våre leseglede og leselyst, som skal prega unge sinn med leseopplevingar som kanskje formar dei for livet. Dette er orda til Hege Myklebust i Pit Parion i utgåve nummer to i år.I denne utgåva av Pirion får du presentert eit knippe av dei barnebøkene som har kome ut våren 2012. Fleire lesetips fi nn du på nettstaden vår Pirion.no under «les for meg».

s

s

E

e

kir_39-42_Layout 1 05.09.12 10.21 Side 40

DRAKAR

LENGTAR

interessant å høyre kva tanken er bak dette. Vanemennesket kan lett kome til å mislike det fordi vi ikkje er vane med at det skal vere slik. Dessutan verkar det litt overfl ødig med tekst i ei slik bok. Heile vitsen med denne boka – og med dei andre vrimlebøkene – ser jo ut til å vere at du skal kunne gå på oppdagings ferd frå side til side, utan kompass og andre rettesnorer, og fi nne dei fi ne historiene i all detaljrikdommen desse bøkene byr på.

Likevel, når vi så har fått rydda det med teksten av vegen, så skal det seiast at denne vrimleboka, som dei andre vrimlebøkene, er ei bok det er lett å bli glad i. Her er så mange gode historier som ligg i dagen, eller som ein må leite etter og brått er der ein dag, etter at du har lese boka hundrevis av gonger. Og sjølv om illustrasjonane til Britta Teckentrup er noko annleis enn Berner sine, så kan eg jo ikkje henge meg opp i det, men heller glede meg over alle dyra med dei venlege ansiktstrekka som eg kan bli kjend med og følgje eit heil døger i hamneområdet i byen.

Vrimlebøkene kjem i eit stort og hardt format som tåler ein støyt, noko som er eit ekstra pluss. Bøkene er meinte for barn frå 2 år og oppover.

Toyni Tobekk

FAMILIEN KRÅKESTUP OG NYSET I NABOHUSETAv: Kari SmelandIll: Mona BrekkeSamlaget 2012

I eit lite og nesten falleferdig hus bur familien Kråkestup, der far les om fuglar og mor spelar trekkspel. Denne familien er litt spesiell, ikkje minst si-dan alle seks borna er tvillingar. Nokre av borna er glade i å snike seg ut på kveldstid for å spionere på det store nabohuset, som nesten ser ut som om det kjedar seg. Dei minste tvillingane, Lykke og Stjerne, synest det er merkeleg at det store huset står tomt når dei er så mange som bur i det vesle huset.

Ein kveld ser tvillingane ein skugge bak gardina i nabohuset. Kva kunne det vere, tru? Eit menneske? Ei kjempe med giftige auge? Ein skapning frå ein annan planet? Kanskje nokon rett og slett har fl ytta inn i nabohuset?

Dette er debutboka til Kari Smeland, som har klart å skape eit eige univers med merkelege hendingar og ei nesten eventyrleg historie. Her er gode språk-lege formuleringar og ei forteljing der påfunna kjem som ei perler på ei snor.

Boka passar truleg best for høgt-lesing for dei mellom 6 og 9 år, men sidan teksten er lett å lese og gode illustrasjonar bryt opp forteljinga, kan også fl eire av dei eldste borna lese boka på eiga hand. Mange vil nok kjenne seg att i tvillingane som berre må kikke inn vindauga i nabohuset, og som ikkje minst lèt seg freiste av fantasien om at skuggen på innsida ikkje er postman-nen, men kanskje noko heilt anna. Det ligg eit slør av mystikk og eventyr over illustrasjonane i svart/kvitt.

Truleg blir også fl eire freista til å leike detektiv etter at dei har høyrt denne spanande eventyrhistoria.


KEEPERKONGEN Av: Atle BergeIll: Henning LystadSamlaget 2012

Dette er tredje boka om Barcelona-gjengen, som spelar fotball for Komet I.L. Komet-bøkene er lettlestbøker, bøkene om Barcelona-gjengen er i den grøne Komet-serien og passar best for dei mellom 8 og 10 år.

Det er ingen i Barcelona-gjengen som likar å stå i mål, aller minst Aleksander. Men denne gongen er det hans tur til å vere keeper, enten han vil det eller ei. Og den ivrige trenaren står på sitt: Aleksander skal stå i mål. Men kva om Eivind heller kunne stå i mål, han som likar det så godt? Og kven er eigentleg keeperkongen som dei har høyrt så mykje om? Kan keeperkongen

fi nne løysinga på problemet? Gode og tydelege illustrasjonar og

ein lettlesen tekst gjer historia lett å få med seg, også for dei minste lesarane. Mange har kanskje opplevd ein litt for engasjert fotballtrenar, og mange har nok fått vondt i magen når dei tenkjer på noko dei må gjere som dei ikkje har lyst til. Boka seier mykje om at me alle er ulike, og at alle kan noko, men at ingen kan vere gode til alt.

Keeperkongen klarer å løyse fl okane. Aleksander er god til å styre spelet på banen og viser seg å vere ein dyktig kaptein, og Eivind fi nn sin plass i målet som keeper. Og ikkje minst held keep-erkongen den litt for ivrige trenaren i skinnet.

Alt handlar om å fi nne plassen sin.


NÅR PRINSER BLIR HJEMMEAv: Per GustavssonMangschou 2011

Akkurat denne dagen hadde prinsen berre lyst til å vere heime og slappe av. Han skulle lese bøker, drikke kakao og kose med hamsteren Hermann. Han skulle i alle fall ikkje vere med vennene på å skremme røvarane. Og medan dei andre prinsane fór av garde på røvarjakt, blei prinsen vår heime. Men plutseleg høyrer han nokre rare lydar frå kjøkkenet. Og der var røvarane, det vil seie nokre redde røvarar. Seinare møter me både ein redd svartdrake og den redde oggligronken.

Dette er ei ekte eventyrverd, der prinsane har krone på hovudet og sverd på rommet sitt. Her møter me mystiske fi gurar som likevel er nett som både deg og meg. Dei blir til og med redde for det som dei ikkje veit kva er. Svartdraken, til dømes, var så redd for oggligronken at han gøymde seg under senga til prinsen.

Her kan borna drøyme seg vekk. Kanskje kjenner dei også att faste eventyrtrekk? Talet tre går att, mellom anna fi nn prinsen nokon som er redde

og som treng hjelp, tre gonger. Og ikkje minst går alt godt til slutt. Då inviterer nemleg prinsen dei nye vennene sine på saft!

Og kva skjedde med dei andre prinsane? Jo, dei blir naturlegvis redde og spring av garde når dei ser kven prinsen har fått besøk av. Teikningane i boka er levande og med klare farge-kontrastar som speglar kampen mellom det gode og det vonde.


MÅNEN SOM VILLE LYSE SOM EI SOLTekst og bilete: Elin Grimstad (debutant)Samlaget 2012

Historia i denne boka handlar om sola og månen, om kven som er best, som stråler mest og betyr mest for at andre skal vere glade. Og sjølvsagt går det ikkje månen sin veg. Han skin berre om natta, og då er det jo ingen som ser han. Men månen tenkjer ut ein plan som skal gjere at han overskuggar sola fullsten-dig og ein gong for alle viser kven av dei to som er best.

Går det bra, skal tru? Den spenninga får boklesaren ha til ho får bladd gjen-nom boka og sett sjølv.

Vi kan i alle fall avsløre at her er litt av kvart å lære om oss sjølve, om rela-sjonar og ikkje minst om solsystemet og stjernehimmelen, slik også andre har peika på.

Illustrasjonane i denne praktfulle biletboka består av små bilete og fi gurar som Elin Grimstad har klipt ut og sett sa-man til nokre nydelege kollasjar. Ifølgje forlaget har ho brukt ein teknikk som er mykje brukt innan animasjonsfi lm, og som no for første gong er brukt i ei bok.

Personleg hadde eg i tillegg til dei vakre bileta stor glede av dei små, handskrivne titlane på bøkene i boka og ikkje minst dei små diktlappane til månen inne i boka og på innsida av omslaget. Det var òg fi n lesnad!

Toyni Tobekk

kir_39-42_Layout 1 05.09.12 10.21 Side 41

«Vennene mine er så gode, og da blir jeg snill» (Elise, 6 år). Denne utsegna kjem frå ei jente i ein av barnehagane i Ringebu kommune. I dei to kommunale barnehagane (i tillegg til seks av familiebarne-hagane i denne opplandskommunen) har barn og tilsette arbeidd mykje med emnet venskap.

Medan eg skriv denne kommentaren, er det mange barn som skal byrje på eit nytt år i barnehage eller skule. Mange barn og foreldre møter dessutan barne hagen eller skulen for fyrste gong. Kjens-lene kring dette kan vere mange og blanda, men noko er felles: Korleis vil barnet vårt klare seg i lag med dei andre? Eller sagt med andre ord: Får barnet mitt vener?

Inkludering og kjensla av å høyre til er ein føresetnad for læring og trivsel i barnehage og skule. Til dømes er sosial kompetanse eit av hovud-områda i rammeplanen for innhaldet og oppgåvene til barnehagen.

Sjølv om vi etter kvart har fått mange anti-mobbepro-gram, ser vi at mobbing som fenomen diverre held seg om lag stabilt. Å føre byggje mobbing og utestenging er difor eit arbeid vi som vaksne aldri kan seie oss ferdige med.

Venskap verkar førebyggjande i høve mobbing, i tillegg til at venskap har ein klar eigenverdi for den einskilde – det vere seg barn eller vaksen.

Barnehagen er den fyrste sosialiseringsarenaen som barn møtar utanom heimen. At barn utviklar god sosial kompetanse, noko som mellom anna inneber å forhalde seg til andre, er truleg noko av det viktigaste barn kan få med seg frå barnehagen.

Barnehagane i Ringebu kommune har i 2012 hatt ekstra fokus på venskap som førebyggjande faktor og som verdi i seg sjølv. Filoso-fering i små grupper og i lag med tilsette har vore ein viktig del av prosjektet.

Elles er mange metodar tekne i bruk; fotografering, teikning, modellering og andre skapande prosessar som syner barna sine

tankar om kva venskap er. Symbola på venskap som barna i Ringebu-barnehagane har funne fram til, er mange: venskapsband (armband og andre band), songar, vers og venskapspinnar for å nemne nokre.

Resultatet av barna sine fi losoferingar over emnet venskap vert vist på ei utstilling på Ringebu prestegard i sommar. Sommarutstillinga 2012 er ei dokumentasjonsutstilling med fotografi , teik-ningar og barna sine fi losoferingar om venskap.

Alle barnehagane i kommunen har etter kvart lang tradisjon for å delta på sommarutstillinga, i

lag med kjende kunstnarar frå inn- og utland.Sjølve utstillinga er verd ein artikkel i seg sjølv, men

ved å sjå utstillinga får vi innsyn i eit solid arbeid med pedagogisk dokumentasjon, i tillegg til estetiske opplevingar. Desse barna sine fi losoferingar kring venskap er noko du som vaksen vert klokare av.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 5/2012, 13. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Vatlandsvåg, 4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 84, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

www.pirion.no

PIT PARION

FILOSOFERING OM VENSKAP

Les meir på www.pirion.no

-kursPiRionBli tingar og få Pirion

i posten 8 gonger i året for kr 235,-

FØLG OSS PÅ FACEBOOK OG TW

ITTER

TORILL SPERRE ER: Førskulelærar/fagleg rett-

leiar og kulturarbeidar.

kir_39-42_Layout 1 05.09.12 10.21 Side 42

Vi stiller oppfor hverandre

Siden LO ble etablert i 1899 har grunntanken vært at vi står samlet og at vi stiller opp for hverandre.

Fra utsiden er det nok jobben vi har gjort for å sikre arbeidstakeres rettigheter og vilkår som har fått mest oppmerksomhet.Men det har også vært viktig å gi medlemmene trygghet i privatlivet. Allerede i 1967 kunne vi tilby vår egen innboforsikring.

LOfavør Kollektiv Hjem er med årene blitt landets beste innboforsikring både i forhold til innhold og pris.

Selv om behovene endrer seg, og velferds-samfunnet i dag tar hånd om mye, er detfortsatt en viktig oppgave for LO å bidra tilmedlemmenes trygghet, også i privatlivet.Grunntanken er som i 1899, å stå samlet ogstille opp for hverandre. I dag har vi samletprodukter og tjenester som trygger medlem-mene i privatlivet under en paraply – LOfavør.

Det er tidkrevende, dyrt og slitsomt å ståalene når du skal orientere deg i jungelenav forsikringer, banktilbud og strømavtaler.Havner du i en privat konflikt eller trengerjuridisk hjelp privat er det ikke lett å finne endyktig advokat uten at kostnaden blir stor.

Gjennom LOfavør bruker vi vår forhandlings-styrke til å sikre gode og konkurransedyktigeavtaler innen områder som er viktige foross i privatlivet. Det er ikke nødvendigviskun snakk om lav pris. Innholdet i tjenes-tene vi forhandler fram er vel så viktig. Flerehar opplevd etter et forsikringsoppgjør aten forsikring ikke nødvendigvis er en godforsikring. LOfavør gir oss trygghet for atinnholdet er av høy kvalitet og at prisenvi betaler for tjenesten eller produktet erkonkurransedyktig.

I denne utgaven av Informasjon fra LOfavører temaet personlig økonomi. Forbruker-økonom Magne Gundersen gir oss råd ogtips til hvordan vi kan få god kontroll påfamilieøkonomien gjennom relativt enkletiltak. Du vil blant annet få informasjon omhvordan du kan bruke et familiebudsjett forå få oversikt over egen økonomi.

I denne utgaven kan du også lese et intervjumed tømrer Magnus Myhr, som er organiserti Fellesforbundet. Når han blir kontaktet avtelefonselgere passer han umiddelbart påå varsle at han er LO-medlem og har kjøpttjenester gjennom LOfavør. Da forstår de atde ikke kan gi ham et bedre tilbud og leggerpå røret. Det er et godt tegn.

Jeg håper at du finner mye nyttig informasjonpå de følgende sidene og at du vil sende ossdine kommentarer via www.lofavor.no

Gerd Kristiansen

LOs nestleder Gerd Kristiansen overtok ansvaret forLOfavør i 2011. Siden har hun engasjert seg sterkti arbeidet for å gi LOs medlemmer trygghet privatgjennom best mulig avtaler.Foto: Trond Isaksen.

Annonse

1

informasjon fraAnnonse

kir_43-46_Layout 1 10.09.12 18.52 Side 43

– For å få en tryggere og mer oversiktligøkonomi er det viktig at man gjør en del tiltakog etablerer gode vaner, sier Gundersen. Ettslikt tiltak kan være å sette opp et budsjett.Et budsjett er en plan for hvordan du skaldisponere pengene dine.

Lett med budsjettPå nettsidene til Statens Institutt forForbruksforskning, www.sifo.no, er det sværtlett å lage et enkelt husholdningsbudsjett.Både enkle og mer avanserte budsjettmo-deller finnes også på bankenes hjemmesider.Ellers er det bare å google ”privatbudsjett”.Da kommer det fram mange fiks ferdigeoppsett for et husholdningsbudsjett.

Gundersen anbefaler også å bruke nett-banken aktivt for holde oversikt og kontrollover økonomien.

For å gjøre det enkelt er det lurt at flest muligav faste utgifter og regninger går som auto-matiske trekk fra en konto. Dette ordner manselv i nettbanken ved å opprette Avtalegiro inettbanken for flest mulig av regningene.

– Det kan være lurt å opprette en egen kontofor de faste utgiftene, både de som kommerhver måned og de som kommer sjeldnere.Denne kontoen vil ikke gå i null hver måned,men når regningene kommer, vil det alltidvære penger å betale med.

En rotete privatøkonomi kan oppleves som både slitsomt og krevende.Forbrukerøkonom Magne Gundersen fra SpareBank 1 har hjulpet flere personer

med å rydde opp i økonomien, blant annet som ekspert og rådgiveri programmet ”Luksusfellen” på TV3.

I dette eksklusive intervjuet med Informasjon fra LOfavør gir Magne Gundersen deg rådog tips til hvordan du kan få bedre oversikt over familieøkonomien.

Samarbeid om økonomiDet å forholde seg til økonomi i et parfor-hold kan være både vanskelig og utfor-drende. Gundersen slår fast at det er viktigå samarbeide om økonomi og være enigeom hvordan pengene skal brukes. Og hananbefaler at begge har tilgang til regnings-kontoene i sin nettbank.

– For mange fungerer det godt å ha en fasttid i uka til å gå gjennom økonomien. Settav en halvtime for å gå gjennom regnings-bunken, registrere betalinger i nettbanken,sjekke saldo og forfallsregisteret og planleggeneste ukes innkjøp. En fast økonomihalvtimeer ofte nok til at begge blir oppdatert på denøkonomiske situasjonen, sier Gundersen.

Et budsjett kan være vanskelig å følge omman ikke har kontroll på hva pengene blirbrukt til. Et godt tips er å bruke bankkortettil flest mulig av innkjøpene. Da er det lettå følge med på kontoutskriften for å sjekkeforbruket.

Gode handlevanerMange bruker mye mer enn de er klar overpå mat og dagligvarer. Årsaken er manglendeplanlegging og mye impulskjøp.

– Med gode handlevaner er det mulig å sparemye, samtidig som kjøleskapet blir like fulltsom før, sier Gundersen.

Hans oppskrift er enkel, men effektiv: Lag enmåltidsplan for hele uken, skriv handleliste ogfølg denne listen når du er på butikken. Enhovedhandling i uken er nok, i tillegg til noesupplering av varer du plutselig går tom for.

– Poenget er at når du går sjelden i butikkenog bare kjøper det som står på handlelista, såblir det slutt på dyre og unødvendige impuls-kjøp, sier Gundersen.

– Etabler gode økonomivaner

GODE TIPS NÅR DUHAR DÅRLIG RÅD:1) Ikke kjøp på avbetaling2) Ikke ta opp nye kortsiktige lån eller

kreditter3) Betal regningene ved forfall4) Ikke kjøp eller bestill noe for penger

du ikke har5) Spare først, og så bruke6) Ikke ta private lån7) Ingen nye prosjekter som koster

penger8) Om dere er to: Vær åpen og sam-

arbeid om alt som har medregninger og økonomi å gjøre

9) Hjelp hverandre til å spare10) Si NEI til nye utgifter

GODE HANDLEVANER:

Ønsker du å redusere forbruk ogutgifter? Da er det mye å spare på godehandlevaner.Her er noen praktiske tips:

Skriv handleliste. Ikke kjøp mer enndet som står på lista, med mindredere har glemt en nødvendig vare.Handle heller stort og sjeldent enn liteog ofte. Jo oftere du handler, destostørre er faren for å plukke med segnoe ”ekstra”.Unngå dagligvarekjøp på bensinsta-sjonen, i kiosken osv.Si opp alle medlemskap og abonne-menter som ikke er helt nødvendige.Ikke hoppe på tilbud om gratisvarereller velkomstgaver, som binder tilsenere kjøp. Selv om det er mulig åmelde seg ut etter at du har mottattvarene, er det en fare for at det blirglemt og du ender opp med nyeutgifter.Det er dyrt å spise og/eller drikke utepå restaurant. Lag heller mat og kosdere hjemme.

SLIK SKAFFER DU DEG BUDSJETTVERKTØY:

Få bedre oversikt over økonomien din med LOfavørs budsjettkalkulator:Du kan laste ned appen gratis i Appstore eller Google Play.SIFOs Referansebudsjett viser alminnelige forbruksutgifter www.sifo.no, klikk på”Standardbudsjett”.Sjekk bankenes hjemmesider. Her finner du både enkle og avanserte budsjettmodeller.

2

kir_43-46_Layout 1 10.09.12 18.52 Side 44

– Vi satt opp en oversikt for å se om vi hadderåd til å kjøpe hus. Her la vi inn hva vi fikk innav inntekter og diverse utgiftsposter, kommu-nale avgifter, forsikringer, mat og klær. Detble pluss så da ble det et lite hus, fortellerMagnus.

Men først måtte de ta en tur til banken ogsikre seg et huslån. Han tok med budsjettettil SpareBank 1. Magnus er medlem iFellesforbundet så de fikk et gunstig tilbudgjennom LOfavør.

– Vi brukte budsjettet som argument da visøkte om lån, og la fram våre dokumenterteutgifter. Banken synes det var veldig allright.De så at vi hadde innsikt og at vi kunne styreøkonomien vår, og da fikk vi det lånet vi baom, forklarer Magnus.

Det var en stor dag for Sissel og Magnus dade fikk tilslaget på et lite hus i Elverum. Mende sluttet ikke med budsjettdisiplinen selv omhuset var kjøpt. Og godt var det, for etter etårs tid bestemte de seg for å flytte til Hamar.Da var det godt å kunne gå til banken med enoppdatert oversikt over familieøkonomien.

– Vi drev og leide og lurte på hvor penga forsvant hen. Så kom vi til et punkt hvor vimåtte ta et valg, fortsette å leie eller kjøpe, forteller tømrer Magnus Myhr (26). Magnusog hans samboer Sissel hadde lenge drømt om eget hus i Elverum, men var usikre på

om de hadde råd. Så laget Magnus og Sissel et budsjett.

– Vi kjøpte oss et hus med utleiedel i Hamar.Banken ordnet mellomfinansiering basert påvårt oppgraderte budsjett, sier tømreren. Såendret livet seg igjen. 8. mai i år ble Sissel ogMagnus lykkelige foreldre til en datter. Med etslikt ansvar blir det spesielt viktig å ha kontrollpå økonomien.

– Da vi fikk unge så la vi til nye bokser ibudsjettet. Da så jeg at jeg måtte strammetil her og der for å få det til å gå rundt.

Budsjettpluss ble nytt hus

Engangsinvesteringer som barnevogner ogsånt er ikke billig. Nå har vi begynt å legge avpenger i en bufferkonto for å forberede oss påat ungen blir større, forteller en lykkelig far.

Magnus og Sissel oppdaterer budsjettet sittfortløpende. Kommer det en ny regning leggerde den inn i budsjettet og ser da om de måknipe inn på andre budsjettposter. Lønningenekommer inn på lønningskonto, og så går detet større trekk over til en regningskonto hvermåned. De har på forhånd beregnet størrelsepå regningene som skal dekkes fra kontoen,slik at det månedlige trekket er stort nok.

Har du noen råd til andre som vil ha likegod kontroll på økonomien som deg?

– Man må bruke en kveld eller to på å gågjennom status, verre er det ikke. Ta vare påbetalte fakturaer, og ha en egen mappe forubetalte og en for betalte fakturaer. Da kan dugå tilbake og se hva du har betalt og dele detopp i månedlige summer til bruk i budsjettet.

Hva når du har budsjettet på plass?Hvordan sørger du for å få ting tilå gå rundt?

– Sjekk alltid hva ting koster, se om du kanfå det billigere et annet sted. Hent inn tilbudfra banker og forsikringsselskaper og strøm-leverandører. Selv foretrekker jeg det som erbillig over tid, jeg løper ikke etter lokketilbud.Heldigvis er det lett å undersøke alternativetilbud på nett, forteller Magnus.

Magnus Myhr har ofte brukt tilbudene han fårvia LOfavør.

– Jeg synes LOfavør-tilbudene er gode.Når telefonselgerne ringer sier jeg at jeg erLO-medlem med LOfavør, og da gir de segsom regel. Det er ingen av selgerne som harslått LOfavør-tilbudene enda, gliser Magnus.

BANKPRODUKTER FRA LOFAVØRSpareBank 1-bankene tilbyr rådgivning, og de til en hver tid beste produktene til deg som ermedlem av et LO-forbund. Du får fordeler på brukskonto, sparekonto og boliglån. På brukskontoenfår du gratis uttak i SpareBank 1 sine minibanker og gebyrfri bruk av bankkort til kjøp av varer ogtjenester i inn og utland. På sparekontoen får du den høyeste renten banken tilbyr fra første krone.Boliglånet er også gebyrfritt ved etablering, og du kan refinansiere så mye som en gang i åretuten ekstra omkostninger. I tillegg kan du få BSU konto med ekstra gode betingelser. Husk også atdersom behovet skulle oppstå kan du søke om konfliktlån og forskudd på lønnsgaranti.Les mer på www.lofavor.no.

Vår samarbeidspartner SpareBank 1 har dyktige rådgivere som kan gideg en gjennomgang av økonomien din. Send økonomi til 2440 for å blikontaktet av en rådgiver

Annonse

3

Annonse

kir_43-46_Layout 1 10.09.12 18.52 Side 45

3 På gata

TRINH TRAN– Ikke overdrive pengebruken,og ikke bruke penger du ikkehar på konto.

SANNA LJUKKONEN– Et godt tips er å sette oppet budsjett med inntekter ogutgifter slik at man får et over-blikk over sin egen økonomi.

LARS BAYER– Mitt beste tips er å skaffe segoversikt over hva du har og hvadu bruker. Deretter bør manlage et budsjett med forbruketsitt, slik at man kan gjøre juste-ringer om det trengs.

Hva er ditt beste tips tilnoen som har problemermed privatøkonomien?

En våt sommer har sørget for fulle vann-magasiner over mesteparten av landet.Dermed har strømprisen vært svært lav. StinaJohansen i Nord Pool forteller til StavangerAftenblad at strømmen i midten av juli kunkostet én fjerdedel sammenlignet med strøm-prisen på samme tid i fjor. Kraftbørsen NordPool selger strøm til energiverk i hele Norden.I midten av juli ga de nesten strømmen vekk.6,9 øre per kilowatt time kostet strømmenda. I fjor på samme tid kostet strømmen hosNord Pool 27,8 øre per kWh.

Nå har vi gjort budsjettering enklere for deg.LOfavørs budsjettkalkulator for mobil gir degrask og enkel oversikt over økonomien din.Du kan justere postene ettersom du lærer merom utgiftene dine, og du kan dele budsjettetmed samboeren din hvis du vil. Applikasjonener gratis, og kan lastes ned i Appstore ellerGoogle Play.

Men det er store forskjeller på prisene somlandets over 100 strømleverandører vil tilbyforbrukerne i høst og vinter. LOfavør tilbyrLO-medlemmer prisgaranti gjennom samar-beidet med NorgesEnergi.

– Vår LOfavør-garanti gir deg en kraftprissom på årlig basis alltid vil være én av de 5rimeligste målt mot en representativ referan-seliste over konkurrentene våre, sier MonicaLiland, partneransvarlig i NorgesEnergi.Listen dekker 4 av 5 av landets husstander.

Bruk kredittkort med vett

Det er over 2,6 millioner kredittkort i Norge,og hver nordmann har i snitt vel 10.000kroner i gjeld til kredittkortselskapene. Vi

Regn med lav strømpris

Enklere medbudsjettet i lomma

hadde ikke greid oss uten kortene i lomme-boken, og brukt riktig kan kortet gi degstørre sikkerhet. Forbrukerombudet ogsamtlige banker anbefaler for eksempel atdu benytter kredittkortet når du handler påInternett. Det er med andre ord viktigå bruke vettet når vi bruker kredittkort.

På kortvett.no kan du lese om alt fra hvadet koster å ha et kredittkort, hva du gjørom du får betalingsproblemer, om sikkerhetog beskyttelse samt riktig og gal bruk avkredittkort.

Kortvett.no er en tjeneste utviklet av uavhen-gige rådgivere for LOfavør. Rådgiverne vilhjelpe deg slik at du kan bruke kredittkortetditt riktig, og unngå fellene. De svarer ogsåpå spørsmål om økonomi, sikkerhet og beta-lingsproblemer.

På www.kortvett.no får du råd og tips om riktig brukav kredittkort.

Annonse

Ring Medlemstelefonen815 32 600 – tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum0106 Oslo

http://www.lofavor.no/

@[email protected]

facebook.com/lofavor.no

Telefaks 21 02 89 50

4

Annonse

kir_43-46_Layout 1 10.09.12 18.52 Side 46


Bilforsikring

Gjennom LOfavør tilbyr vi nå fordeler på alle forsikringene våre, kun til deg som er medlem i et LO-forbund. Bytt til SpareBank 1, og få de fordelene du fortjener. Ring oss på 815 32 600, eller besøk lofavor.no

med fordeler utenom det vanlige

Raskere opptjent bonusLavere egenandel etter skade

14.09

© Disney

O FIRE NETTERBETAL FOR TO!B

La barnslige drømmer bli virkelige og reis til Disneyland® Paris.

Møt Disneys kjente og kjære figurer, opplev fantastiske show og parader og kjør karuseller dagen lang!

*2 voksne og 2 barn under 7 år, overnatting i 4 netter inkl. frokost

og 5 dagers entré til parkene, f.eks. 11. - 15. nov.

Tilbudet gjelder for ankomst i periodene 8. nov. - 20. des. 2012

og 4. jan. - 25. mars 2013. Vi tar forbehold om ledige hotellrom.

Bestill på www.dtf-travel.no eller tlf. 800 300 98

HELE FAMILIEN

FRA KR 3.798*Fire netter inkl. frokost og fem dagers entré til parkene.

Bestill senest 14. okt.Ved bestilling oppgi kode “FAGBLADET”

www.dtf-travel.no

fel_HELSE_KIRKE_47_Layout 1 13.09.12 14.11 Side 47

Fotoreportasjen


120 deltakere rullet og gikk ut i løypa fra rådhuset til kulturhusetpå Lørenskog. Alle kom i mål –heiet fram av ung energi.

fel_HELSE_KIRKE_48-53_Layout 1 13.09.12 14.08 Side 48


«Første året under-vurderte vi viljen, og ikke minst kon-kurranseinstinktet.»

Ergoterapeut Trude Krogsvold

Foto: WERNER JUVIK Tekst: TITTI BRUN

<



Fotoreportasjen

Fem barne -hager stillersom heia gjengi løypa.



– Mot i brøstet og gratis vann, smiler Barbara Elisabeth Andersen(89) med leopardhansker og vinnerinstinktet på plass.

Miljøarbeider Mona ChristiansenLundberg, helse-sekretær Janne Larsenog fysioterapeut Aina Kristin Paulsen fra Rehabsenteret.

Bremsene er strammet, utstyret er oljetog justert, og det er satt ut ekstra rulle-stoler i motbakkene. Gutta på hjelpe middellageret

<



Fotoreportasjen


Ordfører Åge«Elvis» Tovantar imot påmålstreken.

Jenny Jensen drar i gang allsangmuskelenmed hjelp av Dag Løkling Vang.

RULLATORFESTIVALENarran geres for tredjeåret på rad av Lørenskog kommune. Deltakerne er 60+, og teller bådehjemme- og institusjons-boere. Etter konkur -ranser og aktiviteter i løypa, er det mat ogunderholdning i kultur-huset.

60 elever fra Mailundvideregående skole har«Livsglede for eldre» somfordypningsprosjekt, ogstiller som ledsagere.


Rasering av fagbevegelsen


Tenk deg at Stortinget plutselig forbyr kollektiveforhandlinger om pensjon, arbeidstid ogarbeidsvilkår for alle i offentlig sektor. At fag-foreningene kastes ut av alt som har med

tvister og oppsigelser å gjøre. At 200.000 menneskerprotesterer i gatene, men blir overkjørt. Det har allerede skjedd. Ikke i Norge, men i den

amerikanske delstaten Wisconsin, som har 5,5 millionerinnbyggere.

Angrep på offentlig ansatteDet var delstatsguvernøren Scott Walker frahøyrepartiet Republikanerne som lanserteangrepet på de offentlig ansatte tidlig i 2011.Med et pennestrøk ville han fjerne over 50år gamle forhandlingsrettigheter. Begrunnelsen var den samme som brukes

for lønnskutt og masseoppsigelser i Hellasog andre europeiske land: Økonomisk kriseog budsjettproblemer. – Men det var bare et påskudd. Selv om

fagforeningene ville gi økonomiske inn-rømmelser, nektet Walker å forhandle. Hanvar hele tida ute etter våre grunnleggenderettigheter, sier Eric Liljequist, mangeårigtillitsvalgt for lærerne i Wisconsins hoved-stad Madison. Det svenskklingende navnet er typisk for en delstat der

svært mange har norsk og svensk utvandrerbakgrunn.Liljequist forteller at høyresidas vedtak forbyr kollektiveforhandlinger om arbeidstider, arbeidsvilkår, pensjon,helseforsikring, oppsigelser og andre tvister. I tilleggryker oppsigelsesvernet.– Nå kan de bare si opp hvem de vil når de vil, uten

krav til saklig begrunnelse. Ledelsen kan si: «Ryddpulten din og kom deg ut i løpet av ti minutter.» Detskjedde med en venn av meg, forteller lærerveteranen.

Fagbevegelsen pekes ut som fiendeSelv om pleiere, lærere og renholdere er ganske utenskyld i den kapitalistiske finanskrisa, veltes regningen imange land over fra private storbanker til offentlige budsjetter. Det konservative magasinet The Economist, som leses

av direktører, investorer og politikere overhele Vesten, blåste i februar 2011 til kamp forsin mørkeblå kriseløsning: «Krig mot fagfor-eningene i offentlig sektor.» Ifølge TheEconomist er offentlig ansattes fagforeninger«skattespisere», mens de ansatte oppfattessom «en overprivilegert elite» i en offentligsektor hvor «inkompe tansen er epidemisk». – Jeg tror dette angrepet kommer fordi

høyresida lukter blod. De ser at de kan knusefagbevegelsen helt ned til nesten ingenting,sier tillitsvalgt for bygningsarbeiderne iMadison, Peter Stern. Fagbevegelsen i USA står med ryggen mot

veggen. Reallønningene for arbeidsfolk flesthar stått stille i 40 år. Mens nær 40 prosentav landets ansatte var fagorganiserte midt på

1950-tallet, er andelen nå nede i rundt 11 prosent. Iprivat sektor er 93 prosent uorga nisert. Det er bare i offentlig sektor at fagbevegelsen holder noenlunde stand.Derfor settes støtet inn der. – Men nå kan de ha vekket den sovende bjørnen, sier

Peter Stern. For motstanden ble sterkere enn guvernørenhadde regnet med.

MED RYGGENMOT VEGGENTil tross for de største arbeiderprotestene på over 60 år, blir fagfor-eninger i Wisconsin fratatt forhandlingsretten. I USA gjøres offentligansatte til syndebukker for kapitalismens krise.Tekst og foto: MAGNUS E. MARSDAL

NYE TIDER: – Nå kan de siopp hvem de vil når devil, uten krav til sakligbegrunnelse, fortellerlærerveteran EricLiljequist fra Madison.



To ukers okkupasjonWalker lanserte sitt drastiske lovforslag 11. februar 2011.De fleste synsere mente at motstand var nytteløst. Mendet trodde ikke de femti medlemmene av Teaching As-sistants’ Association som dagen etter guvernørens utspilllaget en liten protestmarkering, med hjemmelagdeplakater To dager senere marsjerte de til «stortinget» i Wis-

consin – den ærverdige, hvite State Capitol inne iMadison sentrum. Over tusen stykker møtte opp. Dabrannmennene dukket opp i hjelmene sine under slag -ordet «Firefighters for Labor», eksploderte forsamlingeni jubel. Så kom fagforeningene fra privat sektor. Så kom

bønder langveisfra, til støtte for arbeiderne. Skoleelevergikk ut i streik, til støtte for lærerne sine. Den voksende forsamlingen banet seg vei inn i del-

statsbygningen. Med soveposer og liggeunderlag okku -perte de folkets egen bygning i over to uker.

SolidaritetspizzaEn uke etter at de første femti hadde samlet seg på uni-versitetsplassen, var hundre tusen mennesker samlet tilprotest. Avisene kalte delstatsbygningen «arbeiderneskatedral». Aktivistene inne i det staselige bygget fikk hver dag mat

brakt fra den lokale Ian’s Pizza, betalt av sympatisører.Solidaritetsbestillingene kom ikke bare fra alle 50 del-stater, men fra 58 ulike land. Det ble bestilt pizza fraTahir-plassen i Kairo, fra aktivistene i den arabiske våren.De største demonstrasjonene samlet mellom 150.000

og 200.000 mennesker. Markeringene var større enn destørste under Vietnamkrigen. Men Scott Walker hørte aldri på folkemassen som om-

ringet og okkuperte delstatsbygningen. Han brydde seglite om meningsmålingen som viste at 61 prosent av amerikanerne var imot å svekke forhandlingsretten til offentlig ansatte. Republikanerne kjørte vedtaket igjen-nom. Likevel opplever mange innen fagbevegelsen opp-røret i Wisconsin som en seier. Bjørnen har begynt å rørepå seg. <

MAKTA MIDT IMOT: Aktivister fra offentligsektors fagforeninger har helt siden opprøret ifebruar 2011 samlet seg ukentlig til kampsangutenfor The Capitol – delstatsbygningen i Wis-consins hovedstad Madison. Her synger de forå bli kvitt guvernør Scott Walker.



En million underskrifterEtter at vedtaket ble kjørt igjennom, samlet aktivistene iWisconsin inn nær én million underskrifter, som utløstenyvalg på guvernør Walker. Da svarte milliardærene iUSA med å sende enorme pengesummer til Walkers valgkamp – mer enn 30 millioner dollar (over 180millioner kroner). 70 prosent av midlene kom utenfradelstaten. Det tyder på at kampen mot offentlig ansattesfagforeninger er høyt prioritert av overklassen i USA.Milliardærenes penger ble brukt på en flodbølge av

tv-reklamer og til reklameskriv i alle postkasser som fortalte de tusen hjem hvor fantastisk godt guvernørenhar lykkes. Og med milliardærenes hjelp, overlevdeWalker nyvalget 5. juni i år. Fagbevegelsen hadde taptigjen. – Men han er den beste medlemsververen vi har sett

på mange år, smiler Peter Stern. Kampen har skapt entusiasme og engasjement.

Nye aktivisterOpprøret i Wisconsin har også engasjert en ny genera-sjon aktivister. I den hektiske sluttspurten på valgdagen5. juni møtte jeg studenten Fiona Cahill, som organisertedør-til-dør-aksjoner for å få velgerne til å stemme. – Jeg er stolt over å ha vært med på noe av det største

og mest spennende som har skjedd her noen gang, sierCahill, som selv ikke er fagorganisert.– Men dette handler om de grunnleggende rettig hetene

våre, som sykelønn og oppsigelsesvern. Noe av det bestemed denne kampen er hvordan vi har klart å samle allemulige slags folk, både fagorganiserte og uorgani serte,pensjonister, skole elever og studenter. Bygningsarbeider Peter Stern mener fagbevegelsen må

forberede seg på harde tider. Han tror en aggressivhøyreside vil fortsette å bruke de økonomiske krisetidenesom påskudd for å angripe faglige rettigheter. – Da må vi klare å holde sammen. Heldigvis har

kampen i Wisconsin skapt et mye sterkere samhold mellom fagbevegelsen i privat og offentlig sektor. Krigenvi har vært igjennom har lært oss at vi har en fellesfiende.

OKKUPERT OMRÅDE: På det meste samlet fagbeveg-elsen 200.000 demonstranter i og utenfor delstats-bygningen i Madison, Wisconsin. Her blåser aktivistertil kamp mot guvernøren som fjernet offentlig ansattes forhandlingsrett.



UFØRETRYGD

Den glemtegruppaNår jeg skriver om den glemtegruppa, så tenker jeg på etnisknorske kvinner, de som harjobbet i såkalte lavlønnsyrker(helse, omsorg, renhold, opp-vekst), men som tross lav statuser nødvendige i samfunnet.Problemet er når dissekvinnene blir syke før oppnåddpensjonsalder. Da må de levepå 10.000–11.000 kroner imåneden.Vi snakker om en lønnsfest i

Norge, og jeg mener at det erriktig at folk skal ha betalt forjobben sin. Men hva med demsom pga. sykdom ikke lengerkan jobbe? Er det realistisk åtro at noen blir «frisk» bareinntekta er lav nok?Mange av disse kvinnene er

medlemmer i Fagforbundet,men lite eller ingenting blirgjort for å bedre levekårenederes. Vi kaller oss verdensrikeste land, men det gjelder såklart ikke alle. Dersom så var,ville jo institusjoner som Fattig-huset og Frelsesarmeen værtoverflødige. Denne gruppa har også store

sykdomsutgifter. Særfradragetfor sykdomsutgifter skal fjernes,noe som gjør det enda verre fordenne gruppa. Hva vil kom-pensasjonen bli? Ingenting?Sannsynligvis økt skatt.Årevis i Nav-systemet med

rot, papirer som forsvinner, til-tak på alle bauger og kanter, be-handlinger, årevis med ventingpå behandling, manglendekunnskap om regler, gjør atman blir psykisk knekt – i til-legg til sykdom ellers. Mangehar egen bolig uten luksus, menlikevel skal dette beskattes.Burde ikke boligskatt vært be-hovsprøvd? Dersom det er slik at lav inn-

tekt skal gjøre folk «friske», så

er det en total misforståelse! Da bør de som ikke lenger kanjobbe, ha en inntekt som ertilstrekkelig til å betjene denødvendigste utgifter. Mentross lav inntekt, så øker skatte-belastningen for dem som harminst fra før.Kan dette kalles solidaritet?

Ikke slik jeg ser det. Solidaritetog inkludering bør vel omfattealle grupper i samfunnet?Vet at noen kommuner har

opprettet treffsteder formennesker i denne situasjonen(på privat initiativ), men manmå selvsagt ha en viss porsjonselvtillit for å lede en slikgruppe, noe mange mister totaltsom uføretrygdet! Men det åkunne treffe folk i sammesituasjon uten å føle segstigmatisert pga. sykdom, ersikkert et godt tilbud.Jeg skulle ønske noen ville

rette søkelys på denne gruppakvinner også. Så er det noen iFagforbundet som kan være in-teressert i de glemte kvinnerslevekår? Er spent på svar!

Anonym

POLITIKK

Færre aborterDen gode trenden mednedadgående aborttall fortsattei 2011. Andelen som tar aborter nå den laveste i tenårings-gruppa siden 1979, da regi -streringen startet. Å velge omman skal avbryte et svanger-skap er preget av vanskeligevurderinger og avveininger.Mange velger å fortsettesvangerskapet, mens noen kon-kluderer med at de vil avbrytedet. Bakgrunnen for valgenekan være mangfoldige, meningen er lettvinte eller enkle.For Arbeiderpartiet er det

viktig at valget skal og må værekvinnens. Ingen kvinner skalbli presset til å fullføre etsvangerskap, eller til å foretasvangerskapsavbrudd. His-

torien går framover, og sidendebatten har stilnet, kan detvære nyttig å minne om grunn-laget for abortloven: Abort varulovlig, ofte med dødelig ut-gang for mange kvinner, slik detenda er i mange land. Nød ogdypeste fortvilelse gjorde atkvinner gikk til mer ellermindre dyktige leger oghjelpere, og fikk utført abort.Noen ble også presset avbarnefedre. Tragisk og ut-nyttende, og med døden somnær følgesvenn. Abortlovenkrevde først at søknader skullebehandles i nemnder. Det førtetil ulik praksis og uverdig be-handling av kvinnene.

Heldigvis har tidene endretseg, og heldigvis går abort-tallene ned. Abort er ingen«quick-fiks». Det er valg somfølger kvinner hele livet, valgsom blir tatt i den dypeste kval,men som der og da er det rette.Regjeringen har iverksatt ogfulgt opp flere tiltak, blantannet i form av seksualveiled-ning til unge i skole og helsetje-neste og økt tilgjengeligheten tilprevensjon. Handlingsplanen2010–2015 skal bidra til endafærre aborter.For Arbeiderpartiet skal ikke

abort være et middel til å av-bryte svangerskap av frykt forat barnet ikke skal kunne leve

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte imanuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Reis med hjerte, hjerne og holdning

Informasjon og bestilling: [email protected]

Langtidsferie ved Lisboakysten med utflukter i praktfulle Portugal

Les mere på www.albatros-travel.no/fag

<

Debatt



Debatt

godt i samfunnet, og jeg vil haet rausere samfunn. Vi vil hagode velferdstjenester som kanbehandle, gi omsorg til og støttebarn og familier med spesiellebehov. God og brukerbasertrådgiving er viktig. Rådgivingenvi har i dag, er for medisinsk oggenfokusert. Brukerorganisa-sjoner bør engasjere seg mer, og bli invitert av sykehus ogjordmortjeneste i større gradenn i dag. Kloke foreldre, somhar tatt vanskelige og forskjel-lige valg, kan være gode lytte-poster. Dette bør bli et viktigelement i revideringen av abort-loven.I vår higen etter vellykkethet

og konkurranse, gjør vi kanskjerommet og plassen mindre fordem som er litt annerledes.Rausheten må omfatte ogsåkvinnene som velger abort. For-dømmelse er aldri langt unna.Det trenger disse kvinnermindre av. Respekt for deresvanskelige valg kan vi alle bidramed.

Kari Henriksen, stortingsrepresentant Ap

FORSIKRING

Uføreforsikringrelatert tiltariffavtaleSom medlem av Fagforbundetog med tidligere arbeidsgivermed tariffavtale, er man dobbeltforsikret i forhold til arbeids-ulykker/skader. Den skadefor-sikringen folk kjenner til, erden pålagte arbeidsgivers an-svarsforsikring. En mindrekjent forsikring, er den somman får gjennom at bedriftenhar en tariffavtale. Disse er likestore i sum, men har en stor for-skjell når det kommer til ut-betaling. Fra arbeidsgiversforsikring vil du ved normaluførhet bare få litt over dethalve av den tariffrelaterte. Etter en skade på jobben,

kontaktet jeg en advokat somikke gjorde som han burde,vente på Navs avgjørelse. Dettevar i forhold til arbeidsgiversforsikring. Jeg tapte kravet. Jeghadde nå mistet troen på en erstatningsutbetaling.I etterkant av dette tar jeg

kontakt med mitt lokale Fagfor-bund, som viser meg til en ad-vokat i nærområdet. Jeg ringerdenne, som tar saken som nocure, no pay. I løpet av denneprosessen blir jeg erklært 100prosent ufør. Denne advokatenfortalte at den tariffrelaterte for-sikringen vil gi automatisk ut-betaling ved Navs prosentvise

uførhetsprosent, noe som visteseg å stemme. Hadde jeg godtatt den første

advokatens forslag, ville jeg fåttanslagsvis 600.000–800.000kroner i erstatning. Men medhjelp fra forbundet, fikk jeg fullutbetaling, nesten 1,2 millionerkroner. Det problematiske hosden første advokaten, var for-sikringsselskapets vurdering avsaken. I den tariffrelaterte vardette ikke deres bord, og selvom de prøvde seg, var dette noesom min andre advokat avviste.Pengene kom. Den utbetalingen jeg fikk,

dekker ikke mer enn tapt for -

tjeneste. Den dekker ikke kon-sekvensene av skaden, dvs. atjeg nå må kjøpe tjenester jeg førgjorde selv. Navs menerstatninger jeg fremdeles ikke ferdigmed, da de ville ha nyvurdering av skadeprosent.Denne er tydeligvis ikke koblettil Navs tidligere vurdering. Uten en pågående lege og en

advokat som fulgte opp saken,hadde dette tatt lengre tid, til enhøyere psykisk kostnad. Minopplevelse er krenkende mis-tenksomhet fra Nav: Gjentattekrav om bekreftelse på tidligeredokumentert tilstand. Rot meddokumenter. Underkjennelse av

Årets tariffoppgjør er nå i havn, og partenekom til enighet om en ramme på i overkant av4 prosent. Pensjonistoppgjøret er også klart,med en økning på 3,67 prosent. Men tro ikke at pensjonistene får dette til-

legget. Det blir fratrukket 0,75 prosent. Dettevirker kanskje ikke så mye, men det betyr atpensjonen bare øker med 2,89 prosent. Og det er finurlig utregnet. Ett eksempel:

Alderspensjon pr. 30. april 2012 på kr 300.000+ 3,67 prosent. Økningen er 11.010 kroner.Summen av tidligere pensjon og økningen blir311.010 kroner. Det er fra dette beløpettrekket på 0,75 prosent blir foretatt, slik at detblir en reduksjon på 2333 kroner. Den nyepensjonen blir dermed bare 308.677 kroner, enøkning på 8677 kroner – dvs. 2,89 prosent. Dette resultatet kaller Pensjonistforbundet

på sin hjemmeside «et oppgjør på jevne». Vimå lengre tilbake enn til 2005 for å finne etdårligere oppgjør for pensjonistene. For ordensskyld kan opplyses at pensjonistorganisa-sjonene ikke forhandler med regjeringen ompensjonistoppgjøret. Det blir foretatt drøftingerfor å beregne rammene for oppgjøret. I dissedrøftingene deltar flere av pensjonistorganisa-sjonene.

Vi krever at framtidige oppgjør for pensjo -nistene fastsettes etter at lønnsoppgjøret for deyrkesaktive er avsluttet. Myndighetene har tid-ligere lovet at det skal være samsvar mellomlønnsoppgjør og pensjonistoppgjør. Slik det ernå, øker bare forskjellen.

Pensjonistutvalget i Fagforbundet Sør-Trøndelagog pensjonistutvalget i Fagforbundet Trondheim

PENSJON

Pensjonistoppgjøretvs. lønnsoppgjøret

Illus

trasjons

foto

: colou

rbox

.com



dokumenterte skader, ved åkreve nye tester. Manglende in-formasjon om prosessen. Måtenjeg møtte dette på, var å distan -sere meg fra prosessen, se påden som en jobb som ikkevedkom meg selv. Det var ennyttig holdning.

Jeppe Pettersen

MIDTØSTEN

Farget syn på MidtøstenI fjor ble jeg pensjonist, oghadde da vært medlem av Fag-forbundet i 12 år. Fikk jo Fag-bladet med jevne mellomrom,og nesten hver gang var detenten leserbrev eller redak-sjonsstoff fra Midtøsten.Nesten alle var mot Israel og

for Palestina. Er det ingen medansvar i bladet som reagerer påden skjeve fremstillingen!?Aldri et positivt ord om Israel.På møter i Fagforbundet opp-levde jeg stadig at foredrags-holderen snakket negativt om

Israel og at «vi» måtte boikottevarer fra landet. Israel gjørsikkert mye feil, men det gjørda virkelig motparten også! Detblir aldri nevnt!Hvorfor klager ingen på

Egypt, de har jo også grenser tilPalestina, men holder dem fordet meste stengt for palestinere!Og hvorfor skrives det ikke etord om situasjonen i Syria!?Det er fordi kristendommen ogordet om Jesus kommer fra Is-rael, det tror jeg er grunnen!Det er ikke alle som stemmerAp som er medlem av Fagfor-bundet, ta hensyn til det i deresreportasjer!

Harald Evensen

MIDTØSTEN

Ingen ende påanklager Når jeg leser innleggene fraenkelte «palestinaarabiske»venner, blir jeg helt oppgitt overhvor idiotiske og usaklige inn-

leggene er. De viser en heltfraværende kunnskap både omden nære historie og tidligerehistorie fra Midtøsten. Debygger sine argumenter på opp-diktede historier fra sinesåkalte palestinske venner, ogderes eneste mål og mening er åegge til hat mot det enestedemokratiet i Midtøsten. Denne gangen tar Arnstein

Vada til orde for hvor for-ferdelige israelske fengsler be-handler de arabiske fangene.De får ikke studere mens desoner straffen sin.! Tenk det!Dette er mordere og terroristersom soner fordi de har drevetterror, har drept og skadetmange jøder i Israel. Jeg trornok de fleste fangene fore -trekker israelsk fengsel, framforå sitte i jordkjellere på Gaza-stripen eller hos PLO (slik somGalith satt). Der blir det nokingen artium eller universitets-utdannelse. Du snakker om at de skriver

ut bøter for «regelbrudd» osv.for å utarme de palestinske

selvstyremyndighetene. Men depengene har jo PA fått av bl.a.Norge, flere ganger i året, ogdet er snakk om store summer.Forresten kan jeg opplyse degom at PA betaler fangene lønnunder soningen i israelskefengsler, og jo større forbrytelse,desto høyere lønn. Derfor måPA ha rimelig god økonomi. Det er kanskje på tide at de

begynner å klare seg selv. Detmå de jo hvis de vil bli en egenstat. Vi i verdenssamfunnet kanikke fortsette å sende penger tilen stat som bruker så mye tilvåpen og raketter. Og som lyvernår de sier at de ønsker fred.De ønsker ikke fred, men å ut-slette Israel.Jeg begriper ikke at verdens-

samfunnet og vår regjeringgidder å ha disse «samtalene»med Abbas. Han har ikke etøyeblikk tenkt å arbeide forfred. Men Norges regjering er joså naive og godtroende at mankan begynne å lure på hvor debefant seg da vettet ble delt ut.

Jorun Paulsen

Tidligere satt det alltid en mann på ensøppelkasse ved jernbanestasjonen derjeg går av for å komme på jobb. Han lesteivrig i en avis; om det var dagens eller enfra torsdagen før, vet jeg ikke. Ved siden av ham sto en handlevogn,

og oppi vogna lå det en stor bunke medaviser. Hvorfor hadde han alle disse avi-sene? Samlet han på dem? Det er daikke pant på papir?

Eller kanskje han samlet på historier,slik som Abel Ask i teaterstykket «Minebarnslige venner» av Lars Vik. Abelklipper ut fantastiske historier, som denom katta som gikk over halve landet ogkom helskinnet hjem. Han systematisererdem og pugger dem.

Utenfor stasjonen hastet en mann forbimeg. Han haltet. Hvorfor gjorde han det,tenkte jeg – og så begynte jeg å dikte enhistorie.Jeg tror det må ha vært advent.

Familien hadde dårlig råd, og mannenskulle ut i skogen for å stjele et juletre.De hadde bare en gammel – ikke heltskarp øks – så han måtte være forsiktig såden ikke skled av stammen og traff foten,tenkte jeg.Men bonden som eide skogen ville

selvsagt ha alle trærne sine for seg selv.Så han hadde kjøpt moped med pigg-dekk, og nå var det kona på gården sompatruljerte fram og tilbake på skogsveien.Og der sto altså mannen, som hørte

mopeden knatre forbi – med piggdekk –akkurat idet han sto tvekroket i snøen forå skjule seg, samtidig som han hugget til.Og da skled selvsagt øksa av stammen

og traff ham i leggen.Det var derfor han haltet, tenkte jeg.Hvordan historien endte, om han ble

oppdaget og om familien fikk seg juletre,vet jeg ikke. For jeg hadde kommet framtil kontoret, og måtte begynne å tenkepå andre ting.Men en historie ble det jo, og

sånn er det med historier.Noen leser du, og andrelager du selv.

PER FLAKSTAD

Historier



Nedtellingen er i gang. Det gjenstår bare tolv månedertil stortingsvalget i 2013. De første nominasjonene tilvalglistene er alt klare, og så godt som alle de andreblir det i løpet av tre måneder.

Sjansene til gjenvalg synes fort -satt ikke gode for den rødgrønneregjeringen. Alle meningsmålingenegir et klart borgerlig flertall, ogmange av dem viser endog at Høyreog Frp kan få flertall alene. Det er en lang vei fram til et nytt

rødgrønt flertall. Den kan fortoneseg stadig mer som en politiskørkenvandring. At 22. juli-kommi -sjonen kritiserte statsministerenskontor og to Ap-styrte departe -menter, var ikke den starten JensStoltenberg ønsket seg den sistehøsten før stortingsvalget. Regjeringen har likevel fortsatt et

håp og noen gode kort på hånden.Velgerne beveger seg raskere ennnoen gang, og andelen av dem somkan tenke seg å stemme på et av detre regjeringspartiene, er fortsatthøy. Statsminister Stoltenberg,utenriksminister Støre og flereandre sentrale statsråder har fortsatthøye personlige popularitetstall. Ogdet er stor usikkerhet og mangeulike scenarioer i en situasjon hvorogså KrF og Venstre kan risikere å falle under sperregrensen. Skulledet skje, kan de rødgrønne fåflertall på Stortinget med under 45 prosent av stemmene.

De rødgrønnes beste kort erlikevel verken velgerfluktuasjonen,statsministeren eller sperregrensen.Det er at de tre rødgrønne partienehar en ting velgerne vil bli stadig

mer opptatt av jo nærmere valgetkommer, og som de borgerlige ennåikke har. Nemlig et klart og realis-tisk flertallsalternativ. Velgerne i Norge er blitt mer opp-

tatt av flertallsalternativer, og gårmed det inn i en større vesteuro -peisk trend. Valgene i Sverige både i2006 og 2010 ga seier til den sidensom hadde det mest troverdige fler tallsalternativet. Det sammegjorde også valgene i Norge i 2005og 2009.

Det finnes fortsatt motstandereav det rødgrønne regjeringspro-sjektet i Norge innenfor alle trepartier, men illustrerende nok da påulike premisser. Bare litt satt påspissen, vil de interne kritikerne iSV ikke være i noen regjering i dethele tatt, kritikerne i Sp vil være i

regjering med helt andre partier –mens kritikerne i Ap vil være iregjering uten noen andre partier.Kritikerne vil i alle tre partier være isoleklart mindretall også på lands-møtene i 2013. Partilederne har forlengst sikret støtte for at det rød-grønne samarbeidet er det enesterealistiske regjeringsalternativet i2013.

Hva skjer så på borgerlig side?Høyre blir etter alt å dømme detstørste partiet, og vil helt sikkertgjerne i regjering etter åtte år i opposisjonens avmakt. Men mensalle de andre på borgerlig side kanog vil samarbeide med Høyre, er det akkurat like uklart nå som i2009 hvem som ellers kan og vil samarbeide med hverandre der. Frp har i prinsippet vært åpen for

samarbeid med sentrumspartiene iminst 20 år, men er like lenge blittavvist – og synes nå å være ganskelei av å bli det. KrF og Venstrekjemper fortsatt med sitt storedilemma, der ungdomspartiene ogandre viktige pressgrupper i beggepartier vil åpne for samarbeid medFrp, mens store grupper på venstre -fløyen i begge partier kan både seog stemme rødt hvis så skulle skje.

Så svaret på hva som skjer med detborgerlige regjeringsalternativet, ertolv måneder før valget fortsatt atingen kan svare – og at ingen vetnår de vil kunne gjøre det.

Det kan i disse dager være på sinplass å avslutte med en rasksammenlikning til landet med åretsmest omtalte valg – USA. Forutset-

Gjesteskribent

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem avgruppa Queendom.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,kommentator og debattant.

MohammedOmerJournalist og fotograffra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

Håp for de rødgrønne?

«Regjeringen har likevel fortsatt et håp ognoen gode kort på hånden.»



ningene er sant nok svært ulike.Norge har et parlamentarisk demo-krati med mange flere partier, fag-bevegelsen spiller en langt størrerolle her, og hele den politiskekampsonen befinner seg to hakklenger til venstre. Likevel kan detvære nyttige lærdommer å trekkefra USA.Demokratenes kandidat Barack

Obama har også slitt på menings-målingene nesten helt siden han blevalgt, men har i valgkampen nålikevel gode sjanser til gjenvalg.Han vinner i tilfelle ikke på et treff-sikkert politisk innhold, for Obamastår til venstre for de aller fleste

velgerne i USA. Han vinner hellerikke på hva han har fått gjennom -ført, for det er ikke så mye annetenn en fortsatt upopulær helse-reform. Vinner Obama i USA i 2012, er

det fordi han fremstår som den mestansvarlige og trygge statslederen,fordi han er den mest karismatiskevalgkampkandidaten – og fordi opposisjonen både hva angår politikk og person har slitt med å få fram et troverdig alternativ.

Skal Stoltenbergs rødgrønnekoalisjon kunne vinne stortings-valget i Norge i 2013, må de klare

det Obamas demokratiske koalisjonklarte i USA i 2008 – nemlig åskape nok engasjement og mobili -sering, ikke minst blant unge ogvelgere fra lavinntektsgrupper somofte har hatt lav valgdeltakelse. Det handler ikke bare om å

mobilisere velgerne til å møte opppå valgdagen, men om å mobilisereflest mulig sympatisører til mestmulig aktiv deltakelse tidligere ivalgkampen. I denne store mobili -seringskampen kan støtten fra fagbevegelsen bli et mulig trumfkortfor de rødgrønne i Norge – selv i2013.

TROVERDIG: De rød-grønne partilederneframstår som et klartregjeringsalternativ,men må ogsåmobilisere velgernefor å vinne stortings-valget neste høst.

Foto

: Tor

Erik

Sch

røde

r, Sc

anpi

x



Oss

I midten av mars arrangerte Fag-forbundet Østfolds pensjonist-utvalg konferanse for våre uføremedlemmer. En stor forsamling på46 medlemmer deltok.Kari Solberg, som er forbundets

uførerepresentant i det sentralepensjonist/uføreutvalget, ga engod innføring av den nye uføre-

trygden som trer i kraft fra 2015.Rune Ramsli fra Fagakademiet

holdt en engasjerende forelesningom trivsel og motivasjon.Deltakerne håpet på flere slike til-tak, for det er lett at uføre misterkontakten med arbeidskolleger ogikke minst tilhørigheten til fagfor-eningen. Tekst: Ranveig Bjønnes

ARBEIDSGLEDE:

Åsmund SigmundstadDagleg leiar i frivilligsentral iHjelmeland kommune

Åsmund Sigmundstadarbeider i ein distriktskom-mune med plass til fleireinnbyggjarar.– Jobb er viktigast for at

folk flyttar hit. Men eg trurogså at fritidsaktivitetar eravgjerande for om dei trivstog blir buande, seier frivillig -koordinatoren i Hjelmelandkommune.Sigmundstad skal tene

alle dei 2800 innbygg-jarane. I fire år har han vorekoordinator for frivillige organisasjonar og tiltak idenne vidstrakte rogalands-kommunen. Før det har hanvore både kateket og lærar.Han har difor vidareutdan -ning i matematikk, munn -leg forteljing og nærmiljø-utvikling frå Høgskulen iVolda.– Jobben min er å vere

med på å utvikle lokalsam -funnet, seier Sigmundstad.Ei viktig oppgåve er å infor-mere nye innbyggjarar omkva kommunen kan by på.

Og så prøver han å moti -vere frivillige og organisa-sjonar til å dra med seg deisom er nye.– Sjølv om vi er ein liten

kommune, har vi i fleire årbusett flyktningar. Frivillig-sentralen arbeider mykjemed integreringsarbeid,fortel han.Sigmundstad er glad for

at mange av dei er blittbuande i Hjelmeland.– Nokre har fått jobb,

og medan dei ventar påarbeid, er det greitt at deihar ei meiningsfull fritid,meiner frivilligkoordina -toren.– Og så veit me jo at

det er mykje lettare å få ein jobb dersom ein har eitsosialt nettverk, legg hantil.Viss nokon har lyst å

gjere noko, kan frivillig-sentralen vere til hjelp.– I fjor ville til dømes ein

familie arrangere open jule-kveld. Dei kom til meg, ogeg hjelpte til med organi -seringa. Det vart ein finkveld med 12 gjestar.

Tekst og foto:

KARIN E. SVENDSEN

– Alle skal trivast

HJELPER TIL: Åsmund Sigmundstad opnar dørene for deilokale musikarane som skal underhalde på kveldens møteom folkehelse. Han sjekker også teknikken før folk sleppinn.

I forrige nummer var det feil telefonnummer til Helga-Brit sometterlyste medstudenter fra kull 51 (1982) ved Aker hjelpepleier -skole, og som ønsker å samle alle til 30-årsjubileum i Oslo. Riktig tlf.nr til Helga-Brit er 415 10 962.

På årsmøtet i Fagforbundet Sund avd. 680 ble 25-årsjubilantene hedretmed merke, diplom og blomster. Det var i alt ni jubilanter, og fem avdem møtte på årsmøtet. De som møtte opp var Berit Fjelde Folkestad,Ingeborg Førde, Marta Telle, Gerd Karin Økland og Jorunn Kausland.Laurense Kallestad, Grete Jensen, Nina Marie Limevåg og Evy Golten

var ikke til stede. Tekst: Ingunn Rossnes



Fagforbundet avd. 029Oslo SporveiersArbeiderforeninghadde gleden av åhedre både 25- og 40-årsjubilantene medmerkefest i midten avmai. Her ble det utdeltdiplomer og nåler,etterfulgt av en bedremiddag. Vi gratulerer!

Tekst: Linda Sørensen

markering i OppegårdVi i AFPU-utvalget i Fagforbundet avd. 344 Oppe -gård, inviterte til fest for våre 25- og 40-års-jubilanter. Vi feiret med koldtbord, kaker og kaffeog en høytidelig overrekkelse av merker, inn-rammede diplomer og roser. Tekst: Ambjørg Myrvang

Foran f.v.: 40-årsjubilantene Astrid Sæthern ogKarin Andersen. Bak f.v.: 25-årsjubilantene Anne BritPedersen, Ellen Iversen, Solveig Waage, Liv Hustad,Randi Kristine Ulvøy og Margrethe K. Sæthern.

Fagforbundet Graninviterte sine pensjonistertil sommertur med Skibladner fra Gjøvik tilHamar, med besøk påDom kirkeodden og - ruinene.De 50 medlemmene fikk

en orientering om båtens150-årige historie. Velframme i Hamar spasertede langs Strand-promenaden fram tilDomkirkeodden, hvor deventet oss med lunsj påHamarstua. Etterpå fikk vi

omvisning i borggårdenog domkirke ruinene av ensvært dyktig guide.Middag ble servert

under båtturen tilbake tilGjøvik, og praten gikk liv-lig rundt bordene (bildet). Vi takker turleder og

hennes medhjelpere for enhyggelig og fint til-rettelagt tur. Vi takkerogså forbund og lokal-avdeling for midler somstilles til disposisjon foross pensjonister.

Tekst: Eugene Granheim



Fartøy Anmode

Synlig Elev

Kort- spill

Latter Dum

Ende

Gym- nast

Rett

Mot

Kjæ- reste

Bakside

Dra Jevnt

Siktede

Pakning Dempet

Plagg Sjø- begrep

Ustyr- lig

For- følge

Mat- emne

Måle- enhet

Null Kysk

Begav- else

Repri- mande

Klar

Klage

Lov- prise

Rekke

I tu

Rett

FN Fisk

Skur

Så Gutte navn

Rett

Laglig

Lemfel-dig

Ansten-dig

Pike navn

Utflukt

Til- sløre

Iskald

Nedbør Uhe- derlig

Lekke Rett- lede

Siste Mate Snekkerredskap

Vrøvl

Klage

Masse

Ferske Pålegg

Kjærlig

Utrop

Løyer Drikk

Ukjent

Tall fork.

Nedbør Tekke Laste

Avl

Klokke

Forsik-ring

Måne- fase Regn

Frank- rike

Hermod© 36812-2011

Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Ingrid Måløy8209 Fauske

Nils Kant2345 Ådalsbruk

Ruth Jansen1614 Fredrikstad

Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 10. okt!Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

B BV I B R E R E E I M E

V I H A R G Å T T SN S T J E L E U TD U S J E I G N YB T O O S O N D R

T Y R A N N T R E N E TS Ø R G E L I G G B R A R E

V E I L E D E G O R E N A F TE N D T S F E L L E G R E PL D E K S E L D N A U T K

A S K E K L A R E N T E O R IE I F Y R I G B E V A K Å T

S T Y R I N G A R V I N G TM E T E R F B R E I G A S J E

D E R E T T E R N I N A S V A L

VINNERE av kryssord nr. 5

Kryssord



Bakgrunnen for forbunds-lederens lett resignertesammenlikning med

keiserriket Østerrike-Ungarn,som var gått i oppløsning etterverdenskrigen, var at kommune-arbeiderne på få år var slåttsammen med sporveisforbundet,de kommunale tjenestemenneneog med brannfolkene.Parallellen med det forliste

dobbelt-monarkiet var treffendenok, med sterkt sprikende orga -nisasjonskulturer som skullesmeltes sammen. På den ene sidehadde man tjenestemennene,«som steiler bare man nevnerordet tariff og er bange for en-hver samrøring med arbeiderne.På den annen side arbeiderne,som ikke vil ta hensyn til denforandrede situasjon. Alle, somikke er så gode organisasjonsfolksom de er selv, har intet i for-bundet å gjøre,» uttrykte Sethil.Anleggsarbeideren Sethils

personlighet og evne til å få ulikegrupper til å trekke sammen,hadde mye til felles med hansnære forbundsfelle Ole O. Lian,som loset Landsorganisasjonensamlet gjennom de politiskesplittelsesårene. I motsetning tilde tre arbeiderpartienes bitreinnbyrdeskamp, manet han framparolen «alle kommunale lønns-takere inn i organisasjonen». Ålede et slikt konglomerat av etforbund, krevde selvsagt hårfinbalanse mellom fasthet ogfleksibilitet.

På bildet ser vi Sethil omgitt avkampfeller og veteraner i sær-klasse. Tross ulike utgangspunktyrkesmessig og politisk, utgjordedette femkløveret en sterk enheti å bygge opp NKF til det størsteog mest mangfoldige i LO. Denaldrende forbundsgrunn-leggeren, som ble regnet som«høyre-sosialist», flankeres herav sin etterfølger, parkarbeiderenTorbjørn Henriksen og vei-arbeideren Eugen Johannessen,begge opprinnelig glødenderevolusjonære.De to på høyre flanke er

henholdsvis O.C. Moe og Per O.Breidahl. Moe var med i for-bundsledelsen fra sammen-slåingen med Sporveisforbundet

i 1921, og hadde en fargerikyrkesbakgrunn som skogs- ogfløtningsarbeider, underoffiser,vognfører og sporvokter vedTrondheim Sporveier.Breidahl var en av lederne

i Kommunale TjenestemændsLandsforbund, og satt i NKFsforretningsutvalg helt til 1939, dadet historiske bildet antakelig ertatt. Han var også en av stifterneog første formann i LysverkenesFunksjonærforening. Som deandre var han også aktiv i politikken, bl.a. som drivkraft iArbeidernes lytterforbund, enmassebevegelse av arbeider -radioklubber som bidro til å fåNygaardsvolds arbeiderregjeringpå plass.

TilbakeblikkTekst: ARNSTEIN HØLMEBAKK

Et «Donau-monarki»?«Vi har fått noget tilfelles med det gamle Donau-monarki, hvor manhadde en ni–ti nasjonaliteter samlet i et rike.» Slik oppsummerteGunnar Sethil den skarpe debatten på den ikke helt harmoniskesamlingskongressen i 1925.

KAMPFELLER: Den aldrende Gunnar Sethil (1872–1941) omgitt av sinenærmeste våpendragere i mellomkrigstida. F.v. Eugen Johannessen, Torbjørn Henriksen, O.C. Moe og Per O. Breidahl.

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel HjelmePermisjon

Nina [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] 23 06 44 6-73

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

MILJØMERKET

241 393

Trykksak



Fredag 17. august falt dommen i Oslotingrett: Familien Gazul Bahadorifår bli i Norge. Avslaget fra Utlend-ingsnemnda (UNE) er opphevet.

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at UNEikke har gjort tilstrekkelig vurdering avbarnets beste. Det betyr at ti år gamle Yalda ikke lenger

behøver å frykte for å bli skilt fra sin far JabarBahadori. Hun og mor skulle sendes til morshjemland Moldova, mens far skulle retur -neres til Afghanistan.

Kan sove trygtFagbladet møter familien og deres støtte -spillere i asylmottaket i Tromsø, to dageretter at dommen falt. Fortsatt har de pro -blemer med helt å forstå at de har seiret iretten. Etter at de mottok endelig avslag medutreiseplikt 27. januar i år, har de levd i fryktfor tvangsutsendelse. Den kunne blitt effektuert når som helst på døgnet.– Hodet forstår det, men ikke kroppen –

ikke helt ennå. Hjertet mitt skjelver fortsatt,sier Yaldas far Jabar Bahadori. Det er 17 årsiden han reiste fra Afghanistan og traffMaria i Moldova. Der aksepteres ikke ekte -skap mellom kristne og muslimer. De måttereise. De fikk Yalda mens de søkte asyl.Siden den gang har de kjempet for å få levesammen.– Vi fikk vårt største ønske oppfylt, sier

Maria Gazul. Nå håper hun dommen deres

kan påvirke andre familier so er i sammesituasjon.– Det må være plass til asylbarna og deres

familier i Norge, mener hun.

– Takket være vennerVenner og lokale støttespillere har ringt ogstukket innom for å gratulere. Det er travelti den lille leiligheten.Familien Gazul Bahadoris sak kom for

retten takket være lokale ildsjeler. De dannetstøttegruppe og samlet inn 100.000 kroner tilrettssaken. Blant annet har Fagforbundet lokalt bidratt til å gjøre rettssaken øko-nomisk mulig. Hver lørdag formiddag i heleår har støttegruppa holdt stand i gågata i

Tromsø med underskriftskampanjer og inn-samlingsbøsse.– Det er dem vi takker. Det er våre støtte -

spillere som har gitt oss oppholdstillatelse iNorge, ikke myndighetene. Det er dem vikan takke for at vi nå kan sove godt, sierMaria Gazul.

Kampen fortsetterLeder av Fagforbundet i Troms, Britt Ås, ogHelge Hole har ledet støttegruppa. De varrørt til tårer etter dommen i familiens favør,men samtidig vet de at kampen ikke er over.– Vi vil ikke ha et samfunn der folk må ha

støttegrupper og rettssak for å få rettferdigbehandling, sier Britt Ås.

PrinsippsakerYaldas sak var første sak som gikk for rettenetter at stortingsmeldingen om barn på fluktble lagt fram i sommer. I høst er det be-

Siste helg i august ble spesiell for den lille familien GazulBahadori i Tromsø. Mor, far og ti år gamle Yalda kunnesove trygt for første gang siden januar. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: MARIUS FISKUM

Barn på fluktI sommer la regjeringen framstortingsmeldingen Barn påflukt. Der presiseres det atbarns beste og tilknytning tilriket skal tillegges et grunn-leggende hensyn, men detlegges ikke fram forslag omnoen nye regler.Per 1. mars 2012 oppholdt

1046 barn med avslag seg iNorge. 449 av disse er såkaltlengeværende med mer enntre år i landet. Flere er fødther. 83 har bodd mer enn ti åri Norge.I fjor kom det 9053 asyl -

søkere til Norge. Av disse var2359 under 18 år. 858 varmindreårige som kom utensine foreldre.De siste tre årene har Norge

uttransportert 1780 barn –blant dem 319 enslige mindre -årige.

Håper andrebarn får bli

FULL SEIER: Maria Gazul, Yalda og JabarBahadori foran, kan nyte trygghet, oppholdog muligheten til å sove godt. Bak med -lemmer av støttegruppa, Britt Ås, Ronja Trolieog Helge Hole.


rammet ytterligere to saker der utfallet kan få be-tydning for asylbarna i Norge.I oktober er saken til Nathan (6) fra Bergen be-

rammet for retten. Nathan er født og oppvokst iNorge og skal utvises med familien til Etiopia.

I løpet av året skal også Høyesterett ta stilling isaken til ti år gamle Verona, født og oppvokst påRjukan, men tvangsutsendt med familien til Bos-nia-Hercegovina 27. mars i år.


– Rettsapparatet har etablert en praksis der barnsbeste tillegges større vekt, konstaterer advokatArild Humlen, som førte saken for familien GazulBahadori. Dette var den sjuende saken han førteder barn med sterk tilknytning til Norge skulle utvises. Han har vunnet i fem saker, én venter påbehandling i Høyesterett.

Humlen mener det er på tide at UNE bevegerseg i samme retning som de rettskraftige dom-mene.

– Vi har igjen fått bekreftet at UNE ikke har

gjort tilfredsstillende vurderinger av barnassituasjon. Det er tydelig at den barnefagligekompetansen hos utlendingsmyndighetene måstyrkes, kommenterer Humlen.

I oktober fører han saken for Nathan og hansfamilie i Bergen, som skal utvises til Etiopia.

– Det var mange spesielle forhold i saken medYalda og hennes familie. Nathan-saken er klarere.Den vil være svært viktig for å danne rettsligpresedens overfor de øvrige asylbarna, sierHumlen.

Aksjoner forasylfamilierEn rekke støttegrupper er i gangover hele landet for barnefamiliersom skal utvises:Bergen: Nathan (6 år) er født og oppvokst i Norge. Nathansfamilie skal utvises til Etiopia. Foreldrene har vært i Norge i tiår. Rettssaken begynner i slutten av oktober.Nesodden: FirebarnsfamilienDar fra Pakistan fikk et pusteromtidligere i år. UNE lovet at de ikkeeffektuerer utvisning førankesaken er avgjort.Namsos: Barna Piriyanka (11 år)og Pirunthusan (7) gikk i januar i år i kirkeasyl sammen med sinmor Sivalatha Piratheepan. Deskal utvises til Sri Lanka.Bardu: Yafet Takel (5 år) er fødtog oppvokst i Norge. Sammenmed sin mor Rahel Takel skal han returneres til Etiopia.Rjukan: Ni år gamle VeronaDelic er født og oppvokst påRjukan. 27. mars ble hun ogfamilien tvangssendt til Bosnia-Hercegovina. Saken skal tilHøyesterett.Ski: Nimra (8 år), Fahra (12 år)og Salman (15 år) og deres for-eldre har bodd i kirkeasyl i Betel i Ski i to år. De skal utvises tilPakistan etter sju år i Norge.Hamar: Mohamad AbdallahTaleb (14 år) og mor Sana Taleb(36) skal utvises til mors hjem-land Syria etter åtte år i Norge.Oppland: Adrian Xhela (18) fraKosovo kom som 13-åringsammen med mor og lillebror tilNorge. De flyktet fra trussel omblodhevn.Bodø: En 25 år gammel kvinnefra Eritrea var offer formenneske handlere. Hun ble 2. april tvangssendt ut av Norgesammen med sitt halvannet årgamle barn.

Rettsapparatet i bevegelse

BARE GLEDE: Fortvilelse snuddtil glede. Maria Gazul, Yalda ogJabar Bahadori.



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenOdd Haldgeir Larsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23 06 40 00E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 9118, Grønland, 0133 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 OsloBesøksadresse: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)– inngang fra buenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 BergenBesøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post:[email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

Fylkeskontorene

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 10 25. SEPT 12. OKT

NR. 11 16. OKT 9. NOV

NR. 12 20. NOV 7. DES

NR. 1 2. JAN 18. JAN


VER

VEK

AM

PAN

JE20

12Verv en kollegaDet er lett å verve og fl otte vervepremier

Foto

s: K

jell

Olu

fsenved verving av 1 medlem kan du

velge mellom disse flotte premiene:01/11 Koss øretelefoner02/11 Stelton Brødpose, farger: Sort, natur, rød03/11 Fiskars Tur-/fritidssag m/belteklips04/11 Rosendahl Grand Cru vannglass, sett 6 stk, 22 cl 05/11 Rosendahl Grand Cru vannkaraffel 06/11 Snøgg førstehjelpsutstyr til bil og båt

Verver du flere medlemmer, kan du velge mellom mange andre, flotte premier. På våre nettsider finner du fullstendig oversikt over alle premiene:

www.fagforbundet.no/vervepremier

Har du spørsmål vedrørende verving eller vervepremiene – kontakt Fagforbundets medlemsregister, telefon: 23 06 42 00 ellere-post: [email protected]

�

INN

MEL

DIN

GS-

OG

VER

VEK

UPO

NG

Stif

t he

rSt

ift

her

FYLL

ES U

T AV

DEN

SO

M V

ERV

ER

Ette

rnav

n

Fø

dsel

s- o

g pe

rson

nr.

Forn

avn

Adr

esse

Post

nr.

S

ted

Tlf.

pr.

T

lf. a

rb.

E-po

st

Fagf

oren

ing

Fa

gfor

en.n

r.

1 M

erk

at d

u ikke

får v

erve

prem

ie fo

r å v

erve

ele

ver.

Ette

rnav

n

Forn

avn

Føds

els-

og

pers

onnu

mm

er (1

1 si

ffer

)

Adr

esse

Post

nr.

Post

sted

Tl

f. m

obil

elle

r pri

vat

E-po

st

Pers

onop

plys

ning

er s

om F

agfo

rbu

ndet

får

tilg

ang

til,

vil b

li be

hand

let

konfi

den

siel

t og

i sa

msv

ar m

ed P

erso

n-op

p lys

ning

slov

en.

Fagf

orbu

nde

t vi

l un

ntak

svis

kun

ne g

i u

t m

edle

mso

pply

snin

ger,

f.eks

. ti

l m

edle

msu

nder

-sø

kels

er o

.l. d

er h

vor f

orbu

ndet

finn

er a

t utl

ever

inge

n bi

drar

pos

itiv

t i a

rbei

det m

ed å

ivar

eta

og s

tyrk

e m

edle

m-

men

es in

tere

sser

. Fag

forb

unde

t vi

l allt

id f

orsi

kre

seg

om a

t pe

rson

oppl

ysni

nge

ne k

un b

enyt

tes

til d

et a

vtal

te

form

ål, o

g at

mot

take

ren

beha

ndle

r opp

lysn

inge

ne i

sam

svar

med

bes

tem

mel

sene

i lo

ven.

J

eg e

r inn

fors

tått

med

og

gir s

amty

kke

til a

t Fa

gfor

bund

et u

nnta

ksvi

s ka

n ut

leve

re m

ine

pers

onop

plys

ning

er.

Dat

o U

nde

rskr

ift

FYLL

ES U

T AV

ALL

E YR

KES

AK

TIV

E

Arb

eids

give

r

Arb

eids

sted

Tl

f.nr.

Yrke

St

illin

g Pr

osen

t

Fylk

e

FYLL

ES U

T AV

STU

DEN

TER

OG

LÆ

RLIN

GER

Stu

dent

, kr 2

50 p

er h

alvå

r, in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger

Høg

skol

e U

nive

rsit

et L

ærl

ing,

gra

tis

Læ

rlin

g in

klud

ert

LOfa

vør f

orsi

krin

ger,

250

per h

alvå

r E

leve

r und

er 2

0 år

(gra

tis)

1

V

G1

VG

2

V

G3

Ele

ver u

nder

20

år, k

r 250

,- pe

r hal

vår,

inkl

uder

t LO

favø

r for

sikr

inge

r 1

VG

1

V

G2

VG

3

Stu

dies

ted/

lærl

ingp

lass

Fag/

linje

Pl

anla

gt e

ksam

en/f

agpr

øve

(mnd

/år)

FYLL

ES U

T AV

NYE

MED

LEM

MER

M

edl.n

r. F

YL

LE

S U

T A

V F

AG

FO

RB

UN

DE

T

Pb 7003 St. Olavs plass • 0130 Oslo • Tlf.: 23 06 40 00

01/11 04/11

02/11 05/11

03/11 06/11



Flyter av gårde

– Når alt stemmer, er løpingen nestensom en ut av kroppen-opplevelse, der alt går av seg selv.

Etter jobbTekst: PER FLAKSTAD Foto: EIVIND SENNESET

For drøyt ti år siden hadde Merete VågheimTellevik født sitt tredje barn, og magen varfullstendig tom for muskler. Det bestemtehun seg for å gjøre noe med, og hun begynteå gå. Deretter begynte hun å løpe.

Og det har hun holdt på med siden –bortsett fra et avbrekk på noen få år da hunfødte to barn til.

På forsommeren i år forsøkte hun å løpefra Trondheim til Oslo, men måtte gi segunderveis fordi hun fikk nærkontakt med engammel skade.

Målet er å løpe 200 kilometer på 24 timer.Hjelpepleieren fra Kvam herad i Horda-

land har aktive dager. Hun går vikariater i

kommunen som til sammen innebærer borti-mot full stilling, og på fritida blir det myetrening.

– Jeg går mellom 10 og 20 kilometer i uka,og løper omtrent like langt. Etter de to sistefødslene har jeg også trent mye styrke, og deøvelsene tar jeg gjerne mens jeg lager middageller hjelper de eldste ungene med leksene,forteller hun.

– Neppe mye tid til å se såpeserier på tv?– Hehe, serier ser jeg ikke på av prinsipp.

Men etter en aktiv dag, kan jeg godt kosemeg med en film eller god musikk påkvelden, sier hun.

– Har du alltid løpt?– Slett ikke, jeg hatet gym på skolen. Det

var først etter min tredje fødsel i 2001 jeg fantut at jeg måtte gjøre noe for at kroppen ikkeskulle forfalle. Framgangen kom raskt, og dajeg etter et års tid kom i mål på et 63-kilometers løp i Bergen som nummer tre avfire kvinner, var jeg bitt av basillen. Dermedble det mye gåing og løping både utendørs ogpå tredemølla hjemme, forteller hun.

I desember skal hun delta på 24 timers-løpet på Bislett i Oslo. Hun har deltatt éngang tidligere, og da løp hun 124 kilometer.

– Målet er en gang å klare 200 kilometer iet løp, men dit er det et stykke.

– Det fins ingen bedre følelse enn når dukommer i en slags flow-tilstand der løpingengår av seg selv og du flyter av gårde. Det ernærmest som en slags ut av kroppen-følelse.

– Andre ganger kan det være et virkeligblodslit. Men det er likevel verd det, når dukjenner at du tøyer dine egne grenser og nårnye mål, sier Merete Vågheim Tellevik.

Merete Vågheim TellevikAlder: 39

Sivilstand: Gift, fem barnJobber: Hjelpepleier i Kvam herad

Hobby: Trener – med hovedvekt på å gå og løpe

Aktuell: Deltok i løpet Trondheim–Oslo på forsommeren, og

skal være med i 24-timers løpet på Bislett i desember.


kir_71_Layout 1 11.09.12 10.54 Side 71

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Fagforbundet har

327.000 medlemmer.

De representerer over

100 yrker, som alle

trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

SKAPERILLUSJONEN

Martin Didrichsen erscenearbeider ved Trøndelag

Teater i Trondheim. Når publikumlever seg inn i stykket og

opplever at de befinner seg påvide vidder eller inne i trange

smug, så har Martin vært med påå skape illusjonen gjennom å

montere opp kulissene. Dessutener det viktig at alt er solid slik at

både skuespillere ogscenearbeidere er trygge. Martin

er en av 869 medlemmer iFagforbundet som arbeider medfilm- og teaterteknikk som lyd,

lys, søm og kulisser.

kir_72_Layout 1 11.09.12 10.55 Side 72

Date post:	15-Mar-2016
Category:	Documents
Upload:	fagbladet
View:	232 times
Download:	0 times

Fagbladet 2012 09 - KIR

Documents