fremside_nordplus 22.10.01 16:34 Page 1

Composite

C M Y CM MY CY CMY K

Nordisk Ministerråd

Nr. 4

2001SIU

I Nordens tjeneste

UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET NORWEGIAN COUNCIL FOR HIGHER EDUCATION

SIU SENTER FOR INTERNASJONALT UNIVERSITETSSAMARBEID CENTRE FOR INTERNATIONAL UNIVERSITY COOPERATION

Om nordisk samarbeidinnen høyere utdanninggjennom NORDPLUS

Möjligheten till mobilitet gynnarkvaliteten på utbildningen i Norden.Därför är det av central betydelseför det nordiska samarbetet attelever, studenter och lärare ges stormöjlighet till utbyte mellan denordiska länderna.

Ett av Nordiska ministerrådetsflaggskepp för utbyte mellan universitet ochhögskolor i Norden är NORDPLUS. NORDPLUSbygger på ett nära samarbete mellan de nordiskainsitutionerna för högre utbildning och är ett stortsteg på väg mot en nordisk utbildningsgemenskap.

Nyckelorden inom NORDPLUS är arbetsdelning,samarbete, likvärdighet och specialisering. Dessahandlar om arbetsdelning och utnyttjande avinstitutionernas särskilda kompetenser, omsamarbete mellan institutionerna, att medlenfördelas likvärdigt samt att kvalitetssäkra mobilitetoch samarbete genom specialisering.

När NORDPLUS-programmet upprättades 1988 vardet framför allt två ting som var centrala. För detförsta skulle programmet fungera som ettutbildningspolitiskt och operativt redskap för attöppna dörrarna till en nordiskutbildningsgemenskap. För det andra var avsiktenatt programmet skulle fungera som ett tydligtinstrument i den alltmer ökandeinternationaliseringen av den högre utbildningen.

Ministrarna önskade även att fokusera påprogrammets möjlighet att höja kvaliteten påutbildningen inom de nordiskautbildningsinstitionerna genomkompetensutnyttjande. På det viset ville man stärkaden nordiska konkurrenskraften i förhållande tillden europeiska utbildnings- och arbetsmarknaden.

NORDPLUS har nu varit i funktion i dryga 13 år.Erfarenheten visar att programmet verkligen varitmed och bidragit till att öka kompetensen ochsamarbetet mellan de nordiska institutionerna förhögre utbildning. De verksamma medlen för dettaär mobilitet och nätverkssamarbete. Genomundersökningar och intervjuer har det framkommitatt studenter och lärare som varit på utbyte genomNORDPLUS fått en ökad nordisk identitet.

För framtiden talar allt för att NORDPLUS kanutgöra en aktiv del i att bygga en nordiskutbildningsgemenskap utifrån kvalitet, samarbeteoch det gemensamma kulturarvet.

Søren ChristensenGeneralsekretare Nordiska ministerrådet

Introduksjon

2

Utgitt av SIU Senter for internasjonalt universitetssamarbeid

(www.siu.no) på oppdrag av Nordisk Ministerråd, (www.norden.org).

I redaksjonen: Ingrid Dreyer, Asle Haukaas, Lise-Merete Lien, Per Anders

Todal og Arne Aarseth. Redaksjonen vil takke alle bidragsytere for

forståelse og velvilje. Ansvarlig redaktør: Asle Haukaas. Redaksjonen

ble avsluttet 22. oktober 2001.

Grafisk design ved Reine Linjer as (www.reinelinjer.no). Trykk ved

Master Trykk og Kopi as (www. mastertrykk.no). Opplag 4000.

Artiklene er også tilgjengelige på www.siu.no/nordplus.

Forsidefoto: Lise-Merete Lien (oppe), Asle Haukaas (midten)

og Henrika Bjørkell & Martina Huhtamàki (nede).

www.siu.no/nordplus

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side2

Styrkan i det nordiska samarbetet ligger i det rikavardagliga och alldagliga umgänget på olika nivåeri samhället. I det nordiska samarbetet är det inteenbart fråga om samarbetepå högre nivå utan frågaom samarbete medborgare emellan.

Grunden för ett väl fungerande samarbete uppstårallra bäst under studieåren. Om man redan understudieåren har möjlighet att bekanta sig med andranordiska länder, får man ofta kontakter som hållerlivet ut. Det kontaktnätverk som upptstår under stu-dietiden visar sig ytterst viktiga senare i arbetslivet,oberoende av inom vilken bransch man arbetar.

Den nordiska integrerade ekonomin ställer nya kravpå dem som kommer in på arbetsmarknaden.Ur en nyexaminerads synvinkel är det till en storfördel, ifall han eller hon redan under studietidenhar lärt känna samhället, kulturen och arbetslivet i

ett annat nordiskt land. Förmågan och färdighetenatt kunna arbeta nordiskt är ett viktigt trumfkort pådagens arbetsmarknad.

Det har ofta konstaterats att NORDPLUS -programmet är ett praktexempel på ett fram-gångsrikt nordiskt utbildningssamarbete. Jaginstämmer helt. Programmet har erbjuditgoda och flexibla möjligheter till samarbete ochutbyte mellan de nordiska länderna.Jag anser att man bör fortsätta att utvecklaprogrammet. Internationaliseringen innebäratt studerande i allt högre grad rör sig runt om i världen. Åtskilliga möjligheter erbjuds. Kanske det därför är viktigt att de nordiskamobilitetsprogrammen är speciellt flexiblaoch brukarvänliga ur den sökandes synvinkel.

En fråga, som jag gärna vill understryka i sambandmed utvecklandet av studentmobilitetengäller integrationen av det nordiska näringslivet. Jag antar att för en studerande är en kombination aven studieperiod och en arbetsperiod i ett annatnordiskt land en mycket lockande möjlighet. Under en sådan period skulle den studerande få entäckande helhetsbild om ett annat nordiskt land.

De nordiska samarbetsnätverken står som grund för kunskapsutveckling, men erbjuder ävensamtidigt möjligheter till kvalitetsutveckling. NORDPLUS -programmet kan med andra orderbjuda värdefulla erfarenheter och färdigheter både för enstaka individer, men även bidra tillutvecklandet av kvalitativ utbildning inom Norden.

Undervisningsminister Maija Rask,Finland

NORDPLUS ökar samarbete och kvalitet

3

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side3

4

NORDPLUS har gitt vel 36 000 nordiskestudenter og lærere sjansen til å reisetil et annet nordisk land sidenopprettelsen i 1988. Men NORDPLUS ermer enn et mobilitetsprogram. Det erogså en vesentlig faktor forinstitusjonssamarbeid i Norden.

Asle Haukaas

NORDPLUS er Nordisk Ministerråds størsteutvekslingsprogram innenfor utdanning. Vedopprettelsen var det tenkt som et tiltak for å økemobiliteten mellom de nordiske landene. Manønsket gjennom programmet å heve kvaliteten vedde nordiske utdanningsinstitusjonene og styrkekonkurransedyktigheten deres i forhold til resten av Europa.

- NORDPLUS er et av de viktigste møblene i det nordiske utdanningsrommet, sierprogramansvarlig Arne Aarseth ved Senter forinternasjonalt universitetssamarbeid (SIU). Aarsethmener at det kulturelle og språklige fellesskapet har blitt styrket gjennom programmet.

- Mobilitetssøknadene har vist en klar oppgang fra4000 i 1994 til 7800 i 2001. Og studentene somdeltar i programmet, er faglig bevisste i sine valg.

- NORDPLUS er et av de viktigste møblene i det nordiskeutdanningsrommet, sier Arne Aarseth. Aarseth er programansvarlig for NORDPLUS ved Senter for internasjonaltuniversitetssamarbeid (SIU). Foto: Lise-Merete Lien

En bærebjelke i Norden

NORDPLUS kort fortalt- 36 000 utveksla totalt

- 360 nettverk

- 360 nettverkskoordinatorar

- 470 NORDPLUS-kontaktar

- 34 mill DKK i 2001

Studentstipend- Studentstipend frå 2.5 mnd - 10

mnd (opptil 20 mnd)

- 1200 DKK per mnd

- Reisestøtte (etter tabell)

- “Freemover”-ordning

- Garantert godkjenning

Lærarstipend - 2000 DKK per veke

- Støtte til intensivkurs

- Støtte til utviklingsarbeid

- Støtte til nettverk

Prioritering- Ordførarlandets ønske

- Langsiktig effekt av samarbeidet

- Vestnorden

- Likeverd i utvekslinga

- Arbeidsdeling i nettverka

- Innovativt samarbeid

Krav- Fullført minst 10 mnd før utveksling

- Heiltidsstudium/praksisperiode

- Bustad på studiestaden

- Utveksling til annan institusjon i

nettverket for lærarar

- Intensivkurs

- Deltakarar frå minst tre

nordiske land

- Minst fem arbeidsdagar

- Del av nettverkets planar

- Meriterande kurs

- Støtte til nettverket, samarbeid

og felles utvikling

- 50 prosent eigenfinansiering

- Ikkje etter- og vidareutdanning

- Ikkje vikarutgifter

- Ikkje ordinære studieplanar

- Rapportering og "redovisning"

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side4

5

Det viser undersøkelser både i 1995 og i 2001, der NORDPLUS kom ut med bedre skussmål enn ERASMUS blant studenter og koordinatorer.

UtdanningsfellesskapProgrammet er imidlertid ikke bare etmobilitetsprogram. Riktignok skal 80 prosent avmidlene brukes på mobilitet, men utvekslingen av studenter og lærere blir satt mer og mer i sammenheng med utvikling av planer for etnærmere undervisnings- og utdanningsfellesskap.

- Det er felles utvikling av planer og pensum somhar økt mest i løpet av de to siste årene. I sammeperiode har programmet vært pregetav størrebruk av nyskapende metoder, bedre ordninger for godkjenning av studieoppholdet vedhjemmeinstitusjonen og høgre kvalitet påintensivkurs, fortsetter Aarseth.

NORDPLUS er et nettverksbasert program der omlag 1800 nordiske faglige utdanningsenheter påhøgre nivå har gått sammen om nær 400 nettverk.Nettverkene er opprettet etter fagvise kriterier forå sikre den faglige kvaliteten i samarbeidet. Manutnytter hverandres kompetanse, utveksler studenterog lærere mellom partnerne og sitter igjen med enfaglig gevinst som i mange tilfeller tilfører denenkelte institusjon en merverdi. Programmetfungerer også som et forum for faglige ogadministrative møter. Det sikrer den personligekontakten som er så viktig for et tettere samarbeid.

I øyeblikket er det en svakt synkende tendens i mobiliteten. - Trolig er det et utslag av et høyerebevissthetsnivå i nettverkene om å utnyttemobilitetsmidlene bedre og større realisme ibudsjettering og planlegging. Jeg tror det hengersammen med forskyvningen mot et tettere og merforpliktende samarbeid om undervisningsfellesskapog planer.

-I den sammenhengen er det liten grunn til å væreurolig for programmets framtid. Det er ingen tingsom tyder på at kvaliteten går ned. NORDPLUSer fremdeles en av de viktige bærebjelkene i den nordiske utdanningsfellesskapet, avslutterprogramansvarlig Arne Aarseth.

Når søt musikk oppstår…

Når nordiske kirkemusikere kommer sammen, oppstår det gjerne søt

musikk. Da er NORDPLUS et godt redskap for å finne nye møteplasser

og etablere samarbeid mellom nordiske utdanningsinstitusjoner, ifølge

Knut Myhre ved Norges Musikkhøgskole. Selv brenner han for det

nordiske samarbeidet.

- Det er uhyre viktig å knytte faglige kontakter og bli kjent med

kollegaer ved andre musikkinstitusjoner. Tillit mellom fagmiljøene

gir også positive ringvirkninger for studentutveksling. Når vi kjenner

kollegaer og deres faglige standard, er det lettere å sende

ut studenter.

På 1900 tallet fikk de fleste sentrale nordiske kirkemusikere deler

av sin utdanning i Leipzig, som var et musikalsk kraftsentrum.

At kirkemusikere møttes, resulterte i at det ble knyttet kontakter

som også ble utviklet og opprettholdt gjennom "Nordiske

Kirkemusikkdager". Den levende kontakten avtok på 1970-tallet,

og behovet for å opprette nye møteplasser synes derfor til stede.

Musikkhøgskolen grep derfor den mulighet som ligger i NORDPLUS-

programmets intensivkurs i 1999.

- NORDPLUS er et godt

verktøy til å formalisere

samarbeid mellom fagmiljø

i Norden, uttaler Knut Myhre

ved Norges musikkhøgskole

i Oslo.

- Gjensidighet er en utfordring

- Den største utfordringen for nordisk samarbeid er å få til

gjensidighet i studentutvekslingen. Studentene fra de minste

institusjonene ønsker seg ofte til de store, men ikke omvendt,

sier Knut Myhre ved Norges Musikkhøgskole.

Myhre er koordinator for SIBELIUS, et nettverk som omfatter alle

utdanningsinstitusjoner for utøvende musikere i Norden. Nettverket

som ble etablert i 1989, omfatter 30 læresteder med alt fra 1700

til 75 studenter.

- Ved de årlige nettverksmøtene legges planer og føringer for det

fremtidige samarbeidet. Det er en stor utfordring at institusjonene

representeres av deltagere med forskjellig mandat, noe som kan

vanskeliggjøre beslutningsprosessene.

Myhre ser mange positive sider ved nordisk samarbeid og mener det

største utbyttet ligger i å knytte faglige kontakter og vurdere egen

utdanning i forhold til samarbeidspartnerne.

- NORDPLUS er et godt verktøy til å formalisere samarbeid mellom

fagmiljøer og utvikle allerede etablerte kontakter. Det gir store

utfordringer og store muligheter framover, sier Myhre.

Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side5

Sidan NORDPLUS-programmet vartstarta i 1988, har dei nordiske landateke lange steg mot å bli eittutdanningsrike – til glede forstudentar, forskarar og alle som trur på ideen om Norden.

Per Anders Todal

- NORDPLUS er sjølve flaggskipet for det nordiskeutdanningssamarbeidet, seier Lars Alberius stolt.Han er rådgjevar ved sekretariatet til NordiskMinisterråd i København, og har NORDPLUS-verksemda som eit av hovudarbeidsfelta sine.

Alberius har eit solid råmateriale å legge til grunnfor dei store orda. Over 36 000 nordiske studentarhar teke del i NORDPLUS sidan starten i 1988,som utvekslingstudentar eller som kursdeltakakar.

For tida reiser kring 3000 studentar årleg til andrenordiske land med NORDPLUS-stipend i lommen.Kring 360 nettverk mellom nordiske lærestaderutgjer ryggrada i programmet, og gjennom åra harNORDPLUS avfødd ei mengd kurs, seminar oglærarutvekslingar som elles ikkje ville funne stad.

- NORDPLUS har lukkast godt med å stimulerenordiske studentar til å flytte på seg, og vore med på å knytte utdanningsinstitusjonane i Nordentettare saman, seier administrasjonssekretær IngridFlem. Ho har arbeidd med NORDPLUS vedNordisk Ministerråd i seks år, og opplever utbreiddentusiasme for programmet i Ministerrådet.

- Det er sjølvsagt diskusjonar om prioriteringarinnanfor NORDPLUS, men det rår semje om atdette er eit samarbeid som er nyttig og vellukka, og det er stor interesse for programmet blantpolitikarane, seier Flem.

Det nordiske flaggskipet

6

NORDISTAR: Svenske Lars Alberiusog norske Ingrid Flem arbeider idanske København - for NORDPLUSog Norden. Foto: Per Anders Todal

- Norden skal vere ein foregangsregion i verda når detgjeld utdanning og forsking, seier avdelingssjef Riitta

Lampola i Ministerrådet. Foto: Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side6

7

BrukarvenlegStudentane som har teke del i NORDPLUS, sit også att med eit positivt inntrykk. Det synerbrukarundersøkinga som vart gjort blant tidlegareNORDPLUS-studentar sist vinter. Studentane har opplevd programmet som ubyråkratisk ogbrukarvenleg, har støytt på svært få praktiskeproblem med studieopphalda sine, og det har gått greitt for dei å få godkjent kursa sine når dei kjem att til lærestadene sine i heimlandet.

- Dette er ein stor fordel med NORDPLUS-programmet, påpeikar Lars Alberius. - Anten du reiser til Odense eller Helsinki gjennomNORDPLUS, kan du kjenne deg trygg på å få godkjent utdanninga di når du kjem heim.

Men NORDPLUS set ikkje berre sitt preg påutdanning og forsking i Norden, ringverknadenestrekkjer seg vidare enn som så. Også den nordiskearbeidsmarknaden nyt godt av NORDPLUS-samarbeidet, påpeikar Ingrid Flem.

- Om ein tidlegare har studert i eit anna nordiskland, og slik blitt fortruleg med landet og språket, er det lettare å reise dit for å arbeide seinare. Detteblir berre meir og meir aktuelt. Kvar for seg utgjerdei nordiske landa små arbeidsmarknader, og det erein fordel for både arbeidstakarar og arbeidsgjevararom mobiliteten blir større innanfor Norden.

Kva er Norden?Ideane om det nordiske fellesskapet og den nordiskeidentiteten er både ein føresetnad og eit mål forNORDPLUS-programmet. Men kva tyder eigentleg"Norden" i 2001, når EUs yttergrense skjer tversgjennom regionen, og vi ofte høyrer om nasjonal ogeuropeisk identitet, men sjeldan om den nordiske?

- Det gjev framleis meining å snakke om einnordisk identitet. Dei nordiske landa har sværtmykje felles, meiner Riitta Lampola. Ho er sjef for Ministerrådets avdeling for Kultur, utdanning,forsking og IT.

- Landa i Norden har like samfunnsstrukturar, videler mykje kultur og historie, og språka våre gjer

det mogleg for oss å forstå kvarandre. Dette gjevregionen Norden store fordelar som vi må nytte oss av. Som ein region av små land i den nordlegeytterkanten av Europa, har Norden mykje å tene på samarbeid, slår Lampola fast. Dei nordiske landatreng å styrke kvarandre gjensidig, for å hindre at dei skal bli ein europeisk periferi i anna ennfysisk forstand.

- Det er eit mål at Norden skal vere einforegangsregion i verda når det gjeld utdanning ogforsking. Det nordiske samarbeidet hjelper oss til å betre kvaliteten på det vi gjer, og styrker oss i deninternasjonale konkurransen, og her er NORDPLUSeit viktig element. NORDPLUS er eisuksesshistorie, meiner avdelingssjefen.

UtfordringaneSjølvsagt har ikkje alle delar av NORDPLUS-samarbeidet gått like glatt. Mellom anna har det vistseg vanskeleg å nå målet om balanse i straumane av studentar og lærarar mellom dei ulike landa i Norden. Dette fungerer bra mellom dei fleste av landa, men ikkje alle. Særleg har det synt segvanskeleg å lokke danske studentar til Finland.

- Ei opplagt årsak til dette er språkvanskane.I tillegg speler det kanskje ein rolle at danskane i større grad er orienterte sørover mot resten avEuropa, seier Lars Alberius.

Dette problemet let seg ikkje trylle bort over natta,men det er sett i verk tiltak for å jamne ut straumen.Eitt av dei er å prioritere danske studentar somsøkjer seg til Finland, høgt i søknadshandsaminga,eit anna er å gje støtte til språkkurs for studentarsom reiser denne vegen.

- Eit anna diskusjonstema er spørsmålet omNORDPLUS er synleg nok ute i utdanningsmiljøa,seier Alberius. - Kjenner studentane godt nok tilNORDPLUS, og veit dei kva programmet har å by på? Det er noko vi vil sjå nærare på i tida som kjem.

KonkurransenDet kan bli svært viktig å gjere seg synleg deikomande åra. Sidan NORDPLUS vart starta for 13

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side7

år sidan, har utdanningstilbodet endra seg drastisk.Gjennom Erasmus og andre utvekslingsprogram har nordisk ungdom fått eit langt større tilbod avstudiestader enn før, også i andre verdsdelar. Når Paris, San Francisco og Sydney lokkar der ute, korleis skal vesle NORDPLUS klare seg i konkurransen?

- Om ein ser på det som ein konkurransesituasjon,meiner eg at NORDPLUS har mange fortrinn, seierLars Alberius.

Norske Heidi Søvold og Helle Myhre Vallesverd og svenskeAnnicka Persson er å rekna som “nordistar”etterNORDPLUS-opphald til Lærerhøgskulen på Færøyane. Fotofrå jubileumsavisa "NORDPLUS".

- Studentane er sikre på å få godkjent utdanninga siute, dei språklege og kulturelle problema er små.Heile Europa strevar etter å gjere dei ulikeutdanningssystema kompatible med kvarandre. INorden har vi kome langt med dette.

Men kanskje treng ein ikkje eingong sjå på Erasmus og andre program som konkurrentar,meiner Alberius.

- Ein kan like gjerne seie at program somNORDPLUS og Erasmus kompletter kvarandre.NORDPLUS-nettverka handlar ikkje berre omutveksling, men om mange andre typar samarbeidòg. Riitta Lampola meiner òg at NORDPLUS fyller litt andre behov enn Erasmus gjer.

- Av brukarundersøkinga går det fram at dengjennomsnittlege NORDPLUS-studenten er eldreenn Erasmus-studenten, og ein av ti har vore ute på andre typar utveksling tidlegare. Det tyder på at NORDPLUS-studentane gjer valet sitt avstudiestad ut frå faglege motiv. Det er ikkje først

og fremst eventyret dei søkjer, men fagleg utbytte,seier Lampola. Ho legg likevel stor vekt på å gjere NORDPLUS meir synleg.

- Det er viktig at folk er medvitne om deimuligheitene som finst i Norden. Ein treng ikkjenødvendigvis reise så langt for å få eit stort faglegutbytte.

Open framtidDet at dei tretten åra med NORDPLUS til no måkallast ei suksesshistorie, vil ikkje seie atprogrammet kjem til å halde fram i same form somno for all framtid. NORDPLUS har vore i utviklingheile vegen, og kjem framleis til å bli endra.Nøyaktig i kva retningar det blir, kjem til å bliklarare i løpet av hausten: Dei ulike evalueringanesom er gjort av NORDPLUS-programmet, skaldrøftast av Nordisk Ministerråd, og kursen framoverer enno ikkje ferdig staka ut. Men Lars Alberius serfor seg kva som kan skje.

- Vi har alt sett ei utvikling av NORDPLUS frå åvere eit program for studentmobilitet, i retning avmeir omfattande samarbeid mellom institusjonane.Den utviklinga vil nok halde fram. Nettverk somberre handlar om mobilitet, nyttar ikkje utsiktenesine like godt som dei nettverka som har bådemobilitet og anna på dagsordenen sin. Det verkarrimeleg å tenkje seg at ein gjennom NORDPLUSkan oppnå meir arbeidsdeling mellom nordiskelærestader.

- Ikkje minst er dette aktuelt når det gjeld små,kostnadskrevande fag, supplerer Ingrid Flem. - Det er ikkje formålstenleg at alle dei nordiskelanda skal tilby alle moglege studium, det kan veremykje å hente på at dei spesialiserer seg i litt ulikeretningar, og kompletterer kvarandre.

Flem og Alberius vedgår at dette er eit emne somkan vere politisk vanskeleg, fordi kvart einskildland og universitet gjerne vil verne sitt eige faglegemangfald.

- Likevel trur eg utviklinga går denne vegen. Vi serkorleis dei mange utdannings- og forskings-institusjonane i regionen kring København og Lundnyt godt av samarbeid og arbeidsdeling. RegionenNorden har mykje å hente på eit enda tettareutdannings- og forskingssamarbeid, seier Alberius.

8

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side8

9

- Generelt er NORDPLUS en suksessmed mer enn 24 000 studenter berørtav ordningen. Det er nødvendig atnordiske universitet markerer seg somattraktive alternativ til studieopphold iUSA eller Europa, hevder rektor KjeldMøllgård ved Københavns Universitet.

Lise-Merete Lien

- Nordiske universitet og høgskoler må stå sammenpå områder der vi kan tale med vekt og stemmesom blir hørt internasjonalt. NORDPLUS er etviktig redskap i et slikt samarbeid, sier professor,med.dr. Møllgård. Han taler varmt om nordisksamarbeid, men understreker samtidig betydningenav å hevde seg i andre sammenhenger inter-nasjonalt. Spørsmålet er hvordan nordiske land kan hevde seg i EU, og hva EU kan gjøre i resten av verden?

Garanti for faglig kvalitet- Vi må skape et "Center of excellence", der Nordenkan garantere for faglig kvalitet. Både bioteknologi,klinisk medisin og ITer eksempler på områder hvorNorden har høy kompetanse og kan markere seginternasjonalt. Stikkord i dette samarbeidet erarbeidsdeling og prioritering, hevder Møllgård.

Han ønsker blant annet at nordiske universitet skalsamarbeid om undervisning og gi studentermulighet til å velge fag fra ulike universitet, såkalt "joint degree". Rektoren, som selv har sin doktorgrad fra Lunds universitet, menerNORDPLUS her er et viktig verktøy.

Møllgård peker på at kollegaer over hele Nordenkjenner hverandre og hverandres metoder,laboratorier, publikasjoner og fagmiljøer. Andresteder kjenner man gjerne enkeltpersoner, uten åkjenne hele forskermiljøet rundt dem. Nettopp dette tette, faglig samarbeidet i Norden er det viktig å bygge videre på. Tett lærersamarbeid i

nordiske nettverk sikrer kvalitet og faglig utvikling.Rektoren ønsker å utvide NORDPLUS med etter-og videreutdanning, forskerutveksling og utvekslingpå mastergradsnivå. Eventuelt må det etableres nyenordiske kanaler som kan møte disse utfordringene,hevder Møllgård.

Norden som brobyggerI store deler av verden blir utdanning sett som en vare. Dette står i kontrast til den nordiskevelferdsmodellen hvor utdanning er en offentligforpliktelse som enkeltindividet har rett på. Dette er verdier Københavns Universitet ønsker å forsvaresammen med andre nordiske universitet.

- Jeg tror det finnes en særskilt, nordisk identitet.Gjennom vårt arbeid med Øresundsuniversitetet vet vi at nordiske universitet kan være brobyggereregionalt, men Norden som region har også enviktig brobyggerrolle, ikke minst i forhold til nyesøkerland i EU, forklarer rektor Kjeld Møllgård.

- NORDPLUS er en suksess

- NORDPLUS er et viktig redskap vi gjerne ser utvidet, sierrektor Kjeld Møllgård ved Københavns Universitet. Direktørfor internasjonale affærer, John E. Andersen (bak), og rektorsnakker varmt om nordisk samarbeid. Foto: Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side9

10

Lærerutveksling er motiverende forstudentene og gir normalt størremerverdi for institusjonene ennstudentutvekslingen gjør. Det menerkoordinator for nettverket i finsk språki NORDPLUS Arto Kilpiö, amanuensisved Instituttet for finsk-ugriske språk i Helsinki.

Arne Aarseth

Finsk er det største minoritetsspråket i Norden.Store grupper av befolkningen både i Norge ogSverige har finsk som sitt morsmål eller sittandrespråk, og Finnplus-nettverket arbeider blantannet for å opprettholde det språklige tilbudet tildisse minoritetsgruppene. Men for nettverket er det like viktig å utbre kjennskap til finsk på allenivå i Norden.

Finsk skiller seg mye fra de andre store nordiskespråkene, og Arto Kilpiö medgir gjerne at det ikkeer et så gangbart redskapsspråk i resten av Nordensom de skandinaviske språkene.

– For finner handler det naturligvis om identitet,men for andre ikke-innfødte brukere kan finsk bådegi en ny og spennende språklig opplevelse, være enny måte å tenke på og et nyttig redskap i møtet medFinland, sier Arto. Han mener at EU-medlemsskapethar gitt finsk et løft i språkfellesskapet.

Ut av FinlandFinnplus-nettverket omfatter alle de 27 nordiskeinstitusjonene som underviser i finsk språk oglitteratur. Halvparten av disse ligger i Finland, ognettverket satser naturlig nok tungt på mobilitet dit.En tredjepart av studentene og lærerne ønsker seg

til Finland, men, underlig nok, er det også plass foren utvekslingsstrøm ut av landet. Arto Kilpiö sier atdette er viktig både for studenter og lærere.

- Studentene lærer jo selvsagt finsk best ihjemlandet sitt, men det finnes en rekke andre fagsom de finske studentene har nytte av i sitt studium.Jeg tenker på beslektede språk som samisk, menogså mer generell metodikk i språkopplæring,tospråklighetsforskning, språksosiologi,minoritetsstudier og datalingvistik, for å nevnenoen, sier Arto Kilpiö.

Finnplus-koordinator Arto Kilpiö:

- Lærerutveksling like viktig som studentutveksling

- Verden blir fattigere når alle bruker det samme språket.Ensidig bruk av engelsk i alle sammenhenger fører til etsvekket mangfold. Det har iallfall EU forstått i sin offisiellespråkpolitikk, hevder Arto Kilpiö, koordinator for Finplus-nettverket i NORDPLUS. Foto: Arne Aarseth

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side10

11

Oppfrisking av språketFinnplus-nettverket søker og utdeler prosentvis mer til lærermobilitet enn andre nettverk i NORDPLUS-programmet. Arto Kilpiö mener atNORDPLUS er nyttig for denne lærerutvekslingen.

- Lærerne utenfor Finland trenger å komme tilFinland for å friske opp språket i praktisk bruk, de fungerer som gjestelærere i gjensidig utvekslingmed finske lærere og tar med seg impulser ogmetodikk tilbake til sin hjemmeinstitusjon. Finskelærere trenger større kjennskap til en ikke-finskhverdag i undervisningssituasjonen og bedre kunnskaper om andre nordiske språk. Nå har

vi et korps med entusiastiske lærere i alle nordiske land som brenner etter utveksling.

Drivkraft for nettverketNettverket arrangerer ikke bare mobilitet, men harogså felles intensive kurs i finsk som en viktigaktivitet. Slike kurs gir en kjærkommen anledningfor lærerne å legge fram nye metoder, sineerfaringer fra utvekslingsoppholdet og invitere tilfaglige drøftinger. Arto Kilpiö er ikke i tvil om atdette gir resultater for institusjonene og studentene

– Lærerne blir, på denne måten, en drivkraft fornettverket og stimulerer til videre utveksling bådefor studenter og andre lærere, slutter Arto Kilpiö.

Vil overvinne språkbarrieren

- Språkkunnskaper er et fortrinn i jobbsammenheng. Dessuten øker det

muligheten til å holde seg faglig oppdatert fordi man kan lese litteratur

på flere språk.

Islandske Kristin Gudmunsdòttir har tidligere vært au-pair i Tyskland og

lurte på å dra til Østerrike hvor hun kjenner språket. Til slutt falt valget

på biblioteksskolen i København fordi den har et veldig godt rykte.

Dansk har hun jo lært på skolen og tok det for gitt at hun kunne språket.

- Sjokk! Jeg fikk sjokk da det gikk opp for meg at jeg ikke forstod hva

danskene sa. Fra Tysklandsoppholdet vet at jeg imidlertid at jeg vil

overvinne språk-barrieren. Når jeg bare slapper av går det mye bedre,

og jeg tror kunnskap om språk vil gi meg fortrinn i jobbsammenheng,

sier bibliotekstudenten.

Fornøyd

Norske Pia-Helene Amundsen har bevisst benyttet siste sjanse til

utenlandsopphold før hun skal ut i jobb. Hun synes det er svært verdifullt

å få nye perspektiver på ting, og dermed øket bevissthet om hva som er

bra og hva som ikke er bra hjemme:

- Danske studenter virker mer engasjert, og forholdet mellom forelesere

og studenter er mer likestilt enn i Norge. I tillegg er undervisningen mer

teoretisk og analytisk enn jeg er vant til, sier hun og gir uttrykk for å

være godt fornøyd som NORDPLUS-student.

Lise-Merete Lien

- Undervisningen her er mer teoretisk, og foreleserne

oppfordrer oss til å formulere egne problemstillinger, sier

de fornøyde NORDPLUS-studentene Kristin

Gudmundsdòttir (til venstre) og Pia-Helene Amundsen.

Her sammen med Leif Kajberg ved Danmarks

bibilioteksskole i København.

Foto: Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side11

- NORDPLUS er viktig for Norden.Programmet er en viktig brikke i arbeidet med den felles utdannings-politiske dagsorden i Norden.

Arne Aarseth

Finnen Juha Arhinmäki og nordmannen Jan S. Levyer henholdsvis avtroppende og påtroppende leder av Styringsgruppen for nordisk samarbeid innenhøgre utdanning (HØGUT). Styringsgruppen harhovedansvaret for NORDPLUS.

- HØGUTer opptatt av å fremme NORDPLUS som et virkemiddel for utdanningspolitiske måli Norden, sier Jan S. Levy. Han peker påprogrammets betydning for små fag, virtueltsamarbeid og mobilitet mellom landene.

Et mer attraktivt NORDPLUS- Vi må undersøke om de eksisterende rammene må endres for å gjøre NORDPLUS mer fleksibeltog attraktivt. I dag er det stor konkurranse fra andreprogram, sier Juha Arhinmäki som ser mobilitetensom grunnfunksjonen i NORDPLUS. Han er,naturlig nok, spesielt opptatt av at flereskandinaviske studenter skal finne veien til Finland.Kanskje har det finske formannskapet hatt noe å sifor akkurat dette.

Både Levy og Arhinmäki roser nettverksmodellenog programmets faglige forankring, men sier beggeat NORDPLUS kan og bør utvikles videre. - Det er ingen grunn til å løfte programmet over på

et mer administrativt plan, slår Levy fast. Debekymrer seg ikke over at det fins mange nettverk som ikke bruker opp midlene sine i løpet av et tildelingsår.

- Midlene blir bare overført til neste år. Det tyder påat vi bør finne mer fleksible ordninger for bruk avmidlene i løpet av tildelingsperioden, slik at det blirlettere for nettverkene og SIU som administrererprogrammet i dag, mener de.

Rullerende lederskapDet er Nordisk Ministerråd som utnevner HØGUT.Ministerrådet og Embetsmannskomiteen ønsker at HØGUTskal gi innspill til en bedre og brederedebatt om felles nordiske utfordringer innenforhøgre utdanning. HØGUTskal arbeide for å fornye det nordiske utdanningssamarbeidet.

- Viktig for Norden

12

- HØGUTer en viktig forutsetning for samarbeid mellomhøgskoler og universitet i Norden, mener ny og tidligere

leder av HØGUT, Jan S. Levy og Juha Arhinmäki. Foto: Arne Aarseth

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side12

- Visse saker er spesielt viktige i nordisksammenheng. Målgruppene for arbeidet er ikkebare Nordisk Ministerråd, men like mye faglige og administrative ressurspersoner i det nordiskeutdanningssystemet, sier Juha Arhinmäki.

Ledervervet i HØGUTrullerer mellom landene. I 2001 har Finland formannskapet, fra årsskiftet er det Norges tur. Direktoratet fraUndervisningsministeriet i Finland ogekspedisjonssjefen fra Utdannings- ogforskningsdepartementet i Norge er skjønt enige om at HØGUTer med og setter denutdanningspolitiske dagsorden i Norden.

- HØGUT er en viktig forutsetning for samarbeidmellom høgskoler og universitet i Norden, sierLevy. - Diskusjonen i de ulike land har ofteutgangspunkt i diskusjoner i HØGUT, legger han til, og Juha Arhinmäki nikker bekreftende.

- I tillegg er HØGUTet utmerket forum derembetsmenn kan komme sammen på et nordisk plan og orientere hverandre. Vi trenger slikearenaer, tilføyer Jan S. Levy.

Samarbeid utover NordenNår Levy overtar ledervervet, får han med seg enhilsen fra Arhinmäki i form av en ny handlingsplanfor HØGUT. Levy antyder forsiktig at det norskelederskapet vil søke å få bedre sammenheng mellomNORDPLUS og det baltiske stipendprogrammet.Det er også et mål å videreføre tankene frautdanningskonferansen «Verdier og visjoner» i København i 2000 om bedre utdanningssamarbeid med Den tredje verden.

- Utdanning er det viktigste strategiske virkemidletfor fellesskap og samarbeid, konstaterer Jan S.Levy. - Det gjelder også for det nordiske samar-beidet. I den sammenhengen er NORDPLUS ekstra viktig.

- Vår institusjon er liten, og har ikke så mange muligheter som de storeuniversitetene. Derfor er det sværtviktig for oss å tilby studenteneutveksling i Norden. NORDPLUS er nemt å bruke.

Lise-Merete Lien

Leif Kajberg ved Danmarks biblioteksskole i København er koordinator for et nettverk blantnordiske biblioteksskoler med fokus på Bibliotek,Dokumentasjon og Informasjon. Studentmobilitet er det viktigste elementet i nettverket. Kajbergmener dette gir ringvirkninger i form av erfaringsutveksling og utveksling av informasjon mellom de ulike institusjonene.

- Biblioteks- og informasjonsvitenskap er et stortfagfelt i verden, blant annet i USAog Storbritannia.Norden kan hevde seg bedre på dette feltet ved åsamle ressursene og dra nytte av stordriftsfordeler.

Fluevekt i ØresundsuniversitetetDanmarsk biblioteksskole er også med i Øresundsuniversitetet, og Kajberg beskriverinstitusjonen som en fluevekt i forhold tiltungvekterne, universitetene i København og Lund. Koordinatoren ser store utfordringer fornordisk samarbeid, med øket fokus på fellesundervisning, bedre samordning og bedrekoordinering mellom institusjonene. Blantannet bør alle nordiske land samordnevekttallssystemet ved å innføre ECTS som brukes i EU.

- Nemt å brukeNORDPLUS

13

- NORDPLUS er veldig

enkel å bruke. Jeg tror

dette har sammenheng

med nordisk kultur, og at

ordningen ikke ville

fungert like lett andre

steder, sier Leif Kajberg.

Foto: Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side13

14

Idrett og fysisk aktivitet betyr noe helt spesielt for folk i Norden. Littoveraskende er forskningstradisjoneneinnenfor idrettsfagene høyst ulikemellom de nordiske landene.NORDPLUS-samarbeid har imidlertid styrket den nordiske faglige identiteten.

Arne Aarseth

Koordinator for det største nettverket i idrett i NORDPLUS, Suzanne Söderström, er klar i sittsyn på nordisk samarbeid: Programmet spiller enavgjørende rolle i utviklingen av idrettsfaget vedhennes institusjon og trolig like mye ved de andreinstitusjonene i nettverket.

- Nettverket i idrett viktig for utvikling av emner og nytenking ved vår skole. Lærerne får distanse til eget arbeid og opplegg, og skolen setter kritisklys på hva vi tilbyr og ikke minst hva vi ikke tilbyr.Vi har også evaluert andres arbeid i nettverket ogdet har hjulpet oss til å formulere hvordan vi ønsker å utvikle institusjonen, forklarer Söderströmsom er assisterende avdelingsleder vedIdrottshögskolan i Stockholm.

Nordisk bachelor Nettverket i idrett har eksistert siden 1997 og fikk i inneværende år nesten fire hundretusen danskekroner i støtte til sine aktiviteter. Så er det også etstort, veldrevet og målrettet nettverk vi snakker om.Hele 14 institusjoner deltar i arbeidet, som blantannet har som mål å opprette en nordiskbachelorgrad i idrett og friluftsliv.

- Grunnlaget for graden i idrett er langt på veg lagt, men vi kan ikke utstede eksamensbevis til studentersom gjennomfører studiet før de har bestått det somtilsvarer tre års universitetsstudier i de enkeltenordiske land, sier Suzanne Söderström. Hun legger

til at det ikke hadde vært mulig å komme så langtuten NORDPLUS.

- Nettverket binder institusjonene sammen i et forpliktende faglig samarbeid. De trengerhverandre for ikke å stagnere i den fagligeutviklingen. Hun forteller at den akademisketradisjonen for idrettsfag er forskjellig i de nordiskelandene. I Sverige har faget lav akademisk status,men hun er viss på at NORDPLUS-samarbeidet er med på å bryte grenser og drive fram størreakademisk anerkjennelse også der.

Kvalitet avgjørSuzanne Söderström er opptatt av kvalitet inettverksarbeidet. Dette oppnår man best ved å ha klare målsetninger og planer for hva man vil med samarbeidet, mener hun. Men aktiviteteneog planleggingen må tilpasses progresjonen i samarbeidet og ses i sammenheng.

- Vi trenger forskjellige aktiviteter på ulike nivå i samarbeidet. Det betyr også at støtten vi får fraNORDPLUS vil ha ulik størrelse og prioritet, altetter hvor langt vi er kommet. Har man en plan for samarbeidet, vet man hvor behovet er. For vårt vedkommende var det først å utvikle en nordisk bachelor i idrett. Nå ser vi et nytt behov for en bachelor i friluftsliv.

Det nye tilbudet er tenkt i et kultursosiologiskperspektiv. Alle studentene skal besøke bådeDanmark, Norge og Sverige. Formålet er å få en best mulig løsning med minst mulig reising og størst mulig sammenheng i faget.

Faglig forankringDen faglige forankringen i NORDPLUS-programmet passer Söderström godt, selv om hun for øyeblikket er administrator. – Det kan være tungt nok å drive et nettverk dersomnøkkelpersonene ikke er tilstrekkelig inne i faget.Og der det bare er administrative personer i ledelsen

- NORDPLUS girinstitusjonene merverdi

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side14

15

for nettverkene, går søknadene til studentutvekslingned. Det er min erfaring, sier hun.

- Men også de personlige erfaringene er viktige. Det er både givende og nødvendig å møte andresom arbeider innenfor samme felt. Denne siden av NORDPLUS må ikke undervurderes, særlig ikke i en tid da verden blir større og behovet for oversikt og orden er viktig, hevder hun.

For til tross for at Norden bare er en liten del av en stadig mer globalisert verden, mener SuzanneSöderström at NORDPLUS har en viktig funksjon.Nordiske folk har et særpreget forhold til fysiskaktivitet som skiller seg fra andre europeiske land.Samtidig er det klare ulike forskningstradisjoner i de forskjellige nordiske landene.

- Dette må vi forstå, lære av og leve med. Bare på den måten kan vi stå rustet til å møte størreutfordringer i den store verden. Det kanNORDPLUS hjelpe oss med, slutter Suzanne Söderström.

Kva er eit nettverk i NORDPLUS?

Eit NORDPLUS-nettverk består normalt av minst tre partnerar frå minst

tre nordiske land. Ein av partnerane tar på seg rollen som koordinator.

Koordinator sender søknaden til HØGUT v/ SIU, mottar vedtaket, sender

rekvisisjon på pengane og betaler dei andre deltakarane i nettverket.

Koordinatoren har også ansvaret for å skriva rapport til HØGUT v/SIU.

Nettverka blir vanlegvis styrt av fagpersonar/vitskapleg tilsette. Dette

sikrar eit fagleg fundament i nettverkssamarbeidet.

Dei om lag 360 nettverka fordeler seg på 16 fagområde (ämnesområde) med

undergrupper. Dei største nettverka finn ein innanfor fagområda landbruk,

kunst og design, språk, jus og økonomi. Somme av desse er såkalla totale

nettverk, det vil seia at dei omfattar alle institusjonar i Norden som er

mogleg i eitt nettverk. Desse nettverka får rammetilskot til mobilitet, slik at

dei sjølve kan prioritera lengde på opphaldet, fordeling mellom lærar- og

studentmobilitet og vertsinstitusjon for mobiliteten. Dette forenklar

prosedyrane for HØGUT.

I 2001 sende 297 av nettverka inn søknad om støtte. 168 av desse søkte om

støtte til administrasjonen av nettverket, 44 søkte midlar til felles utvikling

av planar og pensum mellom deltakarane i nettverket.

Det meste av mobiliteten går føre seg mellom partnerane i nettverka.

I tillegg finst det såkalla fritt rørlege studentar (free movers/fritt rörliga

studentar) som skal utgjera om lag ein tidel av alle studentmobilitetane.

Dette er eit tiltak som er sett i gang for å sikra større tverrfagleg mobilitet

i NORDPLUS.

- Å få møte andre som arbeider innenfor samme felt ergivende og nødvendig. Denne siden av NORDPLUS-

programmet må ikke undervurderes, forteller SuzanneSöderström som koordinerer det nordiske nettverket i idrett

fra Idrottshögskolan i Stockholm. Foto: Arne Aarseth

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side15

16

En av ti studenter utveksles gjennomNORDLYS-nettverket. Det er åpent for såkalte "free-movers" og sikrer en tverrfaglig mobilitet i Norden. Slik bidrar NORDLYS til et størremangfold i NORDPLUS.

Lise-Merete Lien

- Ved Københavns Universitet gir NORDLYSstudenter mulighet for studieopphold ved andrenordiske universitet, selv om de har benyttet andrestipendordninger som Erasmus, sier Karin KlitgaardMøller, Internasjonalt kontor ved KøbenhavnsUniversitet.

- Dette er en måte å fokusere på de muligheter somfinnes innen Norden. Danske studenter har ellers entendens til å velge seg sørover eller overAtlanterhavet.

NORDLYS gir studentene mulighet til å utvide sinfaglige horisont. Når studentene opplever variasjoni faglig tilnærming ved andre nordiske universitet,vil dette gi nytt perspektiv på eget fag. Det ernyttig, mener Møller som koordinerer NORDLYS-nettverket.

- Jeg har selv reist en del i Norden og har fått åpnetøynene for mange steder jeg ikke visste om.Bergen, Helsinki og Island har alle gitt flotteopplevelser. Spesielt interessant var det å reise nord på Island og oppdage at et så lite sted kunne ha et spennende fagtilbud.

Bedre informasjonNORDLYS gjelder kun for universitetene.Nettverket skal fange opp studenter som ikke harmulighet for utveksling innen de mange fagligenettverk i NORDPLUS. Møller ser mangeutfordringer for NORDLYS i fremtiden, ikkeminst når det gjelder å få balanse i student-strømmen.

Københavns Universitet mottar eksempelvis dobbeltså mange studenter som de sender av gårde, og deter spesielt vanskelig å motivere studenter til å dra til Finland. Derfor er det planer omå arrangere møter for studenter der de ulikeuniversitetene kan informere om sine tilbud.

- Mye av dette handler om at studentene ikke tenker på at de kan reise til andre nordiskeuniversitet. Det kan vi gjøre noe med ved å gi bedre informasjon, uttaler Møller.

- Et skritt videreKarin Klitgaard Møller ved Københavns Universitettror NORDPLUS kan tjene på å supplere dagensordninger med andre former for samarbeid. Detgjelder blant annet felles opplegg for undervisningog utviding av nettverksmodellen.

- Etter ti år kan NORDPLUS ta skrittet videre ogsamarbeide med andre regioner som Baltikum ogCanada. Vi kan jobbe videre med nettverksmodellensom fungerer godt. Jeg ser for meg et nettverks-samarbeid mellom tre til fire nordiske universitet og like mange universitet i Canada, sier Møllersom synes NORDPLUS er "deiligt" ubyråkratisk.

NORDLYS for alle- NORDPLUS er "dejligt" ubyråkratisk,sier Karin Klitgaard Møller. Hunkoordinerer det nordiske NORDLYS-nettverket som er åpent for alleuniversitetsstudenter i Norden. Foto: Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side16

ALUNORD er et nyetablertsamarbeidsprosjekt som skal sikre atnordiske ingeniørstudenter kan skaffeseg spesialkompetanse innen design og videreforedling av aluminium.

Lise-Merete Lien

- Uten dette samarbeidet ville det ikke være mulig å tilby slik spesialisering, og vi hadde risikert atspesialkompetansen gikk tapt, sier høgskolelektorEllen Marie Husa ved Høgskolen i Vestfold. Hunkoordinerer ALUNORD som involverer trettenuniversiteter og høgskoler over hele Norden.ALUNORD bygger på nettverket til Skan-Aluminium, informasjonsorganet til nordiskaluminiumsindustri.

Kravet til effektivisering og store studentenheter i undervisningen gjør at det er vanskelig for enhøgskole alene å tilby spesialundervisning. Ved å utnytte studentgrunnlaget hos hverandre kanhøgskolene utvikle felleskurs og fjernundervisningbasert på hver høgskoles unike kompetanse.

Studentmobilitet – en utfordring- For meg var dette første møte med kollegaer innensamme fagfelt i nordiske land, uten midlene fraNORDPLUS har vi liten mulighet for å treffes slik,sier Husa etter det første møtet i oktober 2001 i dette ferske nettverket.

Første oppgave i det nyetablerte nettverket blir å utarbeide en plan for studentmobilitet, som igjenkan gi grunnlag for felles undervisning. Videre er det viktig å utvikle samarbeid for å hindre atsmå, spesialiserte fagfelt forsvinner på grunn av ressursmangel.

Arbeidsdeling i praksisNettverksmøte ble holdt i tilknytning til etbransjeseminar om lettmetall, og deltakerne fikk dermed også oppdatere fagkunnskap om

bransjen og se nye foredlingsmetoder i praksis.- Det blir gøy å undervise når vi har sett i praksis det vi vanligvis bare leser om. Utenprosjektmidlene ville vi ikke hatt mulighet til å delta i et slikt bransjeseminar. Husa menersamfunnet samlet sett har mye å tjene når et sliktsamarbeid blir etablert på tvers av landegrenser.

- Norge er storeksportør av råaluminium, mensSverige i større grad driver videreforedling. Jegmener økt kompetanse om videreforedling vilkomme alle nordiske land til gode. Resirkulering avaluminium krever eksempelvis bare fem prosent avenergien som blir brukt i produksjon av råstoffet.

17

Nordisk aluminiumsnettverk:

Tett i tett med industrien

Tette koblinger mellom industri og utdanning gir resultater.Et ferskt NORDPLUS-nettverk samarbeider med industrienom spesialisering innen design og videreforedling avaluminium. Bildet viser Tommy Hallmen og Ellen MarieHusa under omvisning på Hydro Aluminium Karmøy.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side17

18

– Student- og lærermobilitet er viktig,men det er nettverkssamarbeidet somer selve grunnfjellet i NORDPLUS-samarbeidet. Det hevderkoordinatorene av to av de størstenettverkene i NORDPLUS, Dan Frost og Torvald Wictorsson.

Arne Aarseth

Årsmøtene i nettverkene er et viktig element i kontakten mellom partnerne. Nettverksdeltakernemøtes ansikt til ansikt, drøfter prinsipielle og nyttige faglige spørsmål med hverandre og utveksler administrative erfaringer med driften av programmet.

- Nærheten mellom partnerne blirstørre når vi kan møtes på dennemåten, selv om vi også har etvirtuelt samarbeid, sier Dan Frost,koordinator for NOREK-nettverket.

- Helt enig. Årsmøtene har både ensosial og en faglig side. Man blirkjent med kollegaene ved andrestudiesteder og kan utvekslekunnskap på seminarer og gjennomforedrag, samtykker TorvaldWictorsson. Han er koordinator fornettverket for litteratur og språk,NORDLIKS.

Skapt for nordisksamarbeidOm lag halvparten av nettverkenemottar støtte for årsmøter, menhovedtyngden er det dagligearbeidet. Studenter skal utveksles,lærere skal på gjesteforelesning,intensive kurs skal arrangeres og

nye planer skal utformes for å styrke samarbeid og faglig nivå ved institusjonene.

- Nettverksmodellen er som skapt for det nordiskesamarbeidet. Vi har en kultur som i stor grad erfelles, vi har en utdanningsstruktur som ikke setterså dype skiller mellom landene, og vi har språk som gir bedre kommunikasjon enn tilfellet ermellom andre land i Europa, sier Wictorsson.

Nettverkene:

Grunnfjellet i NORDPLUS

- Nettverksmodellen i NORDPLUS er i tråd med god nordisktradisjon og som skapt for det nordiske samarbeidet, sier DanFrost og Torvald Wictorsson. Foto: Arne Aarseth

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side18

- Et nettverkssamarbeid, slik NORDPLUS tilbyr, girinstitusjonene mye større frihet til selv å bestemmehvilke aktiviteter som skal stå i sentrum forsamarbeidet både på kortere og lengre sikt. Dette erogså i tråd med god nordisk tradisjon. Det er dennefleksibiliteten som er så verdifull, legger Frost til.

Gir merverdiBegge er enige om at nettverkene har stor betydning for institusjonene. - Det gir merverdi på pedagogiske metoder, eksaminasjon, kursplaner,seminarvirksomhet og ny didaktikk, både gjennomstudentutvekslingen og gjennom den fellesutviklingen som foregår mellom institusjonene, sier Frost.

- Uten nettverkene ville de felles intensive kursenedø ut ganske fort, mener Wictorsson. Han har størretro på at institusjonene selv kan klare å administreremobilitet utenfor programmet. - Men det er ingenønskelig utvikling. I verste fall ende opp med etslags nordisk Erasmus.

Uutnyttet potensialeDe to koordinatorene mener at samarbeidet utoverde nordiske grenser kunne vært bedre utnyttet i NORDPLUS. - Det typisk nordiske kaneksporteres og gi merverdi også for institusjoner i ikke-nordiske land. Både NORDLIKS og NOREKhar noe å gi og hente utenfor Norden, sier Frost.

Koordinatorene presiserer at en slik utviding måforegå innenfor nettverksrammene. - Bare på den måten kan vi vise fram et felles nordiskutdanningsrom. Det er viktig både for programmetsframtid og for Norden som utdanningsområde, sierTorvald Wictorsson med tilslutning fra Dan Frost.

19

- Jeg velger meg Island

- Å bo i landet, lære å kjenne folket her og alle dem som har kommet

til Island. Høre hvorfor de valgte å komme akkurat til Island. Det er

spennende, sier finske Camilla Udd.

Camilla studerer til vanlig nordiske språk ved Åbo Akademi i Finland,

men er nå på utveksling ved Háskóli Íslands i Reykjavík. Camilla håper å få

godkjent studieprogrammet "Icelandic for foreign students" som biemne.

Hun har også fått en ekstra bonus:

- Jeg fikk sjansen til å dra til Grønland en uke, og det var en

utrolig opplevelse!

Finske Camilla Udd valgte å studere islandsk

på Island - og fikk Grønland med på kjøpet.

- Smak og mersmak av Færøyene!

Henrika Bjørkell og Martina Huhtamàki (se foto nederst på forsiden)

valgte et studiested de ikke hadde vært tidligere, og ellers ikke ville

ha mulighet til å reise til.

Interessen for landet, språket og kulturen brakte dem til Tòrshavn på

Færøyene. Begge er finsksvenske; Martina studerer til vanlig nordiske

språk i Helsingfors, mens Henrika studerer folkloristikk i Åbo. Hun vil

lære mer om mytiske beretninger i færøysk kultur, mens Martinas

studerer færøysk litteratur og kultur. Begge vil også lære språket.

- Det er vanskelig å lære språket fordi alle forstår oss likevel. Jeg har

snakket alle skandinaviske språk – tyværr, sier Martina. Hun er ikke

i tvil om hva som er det største utbyttet av studieoppholdet:

- Smak og mersmak av Færøyene!

Fant gode fagtilbud i Sverige

- Sverige har et høyt faglig nivå på studier innen skogbruk, og var mest

interessant for mine studier, sier den finske studenten Markku Laaksonen

som skal tilbringe tre måneder ved Umeå universitetet.

- Planen er å ta så mange kurs som mulig. Jeg håper å lære noe om

svensker og deres kultur og språk, sier studenten fra fakultetet for

landbruk- og jordbruksfag ved Helsingfors universitet. Informasjon om

studiene fant han på hjemmesidene til Sveriges landbruksuniversitet.

Uppsala og Umeå hadde de for ham beste kursene.

Markku Laaksonen brukte internett for å

finne aktuelle kurs for sitt NORDPLUS-opphold

ved Umeå universitet. Samtidig håper han

å lære mer om svensk kultur og språk og

folket å kjenne.

Lise-Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side19

Grønland og Færøyane har fått aukastatus i det nordiske utdannings-samarbeidet. Men fortsatt fins detbåde formelle og språklege sperrarsom må fjernast om dei skal bli deltakarar på lik linje med dei andre nordiske landa.

Arne Aarseth

- Vi er glade for at HØGUTer blitt merksam på atdet fins sjølvstyrte område i Norden andre staderenn i Skandinavia, seier Birgitte Hertling og MalanMarnersdóttir. Dei to representantane frå Grønlandog Færøyane har hatt observatørstatus i HØGUTi om lag eitt år.

Tidlegare var det berre dei nordiske nasjonalstatanesom hadde representasjonsrett i Den nordiske

styringsgruppa for samarbeid innan høgareutdanning (HØGUT). I fjor haust bestemte NordiskMinisterråd at Grønland og Færøyane skulle få ein representant kvar, i tråd med satsinga på Vest-Norden.

- Dette er heilt naturleg. Det er viktig for oss å bli synlege og få kontaktar til dei andre nordiskemiljøa. Geografiske avstandar, og våre spesielleproblem med små utdanningsmiljø, gjør detnødvendig med ein tettare kontakt med HØGUT, meiner Malan Marnersdóttir, rektor vedFró_skaparsetur Føroya, universitetet på Færøyane.

- HØGUThar også ein viktig uformell funksjon.Fagfolk og administratorar på høgt nivå kan møtastog utveksla erfaringar, seier Birgitte Hertling fråDirektoratet for Kultur, Uddannelse, Forskning og Kirke på Grønland. Begge meiner at HØGUTsi stemme blir høyrt der vedtak blir fatta.

20

Vestnordisk interesse for NORDPLUS

- NORDPLUS er godt og verknadsfullt.Det er stor interesse for programmet bådepå Grønland og Færøyane, seiergrønlandske Birgitte Hertling og færøyskeMalan Marnersdóttir som er observatørari HØGUT. Foto: Arne Aarseth

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side20

21

NORDPLUS sett frå Vestnorden- NORDPLUS er godt og verknadsfullt. Det er storinteresse for programmet på Færøyane, seier MalanMarnersdóttir. Birgitte Hertling fortel at det er gjortei evaluering av programmet på Grønland, somkonkluderer på same måten.

- Programmet er ein suksess hos oss. Vi trur atstudentane våre bruker NORDPLUS relativt meirenn studentar elles i Norden, seier ho. Men det erskjer i sjøen: Mange av studentane har familie,kanskje er det vanlegare på Grønland enn elles, og reisekostnadene er så store at det er vanskelegfor dei å ta del i mobiliteten. Det beklagar ho, sidan interessa er så stor.

- Vi har også få studentar som reiser, seier Malan. - Vi har først og fremst brukt lærarutveksling og kurs som våre viktigaste aktivitetar.

Språkpsykologiske barrierarBirgitte Hertling er opptatt av det ho kallar «deispråkpsykologiske barrierane». Studentane påGrønland trur ofte dei ikkje vil forstå eitskandinavisk språk. I staden

søkjer dei engelsktalande miljø i utlandet. Ho trur dette kan motverkast ved å senda fleirefjernsynsprogram på andre nordiske språk og gi studentane betre opplæring i desse språka på førehand.

- Ikkje minst burde lærarutdanninga setja meir lyspå andre nordiske land og deira utdanningssystem.NORDPLUS er eit veleigna instrument i densamanhengen, meiner Birgitte Hertling.

- Eit første steg er jo å reisa meir til Norden, kastaseg ut i det. Då må vi få bort forbodet mot mobilitetmellom Grønland, Færøyane og Danmark. Detteverkar svært hemmande på våre studentar.NORDPLUS virkar ikkje fullgodt for våre land, slik det er no, hevdar Malan Marnersdóttir medettertrykk. - Eg forstår ikkje at dette forbodet kanoppretthaldast når ein samstundes skal satsa på Vest-Norden, sukkar Birgitte Hertling.

- Kva kan ein gjera med det?- Vi vil reisa spørsmålet i HØGUT, og vi er sikre på at HØGUTvil finna ei smidigare ordning ennden som gjeld i dag, seier dei begge.

- Vi er nok ganske ulike…

- NORDPLUS gir mulighet til å bo hos og bli kjent med mennesker i andre

nordiske land. Det er veldig spennende, sier Christian Backe.

Den svenske musikkstudenten studerer ved Vestjysk musikkonservatorium

i Esbjerg i Danmark, hvor han fordyper seg i sitt hovedinstrument,

blokkfløyte. Tidligere har han studert i to og et halvt år ved Norges

musikkhøgskole, og har således førstehåndserfaring fra tre nordiske land.

- Jeg tror nok vi er ganske forskjellige. Danskene har en matkultur som jeg

setter stor pris på, mens nordmennene virker mer glade i og åpne for andre

mennesker. De har en positiv innstilling jeg savner i de andre landene, sier

Christian Backe.

Tradisjonen for blokkfløyte er større i Danmark enn i Norge. Backes

motivasjon for å dra utenlands var først og fremst ønsket om å få Nikolai

Ronimus som lærer. Alternativet var å dra til Nederland hvor miljøet er

enda større. Men musikkstudenten er ikke sikker på om han ville fått en

like god lærer der.

- Det er fantastisk at det er så enkelt! Da jeg ytret ønske om å benytte

NORDPLUS-stipend, ble alt ordnet i løpet av en dag, sier Christian Backe

som er positiv til nordisk samarbeid.

Lise-Merete Lien

- NORDPLUS er et

godt tilbud til

studenter, sier

svenske Christian

Backe som har

studert musikk i

Norge og Danmark.

Foto: Raymond

Mosken

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side21

22

- Nordisk design er ren, enkel ogfunksjonell med særpregete former ognærhet til naturen. Lyset i Norden erogså helt spesielt. Dette påvirkerhvordan vi bruker farger og materiale,hevder designer Helena Lupari.

Lise-Merete Lien

Lupari underviser ved Taideteollinen Korkeakoulu iFinland i tillegg til å være utøvende tekstilkunstner.Høyskolen koordinerer nettverket CIRRUS somstartet i 1990. Alle høyere utdanningsinstitusjoner i Norden for utøvende kunst og design deltar i nettverket, sammen med institusjoner i de baltiske landene.

Styrker nordisk samarbeidIdeen bak CIRRUS er å styrke samarbeidet mellomnordiske institusjoner og fremme nordisk design i Europa og internasjonalt. Særlig viktig var det å styrke samarbeidet mellom lærerne:

- For meg har det vært viktig å ha kontakt medprofesjonelle fagfolk og følge med i det som skjer.Samarbeidet åpner for å diskutere problemer ogstøtte hverandre, uttaler Lupari.

- Mange studenter ønsker å dra lenger vekk enn tilnabolandene. Midlene fra NORDPLUS er en viktigfaktor for å motivere studentene til å reise innenNorden, sier Tiina Forsman som koordinerernettverket.

Forsman peker på at nordiske land har en rekkefellestrekk som gjør det lett å samarbeide. GjennomCIRRUS får nordiske kunstnere som gruppe størreinnflytelse i Europa, Det fremmer muligheten til åsynliggjøre nordisk design og nordiske verdier.

Stå på egen benLupari regner studentutstillingen "SKIN" tidlig på90-tallet for å være høydepunktet i samarbeidet. 40 personer fra fem institusjoner i fem land møttes

i Helsinki. Der brukte de en uke på å planlegge en utstilling før alle dro hver til sitt for å jobbe.Utstillingen ble holdt i Bergen ett år senere.

- Samarbeidet om utstillingen var veldig bra ogviste hvor viktig dette er. Studentene lærte omforskjeller og likheter mellom landene og bledermed bevisste sin egen styrke. Det er viktig å kjenne til forskjellene for å kunne etablere sinegen plattform som kunstner, sier Lupari somplanlegger et nytt CIRRUS-prosjekt ombetydningen av tekstiler.

På sporet av nordisk egenart

A Simple Story – tekstilarbeid av Helena Lupari.

Nordiske studentersamarbeidet om utstillingen SKIN. – Dette er en god måte å lære om seg selv på og få distanse til eget arbeid og egen bakgrunn, sier Helena Lupari.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side22

23

Nordiske forskere med bulgarsk språksom hovedområde har etablert etNORDPLUS-nettverk. Ideen er å utvikle webbasert undervisning i deltakerlandene.

Lise-Merete Lien

- Datastyrt undervisning på nettet kunne vi nokutviklet uansett, men midlene fra NORDPLUS gjørdet mulig å møtes rent fysisk og dessuten arrangerekurs for studenter, sier koordinator for nettverket,førsteamanuensis Kjetil Rå Hauge ved Universiteteti Oslo.

Lite antall forskereStudentene som velger bulgarsk kan telles på enhånd. Den viktigste grunnen til å etablere nettverketer likevel at det er så få forskere på dette området,ifølge Hauge.

- Hver institusjon som tilbyr bulgarsk i Norden, har ikke mer enn én språkforsker. Undervisnings-ressursene er også sett utilstrekkelige, selv om det iperioder kan være ledig kapasitet. Derfor er detviktig med et nordisk nettverk.

NORDPLUS-nettverket i bulgarsk ble etablert på etmøte i april. I første omgang er det deltakerlandeneFinland, Sverige og Norge som benytter tilbudet,men planen er å inkludere de baltiske landene på et seinere stadium. Det største miljøet for bulgarskfinnes i Finland. Det er grunnen til at en del avundervisningstilbudet blir utviklet på engelsk.

Nordisk samarbeid tilleggForskere innen nordiske språk har tradisjonelt værtflittige nettverksbyggere i NORDPLUS. Andrespråkforskere har vært mer orientert motmoderlandet for det enkelte språk. Spørsmålet erhvorfor bulgarske språkforskere velger et nordisksamarbeid?

- Vi har IKKE valgt bort samarbeidmed Bulgaria hvor vi allerede har gode kontakter. Vi brukermuligheten som finnes innenNORDPLUS til å etablere etnordisk samarbeid i tillegg. I nordiske land er bulgarsk et fremmedspråk. Vår fellestilnærming til det bulgarske gjør at vi har nytte av å samarbeide innenfor Norden,forklarer Kjetil Rå Hauge.

Nordisk bulgarsk webundervisning

- NORDPLUS gjør det mulig å etablere et faglig nordisksamarbeid innenfor bulgarsk i tillegg til det etablertesamarbeidet med Bulgaria, sier Kjetil Rå Hauge.

Kombinerer jobb med opplevelse

- Det beste med NORDPLUS er at våre studenter kan reise ut,

og at andre studenter kan komme hit! Vi er svært glade for

NORDPLUS.

Det mener dosent og instituttleder Hans Fink ved Aarhus

Universitet. Filosofen har i 14 dager holdt en rekke

forelesninger ved Universitetet på Island. Kurset går inn som

en del av studentenes undervisningsopplegg, og Fink ser det

positive i at ting kan gjøres på nye måter. Han fremhever også

betydningen av en enkel og rimelig mulighet for

lærerutveksling som bidrar til å utvikle nordisk samarbeid.

– Jeg liker å undervise og treffe nye studentgrupper, samtidig

får jeg mulighet til å tilbringe tid og knytte kontakter på et

annet institutt. Det var hardt arbeid, men jeg hadde også lyst

til å se Island, sier Fink. Han har tidligere hatt et tilsvarende

opphold i Sverige.

Lise-Merete Lien

- NORDPLUS gir meg mulighet til

å undervise og knytte kontakter

på et annet institutt og samtidig

se Island, sier Hans Fink.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side23

24

- Min rolle er å være inspirator forfagmiljøene, sier Birger Risnes,NORDPLUS-kontaktperson vedHøgskolen i Telemark. Han har selv tatt initiativ til flere av NORDPLUS-nettverkene som koordineres fra Høgskolen.

Ingrid Dreyer

- Jeg forsøker å sørge for flyt i samarbeidet ogskyve på når et prosjekt er i ferd med å gå i stå.Slikinspirasjon er veldig viktig. Et prosjektsamarbeidgår ofte inn i en kritisk fase når en koordinatorflytter eller forsvinner, og kontaktpersonen påinstitusjonen må da ta initiativ til at det oppnevnesen ny koordinator, sier Risnes.

Fra ildsjeler til rammeverkSammen med internasjonal koordinator DanielaFeistritzer er Birger Risnes knutepunktet forinternasjonaliseringsarbeidet ved Høgskolen i Telemark. De to er enige om at Høgskolenbefinner seg i en overgangsfase mellom ildsjelenestid og etableringen av mer formelle rammeverkfor internasjonalisering.

- Målet er at vi skal bli mindre avhengig avenkeltpersoner. Da trengs et skikkelig rammeverkfor gjennomføring av samarbeid, sier Feistritzer.

Høgskolen er spredd over et stort geografiskområde, og det lar seg ikke gjøre å samle alleressursene på ett sted. Risnes synes det er et savn åikke ha et etablert fagmiljø for internasjonaliseringslik det er på noen større utdanningsinstitusjoner.

Kontaktperson - drivkraft og nettverksbygger

NORDPLUS har stor betydningfor fagmiljøenes kontaktnett ogutvikling, mener Birger Risnesog Daniela Feistritzer somutgjør det internasjonaleknutepunktet på Høgskolen iTelemark. Foto: Ingrid Dreyer

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side24

25

Begeistret for NORDPLUSBirger Risnes er svært begeistret for NORDPLUSog synes måten det er organisert på, er inspirerende.- I motsetning til andre internasjonale program, harnettverkene i NORDPLUS frihet til å omrokkeremidler, og rapporteringen er ikke så detaljert atprosjektkoordinatorene sliter seg ut.

Risnes mener programmet har stor betydning for utviklingen av fagmiljøenes kontaktnett. Han nevner spesielt et nordisk nettverk forfolkemusikk, som koordineres av HøgskolensInstitutt for folkekultur, lokalisert på Rauland.

- Jeg tror at NORDPLUS-samarbeidet kan bidra tilat instituttet vil innta en ledende posisjon på feltet,sier Risnes, som selv var med på å få nettverket påbeina. Han viser også til det foreligger planer om et hovedfag i folkekultur, blant annet medfordypning i folkemusikk. Dersom dette kommer i stand, vil tilbudet bli enestående i Norden.

Spenstig med utenlandsstudenterRisnes’hjerte banker særskilt for et nettverk forpulverteknologi som koordineres fra Porsgrunn.Også her er det knyttet mange faglige kontakterover landegrensene. Risnes mener en ikke trenger å stoppe ved de nordiske grensene, men skapeforgreininger til nettverk i andre land, for eksempel i EU.

- NORDPLUS-nettverket kan være et springbretttil faglig samarbeid også utover Norden, sier han.Risnes er også opptatt av at entusiasmen iprogrammet formidles til lærere og studenter, og atutenlandske studenter fristes til å komme tilTelemark.

- Studenter fra utlandet bidrar til å skape etspenstigere studiemiljø, både faglig og sosialt.Deres tilstedeværelse gir også norske studenter lyst til å reise ut, sier kontaktperson Birger Risnes.

Utvikler nordisk kvinnenettverk

- NORDPLUS-nettverket i kvinnevitenskap skal utvikle det nordiske

samarbeidet gjennom studentutveksling og gi studentene flere

muligheter til å velge ulike retninger innenfor denne disiplinen, sier

Mia Wikholm ved Institut för kvinnoforskning vid Åbo Akademi.

Instituttet holder til i et gammelt trehus i idylliske omgivelser i Åbo

og teller en håndfull ansatte med en professor i spissen. Instituttet

er aktivt og sender ut mange studenter til ulike universitet.

Nettverket i kvinnevitenskap er et lite, men likevel omfattende

nettverk. Det baserer seg først og fremst på studentutveksling,

men har tatt mål av seg til å utvide aktivitetstilbudet med det første.

- Fordelen med NORDPLUS er det ubyråkratiske systemet, men vi

ser likevel klart behovet for å styrke den administrative delen av

nettverksarbeidet. Rett nok har vi holdt et vellykket intensivkurs

i feminisme og miljø, men nå er det lenge siden vi møttes over bordet

for å diskutere felles problem, ønsker og planer for nettverket,

fortsetter utreder Mia Wikholm som er koordinator for nettverket.

Direkte tilbakemelding

- Studentutvekslingen har vært vellykket. Studentene er bevisste,

faglig dyktige og gir institusjonene en rekke impulser fra sitt

utenlandsopphold ved tilbakekomst, forteller Wikholm. Instituttet

i Åbo, allment kjent som Kvinnis, slipper dem heller ikke så lett.

- Vi holder såkalte feministiske lunsjsamtaler der hjemvendte studenter

får komme med refleksjoner over sine utenlandsopphold. På den

måten gir de oss direkte tilbakemelding på hva som er bra, mindre

bra, viktig og uviktig i vårt opplegg. Slik fungerer studentutvekslingen

også faglig og betyr mye for rekrutteringen av nye studenter, mener

Mia Wikholm, som nå skal over i annet arbeid ved instituttet.

- Jeg skal utrede et masterstudium i likestilling for instituttet. I den

sammenhengen håper vi å kunne trekke på de erfaringene vi har gjort

gjennom arbeidet med studentutvekslingen i NORDPLUS-nettverket,

slutter Mia Wikholm.

Arne Aarseth

Institut för kvinnoforskning i Åbo vil trekke på erfaringene med

studentutveksling gjennom kvinnenettverket i NORDPLUS, som

Mia Wikholm har koordinert, i utviklingen av et nytt masterstudium

i likestilling. Foto: Arne Aarseth.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side25

26

- NORDPLUS har vært til velsignelse forUniversitetet i Akureyri. Programmet erlett å komme inn i og fungerer bra forsmå og nye universitet som vårt, sierfifiorleifur Stefán Björnsson og KlemenzBjarki Gunnarsson.

Asle Haukaas

Som internasjonale kontaktpersoner forUniversitetet i Akureyri er de glade forNORDPLUS som har gitt Universitetet god balansemellom inn- og utreisende med alle andre nordiskeland. Det har vært bra at det enkelt å samarbeidegjennom NORDPLUS.

- NORDPLUS er mye enklere enn andreinternasjonale samarbeidsordninger. Omleggingenav søknader og rapportering til Internett-basertesystemer fra SIU sin side, har også hjulpet godt, forklarer fiorleifur.

NORDLYS er nøkkelenDet er ikke mulig for Universitetet i Akureyri å delta i mange faglige nettverk. Det tverrfagligeNORDLYS-nettverket har derfor vært nøkkelen til NORDPLUS for Universitetet sammen med to nettverk i sykepleie og helse.

I sykepleie, som et av fem fakulteter vedUniversitetet, er det problematisk å utvekslestudenter da sykepleieutdanningene er ulike i Norden. På Island er sykepleie et universitetsfagmed en annen veksling mellom teori og praksis enn i andre nordiske land. Derfor har en satset på å utveksle studenter i praksisperioden. Å skaffe nok praksisplasser er dessverre et problem.

- NORDLYS er spesielt viktig for et lite universitet. Det er en effektiv måte å kunne tilbystudentutveksling til alle studentene uansett hvilket fag de studerer, forklarer Klemenz BjarkiGunnarsson som i år har flere studenter som ønskerNORDPLUS-stipend enn han har penger til.

Foretrekker engelskDe to islendingene tar opp det de vet er enbrannfakkel, nemlig bruken av nordiske språk i NORDPLUS. De synes det er problematisk fordi mange islendinger har problemer med å følge diskusjonene i nettverksmøter på dansk, svensk eller norsk.

- Det er fremmedspråk for oss. I diskusjonene følervi oss annenrangs. Derfor foreslår jeg engelsk nårsjansen byr seg, noe finnene alltid blir glade for. Da ville vi alle stått mer på like fot i samarbeidet,sier fiorleifur og legger smilende til at når hanønsker at andre òg skal lide litt, snakker hanislandsk.

- En velsignelse for de små

- NORDPLUS er lett å komme inn for et nytt og liteuniversitet. Det hjelper at det er positivt å ha med Island,Grønland og Færøyene, sier fiorleifur Stefán Björnsson ogKlemenz Bjarki Gunnarsson ved Universitetet i Akureyri. Foto: Asle Haukaas

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side26

27

NORDPLUS-samarbeidet har en åpningmot nabolandene i øst. Den nordiskestipendieordningen for Baltikum ogNordvest-Russland gir utdannings-institusjoner i disse statene mulighet til å delta i nordiske nettverk.

Ingrid Dreyer

- Nordisk Ministerråds satsing mot øst er først og fremst i et engasjement for fred og sikkerhet i regionen. Det er bred enighet om at denøkonomiske og samfunnsmessige utviklingen i Baltikum og Nordvest-Russland vil haringvirkninger for de nordiske landene, sier Alf Rasmussen som er ansvarlig for Den nordiskestipendieordningen for Baltikum og Nordvest-Russland i Nordisk Ministerråd.

Ønsker bredt samarbeid- Hovedvekten av samarbeidet ligger foreløpig i feltet kultur, utdanning og forskning, fordi dette er både kontaktskapende og lite kontroversielt. Det langsiktige målet er bredt samarbeid på mangeområder, en målsetning som krever alle involvertelands innsats ennå i mange år framover, fortellerRasmussen.

Stipendieordningen har vært et viktig redskap forMinisterrådets nærområdestrategi siden ordningenble opprettet i 1991. I 1994 ble programmet utvidettil Nordvest-Russland og fra 1999 ble frivilligeorganisasjoner inkludert i programmet. Et nettverkmå omfatte minst to nordiske institusjoner og en franærområdet. Innen akademiske nettverk prioriteresprosjekter innen nordiske språk, kultur og samfunnsamt miljøteknologi. Innenfor frivillig arbeidprioriteres helse og sosial velferd, barn, unge ogkvinner og likestilling. I de kommende årene rettes i økende grad oppmerksomheten mot utviklingen i Nordvest-Russland, mens Baltikum forblir viktige samarbeidspartnere for Norden.

30 millioner over tre årStipendieordningen samarbeider både medNORDPLUS, Nordisk forskerutdanningsakademi(NorFA) og Nordens Folkliga Akademi (NFA). Slik kan baltere og russere delta i NORDPLUS-nettverk, i nærområdeprosjekter i regi av NorFAog i samarbeid med NFA innenfor frivillig arbeid.De siste tre årene er det anslagsvis bevilget 30millioner til over 300 nettverk som involverer mer enn 1200 nettverkspartnere.

- Det er et uttalt ønske i nærområdet om samarbeidfor å etablere demokratiske strukturer. Nordenslange demokratiske erfaring har interesse for de baltiske landene, spesielt med tanke på eteventuelt medlemskap i Den europeiske unionen.Men disse landene må selv velge hvilke strukturerde skal satse på.

- Det er lett å bli utålmodig og glemme at dendemokratiske utviklingen i våre egne land har tatt mer enn hundre år. Vi må se dette arbeidet i et lengre perspektiv. Utfordringen for nordboerne er også å gjøre enda bedre nytte averfaringsoverføringen fra øst, sier Alf Rasmussen.

Åpning mot øst

- Nordisk Ministerråds satsing på samarbeid med Baltikumog Nordvest-Russland er et utgangspunkt for fred og

sikkerhet, forklarer Alf Rassmussen. Foto:Lise-Merete Lien.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side27

28

Små fag – store nettverk

Små, smale fag kan søke støtte til etablering av faglige nettverk i NORDPLUS.

Innenfor kunst og design, arkitektur og landbruk blir ordningen flittig brukt,

mens små fagdisipliner på Universitetene gjennomgående er lite

representert.

- Jeg har ingen forklaring på hvorfor det er slik, sier rektor Kirsti Koch

Christensen ved Universitetet i Bergen. Hun er medlem i Styringsgruppen for

nordisk samarbeid innen høgre utdanning (HØGUT) og har selv japansk språk

i sin fagkrets. Tendensen innen språkfagene har vært at forskerne etablerer

samarbeid med moderlandet for språket, og nordiske nettverk finner vi først

og fremst for de nordiske språk.

Christensen mener utfordringene i nordisk samarbeid er at universitetene får

gjensidig utbytte av hverandre, og at det er lettere å snakke om

arbeidsdeling enn faktisk å få det til.

- Vi har eksempler på at opprettelse av nye institutter kan føre til

nedleggelse andre steder.

Nordisk plattform

Innenfor kunst og design, landbruk og arkitektur er det etablert nettverk

hvor alle, eller nesten alle, nordiske utdanningsinstitusjoner deltar. Et

eksempel på dette finner vi i CIRRUS nettverket (se egen artikkel). I disse

nettverkene blir NORDPLUS brukt for å etablere en felles nordisk plattform

som et ståsted for å markere seg internasjonalt, og synliggjøre nordisk

egenart og nordiske verdier. Dette er synspunkter som ikke kommer like

godt fram eller i NORDPLUS, i følge Ingebjørg Birkeland ved Senter for

internasjonalt universitetssamarbeid som har gjennomført undersøkelsen.

Usikkerhet om prioritering

Birkeland peker på at det hersker tvil om hvordan man skal definere små og

smale fagfelt. Er det antall studenter, antall forskere eller

undervisningstilbudet som skal vektlegges? Hun argumenterer for at tallet på

Den typiske NORDPLUS-studenten er ei kvinne på 25 år. Ho reiste mest avfaglege grunnar, er godt nøgd medutanlandsopphaldet, og har fått einsterkare nordisk identitet gjennomNORDPLUS.

Asle Haukaas og Per Anders Todal

Dette går fram av ei brukarundersøking avNORDPLUS-programmet. Undersøkinga tok forseg to ulike grupper: Studentar som har hatt stipendfrå NORDPLUS i perioden 1998 - 2000, ogkoordinatorar ved lærestadene som tek del iprogrammet.

Kvinnedominert programKvinnene dominerer stort blant NORDPLUS-studentane: I 1999 var kvinneandelen heile 69,7prosent. Med 25 år i snitt er NORDPLUS-studentane markert eldre enn ERASMUS-studentane, som har eit alderssnitt på mellom 22 og

Faget kjem først

- Det er ikkje tvil om at NORDPLUS har mykje for seg.Programmet har hatt ein positiv effekt for Norden, seier Ole-Johan Eikeland som har utført brukarundersøkinga avstudentar og koordinatorar innom NORDPLUS.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side28

29

- NORDPLUS brukes til å

etablere en felles faglig

plattform i Norden av

mange små nettverk,

sier Ingebjørg Birkeland

ved SIU.

forskere kanskje er den viktigste faktoren, men at informasjonen på dette

området er dårligst. Dermed blir det også vanskelig å prioritere mellom de

ulike søknader.

- Om det er universitetsmiljøene innen små fagdisipliner man ønsker å støtte,

er det nødvendig å drive en helt annen form for oppsøkende

informasjonsvirksomhet, og diskutere om det er nødvendig å gjøre endringer

i programmet, hevder Birkeland.

Les mer om evalueringsrapporten under OM NORDPLUS på denne adressen:

http://siu.no/nordplus

Lise-Merete Lien

- Utfordringene i nordisk samarbeid er at

universitetene får gjensidig utbytte av

hverandre, mener rektor Kirsti Koch

Christensen ved Universitetet i Bergen.

23 år. NORDPLUS-studentar er slett ikkje turistar:Faglege forhold blir oppgjeve som den viktigastegrunnen studentane har for å eit NORDPLUS-opphald, sjølv om "lysten til å gjere noko anna"også spelar ei rolle.

- Det er ikkje tvil om at NORDPLUS-studentaneikkje lar seg lokka av fjas. Studentane erfagorienterte og vurderer det faglege tilbodet deikan få. Det kan òg henge saman med alderen. To ogeit halvt år i forskjel i gjennomsnittalder samanlignamed Erasmus-studentane er mykje, seier Ole-JohanEikeland som avslutta undersøkinga i mars 2001.

Eit anna interessant resultat av undersøkinga ersvara studentane gjev på spørsmålet om nordiskidentitet. Uavhengig av heimland seier studentane atdei har fått ein klart sterkare nordisk identitet i løpetav NORDPLUS-opphaldet (samanlagt vel 95prosent etter opphaldet mot ca 82 prosent før).

- Før dei reiser ut, er det imidlertid stor faglegskilnad på i kor stor grad dei er opptekne av detnordiske. Etter opphaldet er alle meir og om lag likemykje opptekne av det nordiske. Med andre ord harsjølve NORDPLUS-opphaldet homogenisert deisom gruppe. Det er eit veldig spesielt funn, fortelEikeland.

Studentane opplevde generelt svært få praktiskeproblem med NORDPLUS, og ser ut til å hatrivdest bra: I følgje Eikeland er det nestenpåfallande kor fornøyde dei er etterpå. Igjennomsnitt var studentane ute i 5,6 månader.

Undersøkinga blant koordinatorane synte at desse isnitt brukte kring ein åttandedel av arbeidstida si påNORDPLUS. 44,3 prosent av koordinatorane ertilsette i administrative, altså ikkje faglege stillingar.Som grunn for å vere med i eit NORDPLUS-nettverk, peika koordinatorane på "det å haldekontakt med tilsvarende miljø i Norden" som denklart viktigaste einskildgrunnen. I vurderinga av deiviktigaste sidene ved NORDPLUS kom faglegeaspekt på topp, framfor internasjonal nytte ogstudentdimensjonen.

- Det er tydeleg at ein del koordinatorar har nesteneit personleg eigendomsforhold til nettverka sine.Denne samanhangen er sterkast i dei eldstenettverka, uttalar Ole-Johan Eikeland. Ein av sjukoordinatorar trur nettverket vil stoppe opp utandeira eigen innsats, medan ein av fire ikkje trur deter noko problem.

rl0129_nordplus 22.10.01 16:09 Side29

Det er store forskjeller innenforhelseutdanninger som sykepleie i Norden. Dette er i ferd med å endreseg, noe NORDPLUS-samarbeid over flere år har bidratt til.

Asle Haukaas

- Vi er glade for NORDPLUS. Derfor har vi tattimot alle som har ønsket å få komme hit og alle fraIsland har fått reise dit de vil i Norden, sierNORDPLUS-koordinator Johanna Bernhardsdottir.Hun forklarer at fakultetet i sykepleie harsamarbeidet lenge med Sverige og Finland og at denå håper å få med Bergen og Oslo fra Norge.

Student- og lærerutveksling har vært koblet medintensivkurs og seminarer for nordisk samarbeid ompensumutvikling. Dekanus Marga Thome, som selver tysk, støtter det nordiske samarbeidet:

- Hvorfor skal vi ikke sende dem til andre nordiskeland framfor til empelvis Australia, spør hun medkritisk brodd til kommersialeringen av internasjonalutdanning også innenfor sykepleiefaget. Thomeønsker et bredere NORDPLUS-samarbeid sominkluderer både andre regioner og forskning ogmastergradsutdanning.

- Så lenge vår utdanning er forskningsbasert, er detnaturlig også å samarbeide om forskning. Vi er ogsåopptatt av at den mest interessante utviklingen avsykepleiefaget skjer i dag i USAog Kanada, mensEuropa er mer tradisjonell, uttaler dekanen.

"Nordejordemodern"I 1996 startet sju nordiske læresteder et nettverk forjordmorutdanning kalt "Nordejordemoderen".Nettverket har åpnet for utveksling av studenter oglærere samt felles pensumutviklingsprosjekter.

- Det har vært et godt og nyttig samarbeid. Vi harhatt to gode fellesseminarer om pensumutvikling for

studenter og lærere. Nå planlegger vi en tredje oppfølger, sier Olof Ásta Olafsdottir som erkontaktperson 0for NORDPLUS på jordmorlinjen.

Den første samlingen for felles pensumutvikling vari Sverige kjernen i jordmorutdanning som tema.Denne ble fulgt opp med et seminar i Norge omhvordan en kan lære jordmoryrket. Neste årplanlegges et nytt seminar om et utviklingsprogramom kriterier for karakterer i praksis.

30

Sykepleiefaget fornyes gjennom nordisk samarbeid:

Glade for NORDPLUS

Bergthora Kristinsdottir fraadministrasjonen, NORDPLUS-koordinator JohannaBernhardsdottir og dekanusMarga Thome ved IslandsUniversitet i Reykjavik er gladefor at NORDPLUS-samarbeidgjør det mulig å fornyesykepleiefaget i Norden. Foto: Asle Haukaas

rl0129_nordplus 22.10.01 16:10 Side30

IT i sykepleienFørsteamanuensis Àsta Thoroddsen har koordinertet nordisk fjernundervisningsnettverk for bruk av IT i sykepleie. Dette nordiske samarbeidet medforgreininger til USAhar gitt utdanningsmoduler til 90 mastergradsstudenter fra Island, Norge,Sverige og USA.

- Mangelen på IT-kompetanse blant sykepleiere eren vesentlig hindring for å utnytte ITi helsevesenet,sier Àsta som i flere år har jobbet med etablering avklassifikasjonssystemer innen sykepleieinformatikk.Klassifikasjonssystemer er nødvendig for å kunneinnføre elektroniske pasientjournaler.

- Det er viktig at vi som sykepleiere er med frabegynnelsen ved innføring av elektroniskejournaler. Klassifiseringssystemer vil nemlig ogsåvære til hjelp for sykepleiere i å vise andre hva degjør til daglig. Det er viktig for å synliggjøresykepeien bedre.

Nettverket har kombinert fysiske samlinger medulike former for elektronisk kommunikasjon somnettmøter, forelesninger på internett, pratesider,diskusjons- og oppslagstavler. Dekanus MargaThome er stolt av fakultetets satsing påinternasjonal fjernundervisning.

- Det er verdifullt at du kan levere kunnskap tilmange i alle de nordiske landene samtidig. Det kanbli gode NORDPLUS-samarbeid i fortsettelsen foreksempel som pensumutviklingsprosjekter, sierMarga Thome.

31

Nordiske nettverk i større perspektiv

- I nettverk for små viktige fag må vi ikke henge oss opp i at det gjelder

små fag. Fokus må være på arbeidsdeling og samarbeid, og det er i den

kontekst HØGUT har etablert disse nettverkene, forklarer rådgiver Alf

Rasmussen i Nordisk Ministerråd. Han er sekretær for Styringsgruppen for

nordisk samarbeid innen høgre utdanning (HØGUT).

- En hovedutfordring for HØGUT er å få til samarbeid mellom nordiske

universitet og høgskoler for å utnytte de nordiske midlene vi forvalter.

Det handler om hvilken utdanning Norden som region skal tilby i

framtiden. I dette bildet er samarbeid mellom mindre miljø også viktig.

Rasmussen minner om at det er HØGUTS oppgave å trekke de politiske

linjene for denne utviklingen i en verden som blir stadig mer globalisert

og hvor EU vokser og blir større og større. Hvordan skal Norden klare seg

i den nye verden og hvordan vi skal profilere oss?

- Hvis vi står sammen, har vi større krefter. Da kan vi finne områder hvor

vi hevder oss godt og markere oss internasjonalt.

Med hensyn til nettverk for små og viktige fag peker Rasmussen på to

aktuelle problemstillinger. Det første er fagmiljø som er så små at de

mister støtte eller er truet av nedleggelse. Eksempler på dette kan være

finsk i Sverige, latin og kinesisk. De to sistnevnte er store fag i

verdenssammenheng, men små i Norden. Men skal Norden som region

tilby utdanning i slike fag?

En annen problemstilling er kulturell innvandring, og spørsmålet om

hvordan nordiske lærestedere skal forholde seg til innvandrernes språk.

Denne problemstillingen har HØGUT grepet fatt i.

- Hvordan vil framtidens universitetscampus se ut? Med økende

globalisering kan studenttilværelsen bli helt annerledes. Kanskje vil

studenter velge fag ved universitet langt borte uten å være fysisk tilstede

på campus, spør Alf Rasmussen.

Lise-Merete Lien

- En hovedutfordring er å

få til et samarbeid mellom

nordiske universitetet og

høgskoler for å utnytte

nordiske midler bedre, sier

Alf Rasmussen. Foto: Lise-

Merete Lien

rl0129_nordplus 22.10.01 16:10 Side31

Innhold:

2 Introduksjon3 NORDPLUS ökar samarbetet och kvalitet4 En bærebjelke i Norden4 NORDPLUS kort fortalt5 Når søt musikk oppstår…5 - Gjensidighet er en utfordring6 Det nordiske flaggskipet9 - NORDPLUS er en suksess10 - Lærerutveksling like viktig som studentutveksling11 Vil overvinne språkbarrieren12 - Viktig for Norden13 - Nemt å bruke NORDPLUS14 - NORDPLUS gir institusjonene merverdi15 Kva er eit nettverk i NORDPLUS?16 NORDLYS for alle17 Tett i tett med industrien18 Grunnfjellet i NORDPLUS19 - Jeg velger meg Island19 - Smak og mersmak av Færøyene19 Fant gode fagtilbud i Sverige20 Vestnordisk interesse for NORDPLUS21 - Vi er nok ganske ulike…22 På sporet av nordisk egenart23 Nordisk bulgarsk webundervisning23 Kombinerer jobb med opplevelse24 Kontaktperson – drivkraft og nettverksbygger25 Utvikler nordisk kvinnenettverk26 - En velsignelse for de små27 Åpning mot øst28 Faget kjem først28 Små fag – store nettverk30 Glade for NORDPLUS31 Nordiske nettverk i større perspektiv

SIU Senter for internasjonalt universitetssamarbeid

Postboks 7800

N-5020 Bergen

Norge

Telefon: +47 55 54 67 00

Telefaks: +47 55 54 67 21

Epost: siu@siu.no

www.siu.no

Nordisk Ministerråd

Store Strandstræde 18

DK-1255 København K

Danmark

Telefon: +45 33 96 02 00

Telefaks: +45 33 96 02 02

www.norden.org

rl0129_nordplus 22.10.01 16:19 Side32