F A K T A A R K O M N A T U R F O R VA L T N I N G
Engasjement nytter!
Utarbe ide t av FR I FO og NJ FF med s tø t te f ra Mi l jøverndepar temente t og D i rek tora te t for na tur forva l tn ing
F lere fak taark f innes på www. fak taark .no
I N N L E D N I N G L O V E R
F O R V A L T N I N G P L A N L E G G I N G
O R G A N I S A S J O N E R M E D V I R K N I N G
D I V E R S E T E M A S A K E R
F A K T A A R K O M N A T U R F O R VA L T N I N G I N N L E D N I N G A
L O V E R B
F O R V A LT N I N G C
P L A N L E G G I N G D
O R G A N I S A S J O N E R E
M E D V I R K N I N G F
D I V E R S E G
T E M A S A K E R H
F A K T A A R K O M N A T U R F O R VA L T N I N G I N N L E D N I N G A
FAKTAAR K OM NATU R FORVALTN I NGA1
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
A 1
I N N L E D N I N G
Faktaark om naturforvaltning - Engasjement nytter, eren serie med ark, som skal gjøre det enkelt å få grunn-leggende kunnskap om viktige saksområder som berører natur- og friluftslivsinteresser. Sentrale temaerer blant annet de nye lovene for arealforvaltning, somkom i 2009; naturmangfoldloven og plandelen avplan- og bygningsloven.
Tanken er at hvert enkelt faktaark skal kunne brukesseparat, men at de til sammen skal være en håndbok elleret oppslagsverk for de som engasjerer seg i viktige sakerinnen natur- og friluftsliv.
Faktaarkene bygger blant annet på og er en videreutviklingav tidligere utarbeidet informasjonsmateriell:
• Håndbok i arealplanlegging for lokallag (1992)• Skap bærekraftig lokalsamfunn! Håndbok i areal -planlegging (1999)
Målgruppen for faktaarkene er først og fremst alle som erengasjert i saker som berører natur- og friluftsliv innenforForum for natur og friluftsliv (FNF) og natur- og friluftslivs-organisasjonene. Imidlertid vil sannsynligvis mange avarkene også være nyttige for andre som er har behov forlett tilgjengelig faktakunnskap om de temaene som tas opp.
Selvstendige faktaark er et fleksibelt system, der ikke alt be-høver å være ferdig på samme tid. Det vil bli utarbeidet oglagt ut nye faktaark på www.fnf-nett.no ettersom de blirferdige. Arkene vil bli oppdatert og revidert ved behov. Deter også meningen at disse skal kunne brukes i forbindelsemed kurser, temakvelder og liknende. Det vil derfor bli ut-arbeidet PowerPoint-presentasjoner for de mest sentraletemaene.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j a n . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
F A K T A A R K O M N A T U R F O R V A L T N I N G
Ark A1 – S i d e 1 a v 1
Alle faktaarkene vil ha en egen fargekode og bokstav-/tallkode. Det er nå planlagt faktaark innenforfølgende områder, (se faktaark A1-1 for nærmere oversikt):
A INNLEDNINGB LOVERC FORVALTNINGD PLANLEGGINGE ORGANISASJONERF MEDVIRKNINGG DIVERSEH TEMASAKER
Faktaarkene om vannforvaltning er utarbeidet av NorgesJeger- og Fiskerforbund (NJFF) med støtte fra Direktoratetfor naturforvaltning. De øvrige faktaarkene er utarbeidet avFriluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) med støtte fraMiljøverndepartementet.
I forbindelse ned utviklingen og utarbeidelsene avfaktaarkene er det opprettet en ressursgruppe med re-presentanter fra Den Norske Turistforening, FriluftsrådenesLandsforbund, Forum for natur og friluftsliv, Norges Jeger-og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbund og Oslo ogOmland Friluftsråd.
F A K T A A R K O M N A T U R F O R VA L T N I N G L O V E R B
VI KT IG E LOVE RB1
NATU R MANG FOLDLOVE N
NATU R MANG FOLDLOVE NGrunnmuren
NATU R MANG FOLDLOVE NUtva lg te na tur typer
NATU R MANG FOLDLOVE NPr ior i te r te ar ter
NATU R MANG FOLDLOVE NOmrådevern
PLAN- OG BYG N I NGSLOVE N
B2
B3
B2-1
B2-2
B2-3
B2-4
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 1
L O V E R
Forvaltningen av norsk natur styres av en rekke lover.Innholdet i disse lovene har stor betydning for naturog friluftsliv. For å kunne ivareta natur- og frilufts-interessene er det viktig å ha kunnskaper om disselovenes formål og virkeområde. Dette faktaarket giren kort oversikt over de viktigste lovene. For de mestsentrale lovene utarbeides det egne faktaark, som girmer utfyllende informasjon. Alle lovene, med for-skrifter, finnes på www.lovdata.no
De fleste lovene er sektorlover og regulerer forhold innenforen spesiell sektor, mens noen lover er sektorovergripendeog har således innvirkning på flere eller alle sektorer, somnaturmangfoldloven og plan- og bygningsloven.
Ansvaret for de viktigste lovene som styrer forvaltningen av norsk natur, ligger i Miljøverndepartementet (MD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Olje og energidepartementet (OED) og Justis- og beredskaps-departementet (JD). Ofte er det underliggende direktoratersom har den utøvende myndigheten for disse lovene.
M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t
Naturmangfoldlovenhar som formål at naturen med dens biologiske, landskaps-messige og geologiske mangfold og økologiske prosessertas vare på ved bærekraftig bruk og vern, slik at den ogsågir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse ogtrivsel, nå og i framtiden.
Naturmangfoldloven er en overordnet eller tverrgående lov(sektorovergripende), dvs at loven gjelder for alle tiltak ogall bruk, som påvirker natur uansett hvilket lovverk som erbrukt, se eget faktaark B2.
Plan- og bygningslovenskal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte,samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etterloven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kom-munale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk ogvern av ressurser. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet,forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser ogmyndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger,og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.
Nesten all arealforvaltning utenom verneområder foregåretter denne loven. Plan- og bygningsloven gjelder imidlertidikke for etablering av store kraftlinjer og anlegg for produksjon av energi som vindkraft og vannkraft, samt rørledninger i sjø, se eget faktaark B3.
Friluftslovenhar som formål å verne om friluftslivets naturgrunnlag ogsikre allmennhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen,slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helse-fremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitetbevares og fremmes.
Friluftsloven regulerer forholdet mellom eiendoms retten ogallmennhetens ferdselsrett. Loven er meget viktig for utøvelse av friluftslivet i Norge.
Kulturminnelovenhar som formål å verne kulturminner og kulturmiljøer medderes egenart og variasjon som en del av vår kulturarv ogidentitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvalt-ning. Med kulturminner menes alle spor etter menneskeligvirksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter detknytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Medkulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår somdel av en større helhet eller sammenheng. Reglene omkulturminner og kulturmiljøer gjelder når de passer forbotaniske, zoologiske eller geologiske forekomster som detknytter seg kulturhistoriske verdier til.
Etter denne loven er det kulturhistorisk eller arkitektoniskverdifulle kulturminner og kulturmiljøer som kan vernes.Ved vurdering av verneverdier kan det i tillegg legges vektpå viktige naturverdier knyttet til kulturminnene.
Lakse- og innlandsfiskelovenhar som formål å sikre at naturlige bestander av anadromelaksefisk, innlandsfisk og deres leveområder samt andreferskvannsorganismer forvaltes i samsvar med natur -mangfold loven og slik at naturens mangfold og produk -tivitet bevares. Innenfor disse rammer skal loven gi grunnlagfor utvikling av bestandene med sikte på økt avkastning, tilbeste for rettighetshavere og fritidsfiskere.
Dette er en viktig lov i forvaltningen av laks- og innenlands-fisk og mulighetene for å drive fritidsfiske i vann og vass-drag.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
V I K T I G E L O V E R
Ark B1 – S i d e 1 a v 3
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk B1 – S i d e 2 a v 3
Viltlovenhar som formål at viltet og viltets leveområder skal forvaltesi samsvar med naturmangfoldloven, og slik at naturensproduktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor dennerammen kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruks-næring og friluftsliv.
Dette er en viktig lov for forvaltningen av jaktbart vilt ogmulighetene for å drive jakt og fangst i norsk natur.
L a n d b r u k s - o g m a t d e p a r t em e n t e t
Fjellovengir regler for forvaltning av statsallmenningene. Lovenregulerer retten til allmenningsbruk, regler for valg og driftav fjellstyrer og saksbehandlingsregler, hvor det fattesenkeltvedtak. I tillegg omhandler loven forvaltning av defleste grunneierrettighetene, som beite, seterdrift, jakt ogfiske.
Dette er en viktig lov for forvaltningen av statsallmenn-ingene, herunder jakt og fiske. Loven er således en viktig forå drive jakt og fiske på disse arealene som utgjør 11 % avNorges utmarksarealer.
Jordlovenhar som formål å legge forholdene til rette for at jorddektmark med skog og fjell og alt som hører til (arealressurs -ene), kan blir brukt på den måten som er mest tjenelig forsamfunnet og de som har yrket sitt i landbruket.
En samfunnstjenelig bruk innebærer at en tar hensyn til atressursene skal disponeres ut fra framtidige generasjonersbehov. Forvaltinga av arealressursene skal være miljø -forsvarlig og blant annet ta hensyn til vern om jordsmonnetsom produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturland-skap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter.
Dette er en viktig lov for å ta vare på dyrka jord. Blant annetstår det at dyrka jord ikke må bli brukt slik at den ikke eregnet til jordbruksproduksjon i framtida.
Reindriftslovenhar innenfor det samiske reinbeiteområdet som formål ålegge til rette for en økologisk, økonomisk og kultureltbærekraftig reindrift med basis i samisk kultur, tradisjon og sedvane til gagn for reindriftsbefolkningen selv ogsamfunnet for øvrig.
Loven skal bidra til sikring av reindriftsarealene i det samiskereinbeiteområdet, som er reindriftens viktigste ressurs -grunnlag. Ansvaret for sikring av arealene påhviler bådeinnehavere av reindriftsretten, øvrige rettighetshavere ogmyndighetene.
Reindrift kan ikke utøves uten særskilt tillatelse utenfor detsamiske reinbeiteområdet.
Både i og utenfor det samiske reinbeiteområdet skal lovenbidra til å sikre forsvarlig dyrevelferd for tamrein.
Markalovenhar som formål å fremme og tilrettelegge for friluftsliv,naturopplevelse og idrett i naturområder i Oslo og nær-liggende kommuner. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert landskap og natur- og kulturmiljømed kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bære-kraftig bruk til andre formå.
Dette er den første loven i Norge som åpner for vern av områder med friluftsliv som hovedformål. Oslo og OmlandFriluftsråd har laget en egen Håndbok for Markaloven somskal være en veileder i bruk av loven, se: www.markanytt.no
Miljøinformasjonslovenhar som formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinfor-masjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidratil vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskadeog å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljø-spørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighettil å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning formiljøet.
Loven gir allmennheten tilgang til miljøinformasjon i allesaker som berører natur- og friluftslivsinteressene. Lovengjelder for norske offentlige organer og for private virk-somheter som er etablert i Norge.
Motorferdsellovenhar som formålet, ut fra et samfunnsmessig helhetssyn, å regulere motorferdselen i utmark og vassdrag med siktepå å verne om naturmiljøet og fremme trivselen.
I utmark og vassdrag er motorferdsel ikke tillatt, medmindre annet følger av denne loven eller vedtak medhjemmel i denne loven. I loven gis det direkte tillatelse tilkjøring i utmark for en rekke nytteformål. Utover dette kandet i tillegg gis tillatelse for ytterligere nyttekjøring. Lovengir ikke muligheter for fritidskjøring.
Motorferdselloven regulerer bruken av motoriserte fram-komstmidler i norsk natur og har således stor betydning for friluftslivet og opplevelsen av norsk natur.
NaturoppsynslovenI medhold av naturoppsynsloven er Statens naturoppsyn(SNO) opprettet for å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Oppsynet skal føre kontroll med bestemmelser gitt i naturmangfoldsloven, friluftsloven,motorferdselloven, kulturminneloven, viltloven, laksefisk- og innlandsfiskloven og markaloven.
Oppsynet skal også drive veiledning og informasjon,samtidig som det kan drive skjøtsel, registrering ogdokumentasjon. Departementet kan pålegge oppsynetandre oppgaver.
Naturoppsynsloven er gjennom opprettelsen av SNO blitt en viktig lov for å forebygge og avdekke miljøkriminalitet,samtidig som den også er viktig funksjon i forbindelse medveiledning og informasjon.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk B1 – S i d e 3 a v 3
J u s t i s - o g b e r e d s k a p s -d e p a r t e m e n t e t
Finnmarkslovenhar som formål å legge til rette for at grunn og natur -ressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert ogøkologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift,utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv.
Loven gjelder for fast eiendom og vassdrag med natur-ressurser i Finnmark fylke. I strandlinjen gjelder loven sålangt ut i sjøen, som den private eiendomsretten strekkerseg.
Finnmarkseiendommen (FeFO), som er et eget rettssubjekt,skal forvalte grunn og naturressurser mv., som den eier isamsvar med lovens formål og reglene i loven for øvrig.(FeFos eiendom utgjør ca 95 % av Finnmark fylke.)
Finnmarkseiendommen skal forvalte de fornybare ressurs -ene på sin grunn i samsvar med lovens formål og innenforde rammer som følger av viltloven, lakse- og innlands -fiskloven og annen lovgivning. Naturens mangfold ogproduktivitet skal bevares.
For reindrift i Trollheimen og omegn (kommunene Meldal,Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rindal, Sunndal ogSurnadal) gjelder reglene i Lov om reindrift i visse kom-muner.
Skogbrukslovenhar som formål å fremme en bærekraftig forvaltning av skogressursene i landet med sikte på aktiv lokal og nasjonalverdiskaping, og å sikre det biologiske mangfoldet, hen-synet til landskapet, friluftslivet og kulturverdiene i skogen.
Loven gjelder for all skog og skogmark og gir blant annetbestemmelser om skogeiers plikter og rettigheter i forholdtil skogbrukstiltak som foryngelse og stell, veibygging oghogst m.m.
O l j e - o g e n e r g i d e p a r t e m e n t e t
Energilovenhar som formål å sikre at produksjon, omforming, over-føring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår påen samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tashensyn til allmenne og private interesser som blir berørt.
I følge energiloven kreves det konsesjon for å bygge (gjelderogså ombygging og utvidelse), eie eller drive anlegg forproduksjon, omforming, overføring, omsetning, fordelingog bruk av energi. Det betyr at bygging av alle kraftverk,enten det bruker vann, vind eller andre energikilder, må hakonsesjon. Det samme gjelder bygging av kraftlinjer.
Vannressurslovenhar som formål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig brukog forvaltning av vassdrag og grunnvann. I følge loven kaningen iverksette tiltak i vassdrag, som kan være til nevne-verdig skade eller ulempe for noen allmenne interes ser ivassdrag eller sjø, uten at det skjer i medhold av denneloven eller med konsesjon fra vassdragsmyndighetene.
Vannressursloven omfatter alle tiltak i vassdrag som vass-dragsanlegg (bygning eller konstruksjon i eller over vass-drag, unntatt luftledninger) og andre tiltak i vassdraget sompåvirker vannføring, vannstand, leie eller strømretning, hastighet eller den fysiske og kjemiske vannkvaliteten på enannen måte enn ved forurensing, (forurensning omfattes avforurensingsloven).
Vassdragsreguleringslovengjelder for vassdragsreguleringer, dvs anlegg eller tiltak somregulerer et vassdrags vannføring. Dette gjelder også ut-videlse eller forandring av eldre reguleringsanlegg. Lovenomfatter også anlegg eller tiltak som fører til økt vannføringved overføring av vann og pumping av vann til ethøyereliggende magasin.
For tiltak etter denne loven gjelder også vannressursloven,så sant det ikke er fastsatt egne regler i vassdrags-reguleringsloven.
Regulering av vassdrag til ulike formål, herunder kraft-produksjon, krever konsesjon etter denne loven.
TABELL 1. Tabellen viser en oversikt over naturmangfoldlovens kapitler og paragrafer, samt de viktigste paragrafene for natur- og friluftslivsinteressene. Tabellen viser også til faktaark som gir nærmere informasjon om de mest sentrale paragrafene.
Kapittel Tema §§ Viktigste §§ Faktaark..................................................................................................................................................................................................
I Formål og virkeområde mv 1-3 1 B2-1..................................................................................................................................................................................................
II Alminnelige bestemmelser om bærekraftig bruk 4-14 4,5, 7-12 B2-1..................................................................................................................................................................................................
III Artsforvaltning 15-27 23, 24 B2-3..................................................................................................................................................................................................
IV Fremmede organismer 28-32..................................................................................................................................................................................................
V Områdevern 33-51 33-39 B2-4..................................................................................................................................................................................................
VI Utvalgte naturtyper 52-56 52-56 B2-2..................................................................................................................................................................................................
VII Tilgang til genetisk materiale 57-61..................................................................................................................................................................................................
VIII Myndigheter etter loven, tilsyn 62-68..................................................................................................................................................................................................
IX Håndheving og sanksjoner 69-75..................................................................................................................................................................................................
X Avsluttende bestemmelser 76-78
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 2
L O V E R
Norge fikk i 2009 en ny og viktig lov, naturmangfold -loven. Formålet med loven er å ta vare på naturen,enten gjennom vern eller bærekraftig bruk. Natur -mangfoldloven er en sektorovergripende lov somgjelder for alle tiltak og all bruk som påvirker norsknatur. Det betyr at beslutninger som gjøres etterannet lovverk (plan- og bygningsloven og sektor -lover, se faktaark B1), må sees i sammenheng medbestem melser i naturmangfoldloven.
Dette faktaarket gir en oversikt over lovens grunnidé oghovedgrep. Sammen med faktaarkene B2-1 til B2-4, gir det en oversikt over lovens hovedgrep og de viktigste bestemmelsene. Hele loven finnes på www.lovdata.no.
L o v e n s g r u n n i d é Grunnidéen er å samle alle mål og prinsipper om forvaltningav norsk natur i en lov. Naturmangfoldloven er derfor blitten omfattende lov med 10 kapitler og 78 paragrafer og inn-holder blant annet bestemmelser om vern og bære kraftigbruk. For natur- og friluftslivsinteressene er det noen kapitlerog paragrafer som er mer sentrale enn andre, se tabell 1.
L o v e n s h o v e d g r e pNaturmangfoldloven deler grovt sett norsk natur inn i trekategorier og knytter ulike virkemidler til disse i forhold tilvern og bærekraftig bruk:
ALL NATUR- Formål, forvaltningsmål og miljørettslige prinsipper (grunnmuren)
NATUR SOM KREVER SPESIELLE HENSYN - Utvalgte naturtyper- Økologiske funksjonsområder for prioriterte arter
DEN MEST VERDIFULLE NATUREN - Prioriterte arter- Områdevern
Denne inndelingen av norsk natur kan illustreres med entredelt pyramide, der all natur, også kalt grunnmuren, ernederst, natur som krever spesielle hensyn i midten og den mest verdifulle naturen er øverst i pyramiden, se figur 1 på neste side.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A T U R M A N G F O L D L O V E N
Ark B2 – S i d e 1 a v 2
Bes lu tn ingen g jø re s e t t e rVirkemidler i naturmangfoldloven
• NaturmangfoldlovenBestemmelser om vern av natur:
• Prioriterte arter
• Områdevern
Bestemmelser om bærekraftig bruk av natur:
• Utvalgte naturtyper
• Økologiske funksjonsområder for prioriterte arter
• Naturmangfoldloven
Bestemmelser om minste-standard for forvaltning av natur, grunnmuren:
• Formål
• Forvaltningsmål
• Miljørettslige prinsipper
• Naturmangfoldloven
• Plan- og bygningsloven
• Sektorlover
FIGUR 1. Figuren viser norsk natur i form av en tredelt pyramide. På venstre sidevises forholdet mellom bruk, vern og forvaltning av natur med de virkemidlene inaturmangfoldloven som er knyttet til de tre nivåene. På høyre side vises hvilkelovverk beslutningene gjøres etter på de tre nivåene i pyramiden.
DE N M ESTVE R DI FU LLE
NATU R E NNivå 3
Se faktaark B2-3 og B2-4
NATU R SOM KR EVE RSPES I E LLE H E NSYN
Nivå 2
Se faktaark B2-2 og B2-3
ALL NATU RNivå 1
Se faktaark B2-1
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2010 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk B2 – S i d e 2 a v 2
Truede a r t e r : Hub r o
Nivå 1
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 2 - 1
L O V E R
Grunnmuren i naturmangfoldloven består av formål, forvaltningsmål og miljørettslige prinsipper og gjelder for alle beslutninger og tiltak som berører norsk natur (nivå 1 i pyramiden, se faktaark B2). Disse bestemmelsene gjelder altså både de beslutningene som tas etter natur-mangfoldloven og etter andre lover (plan- og bygningsloven og sektor-lover, se faktaark B1). På denne måten skal grunnmuren danne en minstestandard for forvaltningen av norsk natur.
F o r m å l ( § 1 )Formålsparagrafen i naturmangfoldloven er viktig og siernoen om verdiene som skal legges til grunn ved beslut-ninger. Kort sagt er formålet å ta vare på naturen, entengjennom vern eller bærekraftig bruk, der det legges vekt pånaturens egenverdi, opplevelsesverdi og som jordas viktigsteressurs:
Lovens formål er at naturen med dens biologiske, land-skapsmessige og geologiske mangfold og økologiske pro-sesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik atden gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helseog trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samiskkultur.
F o r v a l t n i n g s m å l ( § § 4 o g 5 )Det er i loven fastsatt forvaltningsmål for naturtyper ogøkosystemer og for arter.
I § 4 fastslås det at mangfoldet av naturtyper skal ivaretasinnenfor deres naturlige utbredelsesområde, mens det i § 5slås fast at artene skal ivaretas og skal forekomme i leve -dyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.
Disse forvaltningsmålene skal tillegges vekt i alle beslut-ninger uansett lovverk. Det betyr at beslutninger som gjørdet umulig å nå disse forvaltningsmålene ikke kan gjen-nomføres. Det holder ikke å se avgjørelser enkeltvis, menslike avgjørelser må sees i sammenheng med forvaltningensom helhet.
M i l j ø r e t t s l i g e p r i n s i p p e r ( § § 8 - 1 2 )I naturmangfoldloven er miljørettslige prinsipper lovfestet (jf §§ 8-12). Disse prinssippene skal derfor legges til grunnsom retningslinjer ved utøvelse av offentlig myndighet (eksempelvis anvendelse av eksisterende lover og forskrifter,utforming av nye lover og forskrifter, tilskudd, planlegging,forvaltning av fast eiendom) og vurderingene av disseprinsippene skal framgå av beslutningen (jf § 7).
Det betyr at det i redegjørelsen for beslutningen skal framgåen helt konkret vurdering av disse prinsippene. Dette er der-for en svært viktig bestemmelse.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A T U R M A N G F O L D L O V E NG r u n n m u r e n
Ark B2 -1 – S i d e 1 a v 2
Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer (§ 4)Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenforderes naturlige utbredelsesområde og med det arts-mangfoldet og de økologiske prosessene somkjennetegner den enkelte naturtype. Målet er også atøkosystemers funksjoner, struktur og produktivitetivaretas så langt det anses rimelig.
Forvaltningsmål for arter (§ 5, 1. ledd)Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretaspå lang sikt og at artene forekommer i levedyktige be-stander i sine naturlige utbredelsesområder. Så langt deter nød vendig for å nå dette målet ivaretas også artenesøkologiske funksjonsområder og de øvrige økologiskebetingelsene som de er avhengige av.
Kunnskapsgrunnlaget (§ 8)Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skalså langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskapom arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse ogøkologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravettil kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold tilsakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.
Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som erbasert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av ogsamspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og somkan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2010 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk B2 -1 – S i d e 2 a v 2
Truede a r t e r : Rød s kog f r u e
G r u n n m u r e n s b e t y d n i n gGrunnmuren i naturmangfoldloven har i seg selv ingendirekte effekt, men skal virke sammen med grunnleggendemål og prinsipper i plan- og bygningsloven eller sektorlover.Det vil si at beslutninger etter plan- og bygningsloven ellersektorlover skal være “farget av” grunnmuren i natur -mangfoldloven. Graden av “farge” fra grunnmuren inaturmangfoldloven avhenger av naturkvalitetene og verdien av disse, se figur 1.
Føre-var-prinsippet (§ 9)Når det treffes en beslutning uten at det foreligger til -strekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha fornaturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesent-lig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skalikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak.
Økosystemtilnærming og samlet belastning (§ 10)En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra densamlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.
Kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (§ 11)Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder,dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadenskarakter.
Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (§ 12)For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldetskal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slikteknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tid-ligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet ogøkonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.
FIGUR 1. Figuren illustrerer hvordan grunnmuren i naturmangfoldloven innvirker på beslutninger som gjøresetter annet lovverk. I hvor stor grad beslutninger etter annet lovverk er “farget av” naturmangfoldloven eravhengig av naturkvalitetene og verdien av disse.
BESLUTN I NG E N
NATU R MANG FOLDLOVE N PLAN- OG BYGG N I NGSLOVE N E LLE R SE KTOR LOVE R
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 2 - 2
L O V E R
For natur som krever spesielle hensyn, er utvalgte naturtyper et viktig virkemiddel (nivå 2 i pyramiden, se faktaark B2). Dette er ikke det samme som vern, men er et virkemiddel for bærekraftig bruk.
U t v a l g t e n a t u r t y p e r ( § 5 2 )For å fremme forvaltningsmålet for naturtyper og økosystemer (jf § 3 bokstavj og t, og § 4 og faktaark B2-1), kan det ved forskrift (vedtas av Kongen i statsråd)angis bestemte naturtyper som utvalgte. Når det gjelder deutvalgte naturtypene, skal det tas spesielle hensyn for åunngå forringelse av naturtypens utbredelse og økologisketilstand.
Ved avgjørelsen om en naturtype skal bli utvalgt, skal detlegges særlig vekt på om:
a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som stridermot målet i § 4
b) naturtypen er viktig for en eller flere prioriterte arterc) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i
Norged) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen
Hvis den utvalgte naturtypen krever skjøtsel for å ivaretanaturtypen, skal staten legge fram en handlingsplan for åsikre naturtypen.
Når en naturtype ansees som truet ut fra dokumentasjon og vitenskapelige kriterier, har myndighetene en plikt til åvurdere tiltakt, det vil si om naturtypen skal bli utvalgt ellerikke. En naturtype er truet når den har en tilstand eller ut-vikling som strider imot målet i § 4. Vurderingsplikten kanutløses av myndighetene selv eller organisasjoner. Det vil siat organisasjoner kan foreslå naturtyper som bør vurderessom en utvalgt naturtype. Myndighetene har plikt til åvurdere forslaget.
U t v e l g e l s e n s b e t y d n i n g ( § 5 3 )Kommuner og sektormyndigheter skal ta særskilte hensyntil en utvalgt naturtype ved alle typer tiltak, slik at for -ringelse av naturtypens utbredelse og økologiske tilstandunngås.
Ved vurdering av om en utvalgt naturtypes utbredelse ellerøkologisk tilstand forringes, skal det legges vekt på fore -komstens betydning for den samlede utbredelsen.Kvaliteten av den konkrete forekomsten skal også vurderesog om tilsvarende forekomst kan etableres eller utvikles etannet sted.
Dette betyr at enhver forekomst av en utvalgt naturtypeikke er sikret mot nedbygging, men at dette må sees isammenheng med alle forekomstene av den utvalgte natur-typen. Det bør imidlertid være meget gode grunner for åtillate nedbygging av en forekomst av en utvalgt naturtype.Konsekvensene for den utvalgte naturtypen skal klarlegges.Hvis en nedbygging fører til at målet i § 4 ikke kan nås, kanikke tiltaket gjennomføres.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A T U R M A N G F O L D L O V E NU t v a l g t e n a t u r t y p e r
Ark B2 -2 – S i d e 1 a v 2
Nivå 2
Truede a r t e r : J e r v
Naturtype og økosystem (§ 3 j og t)Naturtype: ensartet type natur som omfatter alle levende organismer og de miljøfaktorene som virker der, ellerspesielle typer naturforekomster som dammer, åkerholmereller lignende, samt spesielle typer geologiske forekomster.
Økosystem: et mer eller mindre velavgrenset og ensartetnatursystem der samfunn av planter, dyr, sopp og mikro-organismer fungerer i samspill innbyrdes og med det ikke-levende miljøet.
Forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer (§ 4)Målet er at mangfoldet av naturtyper ivaretas innenfor deresnaturlige utbredelsesområde og med det artsmangfoldetog de økologiske prosessene som kjennetegner den enkeltenaturtype. Målet er også at økosystemers funksjoner,struktur og produktivitet ivaretas så langt det anses rimelig.
Me l d ep l i k t v e d t i l t a k ( § § 5 4 o g 5 5 )Skogbrukstiltak etter skogbruksloven og jordbrukstiltaketter jordloven som berører en forekomst av en utvalgtnaturtype og som ikke krever tillatelse etter disse lovene,skal meldes til kommunen.
Før det aktuelle tiltaket kan gjennomføres, må det være gittpositiv tilbake melding fra kommunen. Beskyttelsesnivåetkan ikke medføre at eksisterende næringsvirksomhet måopphøre. Hvis et slikt restriksjonsnivå er nødvendig, er områdevern det aktuelle virkemidlet, se faktaark B1-4.
K u n n g j ø r i n g o g k l a g e r ( § § 5 6 )Tillatelse til et tiltak i en forekomst av en utvalgt naturtype,skal kunngjøres i minst en lokalavis, eller på den måten somfølger av den enkelte lov.
En eventuell tillatelse fra kommunen kan påklages av organisasjonene. Klagen sendes kommunen. Overordnetmiljøvernmyndighet skal gis anledning til å uttale seg tilklagen.
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
A rk B2 -2 – S i d e 2 a v 2
Nivå 2
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 2 - 3
L O V E R
Bestemmelsene om prioriterte arter er et av de nye og viktige grepene i naturmangfoldloven. Prioritertearter erstatter det tradisjonelle artsvernet, som kunbeskyttet selve arten og ikke artens leveområder.
De nye bestemmelsene omfatter således både vern ogbærekraftig bruk:
• Prioriterte arter – vern (nivå 3 i pyramiden)• Økologiske funksjonsområder for prioriterte
arter – bærekraftig bruk (nivå 2 i pyramiden)
P r i o r i t e r t e a r t e r ( § 2 3 )For å fremme forvaltningsmålet for arter (jf § 5, se faktaark B2-1), kan det ved for-skrift (vedtas av kongen i statsråd) utpekesnærmere angitte arter som prioriterte.
Ved utvelgelsen av arter skal det vektlegges om:
a) arten har en bestandssituasjon eller bestandsutviklingsom strider mot målet i § 5 første ledd
b) arten har en vesentlig andel av sin naturlige utbredelseeller genetiske særtrekk i Norge
c) det er internasjonale forpliktelser knyttet til arten
Gjennom forskriften om prioriterte arter kan det fastsettesforbund mot enhver form for uttak, skade eller ødeleggelseav en prioritert art (jf § 24, bokstav a).
Myndighetene har en plikt til å vurdere tiltak nårdokumentasjon etter vitenskapelige kriterier viser at en arter truet. Det vil si at arten har en tilstand eller utvikling somstrider i mot målet i § 5. Vurderingsplikten kan utløses avmyndighetene selv eller organisasjoner. Organisasjoner kanaltså foreslå arter som bør vurderes som en prioritert art.Myndighetene har plikt til å vurdere forslaget.
Ø k o l o g i s k e f u n k s j o n s o m r å d e r f o r p r i o r i t e r t e a r t e r ( § 2 4 )Formålet med innføringen av økologiske funksjons-områder (jf § 3, bokstav r) er å se arter og leve-områder i sammenheng. Dette er derfor et virkemiddel for å hindre ødeleggelse av leve-områdene til en prioritert art gjennom bærekraftig bruk.
Gjennom forskriften om prioriterte arter etter § 23 kan det (jf § 24, bokstav b og c):
• gis regler om beskyttelse av visse typer økologiske funksjonsområder av mindre omfang
• sette krav om å kartlegge følgende for arten av planlagteinngrep i dens funksjonsområder, herunder kartlegging avalternative funksjonsområder som kan bidra til å sikre bevaring av arten i samsvar med § 5 første ledd.
De hensyn som pålegges i det økologiske funksjonsområdet,kan ikke medføre en vesentlig vanskeliggjøring av igangvær-ende bruk. Dersom summen av hensyn i etterkant av vedtaketgir restriksjoner som medfører en vesentlig vanskeliggjøringog et vesentlig tap, kan grunneier kreve at området vernesetter andre bestemmelser (se faktaark B2-4).
Er det behov for aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak for åivareta et funksjonsområde, skal staten legge fram en hand-lingsplan for å sikre slike områder. Det er også et krav om atoffentlige støtteordninger skal, så langt mulig, bidra til å sikrebevaring av prioriterte arter.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A T U R M A N G F O L D L O V E NP r i o r i t e r t e a r t e r
Ark B2 -3 – S i d e 1 a v 1
Nivå 3
Truede a r t e r : S t o r s a l amande r
Forvaltningsmål for arter (§ 5, 1. ledd)Målet er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas pålang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander isine naturlige utbredelsesområder. Så langt det er nødvendigfor å nå dette målet ivaretas også artenes økologiske funk-sjonsområder og de øvrige økologiske betingelsene som deer avhengige av.
Økologisk funskjonsområde (§ 3, r)Økologisk funksjonsområde: område - med avgrensing somkan endre seg over tid - som oppfyller en økologisk funksjonfor en art, slik som gyteområde, oppvekstområde, larve-driftsområde, vandrings- og trekkruter, beiteområde,hiområde, myte- eller hårfellingsområde, overnattings-område, spill- eller parringsområde, trekkvei, yngleområde,overvintringsområde og leveområde.
Nivå 3
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 2 - 4
L O V E R
Områdevern vil fortsatt være et viktig virkemiddel for å ta vare på natur-mangfoldet av nasjonal verdi (nivå 3 i pyramiden). Sammenliknet med den opphevede naturvernloven innholdernaturmangfoldloven ingen store endringer for områdevern. Det finnes likevel enkelte endringer det er verdt å merke seg.
M å l f o r o m r å d e v e r n ( § 3 3 )Et nytt grep i naturmangfoldloven er at målet for verne-områder er hjemlet i en egen paragraf i loven. Det betyr atformålet med vernet må begrunnes tydeligere enn tidligere,og at formålet vil være styrende for hva som er tillatt og hvasom er forbudt innenfor et vernområde. Uansett verne -kategori (§§ 35 – 39, se nedenfor) må minst ett av målene i § 33 ligge til grunn for vernet:
Verneområder på land, i vassdrag og i sjø etter dettekapittel skal bidra til vern av
a) variasjonsbredden av naturtyper og landskap,b) arter og genetisk mangfold,c) truet natur og økologiske funksjonsområder for
prioriterte arter,d) større intakte økosystemer, også slik at de kan være
tilgjengelige for enkelt friluftsliv,e) områder med særskilte naturhistoriske verdier,f) natur preget av menneskers bruk gjennom tidene
(kulturlandskap) eller som også har kulturhistoriske verdier, og tilrettelegging for bruk som bidrar til å opprettholde naturverdiene,
g) økologiske og landskapsmessige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt, eller
h) referanseområder for å følge utviklingen i naturen.
Andre mål som ikke følger av bokstavene a – h ovenfor, kantas inn som delmål. Dette gjelder for eksempel friluftsliv ogsamisk bruk.
F o r s k r i f t o m v e r n e o m r å d e r ( § 3 4 )Vern av det enkelte område gjøres gjennom en egen for-skrift, som vedtas av kongen i statsråd. I forskriften angisblant annet verneområdets formål, herunder hvilke natur-og kulturverdier vernet skal ivareta og den tilstand somønskes oppnådd med vernet, verneområdets grense og bestemmelser om hva som er tillatt og hva som er forbudt.
V e r n e k a t e g o r i e r ( § § 3 5 - 3 9 )Naturmangfoldloven gir muligheter for vern i fire ulikekategorier, samt verneområder i sjø for å beskytte marineverneverdier.
Nasjonalparker (§ 35)Naturmangfoldloven viderefører reglene fra naturvernlovenom at større naturområder uten tyngre naturinngrep kanvernes som nasjonalparker. Opplevelsesverdien er ofte enviktig verneverdi i nasjonalparker.
Tidligere krav om at nasjonalparker i all hovedsak barekunne etableres på statlig grunn er opphevet. Nå kan nasjonalparker også opprettes kun på privat grunn.
Utkast til forvaltningsplan skal framlegges samtidig medvernevedtaket. Der det er aktuelt med skjøtselsplan, skalden inngå i forvaltningsplanen.
Landskapsvernområder (§ 36)Naturmangfoldloven viderefører i hovedsak reglene franaturvernloven om opprettelse av landskapsvernområder.Imidlertid vil landskapet som helhet stå mer sentralt enn tid-ligere. Det betyr at enkeltarter eller naturtyper som ikke hardirekte betydning for landskapet, ikke gis særskilt beskytt-else.
Pågående virksomhet, som jordbruk, skogbruk og fiske, kanfortsette som i dag og utvikles så lenge det ikke motvirkerverneformålet. Det kan gis bestemmelser som begrenserstørrelsen på hogstflater og lignende av hensyn til land-skapsverdiene.
Utkast til forvaltningsplan skal framlegges samtidig medvernevedtaket. Der det er aktuelt med skjøtselsplan, skalden inngå i forvaltningsplanen.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A T U R M A N G F O L D L O V E NO m r å d e v e r n
Ark B2 -4 – S i d e 1 a v 2
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2010 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk B2 -4 – S i d e 2 a v 2
Truede a r t e r : F j e l l r e v
Marine verneområder (§ 39)Bestemmelsen om marine verneområder er en ny mulighetsom naturmangfoldloven gir. Den omfatter rene marineverneområder, herunder naturverdier som er økologiske betingelser for landlevende arter. Marine verneområder eringen egen vernekategori, men er tilpasset forholdene i sjøog er fleksibel i forhold til hva som kan vernes og hvilke restriksjoner som kan pålegges.
MedvirkningNatur- og friluftslivsorganisasjonene har en viktig rolle i for-hold til å foreslå områder for vern, utforming av vernereglerog forvaltningen av områdene etter et vernevedtak.
Naturreservater (§ 37)Naturmangfoldloven viderefører i hovedsak reglene franaturvernloven om opprettelse av naturreservater og er denstrengeste formen for vern. Vilkårene for opprettelse erførst og fremst knyttet til områdets funksjon for detbiologiske mangfoldet. Områder kan vernes somnaturreservat når det:
a) inneholder truet, sjelden eller sårbar natur,b) representerer en bestemt type natur,c) på annen måte har særlig betydning for biologisk
mangfold,d) utgjør en spesiell geologisk forekomst, ellere) har særskilt naturvitenskapelig verdi.
Er det behov for aktiv skjøtsel, skal det samtidig medvernevedtaket legges fram et utkast til skjøtselsplan.
Biotopvern (§ 38)Biotopvernområde kan opprettes i et område som har ellerkan få særskilt betydning som økologisk funksjonsområdefor en eller flere bestemte arter. Arten eller artene trengerikke være fredet.
Biotopvernbestemmelsen erstatter tidligere plante-, fugle-og dyrefredningsområder og naturminner (med og utenareal) etter naturvernloven. Bestemmelsen erstatter ogsåbiotopvernebestemmelsene etter viltloven og lakse- og innlandsfiskeloven.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
B 3
L O V E R
I 2009 trådte det i kraft en ny plandel av plan- og bygningsloven (pbl) som erstatning for den forrigeloven fra 1985. Plan- og bygningsloven er et verktøyfor å ivareta samfunnsinteresser og forvalte arealer ihele landet. Planleggingen skal sikre bærekraftig ut-vikling og medvirking i beslutningene fra berørteparter.
Dette faktaarket tar for seg lovens formål, virkeområde ogoppbygging. Sammen med faktaarkene D2, D3, D4, D4-1og D4-2 gir dette en oversikt over planprosessene og deulike plantypene på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå.Faktaark D5 gir en oversikt over kravet til konsekvens -utredninger etter pbl eller annet lovverk.
Se også figur 1 som gir en oversikt over plannivåer, ansvarog planoppgaver/-typer.
L o v e n s o p p b y g g i n gPlan- og bygningsloven er en omfattende lov. Den er delt iseks deler, 35 kapitler og 224 paragrafer. For natur- ogfriluftslivsinteressene er det først og fremst de to førstedelene, alminnelig del og plandel som er viktige, se tabell 1.De resterende fire delene omhandler gjennomføring, bygge-saksdel, håndhevings- og gebyrregler og sluttbestemmelser.Hele loven finnes på www.lovdata.no.
F o r m å l , v i r k e o m r å d e o g u n n t a kPbl skal fremme bærekraftig utvikling og gjelder i helelandet, herunder vassdrag, og helt ut til en nautisk mil utenfor grunnlinjen.
Loven gjelder ikke for store kraftlinjer og anlegg for pro -duksjon av energi som vindkraft og vannkraft. Loven gjelder heller ikke for rørledninger i sjø.
Planleggingen skal ivareta både kommunale, regionale ognasjonale interesser.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
P L A N - O G B Y G N I N G S L O V E N
NaturmangfoldlovenDet er viktig å huske at alle planer og vedtak etter pbl sompåvirker natur, må sees i sammenheng med bestemmelser(grunnmuren) i naturmangfoldloven, se faktark B2 og B2-1.
Lovens formål § 1-1Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for denenkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.
Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige,regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag forvedtak om bruk og vern av ressurser.
Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir isamsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltakskal utføres forsvarlig.
Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet ogmedvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Detskal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenserfor miljø og samfunn skal beskrives.
Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planlegg-ingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det sammegjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene.
Lovens virkeområde § 1-2 (1. og 2. ledd)Når ikke annet er bestemt, gjelder loven for hele landet,herunder vassdrag.
I sjøområder gjelder loven ut til én nautisk mil utenforgrunnlinjene.
Tiltak som er unntatt fra loven § 1-3Rørledninger i sjø for transport av petroleum omfattes ikkeav loven.
For anlegg for overføring eller omforming av elektriskenergi som nevnt i energiloven § 3-1 tredje ledd gjelderbare kapittel 2 og 14.
Truede a r t e r : Dve r g s pu r v
Ark B3 – S i d e 1 a v 2
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk B3 – S i d e 2 a v 2
Del Kapittel Tema Faktaark..................................................................................................................................................................................................Første del: Alminnelig del. 1 Felles bestemmelser..................................................................................................................................................................................................
2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv...................................................................................................................................................................................................Andre del: Plandel..................................................................................................................................................................................................I. Innledende bestemmelser 3 Oppgaver og myndighet i planleggingen..................................................................................................................................................................................................
4 Generelle utredningskrav D5..................................................................................................................................................................................................
5 Medvirkning i planleggingen..................................................................................................................................................................................................II. Nasjonale planoppgaver 6 Statlige planretningslinjer og planvedtak D2..................................................................................................................................................................................................III. Regional planlegging 7 Regional planstrategi D3..................................................................................................................................................................................................
8 Regional plan og planbestemmelse D3..................................................................................................................................................................................................
9 Interkommunalt plansamarbeid D3..................................................................................................................................................................................................IV. Kommunal planlegging 10 Kommunal planstrategi D4..................................................................................................................................................................................................
11 Kommuneplan D4-1..................................................................................................................................................................................................
12 Reguleringsplan D4-2..................................................................................................................................................................................................
13 Midlertidig forbud mot tiltak..................................................................................................................................................................................................V. Konsekvensutredninger for til- 14 Konsekvensutredninger for tiltak og planer etter annet lovverk D5tak og planer etter annet lovverk
A n s v a r
M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • Nasjonale forventninger
• Statlige planretningslinjer
• Statlige planbestemmelser
• Regional planstrategi
• Regional plan
• Regional planbestemmelser
• Kommunal planstrategi
• Kommuneplan/-delplaner• Reguleringsplaner
– områderegulering– detaljregulering
F y l k e s k o m m u n e n
K o m m u n e n
P l a n o p p g a v e r / p l a n t y p e r
L O K A L T N I V Å
Se faktaark D4, D4-1 og D4-2
R E G I O N A L TN I V Å
Se faktaark D3
N A S J O N A L TN I V Å
Se faktaark D2
TABELL 1 viser en oversikt over de to første delene i plan- og bygningsloven. Tabellen viser også til faktaark som gir nærmere informasjon om de viktigste kapitlene og paragrafene. Med unntak av konsekvensutredninger som er en del av kapittel 4, er detikke laget egne faktaark til kapitlene 1-5, men relevante bestemmelser i disse kapitlene blir det vist til i de øvrige faktaarkene.
FIGUR 1. Figuren viser de tre plannivåene, hvem som har ansvaret på disse nivåene og hvilke planoppgaver og plantyper som ligger til disse nivåene.
F A K T A A R K O M N A T U R F O R V A L T N I N G F O R V A LT N I N G C
STATL IG FORVALTN I NGC1
STATL IG FORVALTN I NGMil jø forva l tn ing
C1-1
C1-2
C1-3
C1-4
STATL IG FORVALTN I NGLandbruks forva l tn ingen
STATL IG FORVALTN I NGEnerg i - og vassdrags forva l tn ingen
STATL IG FORVALTN I NGSamferdse lssek toren
C1-5 STATL IG FORVALTN I NGF isker i - og kys t forva l tn ing
C2
C3
R EG IONAL FORVALTN I NG
KOM M U NAL FORVALTN I NG
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
C 1
F O R V A LT N I N G E N
Stortinget er Norges øverste myndighet og blir valgtved folkeavstemming hvert fjerde år. Det er flertalletpå Stortinget som avgjør hvem som skal ha regjerings-makten. Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget(parlamentarisme).
Dette faktaarket gir en oversikt over den sentrale stats -forvaltningen og rolle-/maktfordelingen mellom Stortinget,regjeringen og domstolene. For deler av statsforvaltningen,som er spesielt viktig med hensyn til natur- og friluftslivs -interessene, er det laget egne faktaark.
H v e m b e s t e m m e r ?En viktig del av styringen av Norge er fordelingen av maktmellom Stortinget, regjeringen og domstolene.
S t o r t i n g e t Stortinget, som er Norges nasjonalforsamling, er den høyeste myndigheten i Norge. Stortinget består av 169 representanter, valgt inn fra hele landet gjennom folke -avstemminger hvert fjerde år. Stortinget er delt inn 12 fastekomiteer, og alle representantene sitter i en komité. Komiteene har ansvaret for hvert sitt arbeidsområde. Komiteen avslutter sin behandling av en sak med å skrive en innstilling. I denne innstillingen står det hva komiteenmener om saken med forslag til hva Stortinget bør vedta. For natur- og friluftslivsinteressene er noen komiteer viktigere enn andre. Dette gjelder blant annet følgende:
• Energi- og miljøkomiteen
• Familie- og kulturkomiteen
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2012 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
S T A T L I G F O R V A L T N I N G
Ark C1 – S i d e 1 a v 2
Stortingets viktigste oppgaver kan deles inn i tre:
1. Behandling av loverDet er Stortinget som kan vedta nye lover, endre eller opp-heve eksisterende lover. Det er som regel regjeringen somfremmer lovforslag for Stortinget, men representantene kanogså fremme lovforslag. Lovforslag blir behandlet to gangerav et samlet Storting og må vedtas begge gangene. Lovforslaget må så godkjennes i statsråd der kongen ogstatsministeren skriver under.
2. Bruk av statens pengerDet er Stortinget som vedtar statsbudsjettet hvert år. Det erderfor Stortinget som bestemmer hvor mye penger statenskal bruke og hva pengene skal brukes til (statens inntekterog utgifter). Det er regjeringen som fremmer forslag tilstatsbudsjett for Stortinget.
3. Kontroll av regjeringenDet er Stortinget som passer på at regjeringen gjør det som Stortinget har bestemt. Kontrollen av regjeringen skjer på flere måter, blant annet ved at Stortinget og/ellerrepresentanter kan:
– be regjeringen om enn redegjørelse på et område eller enbestemt sak
– kontrollere gjennom Riksrevisjonen at pengene blir bruktsom slik det er bestemt
– stille spørsmål til statsrådene, for eksempel i Stortingetsspørretime
– kontrollere gjennom Sivilombudsmannen (Stortingets om-budsmann for forvaltningen) at det ikke begås urett motden enkelte borger i den offentlige forvaltningen (gjelderbåde kommune, fylke og stat)
K j e r r i n gøy, No r d l a nd . Fo t o : P e r E i d e .
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk C1 – S i d e 2 a v 2
D o m s t o l e n eDomstolene er uavhengig av Stortinget, og regjeringen harsom sin viktigste oppgave å dømme de som har brutt norsklov. Dommerne utnevnes av regjeringen. Domstolene har trenivåer:
• Tingretten
• Lagmannsretten
• Høyesterett
Mer informasjon om domstolene finnes på www.domstol.no
S t a t l i g f o r v a l t n i n g o g f r i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e rFor å ivareta natur- og friluftslivsinteressene, er det viktig atnatur- og friluftslivsorganisasjonene deltar og uttaler seg irelevante prosesser og saker som foregår/behandles iStortinget, regjeringen, departementene og i øvrig forvalt-ning. Deltakelsen i disse prosessene kan foregå på mangeulike måter, se nærmere om dette under faktaarkene omMedvirkning.
I tillegg behandler Stortinget en rekke saker på ulike felter.Dette gjelder blant annet Meldinger til Stortinget (tidligereStortingsmeldinger), der regjeringen legger fram sitt syn ogpolitikk på forskjellige felter. Eksempler på Meldinger tilStortinget med betydning for natur og friluftsliv er blantannet:
• Melding til Stortinget 14 (2011-2012) Vi bygger Norge – om utbygging av strømnettet
• Melding til Stortinget 9 (2011-112) Landbruks- og matpolitikken
• Stortingsmelding nr 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand
• Storingsmelding nr 42 (2000-2001) Biologisk mangfold
• Storingsmelding nr 39 (2000-2001) Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet
Mer informasjon om Stortinget finnes påwww.stortinget.no
R e g j e r i n g e n o gd e p a r t e m e n t e n eRegjeringen består av statsministeren og statsrådene. Det erstatsministeren som leder regjeringen, og statsrådene lederhvert sitt departement. Departementene er delt inn i ulikefagområder, og per juni 2012 er det 17 departementer. For natur- og friluftslivsinteressene er noen departementerviktigere enn andre. Dette gjelder blant annet følgende:
• Miljøverndepartementet (se faktaark C1-1)
• Landbruks- og matdepartementet (se faktaark C1-2)
• Olje- og energidepartementet (se faktaark C1-3)
• Samferdselsdepartementet (se faktaark C1-4)
• Fiskeri- og kystdepartementet (se faktaark C1-5)
Regjeringen forbereder saker som Stortinget skal behandle,og de fleste saker som Stortinget arbeider med, kommer fra regjeringen. Regjeringen kan enten sende saker tilStortinget av eget initiativ, eller Stortinget kan be regjer -ingen forberede en sak. Regjeringen legger ofte fram sinpolitikk på ulike felter for Stortinget i form av en Melding tilStortinget (tidligere Stortingsmelding). Det er for eksempelregjeringen som hvert år legger fram forslaget til statsbud-sjett for Stortinget. Regjeringens oppgave er å utføre detStortinget bestemmer, men Stortinget bestemmer ikke alledetaljene, og regjeringen har derfor også muligheter til å taegne beslutninger.
Mer informasjon om regjeringen og departementene finnespå www.regjeringen.no
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
C 1 - 1
F O R V A LT N I N G E N
Miljøverndepartementet, MD, er miljøforvaltningensøverste organ og har det overordnende ansvaret innendette feltet. Under seg har MD ulike etater som blantannet har som oppgave å være rådgivere og å iverk -sette departementets miljøpolitikk.
Dette faktaarket gir en oversikt miljøforvaltningens organisering på ulike nivåer og fagområder, se også figur 1.
M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t , M DMiljøverndepartementet har et særlig ansvar for regjering ensmiljøpolitikk. Departementet skal ta initiativ til, utvikle oggjennomføre tiltak gjennom egne virkemidler, men ogsåvære pådriver overfor ulike sektormyndigheter på nasjonaltnivå. Departementet har ansvar for å samordne regjeringensmiljøpolitiske mål og sørge for resultatoppfølging av miljø-politikken.
MDs arbeid er delt inn 11 resultatområder. Det enkelte resultat-område synliggjør regjeringens miljøpolitiske satsing gjennomen rekke nasjonale miljømål. De nasjonale målene er fastsatt påbakgrunn av regjeringens politikk, enten i stortingsmeldinger,proposisjoner eller andre politiske dokumenter. Miljømåleneskal være målbare og vise hvilke resultater en skal oppnå.
De 11 resultatområdene er:01 Levende hav og kyst02 Livskraftige elver og innsjøer03 Frodige våtmarker04 Mangfoldige skoger05 Storslåtte fjellandskap06 Verdifulle kulturminner og kulturlandskap07 Godt bymiljø08 Aktivt friluftsliv09 Giftfritt miljø10 Ren luft11 Stabilt klima
MD ledes av en politisk ledelse bestående av en statsråd, en statssekretær og en politisk rådgiver. Administrasjonen er delt inn seks avdelinger, en kommunikasjonsenhet og enstabsenhet og ledes av en departementsråd. For nærmere informasjon om MD, se www.regjeringen.no
”Plandirektorat”Når det gjelder resultatområde 07 Godt bymiljø er det Planavdelingen i MD som har ansvaret for dette i egenskapsom ”plandirektorat”.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • Oppda t e r t j a n . 2012 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
S T A T L I G F O R V A L T N I N GM i l j ø f o r v a l t n i n g e n
Ark C1 -1 – S i d e 1 a v 2
D i r e k t o r a t e rMD har tre direktorater under seg, som er departementetsrådgivende og utøvende fagorgan innenfor sine felt.
Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif)er MDs rådgivende og utøvende organ innen klima- ogforu rensningsspørsmål (resultatområdene 09, 10 og 11). Klif forvalter forurensingsloven, produktkontrolloven ogklimakvoteloven og gir tillatelse, stiller krav, setter grenserog fører tilsyn med at kravene blir overholdt. Mer informasjon om Klif finnes på www.klif.no
Direktoratet for naturforvaltning (DN)er MDs rådgivende og utøvende fagorgan innen naturfor-valtning, (resultatområde 01, 02, 03, 04, 05 og 08). DN hartverrfaglig kompetanse i fag knyttet til bevaring av biologiskmangfold, økologi, arealforvaltning og friluftsliv og ertemasenter for databasert informasjon om økologi ogbiologi. DN forvalter naturmangfoldloven, plan- og byg-ningsloven, viltloven, friluftsloven, genteknologiloven, lakse-og innlandsfiskloven, lov om statlig naturoppsyn,motorferdselloven og fjelloven. Mer informasjon om DNfinnes på www.dirnat.no
Riksantikvaren (RA)er MDs rådgivende og utøvende fagorgan innen forvaltningav kulturminner og kulturmiljøer (resultatområde 06). RA har ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blirgjennomført og har i denne sammenheng et overordnetfaglig ansvar for fylkeskommunenes og Sametingets arbeidmed kulturminner, kulturmiljøer og landskap. RA forvalterkulturminneloven. Mer informasjon om RA finnes påwww.riksantikvaren.no
L i nd e sne s f y r
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • Oppda t e r t j a n . 2012 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk C1 -1 – S i d e 2 a v 2
F y l k e s m a n n e nFylkesmannen er Kongens og regjeringens representant ifylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringensvedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av fleredepartementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltnings-oppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner og erklagemyndighet og tilsynsmyndighet.
Hos fylkesmannen er det en miljøvernavdeling, som har i oppdrag å ivareta miljøforvaltningens oppgaver og mål påfylkesnivå. Miljøvernavdelingene får i første rekke sine oppgaver fra DN og Klif. Noen av forvaltningsoppgaveneinnenfor DNs resultatområde er fra 1. januar 2010 overført tilfylkes kommunen, se nedenfor. Mer informasjon om fylkes-mannen finnes på www.fylkesmannen.no
F y l k e s k o m m u n e nFylkeskommunen er et politisk styrt forvaltningsorgan påfylkesnivå med oppgaver innenfor en rekke temaer somsamferdsel, videregående opplæring, næringsutvikling ogregional planlegging og utvikling. Innenfor miljøforvaltningensområde har fylkeskommunen ansvar for kulturvern, friluftslivog en del oppgaver innen artsforvaltning. Mer informasjonom fylkeskommunen finnes på www.norge.no/styresmakter/liste.asp?el=59
A n d r e m i l j ø e t a t e r m e d f o r v a l t n i n g s o p p g a v e rI tillegg til de tre direktoratene er det tre andre institusjonereller organer som har forvaltningsoppgaver knyttet til MDsansvarsområder.
Norsk Polarinstitutt (NP)er den sentrale institusjonen for kartlegging og gjennom-føring av praktiske og vitenskapelige undersøkelser i polar-områdene. Foruten forskning skal NP være en strategiskrådgiver for MD i saker som angår polare miljøspørsmål. NP er også ansvarlig for å dekke MDs behov forkoordinering av produksjon, lagring og presen tasjon avpolare miljødata. Mer informasjon om NP finnes påhttp://npweb.npolar.no
Statens Kartverk (SK)har ansvaret for å ha landsdekkende geografisk informasjonog tjenester for private og offentlige brukere, være statensfagorgan innen kart og geodata og ivareta de forvaltnings-oppgaver som følger med det. Mer informasjon om SKfinnes på www.statkart.no
Norsk Kulturminnefonder et statlig organ, som skal bidra til et samspill mellom offentlige og private midler for å sikre at et mangfoldkulturminner og kulturmiljøer bevares som grunnlag foropplevelse, kunnskap, utvikling og verdiskaping. Mer informasjon om Kulturminnefondet finnes påwww.kulturminnefondet.no
FIGUR 1 viser en oversikt over miljøforvaltingens organisering på nasjonalt og regionalt nivå.
MILJØVERNDEPARTEMENTET
Fylkesmannen Fylkeskommunen
Klima- og forurensnings-
direktoratetKlif
Direktoratfor natur-
forvaltningDN
RiksantikvarenRA
NorskPolarinstitutt
NP
StatensKartverk
SK
NorskKulturminne-
fond
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
C 1 - 2
F O R V A LT N I N G E N
Landbruks- og matdepartementet, LMD, er landbruks-forvaltningens øverste organ og har det overordnedeansvaret innen dette feltet. Under seg har LMD ulikeetater, som blant annet har som oppgave å værerådgiver og å iverksette departementets politikk.
Dette faktaarket gir en oversikt over landbruksforvaltningensorganisering på ulike nivåer og fagområder.
L a n d b r u k s - o g m a t d e p a r t e m e n t e thar et særlig ansvar for regjeringens landbruks- og mat-politikk. Landbrukspolitikken omfatter arealforvaltning, jord- og skogbruk, husdyrhold, reindrift og utvikling av nyenæringer med utgangspunkt i landbruket. Landbruks-politikken skal sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduk-sjon, utvikle kunnskapsgrunnlaget og medvirke til verdi- skaping og sysselsetting i hele landet med utgangspunkt ilandbruket og landbruksbaserte produkter. Matpolitikkenskal sikre forbrukerne trygg mat av riktig kvalitet gjennom en sunn matproduksjon og legge til rette for et ernærings-messig fullgodt kosthold.
Departementet har ansvaret for gjennomføringen av jord-bruksavtalen og reindriftsavtalen og de økonomiske tiltaksom settes inn på disse områdene. Det er Norges Bondelagog Norges bonde- og småbrukarlag som er statens avtale -parter i jordbruksforhandlingene, mens det er Norske Reindriftsamers Landsforbund som er statens avtalepart ireindriftsforhandlingene.
Departementet utarbeider forskrifter og retningslinjer i samsvar med lovgivning og politiske vedtak og sørger for atdisse etterleves. LMD ledes av en politisk ledelse, beståendeav en statsråd, en statssekretær og en politisk rådgiver. Administrasjonen er delt inn fem avdelinger og en kom-munikasjonsenhet og ledes av en departementsråd. Fornærmere informasjon om LMD, se www.regjeringen.no
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
S T A T L I G F O R V A L T N I N GL a n d b r u k s f o r v a l t n i n g e n
Ark C1 -2 – S i d e 1 a v 2
U n d e r l i g g e n d e e t a t e r
Statens landbruksforvaltning (SLF)tar hand om direktoratsoppgaver for LMD og skal gi fagligeråd, sette i verk landbrukspolitikken og legge til rette forlandbruket og matindustrien. SLF forvalter tilskuddsord-ninger og juridiske virkemidler, i tillegg til kontrolloppgaverog dokumentasjon. SLF skal samle kunnskap om landbrukog tilknyttede samfunnsområder og bidra til et helhetligvurderings grunnlag for landbruks- og matpolitikken. Mer informasjon om SLF finnes på www.slf.dep.no
Reindriftsforvaltningener statens forvaltningsorgan i saker som angår reindrift. En av reindriftsforvaltningens viktigste oppgaver er å væresekretariat for Reindriftstyret (overordet myndighet for områdestyrene) og Områdestyrene (styre for hvert rein -beiteområde). Reindriftsforvaltningens hovedkontor i Alta ersaksutreder for reindriftsstyret, mens reindriftsforvaltningensseks lokalkontorer saksutreder for Områdestyrene.
Reindriftsforvaltningens øvrige hovedoppgaver er areal -forvaltning, ressursovervåkning, forvaltning av virkemiddel-ordninger og forskrifter, vedlikehold av grensegjerder samtveiledning og informasjon til reindriftsutøverne. Reindrifts-forvaltningen har også ansvar for kontakt med kommunerog andre forvaltningsorganer i saker som angår reindriften.Mer informasjon om Reindriftsforvaltningen finne påwww.reindrift.no
Mattilsyneter et tilsyn underlagt tre departementet; LMD, Fiskeri- ogkystdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.Det administrative ansvaret for tilsynet ligger hos LMD.
Mattilsynet forvalter alle lovene som omhandler produksjonog omsetning av mat. Dette omfatter alle virksomheterinnen primærproduksjon, næringsmiddelindustri og små-skalaproduksjon, importører, dagligvarebutikker og alletyper serveringssteder. Det har også tilsyn med veterinærerog annet dyrehelsepersonell, med de som behandler biprodukter (for eksempel slakteavfall), og med alle somholder dyr (også private). Det er også Mattilsynet som førertilsyn med kosmetikk og kroppspleieprodukter og med omsetning av legemidler utenom apotek. Mer informasjonom Mattilsynet finnes på www.mattilsynet.no
Ves t -Agde r. Fo t o : Te r j e Mo r t e n s en .
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk C1 -2 – S i d e 2 a v 2
Skog og landskap er organisert under LMD og har ett hoved-kontor og tre regionkontorer. Mer informasjon om Skog oglandskap finnes på www.skogoglandskap.no
Veterinærinstitutteter et biomedisinsk forskningsinstitutt med dyrehelse, fiske -helse og mattrygghet som kjerneområder. Instituttet mottargrunnbevilgning fra LMD, Fiskeri- og kystdepartementet ogNorges forskningsråd.
Primæroppgavene til Veterinærinstituttet er forskning, kunn-skapsutvikling og kunnskapsformidling til myndighetene. De viktigste virksomhetsområdene er forskning og utvikling,beredskap, diagnostikk, overvåking, referansefunksjoner,rådgivning og risikovurderinger. Veterinærinstituttetsprodukter og tjenester er resultater, rapporter og allmennkunnskapsformidling fra disse områdene. Mer informasjon om Veterinærinstituttet finnes på www.vetinst.no
F y l k e s m a n n e nFylkesmannen er Kongens og regjeringens representant ifylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringensvedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av fleredepartementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltnings-oppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner og erklagemyndighet og tilsynsmyndighet.
Hos fylkesmannen er det en landbruksavdeling, som har ioppdrag å ivareta landbruksforvaltningens oppgaver og målpå fylkesnivå. Landbruksavdelingene får i første rekke sineoppgaver fra Statens landbruksforvaltning. Mer informasjonom fylkesmannen finnes på: www.fylkesmannen.no
Bioforsker et forskningsinstitutt med spisskompetanse innen landbruk, matproduksjon, plantehelse, miljø og ressurs -forvaltning. Bioforsk har også fokus på forskningsbasertinnovasjon og verdiskaping. Bærekraftig ressursbruk er etgrunnleggende premiss. Bioforsk har sju forskningssentreog avdelinger over hele landet.
Bioforsk er organisert under LMD som et forvaltnings-institutt med særskilte fullmakter. LMD har oppnevnt eteget styre for Bioforsk. Mer informasjon om Bioforsk finnespå www.bioforsk.no
Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstituttmed tilknytning til LMD.
NILF driver forskning og utredning innen nærings- og foretaksøkonomi i landbruk og landbruksbasert industri. Instituttet skal bidra til god ressursutnyttelse i samfunnet og til et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutningerog for økonomiske avgjørelser i tilknytning til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter. NILF har ethovedkontor og tre regionkontorer. Mer informasjon omNILF finnes på www.nilf.no
Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap)er et nasjonalt forskningsinstitutt for kunnskap om areal -ressurser og framskaffer informasjon om skog, jord og landskap. Instituttet formidler kunnskap til myndigheter,næringsliv og allmennhet for å sikre bærekraftig forvaltningog verdiskapning knyttet til arealressursene.
FIGUR 1 viser en oversikt over landbruksforvaltingens organisering på nasjonalt og regionalt nivå.
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET
Fylkesmannen
Statens landbruks-forvaltning
(SLF)
Reindrifts-forvaltningen
Mattilsynet Bioforsk
Norsk instituttfor landbruks-
økonomiskforskning
(NILF)
Norsk instituttfor skog
og landskap(Skog og landskap)
Veterinær-instituttet
Tilsyn Forskning og utredningForvaltning
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
C 1 - 3
F O R V A LT N I N G E N
Olje- og energidepartementet, OED, er energi- og vass-dragsforvaltningens øverste organ og har et over-ordnet ansvar innen dette feltet. Under seg har OEDulike etater som blant annet har som oppgave å værerådgivere og å iverksette departementets energi-politikk.
Dette faktaarket gir en oversikt over energi- og vassdrags -forvaltningens organisering på ulike nivåer og fagområder, se også figur 1.
O l j e - o g e n e r g i d e p a r t e m e n t e thar som hovedoppgave å tilrettelegge en samordnet oghelhetlig energi- og vassdragspolitikk. Et overordnet mål er åsikre høy verdiskaping gjennom effektiv og miljøvennlig for-valtning av energi- og vassdragsressursene.
OED har ansvaret for forvaltning av energiressursene innlandsog for store deler av vassdragsforvaltningen. Departementethar også ansvaret for leting etter olje og gass, oppfølging avutbygging, drift og produksjonsavslutning av olje- og gass-feltene på sokkelen.
OED ledes av en politisk ledelse bestående av en statsråd, to statssekretærer og en politisk rådgiver. Administrasjonen,som ledes av en departementsråd, er delt inn fire avdelinger,en kommunikasjonsenhet og en enhet for internasjonalkoordinering. For nærmere informasjon om OED, sewww.regjeringen.no
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2012 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
S T A T L I G F O R V A L T N I N GE n e r g i - o g v a s s d r a g s f o r v a l t n i n g e n
Ark C1 -3 – S i d e 1 a v 2
D i r e k t o r a t e rOED har to direktorater under seg, som er departementetsrådgivende og utøvende fagorgan innenfor sine felt.
Oljedirektoratet (OD) er OEDs rådgivende og utøvende organ innenfor olje- oggassektoren. Hovedoppgaven er å bidra til å skape størstmulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomhetengjennom forsvarlig ressursforvaltning. OD setter rammer,fastsetter forskrifter og fatter vedtak der dette er delegert tildirektoratet. Mer informasjon om OD finnes påwww.npd.no
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)er OEDs rådgivende og utøvende organ innenfor forvaltningav vann- og energiressurser. NVE skal sikre en samlet ogmiljøvennlig forvaltning av vassdragene, arbeide for en effektiv kraftomsetning og kostnadseffektive energisystemerog bidra til en effektiv energibruk. Direktoratet har også ensentral rolle i beredskapen mot flom og vassdragsulykker og leder den nasjonale beredskapen for kraftforsyningen.NVE ivaretar også de statlige forvaltningsoppgavene innenskredforebygging. Mer informasjon om NVE finnes påwww.nve.no
A n d r e t i l k n y t e d e v i r k s o m h e t e rI tillegg til de to direktoratene er det flere virksomheter somer knyttet til OEDs ansvarsområde.
ENOVA SFskal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk ogenergiproduksjon i Norge. ENOVA har som oppgave å skapevarige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive ogfornybare energiløsninger. For å få til dette samarbeiderENOVA både med privat næringsliv og offentlig virksomhetfor å redusere bruken av energi og øke produksjonen frafornybare energikilder. ENOVA skal inspirere til å gjøre det enklere å velge fremtidsrettede energiløsninger for bådeprivate og profesjonelle aktører. ENOVA SF er et statsforetaksom eies av OED. Mer informasjon om ENOVA finnes påwww.enova.no
Statnett SFhar ansvaret for å utvikle og drifte kraftnettet slik at det tilenhver tid møter de kravene samfunnet har på energi-sektoren. Statnett skal sørge for forsyningssikkerhet av kraft
No rd s j ø en . Fo t o : J u l i a n e J a c ob s / S canS t o c kPho t o .
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk C1 -3 – S i d e 2 a v 2
gjennom et nett med tilfredsstillende kapasitet og kvalitet.Statnett SF er et statsforetak som eies av OED. Mer infor-masjon om Statnett finnes på www.statnett.no
Gassnova SFhar ansvaret for statens interesser knyttet til CO2-håndteringog skal bidra til løsningene som gjør at CO2 kan fanges oglagres (teknologiutvikling, fangst, transport, injeksjon oglagring av CO2). Gassnova SF er et statsforetak som eies av OED. Mer informasjon om Gassnova finnes påwww.gassnova.no
Gassco AShar ansvaret for transport av gass fra den norske konti nental -sokkelen til Europa. Gassco er aksjeselskap som er eid av OED.Mer informasjon om om Gassco finnes på www.gassco.no
Petoro ASforvalter den norske stats egen olje og gass, samt eier-andeler i tilknyttede anlegg i havet og på land. Disse eier-andelene kalles ”Statens direkte økonomiske engasjement”(SDØE). Petoros formelle rolle er å være rettighetshaver, detvil si opptre som eier på vegne av staten. Petoro AS er etstatlig aksjeselskap som er eid av OED. Mer informasjon omom Petoro finnes på www.petoro.no
Statoil ASer et olje- og gasselskap med betydelig internasjonal virk-somhet og er representert i rundt 40 land, med hoved -kontor i Stavanger. Statoil AS er et børsnotert selskap hvorstaten ved OED eier 67 % av aksjene i selskapet. Mer informasjon om Statoil finnes på www.statoil.com
FIGUR 1 viser en oversikt over energi- og vassdragsforvaltingens organisering.
OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET
Olje-direktoratet
(OD)
Norges vass-drags- ogenergi-
direktoratet (NVE)
EnovaSF
StatnettSF
GassnovaSF
GasscoAS
PetoroAS
StatoilAS
Forvaltningorganer
B u s k e r u d . Fo t o : Ty l e r O l s o n / S canS t o c kPho t o .
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
C 2
F O R V A LT N I N G E N
Norge er delt inn i 18 fylker (regioner), som består av en rekke enkeltkommuner, (omfatter ikke Oslo), se faktaark C3. I hvert fylke er det en fylkeskommunesom er styrt av en folkevalgt politisk ledelse og somhar ansvaret for en rekke forvaltningsoppgaver påulike felter.
Fylkeskommunens virksomhet er regulert av Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven), sewww.lovdata.no. Denne loven sier blant annet noe omfylkeskommunal planlegging, politiske organer, administrasjon, saksbehandling og økonomi.
Dette faktaarket gir en oversikt over oppgaver og organiseringen i fylkeskommunen.
F y l k e s k o m m u n e n s o p p g a v e rFylkeskommunen har en rekke oppgaver innenfor mangefelter som regional utvikling, næringsutvikling, videre -gående opplæring, samferdsel, fylkesveier, kulturminner,kultur, idrett, friluftsliv og viltforvaltning. Noen oppgaver erlovpålagt, mens andre er mer opp til den enkelte fylkes -kommunes prioriteringer.
Som regional planmyndighet har fylkeskommunen ansvaretfor å utarbeide en regional planstrategi. Planstrategien skalblant annet inneholde en oversikt over hvordan deprioriterte planoppgavene skal følges opp. Et planspørsmål,som har betydning for flere kommuner, er i utgangspunktetet aktuelt tema for en regional plan, se faktaark D3.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t s ep t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
R E G I O N A L F O R V A L T N I N G
Ark C2 – S i d e 1 a v 2
Fylkeskommunen har ansvaret for friluftsliv og flere oppgaver innenfor forvaltningen av jaktbart vilt.
F y l k e s k o m m u n e n s o r g a n i s e r i n gDen politiske organiseringen av fylkeskommunen kan gjørepå to måter:
• Ordinær styreform - kapittel 2 i kommuneloven• Parlamentarisk styreform - kapittel 3 i kommuneloven
Den administrative organiseringen av fylkeskommunenvarierer. Valget av styreform har også betydning for hvordanden administrative delen av fylkeskommunen organiseresog ledes.
Fylkestinget avgjør selv hvilken politisk organisering detønsker, men for å innføre den parlamentariske styreformen,kreves det at det fremmes og voteres over et forslag omdette senest ved utgangen av nest siste år i valgperioden.Innføringen av parlamentarisk styreform kan likevel førstvedtas av det nyvalgte fylkestinget på deres konstituerendemøte. Fylkestingen kan selv vedta å gå tilbake til ordinærstyreform.
Ordinær styreform - kapittel 2 i kommunelovener den vanligste organiseringen av fylkeskommunen. Organiseringen kan variere noe fra fylkes til fylke, men alle må uansett ha et fylkesting og et fylkesutvalg:
• Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiskestyringsorgan og fatter vedtak på vegne av fylkes -
FIGUR 1: Organiseringen av fylkeskommunen varierer, men figuren viser hvordan en fylkeskommune med ordinær styreform i hovedtrekk er organisert (kommunelovens kapittel 2).
Kontrollutvalg
Stabsfunksjoner
Fylkestingskomite Fylkestingskomite Politisk nivå
FylkestingskomiteFylkestingskomite
Fagavdeling FagavdelingFagavdelingFagavdeling
FYLKESTING
FYLKESRÅDMANN
Administrativ nivå
ORDINÆR STYREFORM: Fylkesutvalg
Kontrollutvalg
Fagavd. Fagavd. Fagavd. Fagavd.Fagavd. Fagavd. Fagavd. Fagavd.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t s e p t . 2011 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk C2 – S i d e 2 a v 2
• Fylkesrådet er den øverste ledelsen for den samledefylkeskommunale administrasjonen. (Ordningen med administrasjonssjef (fylkesrådmann) faller da bort.)
Fylkestinget kan selv opprette fykestingskomiteer som saks forberedende organ for fylkestinget. Disse komiteene,som skal ha minst tre medlemmer, kan ikke gis avgjørelses-myndighet. Fylkestinget selv, deler fylkestingets medlemmerinn i de fylkestingskomiteene fylkestinget ønsker.
Fylkesrådet skal påse at de saker som legges fram for folke-valgte organer, er forsvarlig utredet og de vedtak som ertruffet blir iverksatt.
Fylkesrådet ledes av en fylkesrådsleder. De øvrige fylkesråds-medlemmene har ansvar for hver sine saksfelter og leder administrasjonen innefor disse fagfeltene. En fylkesråd kanha ansvar for flere fagområder. Eksempler på inndeling avsaksområder for fylkestingsrådet er plan og miljø, utdanning, samferdsel og vei og folkehelse og kultur.
F y l k e s k o m m u n e n o g f r i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e r
InnbyggerinitiativI følge kommunelovens § 39a kan innbyggerne i et fylkefremme forslag som gjelder fylkeskommunens virksomhet.Fylkestinget plikter selv å ta stilling til forslaget dersomminst 2 % av innbyggerne står bak forslaget. Uansett er500 underskrifter i fylket alltid tilstrekkelig.
Innbyggerinitiativ kan være et nyttig virkemiddel for natur-og friluftslivsorganisasjoner i spesielle saker, der en ønsker åfremme en viktig sak for fylkestinget.
Fylkeskommunen som serviceorganFylkeskommunen er både et forvaltningsorgan og etserviceorgan overfor sine innbyggere. Administrasjonen skal blant annet være behjelpelig med råd og veiledning omprosesser og muligheter for medvirking, samt fram skaffedokumentasjon m.m. når natur- og friluftslivsorganisasjonereller andre har behov for det.
kommunen. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgetsmedlemmer fylkesordfører og fylkesvaraordfører, samt etfylkesutvalg på minst fem medlemmer.
• Fylkesutvalget tar avgjørelser i saker det er tildeltmyndighet i, eller avgir innstilling overfor fylkestinget.
Fylkestinget kan selv opprette fykestingskomiteer som saks-forberedende organ for fylkestinget, men disse komiteenekan ikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal haminst tre medlemmer. Fylkestinget selv deler fylkestingetsmedlemmer inn i de fylkestingskomiteene fylkestingetønsker.
Fylkestingskomiteene er oftest delt inn etter saksområder,men kan også deles inn etter andre måter. Eksempler påsaksområder for fylkestingskomiteer er plan og miljø, utdanning, samferdsel og folkehelse.
Den administrative delen av fylkeskommunen ledes av en ansatt administrasjonssjef, ofte kalt fylkesrådmann. Det er fylkestinget som ansetter administrasjonssjefen.
Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges framfor folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtakblir iverksatt. Den administrative organiseringen kan varierefra fylke til fylke, men som regel er den inndelt i flere avdelinger etter saksområder, gjerne på en slik måte at detpasser i forhold til den politiske organiseringen av fylkes-kommunen.
Parlamentarisk styreform - kapittel 3 i kommunelovenNoen fylkeskommuner har innført parlamentarisk styreform,dvs at styreformen i hovedtrekk kan sammenlignes med organiseringen på sentralt nivå med Storting, regjering ogdepartementer. Organiseringen kan likevel variere noe, menalle må uansett ha et fylkesting og et fylkesråd:
• Fylkestinget er fylkeskommunens øverste politiskestyringsorgan og fatter vedtak på vegne av fylkes -kommunen. Fylkestinget velger selv blant fylkesutvalgetsmedlemmer, fylkesordfører og fylkesvaraordfører. Fylkes-tinget oppretter selv et fylkesråd med en fylkesrådsleder.
FIGUR 2: Organiseringen av fylkeskommunen varierer, men figuren viser hvordan en fylkeskommune medparlamentarisk styreform i hovedtrekk er organisert (kommunelovens kapittel 3).
Stabsfunksjoner
Fylkestingskomite FylkestingskomiteFylkestingskomiteFylkestingskomite
Fylkesråd FylkesrådFylkesrådFylkesråd
FYLKESTING
FYLKESRÅDSLEDER
PARLAMENTARISK STYREFORM:
Politisk nivå
Administrativ nivå
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
C 3
F O R V A LT N I N G E N
Norge er delt inn i rundt 430 kommuner. Alle kom-muner, unntatt Oslo, tilhører et fylke. Hvert fylke haren egen regional forvaltning, se faktaark C2. Hverkommune er styrt av en folkevalgt politisk ledelse oghar ansvaret for en rekke forvaltningsoppgaver påulike felter.
Kommunens virksomhet er regulert av Lov om kommunerog fylkeskommuner (kommuneloven), se www.lovdata.no.Denne loven sier blant annet noe om kommunal planlegg-ing, politiske organer, administrasjon, saksbehandling ogøkonomi.
Dette faktaarket gir en oversikt over kommunale oppgaverog organisering.
K o m m u n e n s o p p g a v e rKommunen har en rekke oppgaver innenfor mange felter,blant annet innen helse og omsorg, barnehage og skole,kultur og fritid, natur og miljø, arealforvaltning og sosialetjenester. Noen oppgaver er lovpålagt, mens andre er meropp til den enkelte kommunes prioriteringer.
Kommunen skal utarbeide en samordnet plan (kommune -plan) for den kommunale virksomheten, se faktaark D4.
K o m m u n e n s o r g a n i s e r i n gDen politiske organiseringen av kommunen kan gjøres på tomåter:
• Ordinær styreform - kapittel 2 i kommuneloven• Parlamentarisk styreform - kapittel 3 i kommuneloven
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t s ep t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
K O M M U N A L F O R V A L T N I N G
Ark C3 – S i d e 1 a v 2
Den administrative organiseringen av kommunen varierer.Valget av styreform har også betydning for hvordan den administrative delen av kommunen organiseres og ledes.
Kommunestyret avgjør selv hvilken politisk organisering detønsker, men for å innføre den parlamentariske styreformen,kreves det at det fremmes og voteres over et forslag omdette senest ved utgangen av nest siste år i valgperioden.Innføringen av parlamentarisk styreform kan likevel førstvedtas av det nyvalgte kommunestyret på deres konstituer-ende møte. Kommunestyret kan selv vedta å gå tilbake tilordinær styreform.
Ordinær styreform - kapittel 2 i kommunelovener den vanligste organiseringen av kommunen. Organiseringen kan variere noe fra kommune til kommune,men alle må uansett ha et kommunestyre (i bykommunerofte kalt bystyre) og et formannskap:
• Kommunestyret er kommunens øverste politiskestyringsorgan og fatter vedtak på vegne av kommunen.Kommunestyret velger selv blant kommunestyretsmedlemmer ordfører og varaordfører, samt et formann-skap på minst fem medlemmer.
• Formannskapet tar avgjørelser i saker det er tildeltmyndighet i, eller avgir innstilling overfor kommunestyret.
Kommunestyret kan selv opprette kommunestyrekomiteer,(ofte også kalt hovedutvalg eller liknende) som saksfor-beredende organ for kommunestyret. Disse komiteene kanikke gis avgjørelsesmyndighet. Slike komiteer skal ha minst
FIGUR 1: Organiseringen av kommunene varierer, men figuren viser hvordan en kommune med ordinær styreform i hovedtrekk er organisert (kommunelovens kapittel 2).
Kontrollutvalg
Stabsfunksjoner
Kommunestyre-komite
Kommunestyre-komite
Kommunestyre-komite
Kommunestyre-komite
Fagavdeling FagavdelingFagavdelingFagavdeling
KOMMUNESTYRE
RÅDMANN
ORDINÆR STYREFORM:
Politisk nivå
Administrativ nivå
Formannskap
Kontrollutvalg
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t s e p t . 2011 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk C3 – S i d e 2 a v 2
Kommunestyret kan selv opprette kommunestyrekomiteer,(ofte også kalt hovedutvalg eller liknende) som saksfor-beredende organ for kommunestyret. Disse komiteene, som skal ha minst tre medlemmer, kan ikke gis avgjørelses-myndighet. Kommunestyret selv deler kommunestyretsmedlemmer inn i de kommunestyrekomiteene de ønsker.
Kommunerådet skal påse at de saker som legges fram forfolkevalgte organer, er forsvarlig utredet og de vedtak somer truffet blir iverksatt.
Kommunerådet ledes av en kommunerådsleder. De øvrigekommunerådsmedlemmene har ansvar for hver sine saks-felter og leder administrasjonen innefor disse fagfeltene. Enkommuneråd kan ha ansvar for flere fagområder. Eksemplerpå inndeling av saksområder for kommunerådet er plan ogmiljø, skole og oppvekst, helse og sosial, kultur og fritid.
K o m m u n e n o g f r i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e r
InnbyggerinitiativI følge kommunelovens § 39a kan innbyggerne i en kom-mune fremme forslag som gjelder kommunens virksomhet.Kommunestyret plikter selv å ta stilling til forslaget, dersomminst 2 % av innbyggerne står bak forslaget. Uansett er300 underskrifter i kommunen alltid tilstrekkelig.
Innbyggerinitiativ kan være et nyttig virkemiddel for natur-og friluftslivsorganisasjoner i spesielle saker, der en ønsker åfremme en viktig sak for kommunestyret.
Kommunen som serviceorganKommunen er både et forvaltningsorgan og et serviceorganoverfor sine innbyggere. Administrasjonen skal blant annetvære behjelpelig med råd og veiledning om prosesser ogmuligheter for medvirking, samt framskaffe dokumen tasjonm.m. når natur- og friluftslivsorganisasjoner eller andre harbehov for det.
tre medlemmer. Kommunestyret selv deler kommunestyretsmedlemmer inn i de kommunestyrekomiteene de ønsker.
Kommunestyreskomiteene er oftest delt inn etter saks-områder, men kan også deles inn etter andre måter. Eksempler på saksområder for kommunestyrekomiteer erhelse og sosial, oppvekst og kultur og plan og miljø.
Den administrative delen av kommunen ledes av en ansattadministrasjonssjef, ofte kalt rådmann. Det er kommune -styret som ansetter administrasjonssjefen.
Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges framfor folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtakblir iverksatt. Den administrative organiseringen kan varierefra kommune til kommune, men som regel er den inndelt iflere avdelinger etter saksområder, gjerne på en slik måte atdet passer i forhold til den politiske organiseringen av kom-munen.
Parlamentarisk styreform - kapittel 3 i kommunelovenNoen av de største bykommunene har innført parlamentariskstyreform, dvs at styreformen i hovedtrekk kan sammen-lignes med organiseringen på sentralt nivå med Storting,regjering og departementer. Organiseringen kan likevelvariere noe, men alle må uansett ha et kommune styre og etkommuneråd (i bykommuner ofte kalt bystyre og byråd):
• Kommunestyret er kommunens øverste politiskestyringsorgan og fatter vedtak på vegne av kommunen.Kommunestyret velger selv blant kommunestyretsmedlemmer ordfører og varaordfører. Kommunestyretoppretter selv et kommuneråd med en kommuneråds-leder.
• Kommunerådet er den øverste ledelsen for den samledekommunale administrasjonen. (Ordningen med administ-rasjonssjef (rådmann) faller da bort.)
FIGUR 2: Organiseringen av kommunene varierer, men figuren viser hvordan en kommune med parlamentarisk styreform i hovedtrekk er organisert (kommunelovens kapittel 3).
Fagavd. Fagavd. Fagavd. Fagavd.Fagavd. Fagavd. Fagavd. Fagavd.
Stabsfunksjoner
Kommunestyre-komite
Kommunestyre-komite
Kommunestyre-komite
Kommunestyre-komite
Kommuneråd KommunerådKommunerådKommuneråd
KOMMUNESTYRE
KOMMUNERÅDSLEDER
PARLAMENTARISK STYREFORM:
Politisk nivå
Administrativ nivå
F A K T A A R K O M N A T U R F O R V A L T N I N G P L A N L E G G I N G D
NASJONALE PLANOPPGAVE RD2
D3
D4
D4-1
R EG IONAL PLAN LEGG I NG
KOM M U NAL PLAN LEGG I NGPlanprosessen
KOM M U NAL PLAN LEGG I NGKommuneplan
D4-2 KOM M U NAL PLAN LEGG I NGReguler ingsp lanp lan
Nivå 3
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
D 2
P L A N L E G G I N G
Det er Miljøverndepartementet som er øversteplanmyndighet og har blant annet ansvaret for å ginasjonale føringer for arealplanleggingen. Stortings-meldinger, nasjonale forventinger, planretningslinjerog planbestemmelser gir føringer for arealbruken påregionalt og kommunalt nivå.
N a s j o n a l e f o r v e n t n i n g e r ( § 6 - 1 )I den nye plan- og bygningsloven (pbl) fra 2009 er det innført et nytt nasjonalt dokument som heter Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Dettedokumentet har som formålet å fremme bærekraftig utvikling og skal utarbeides av Regjeringen hvert fjerde år. Forventningene i dette dokumentet skal legges til grunn i all planlegging etter pbl.
Dette dokumentet vil formidle den nasjonale arealpolitikkenog vil gi økt forutsigbarhet og være et grunnlag for statligmedvirkning i planleggingen regionalt og lokalt. Det er opp-til Regjeringen å bestemme den formelle statusen til dettedokumentet.
Det første dokumentet med nasjonale forventninger skal foreligge senest to år etter at loven trådte i kraft, dvs senest1. juli 2011.
S t a t l i g e p l a n r e t n i n g s l i n j e r ( § 6 - 2 )Regjeringen kan vedta statlige planretningslinjer (SPR)1 forhele landet eller et geografisk avgrenset område.
SPR skal brukes for å konkretisere viktige planleggings-temaer og skal være tydelige på mål og verdier som skallegges til grunn for planleggingen, samt hvordan ulike interesser og hensyn skal ivaretas og avveies.
SPR skal legges til grunn ved:• statlig, regional og kommunal planlegging etter pbl• enkeltvedtak som statlige, regionale og kommunale
organer treffer etter pbl eller annet lovverk
Forslag til SPR skal sendes på høring med minst seks ukersfrist.
Følgende SPR er vedtatt etter pbl fra 2009:• Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging
i kommunene, vedtatt 4. september 2009
I tillegg finnes blant annet følgende RPR som fortsatt gjelder:• Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges
interesser i planleggingen, vedtatt 20. september 1995• Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag,
vedtatt 10. november 1994• Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og
sjøområder i Oslofjordregionen, vedtatt 9. juli 1993
S t a t l i g e p l a n b e s t emme l s e r ( § 6 - 3 )Når det er nødvendig for å ivareta nasjonale eller regionaleinteresser, kan Regjeringen etter samråd med berørte kommuner og regionale planmyndigheter, vedta statligeplanbestemmelser (SPB)2.
SPB kan gjelde i hele landet eller for et avgrenset geografiskområde. Det kan nedlegges forbud mot at det innenfor detangitte området blir iverksatt bygge- eller anleggstiltak utensamtykke fra departementet. Forbudet kan fastsettes forinntil 10 år, men kan forlenges med fem år av gangen.
SPB er rettslig bindende bestemmelser og går også foraneldre arealplaner.
Forslag til bestemmelser skal sendes på høring med minstseks ukers frist.
Rikspolitiske bestemmelser som fortsatt gjelder er:• Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre,
vedtatt 27. juni 2008
S t a t l i g a r e a l p l a n ( § 6 - 4 )Statlig arealplan (arealdel av kommuneplan eller regulerings-plan) kan brukes når gjennomføringen av viktige statligeeller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør detnødvendig eller andre samfunnsmessige hensyn tilsier det.
Statlig arealplan er en unntaksordning og skal brukes nårdet ikke forventes at den ordinære planleggingen vil gi detresultatet som staten kan godta. Ved bruk av statlig areal -plan er det departementet som vedtar planen.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e Fak t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A S J O N A L E P L A N O P P G A V E R
Ark D2 – S i d e 1 a v 2
1 Tidligere kalt rikspolitiske retningslinjer (RPR). 2 Tidligere kalt rikspolitiske retningslinjer (RPR).
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk D2 – S i d e 2 a v 2
C l o s s i a na s e l e n e
Statlig arealplan skal følge gjeldende regler for gjennom-føring av og innholdet i arealplaner, jf kapittel 11 og 12, se faktaark D4, D4-1 og D4-2.
B y g g e f o r b u d i 1 0 0 - m e t e s b e l t e tl a n g s j ø e n ( § 1 - 8 )I pbl er det lovfestet et generelt byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen. Forbudet gjelder så lenge ikke annen byggegrense er fastsatt i kommune -planens arealdel eller i reguleringsplaner.
Det er ikke noe generelt forbud mot å bygge i strandsonenlangs vassdrag, men kommunen vil etter bestemmelsen haen plikt til å vurdere om det skal fastsettes en byggegrense ikommuneplanens arealdel, for på den måte å ivareta viktigenatur- og kulturmiljøer og friluftslivsinteresser langs vass-drag.
O r g a n i s a s j o n e n s r o l l eNatur- og friluftslivsorganisasjonene (først og fremstsentralt) bør jobbe for at det blir utarbeidet stortings -meldinger, nasjonale forventninger, SPR og SPB sominneholder gode og tilstrekkelige virkemidler som ivaretarnatur- og friluftslivsinteressene.
Når forslag til SPR, SPB og andre dokumenter som berørernatur og friluftsliv sendes på høring, er det viktig at organisasjonene kommer med innspill.
På regionalt og lokalt plan er det viktig at organisasjonenepåser at SPR, SPB og andre nasjonale føringer for areal -planleggingen blir fulgt opp i praksis og bruker innholdet idisse som argumenter i sine innspill til ulike planer.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
D 3
P L A N L E G G I N G
Det er en rekke oppgaver som egner seg for planleggingpå regionalt nivå. Mange planspørsmål berører forhold iflere kommuner, og mange oppgaver lar seg ikke løse iden enkelte kommune. Regionale planavklaringer er der-for viktig for å gjennomføre både nasjonalt, regional ogkommunal miljø- og arealpolitikk.
Dette faktaarket gir en oversikt over planprosessen ellersaksgangen i regional planlegging og hva som kan væreinnholdet i en slik plan, samt natur- og friluftslivsorganisa-sjonens rolle. I tillegg gis en kort gjennomgang av interkom-munalt plansamarbeid. Hele loven finnes påwww.lovdata.no.
P l a n s t r a t e g i ( K a p i t t e l 7 )All regional planlegging etter plan- og bygningsloven (pbl)skal ha sitt utgangspunkt i en regional planstrategi. Utarbeiding av en regional planstrategi er obligatorisk ogskal vedtas av regional planmyndighet, dvs fylkeskom-munen, en gang i hver valgperiode og senest innen ett åretter konstituering. Planstrategien skal utarbeides i sam-arbeid med kommuner, statlige organer, organisasjoner oginstitusjoner som blir berørt av planarbeidet, jf § 7-1.
Planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan deprioriterte planoppgavene skal følges opp, samt et oppleggfor medvirkning i dette planarbeidet, jf § 7-1.
Planstrategien skal redegjøre for viktige regionale utviklings-trekk og utfordringer, vurdere langsiktige utviklingsmulig -heter og ta stilling til hvilke spørsmål som skal tas oppgjennom videre planlegging, jf § 7-1.
Forslag til regional planstrategi skal sendes på høring oglegges ut til offentlig ettersyn med minst seks ukers uttale-frist. Planstrategien vedtas av fylkeskommunen og leggesfram for Kongen, dvs regjeringen til godkjenning, jf § 7-2.
R e g i o n a l p l a n ( K a p i t t e l 8 )Fylkeskommunen har ansvaret for at det utarbeidesregionale planer for de spørsmål som er fastsatt i denregionale planstrategien. I tillegg kan Kongen, dvs Reg jeringen, pålegge fylkeskommunen å utarbeideregionale planer for bestemte virkefelt, tema eller geografiske områder, jf § 8-1.
PlanprogramFor arbeidet med en regional plan skal det utarbeides etplanprogram, jf § 8-3. Planprogrammet skal gjøre rede for,jf § 4-1:
• formålet med planarbeidet• planprosessen med frister og deltakere• opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper
som anses for særlig berørt• hvilke alternativer som vil bli vurdert• behov for utredninger
Planprogrammet skal sendes ut på høring og legges til offentlig ettersyn med uttalefrist på minst seks uker,jf § 8-3. Planprogrammet fastsettes av fylkeskommunen.
Utarbeidelse av regional planVed utarbeidelse av regional plan skal fylkeskommunengjøre dette i samarbeid med berørte offentlige myndigheterog organisasjoner. Statlige organer og kommuner har båderett og plikt til å delta når det berører deres virkeområdeeller egne planer, jf § 8-3.
Regionale planer som innebærer framtidig utbygging, skalinneholde en særskilt vurdering og beskrivelse (konsekvens-utredning) av planens virkninger på miljø og samfunn isamsvar med § 4-2, jf § 8-3.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e Fak t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
R E G I O N A L P L A N L E G G I N G
Ark D3 – S i d e 1 a v 2
Hva egner seg for regional planlegging?Et planspørsmål som har betydning for flere kommuner, er i utgangspunktet et aktuelt tema for en regional plan.Spørsmål som samferdselstiltak og infrastruktur, bolig-,hytte- og næringsutvikling, jordvern, natur- og frilufts-områder, fjell-, kystsone- og vassdrags forvaltning kan behandles gjennom regional plan.
NaturmangfoldlovenDet er viktig å huske at alle planer og vedtak etter pbl som påvirker natur, må sees i sammenheng med bestemmelser (grunnmuren) i naturmangfoldloven, se faktark B2 og B2-1.
Det betyr at i redegjørelsen for planvedtaket skal framgå en helt konkret vurdering av de miljørettslige prinsippene inaturmangfoldloven.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk D3 – S i d e 2 a v 2
KonsekvensutredningerDet er viktig at organisasjonene passer på at mulige virkningerfor natur og friluftsliv blir konsekvensutredet på en grundigmåte. Eventuelle mangler må påpekes og kreves utredet. Etterat konsekvensutredningen er ferdig, er det viktig å påse atden er tilfredsstillende utført og eventuelt påpeke mangler ogsvakheter.
Regional plan med planbestemmelserI utarbeidelsen av selve den regionale planen med eventuelleplanbestemmelser er det viktig at organisasjonene kommermed en konkret uttalelse og påser at det blir tatt tilstrekkelighensyn til natur- og friluftslivsinteressene. Uttalelsen bør ta utgangspunkt i innspillene til planprogrammet.
Etter planvedtakNår endelig vedtak er fattet, er det viktig for organisasjoneneå sørge for at planen i praksis blir fulgt i forhold til natur- ogfriluftslivsinteressene, og at kommuneplaner og andre planerblir utarbeidet i tråd med den regionale planen.
Hvis planen ikke er tilfredsstillende for natur- og friluftslivs-interessene, er det viktig å uttale seg om det.
I n t e r k o m m u n a l t p l a n s a m a r b e i d( K a p i t t e l 9 )To eller flere kommuner kan eller bør samarbeide om plan -legging over kommunegrensene når det er hensiktsmessig.Samarbeidet kan omfatte alle kommunale plantyper, jf § 9-1.
Interkommunalt plansamarbeid kan igangsettes for gjen -nomføring av regional planstrategi og er da et alternativ tilregional plan. Fylkeskommunen eller statlige myndigheter kananmode kommunene om å innlede et slikt samarbeid når detansees nødvendig for å ivareta hensyn og løse oppgaver somgår utover den enkelte kommune, jf § 9-1.
Det er fastsatt egne regler for hvordan slikt samarbeid mellomkommuner skal styres og gjennomføres m.m.
For selve planprosessen, innholdet og medvirkningen gjelderlikevel reglene for vedkommende plantype, jf § 9-3, sefaktaarkene D4, D4-1 og D4-2.
I medhold av § 4-2 er det utarbeidet en egen forskrift omkonsekvensutredninger etter pbl, se faktaark D5.
Forslaget til regional plan skal sendes på høring og leggesut til offentlig ettersyn med minst seks ukers frist, jf § 8-3.
Regionale planbestemmelserTil regionale planer som gir retningslinjer for arealbruk erdet mulig å vedta en regional planbestemmelse som skalsikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i stridmed planens retningslinjer.
Forslag om regionale planbestemmelser skal utarbeides ogbehandles på samme måte som utarbeidelse og vedtak avregional plan, jf 8-5, (se enge avsnitt).
Vedtak av regional planDet er fylkeskommunen som endelig vedtar den regionaleplanen, dersom ikke et statlig organ eller en kommune harvesentlige innvendinger slik at planen bringes inn fordepartementet. Departementet kan da gjøre endringer hvisde finner det påkrevd, jf § 8-4.
Departementet kan også, etter eget initiativ, endre planenut fra nasjonale interesser, jf § 8-4.
Virkning av regional planFormålet med regional plan er først og fremst å legge etgodt grunnlag for god kommunal planlegging. Planen skallegges til grunn ved kommunal og statlig planlegging og forregionale organers virksomhet, jf § 8-2.
Hvis forslag til kommunal plan likevel strider mot enregional plan, kan fylkeskommunen fremme innsigelse motden kommunale planen. Det betyr at utbyggingsplaner, somstrider mot den regionale planen, kan bli stoppet.
O r g a n i s a s j o n e n e s r o l l ePlanstrategiDet er planstrategien som fastsetter hvilke regionale planersom skal utarbeides. Det er derfor svært viktig at natur- ogfriluftslivsorganisasjonene kommer med innspill om utford-ringer, problemstillinger og behovet for planer innenfornatur og friluftsliv i fylket.
PlanprogramDet er viktig at organisasjonene kommer med innspill til inn-holdet i planprogrammet så tidlig som mulig om viktigeproblemstillinger, utredningsbehov og planbehov innenfornatur og friluftsliv.
MedvirkningI følge loven skal fylkeskommunen blant annet samarbeidemed organisasjoner om den regionale planleggingen.Natur- og friluftslivsorganisasjonen har derfor en helt natur-lig og viktig rolle gjennom hele prosessen, både i selve utarbeidelsen og i høringer. Imidlertid er det viktig å huskepå at jo tidligere i prosessen organisasjonene kommer medsine innspill og synspunkter, jo lettere er det å få gjennom -slag!
Det er politikerne i fylkeskommunen som vedtar plan-strategi, planprogram og konkrete planer, men det er ad-ministrasjonen som utarbeider disse på oppdrag fra og isamspill med politikerne og andre samarbeidspartnere. Deter derfor viktig å ha god kontakt både med politikerne ogadministrasjonen gjennom hele prosessen. Administ-rasjonen skal også gi råd og veiledning om prosessen ogmuligheter for medvirking.
KartgrunnlagKommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles iloven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata foralle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organerskal legge stedfestet informasjon til rette slik at infor-masjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaks-behandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes tilandre offentlige og private formål, (§ 2-1, første ledd).
Det betyr at kargrunnlaget også skal stilles til rådighet fornatur- og friluftslivsorganisasjonene.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
D 4
P L A N L E G G I N G
I plan- og bygningsloven (pbl) er det bestemmelserom hvordan kommunal planlegging skal være i for-hold til prosess, innhold, medvirkning og avklaringaav konflikter og uenighet.
Dette faktaarket gir en oversikt over planprosessen ellersaksgangen i kommunal planlegging (kommuneplan ogreguleringsplan). For nærmere beskrivelse av innholdet ikommuneplan og reguleringsplan, se henholdsvis faktaarkD4-1 og D4-2.
K o m m u n a l P l a n s t r a t e g i( K a p i t t e l 1 0 )All planlegging etter pbl i kommunen skal ha sitt utgangs-punkt i en planstrategi, som skal vedtas av kommunestyret i løpet av det første året i en ny valgperiode, jf § 10-1. Planstrategien bør blant annet omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling,herunder langsiktig arealbruk og miljøutfordringer og envurdering av kommunens planbehov i valgperioden.
I arbeidet med planstrategien skal kommunestyret ta stillingtil om gjeldene kommuneplan eller deler av den skalrevideres, eller om planen skal videreføres uten endringer.Kommunestyret kan også ta stilling til om det er behov fornye reguleringsplaner, revidering av reguleringsplaner, ellerom det er reguleringsplaner som bør oppheves.
Engasjement nytter!
U t a r b e i d e t a v F R I F O m e d s t ø t t e f r a M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • U t g i t t d e s . 2 0 1 0 • F l e r e Fa k t a a r k f i n n e s p å w w w. f n f - n e t t . n o
K O M M U N A L P L A N L E G G I N GP l a n p r o s e s s e n
A r k D 4 – S i d e 1 a v 4
NaturmangfoldlovenDet er viktig å huske at alle planer og vedtak etter pbl sompåvirker natur, må sees i sammenheng med bestemmelser(grunnmuren) i naturmangfoldloven, se faktark B2 og B2-1.
Det betyr at i redegjørelsen for planvedtaket skal detframgå en helt konkret vurdering av de miljørettsligeprinsippene i naturmangfoldloven.
Medvirkning i planprosessenEnhver som fremmer planforslag, skal legge til rette formedvirkning, jf § 5-1. Natur- og friluftslivsorganisasjonenehar derfor en naturlig og rettmessig plass og rolle i alle stadier i en planprosess, se figur 2. Imidlertid er det viktig å huske på at jo tidligere i prosessen organisasjonenekommer med sine innspill og synspunkter, jo letter er det åfå gjennomslag!
Det er politikerne i kommunen som vedtar planstrategi,planprogram og konkrete planer, men det er administ-rasjonen som utarbeider disse på oppdrag fra og i samspillmed politikerne. Det er derfor viktig å ha god kontakt bådemed politikerne og administrasjonen gjennom hele pro-sessen. Administrasjonen skal også gi råd og veiledning omprosessen og muligheter for medvirking.
Regionalt planforumDet bør være et regionalt planforum i hvert fylke for åtrekke alle berørte sektorer inn i planleggingen, klarleggeulike interesser og finne fram til gode løsninger gjennomselve planprosessen.
Fylkeskommunen har ansvaret for å opprette et regionaltplanforum, som skal ta opp regionale og kommunaleplaner. I dette forumet skal representanter for statlige,regionale og kommunale interesser delta. Dette plan-forumet er tenkt som et fleksibelt og målrettet organ og representanter for berørte interesser kan inviteres til å delta, jf § 5-3 i pbl.
Natur- og friluftslivsorganisasjonen bør derfor være ennaturlig deltaker på disse møtene når planer som børerviktige natur- og friluftslivsinteresser blir tatt opp. Dettegjelder blant annet regionale planer og alle kommune -planer, men også enkelte reguleringsplaner.
Macu l i n e a a r i o n
U t a r b e i d e t a v F R I F O m e d s t ø t t e f r a M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • U t g i t t d e s . 2 0 1 0 • F l e r e Fa k t a a r k f i n n e s p å w w w. f n f - n e t t . n o
A r k D 4 – S i d e 2 a v 4
K o m m u n e p l a n ( K a p i t t e l 1 1 )
OppstartNår arbeidet med kommuneplan, herunder revisjon av kom-muneplan, settes i gang, skal berørte, offentlige organer ogandre interesserte varsles om formål og viktige problem -stillinger for planarbeidet, jf § 11-12.
PlanprogramFor arbeidet med kommuneplan skal det utarbeides et plan-program, jf § 11-13. Planprogrammet skal gjøre rede for, jf§ 4-1:
• formålet med planarbeidet• planprosessen med frister og deltakere• opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper
som anses for særlig berørt• hvilke alternativer som vil bli vurdert• behov for utredninger
Planprogrammet skal sendes ut på høring, senest samtidigmed varsel om oppstart av arbeidet med kommuneplanmed en uttalefrist på minst seks uker, jf §§ 11-12 og 11-13.
PlanforslagDet utarbeides et konkret forslag til kommuneplan som skal sendes på høring med en uttalefrist på minst seks uker,jf § 11-14.
Kommuneplanen skal innholde en samfunnsdel med handlingsprogram og en arealedel. Samfunnsdelen skal tastilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier forkommunesamfunnet som helhet og kommunen somorgani sasjon. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i areal -disponeringen og rammer og betingelser for hvilke tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktigehensyn som må ivaretas ved disponering av arealer. Nærmereom innholdet i kommuneplanen, se faktaark D4-1.
Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer forframtidig utbygging skal inneholde en særskilt vurdering ogbeskrivelse av planens virkninger for miljø og samfunn isamsvar med § 4-2, jf § 11-13. I medhold av § 4-2 er detutarbeidet en egen forskrift om konsekvensutredningeretter pbl, se faktaark D5.
InnsigelseStatlige og regionale organer kan fremme innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel i spørsmål som er avnasjonal eller vesentlig regional betydning. Nabokommunerkan også fremme innsigelse i spørsmål som har vesentligbetydning for kommunens innbyggere eller naturmiljø, jf § 5-4.
Innsigelsesretten faller imidlertid bort, hvis kravene tildeltakelse i planprosessen ikke er oppfylt, jf § 3-2 tredjeledd og innsigelsen ikke er fremmet senest innen fristen forhøring av planforsalget, jf 5-4 siste ledd.
MeklingHvis det ikke oppnås direkte enighet mellom kommunen ogden myndighet som har varslet innsigelse, skal det normaltforetas mekling mellom partene. Målet med meklingen er åkomme fram til enighet. Det er fylkesmannen som står formeklingen. Dersom det ikke oppnås enighet, gjør kom-munen sitt vedtak og sender planen til Miljøvern -departementet med innsigelsen og meklerens tilrådning.Miljøverndepartementet avgjør om innsigelsen skal tas tilfølge og planen endres, jf § 5-6.
VedtakDet er kommunestyret som vedtar kommuneplanen, jf §11-15. Av saksframlegget til kommunestyret skal detframgå hvordan virkningene av planen og innkomne uttalelser til planforslaget er vurdert og hvilken betydningdisse er tillagt ved vedtaket. Det skal også framgå hvordanplanen ivaretar nasjonale og regionale hensyn.
Den vedtatte planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengeliggjennom elektroniske medier.
KlageKommunestyrets vedtak kan ikke påklages, jf § 11-15. Det betyr at verken organisasjoner eller andre kan klage påinnholdet i en kommuneplan.
FIGUR 1 viser hovedtrekkene i planprosessen for utarbeidelse av kommuneplan. Figuren viser også hvordan demiljørettslige prinsippene (§§ 8-12 – grunnmuren) i naturmangfoldloven (nml) skal gjennomsyre hele planarbeidet.
Vedtaplanprogram
Utarbeideplanforslag ogkonsekvens-utredning
Høring av planforslag ogkonsekvens-utredning
Behandle innspill
Bearbeide plan
Varsel om oppstart
Utarbeideplanprogram
Høring av planprogram
Vedtak
KunngjøringKommunalplanstrategi
Naturmangfoldloven (§ 8-12 – grunnmuren): Kunnskapsgrunnlaget, før-var, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadsdekning og miljøforsvarlige teknikker
U t a r b e i d e t a v F R I F O m e d s t ø t t e f r a M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • U t g i t t d e s . 2 0 1 0 • F l e r e Fa k t a a r k f i n n e s p å w w w. f n f - n e t t . n o
A r k D 4 – S i d e 3 a v 4
R e g u l e r i n g s p l a n ( K a p i t t e l 1 2 )
OppstartNår arbeidet med reguleringsplan settes i gang, skal berørteoffentlige organer og andre interesserte varsles. Avgrens-ingen av planområdet skal framgå av varslet, jf § 12-8.
PlanprogramFor reguleringsplaner som har vesentlige virkninger på miljøog samfunn, skal det utarbeides planprogram, jf § 12-9.Planprogrammet skal gjøre rede for, jf 4-1:
• formålet med planarbeidet• planprosessen med frister og deltakere• opplegg for medvirkning• spesielt i forhold til grupper som anses for særlig berørt• hvilke alternativer som vil bli vurdert• behov for utredninger
Planprogrammet skal sendes ut på høring, senest samtidigmed varsel om oppstart av arbeidet med kommuneplan meden uttalefrist på minst seks uker, jf §§ 12-8 og 12-9 i pbl.
For nærmere bestemte reguleringsplaner kan planprogrammetunnlates når reguleringsplanen er i samsvar med kom-muneplanens arealdel eller områdereguleringen og virkingeneer tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan, jf 12-9.
For reguleringsplaner som ikke ansees å ha vesentlige virkningpå miljø og samfunn, er det altså ikke krav om planprogram.
PlanforslagEt konkret forslag til reguleringsplan skal sendes på høringmed en uttalelses- og innsigelsesfrist på minst seks uker, jf § 12-10. For planer som har vesentlig virkninger på miljøog samfunn skal innholde en konsekvensutredning i samsvar med § 4-2, jf § 12-10. I medhold av § 4-2 er detutarbeidet en egen forskrift om konsekvensutredningeretter pbl, se faktaark D5. Nærmere om innholdet ireguleringsplanen, se faktaark D4-2.
InnsigelseStatlige og regionale organer kan fremme innsigelse til for-slag til reguleringsplan i spørsmål som er av nasjonal ellervesentlig regional betydning. Nabokommuner kan ogsåfremme innsigelse i spørsmål som har vesentlig betydningfor kommunes innbyggere eller naturmiljø, jf § 5-4.
Innsigelsesretten faller imidlertid bort hvis kravene til deltak-else i planprosessen ikke er oppfylt, jf § 3-2 tredje ledd oginnsigelsen ikke er fremmet senest innen fristen for høringav planforsalget, jf 5-4 siste ledd.
MeklingHvis det ikke oppnås direkte enighet mellom kommunen ogden myndighet som har varslet innsigelse, skal det normalt foretas mekling mellom partene. Målet med meklingen er åkomme fram til enighet. Det er fylkesmannen som står for mek-lingen. Dersom det ikke oppnås enighet, gjør kommunen sittvedtak og sender planen til Miljøvern departementet med inn-sigelsen og meklerens tilrådning. Miljøverndepartementet av-gjør om innsigelsen skal tas til følge og planen endres, jf § 5-6.
VedtakReguleringsplanen legges fram for kommunestyret forvedtak, eventuelt med alternativer, jf § 12-12. Av saks-framlegget til kommunestyret skal det framgå hvordan virk-ningene av planen og innkomne uttalelser til planforslageter vurdert og hvilken betydning disse er tillagt ved vedtaket.
Den vedtatte planen skal kunngjøres og gjøres tilgjengeliggjennom elektroniske medier.
KlageKommunestyrets endelige vedtak om reguleringsplan kanpåklages innen tre uker etter at berørte parter er under-rettet, jf § 12-12, tredje ledd.
Det betyr at natur- og miljøvernorganisasjoner kan klage påreguleringsplaner som de mener strider mot natur- ogfriluftslivsinteressene.
FIGUR 2 viser hovedtrekkene i planprosessen for utarbeidelse av reguleringsplan. Figuren viser også hvordande miljørettslige prinsippene (§§ 8-12 – grunnmuren) i naturmangfoldloven (nml) skal gjennomsyre hele plan-arbeidet. Øverste del av figuren viser prosessen når planen har vesentlige virkninger på miljø og samfunn.Nederste del av figuren viser prosessen når planen ikke har vesentlige virkninger på miljø og samfunn.
Utarbeide planforslag
Høring av planforslag
Behandle innspill
Bearbeide plan
Varsel om oppstart
Vedtak
Kunngjøring
Kommunalplanstrategi
Kommune- planensarealdel
Naturmangfoldloven (§ 8-12 – grunnmuren): Kunnskapsgrunnlaget, før-var, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadsdekning og miljøforsvarlige teknikker
Vedtaplanprogram
Utarbeide plan-forslag og konse-kvensutredning
Høring av planforslag ogkonsekvens-utredning
Behandle innspill
Bearbeide plan
Varsel om oppstart
Utarbeideplanprogram
Vedtak
Kunngjøring
Høring av planprogram
Kommunalplanstrategi
Kommune- planensarealdel
Naturmangfoldloven (§ 8-12 – grunnmuren): Kunnskapsgrunnlaget, før-var, økosystemtilnærming og samlet belastning, kostnadsdekning og miljøforsvarlige teknikker
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
......................................................................................................................................................................................................................................................................................................................
PLANSTRATEGI
INNHOLD
:Utviklingstrekk, utfordringer og behov for planer. FRISTER FOR OFFEN
TLIGGJØRING OG IN
NSPILL M.M:Vedtas av kom
munestyret i løpet av første året i en ny valgperiode.
HØRING: Ingen høring, men forslag til vedtak skal gjøres offentlig minst 30 dager før vedtak.
ORGANISASJONEN
S ROLLE:Viktig med innspill med viktige strategiske mom
enter, både før og etter offentliggjøringen.
ORGANISASJONEN
S ROLLE
Sette seg inn i saken og
forberede innspill
Innspill med blant annet:
•hvilke temaer som bør
være med
•utredningsbehov
•natur- og friluftslivs-
områder som må bevares
•hvilke hensyns som må tas
•medvirkning
Høringsuttalelse med kon-
krete kommentarer og inn-
spill til planforslaget
Uttalelsen bør ta utgangs-
punkt i innspillene til plan-
programmet
Ha kontakt med innsigelses-
myndighetene og fremme
viktige synspunkter
Støtte en eventuell inn -
sigelse og ha kontakt med
innsigelsesm
yndigheten og
eventuelt kommunen og
departem
entet
Uttale seg om
resultatet
ORGANISASJONEN
S ROLLE
Sette seg inn i saken og
forberede innspill
Innspill med blant annet:
•hvilke temaer som bør
være med
•utredningsbehov
•natur- og friluftslivs-
områder som må bevares
•hvilke hensyns som må tas
•medvirkning
Høringsuttalelse med
konkrete kom
mentarer og
innspill til planforslaget
Uttalelsen bør ta utgangs-
punkt innspillene til plan-
programmet hvis slik er
utarbeidet
Ha kontakt med innsigelses-
myndighetene og fremme
viktige synspunkter
Støtte en eventuell inn -
sigelse og ha kontakt med
innsigelsesm
yndigheten og
eventuelt kommunen og
departem
entet
Uttale seg om
resultatet
Vurdere og eventuell sende
en klage
FRISTER FOR OFFEN
TLIG-
GJØRING OG INNSPILL M.M.
Varsel om oppstart
Høring med minimum
seks
ukers frist
Sendes ut senest sam
tidig
med varsel om oppstart
Høring med minimum
seks
ukers frist
Statlige og regionale
organer og nabokom
muner
må varsle eventuell inn -
sigelse innen høringsfristen
Mekling foretas av fylkes-
mannen
Hvis ikke enighet oppnås
sender kom
munen planen
til M
iljøverndepartementet
til endelig avgjørelse
Vedtaket skal kunngjøres
og gjøres tilgjengelig senest
12 uker etter vedtak
Vedtaket kan ikke påklages
FRISTER FOR OFFEN
TLIG-
GJØRING OG INNSPILL M.M.
Varsel om oppstart
Skal utarbeides ved vesent-
lige virkninger på miljø og
samfunn
Høring med minimum
seks
ukers frist
Høring med minimum
seks
ukers frist
Statlige og regionale
organer og nabokom
muner
må varsle eventuell inn -
sigelse innen høringsfristen
Mekling foretas av fylkes-
mannen
Hvis ikke enighet oppnås
sender kom
munen planen til
Miljøverndepartementet til
endelig avgjørelse
Vedtaket skal kunngjøres
og gjøres tilgjengelig
Vedtaket kan påklages
innen tre uker etter at be-
rørte parter er underrettet
INNHOLD
Form
ålet og viktigste
problemstillinger
•Form
ål•Prosess
•Frister
•Deltakere
•Medvirkning
•Alternativer
•Utredningsbehov
Det utarbeidets et konkret
forslag til kom
muneplan
med konsekvensutredning
Statlige og regionale
organer og nabokom
muner
kan opprettholde eventuelle
innsigelser
Kom
munestyret vedtar den
endelige kommuneplanen
INNHOLD
Igangsetting og plan -
avgresning
•Form
ål•Prosess
•Frister
•Deltakere
•Medvirkning
•Alternativer
•Utredningsbehov
Det utarbeides et konkret
forslag til reguleringsplan,
evt. med konsekvens-
utredning
Statlige og regionale
organer og nabokom
muner
kan opprettholde eventuelle
innsigelser
Kom
munestyret (med mulig-
heter for enkelte unntak)
vedtar den endelige
reguleringsplanen
KOMMUNEPLAN
REGULERIN
GSPLAN
FIGUR 3viser gangen i planprosessen med frister, offentliggjøring og medvirking, sam
t natur- og friluftslivsorganisasjonens rolle i forbindelse med utarbeidelse av kom
muneplan og reguleringsplan.
PLANPROSESSEN
OPPSTART
PLANPROGRAM
PLANFO
RSLAG
INNSIGELSE
MEKLING
VED
TAK
KLA
GE
Ark
D4
– S
ide
4 a
v 4
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
D 4 - 1
P L A N L E G G I N G
Kommuneplanen er kommunens overordnedestyringsdokument og gir rammer for samfunns- ogarealutviklingen i kommunen. Dette er den viktigsteplanen i kommunen, og innholdet er derfor heltsentralt for natur- og friluftslivsinteressene.
Oversikt over den kommunale planprosessen eller saks-gangen gis i faktaark D3. Dette faktaarket gir oversikt overinnholdet i kommuneplan.
K o m m u n e p l a n ( K a p i t t e l 1 1 )Kommuneplan skal ivareta både kommunale, regionale ognasjonale mål, interesser og oppgaver og skal ta utgangs-punkt i den kommunale planstrategien. Kommuneplanenskal bestå av en samfunnsdel med handlingsdel og enarealdel, jf § 11-1.
Engasjement nytter!
U t a r b e i d e t a v F R I F O m e d s t ø t t e f r a M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • U t g i t t d e s . 2 0 1 0 • F l e r e Fa k t a a r k f i n n e s p å w w w. f n f - n e t t . n o
K O M M U N A L P L A N L E G G I N GK o m m u n e p l a n
A r k D 4 - 1 – S i d e 1 a v 3
Rettsvirkning av kommuneplanenSamfunnsdelen i kommuneplanen er ikke juridisk bind-ende, men skal være førende for de vedtak og tiltak somgjennomføres.
Kommuneplanens arealdel er juridisk bindende for nye til-tak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Planen gjelder frakommunestyrets vedtak, dersom ikke saken skal avgjøres avdepartementet på grunn av innsigelse, jf § 11-6.
FIGUR 1. Kommuneplanen skal være forankret i den kommunale planstrategien, se faktaark D4,og består av en samfunnsdel og en arealdel. Til samfunnsdelen skal det utarbeides et handlings-program som skal være grunnlag for årlige prioriteringer. Dette programmet skal rulleres årlig. Påavgrensede områder av samfunnsdelen kan det utarbeides mer detaljerte kommunedelplaner.Kommuneplanens arealdel består av et kommuneplankart med bestemmelser for bruk, vern ogutforming av arealer i hele kommunen. For avgrensede områder i kommunen kan det utarbeidesen mer detaljert kommunedelplan. I arealdelen kan det for kart avgrensede områder settes kravom reguleringsplan med nærmere bestemmelser for bruk, vern og utforming. Viktige tiltak for årealisere bestemmelser i arealdelen om, bruk vern og utforming bør inn i handlingsprogrammet.
KOMMUNAL PLANSTRATEGI
HANDLINGSPROGRAM GJENNOMFØRING
KOMMUNEPLAN
Samfunnsdel
Kommune-delplaner
Områderegulering
Detaljregulering
REGULERINGSPLAN
Områderegulering
Detaljregulering
For bestemte områder, temaer eller virksomheter kan detutarbeides kommunedelplan (jf § 11-1, tredje ledd). For avgrensede områder kan det i kommuneplanen sette krav til utarbeidelse av reguleringsplan, se faktaark D4-2.
ArealdelKommuneplankart
Kommune-delplaner
U t a r b e i d e t a v F R I F O m e d s t ø t t e f r a M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • U t g i t t d e s . 2 0 1 0 • F l e r e Fa k t a a r k f i n n e s p å w w w. f n f - n e t t . n o
A r k D 4 - 1 – S i d e 2 a v 3
K o m m u n e p l a n e n s a r e a l d e l ( § § 1 1 - 5 t i l 1 1 - 1 1 )Kommuneplanens arealdel skal sikre en langsiktig, bære-kraftig utvikling og forvaltning av areal-, natur- ogkulturmiljøressursene i kommunen.
Arealdelen er et kart med bestemmelser for bruk, vern og ut-forming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen,dvs at arealdelen skal angi hvor i kommunen utbygging kanskje og hvilke arealer som skal brukes til landbruk, natur ogfriluftsliv. Arealformål og hensynssoner skal avmerkes påkartet, og bestemmelser skal si noe om bruken av arealene.
For avgrensede områder i kommunen kan det utarbeides enmer detaljert kommunedelplan.
Hvordan arealformål og hensynssoner m.m. skal avmerkes påkommuneplankartet, finnes i Nasjonal produkt spesifikasjonfor arealplan og digitalt planregister, se www.planlegging.no.
Kommuneplaner med retningslinjer eller rammer for framtidigutbygging skal inneholde en særskilt vurdering og beskrivelseav planens virkninger for miljø og samfunn i samsvar med § 4-2, jf § 11-13. I medhold av § 4-2 er det utarbeidet en egenforskrift om konsekvensutredninger etter pbl, se faktaark D5.
ArealbruksformålAlle arealene i kommunen skal angis på kommuneplan kartetmed et bruksformål. § 11-7 angir de seks hoved formålenemed en rekke underformål som kan brukes. I områder hvorarealplanen bare angir hovedformål, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser som klargjør vilkårene for brukog vern av arealene, jf. §§ 11-9 til 11-11.
HensynssonerI den nye pbl fra 2009 er det innført muligheter for å angihensynssoner. Hensynssoner skal si noe om hvilke hensyn sommå tas ved bruk av arealet til det formålet det er lagt ut til iplanen,(jf arealformål i § 11-7).
Hensynssoner gjelder blant annet forhold som risiko for flomog ras, krav til infrastruktur, kulturminner, natur mangfold,friluftsliv, grønnstruktur, landbruk, reindrift, båndlegging avarealer i påvente av vedtak etter pbl eller annet lovverk ogkrav om felles planlegging for flere eiendommer.
For natur- og friluftslivsinteressene er det § 11-8 punkt c som er særlig relevant.
K o m m u n e p l a n e n s s a m f u n n s d e l( § § 1 1 - 2 t i l 1 1 - 4 )Kommuneplanens samfunnsdel skal legges til grunn forkommunens egen virksomhet og for statens og regionalemyndigheters virksomhet i kommunen. Samfunnsdelen skalta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier forkommunesamfunnet og kommunen som organisasjon.Sektorplanlegging bør være forankret i samfunnsdelen ogskal gi grunnlaget for overordnede prioriteringer iarealdelen.
Til kommuneplanens samfunnsdel skal det lages en hand-lingsdel eller et handlingsprogram, som skal gi grunnlag forkommunens prioriteringer. Handlingsprogrammet skalrulleres årlig, og forslag til vedtak skal offentliggjøres minst30 dager før kommunestyrets behandling.
Innholdet i samfunnsdelen med handlingsprogram er derforviktig for natur- og friluftslivsinteressene i kommunen.
For avgrensede temaer eller virksomhetsområder kan detutarbeides mer detaljerte kommunedelplaner. Disse planeneskal også ha en handlingsdel, som rulleres årlig, og som skalangi hvordan planen skal følges opp.
For samfunnsdelen gjelder bestemmelsene om oppstart,planprogram, høring og vedtak (§§ 11-12 til 11-15, menikke bestemmelsene om innsigelse m.m. (§§ 11-16 til 11-18), jf også faktaark D4.
Arealformål i kommuneplanens arealdel (§ 11-7)1. Bebyggelse og anlegg - Underformål: boligbebyggelse,fritidsbebyggelse, sentrumsformål, kjøpesenter, forret-ninger, bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting,fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebygg-else, idrettsanlegg, andre typer anlegg, uteoppholdsarealer,grav- og urnelunder.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Under -formål: veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel,kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser,traseer for teknisk infrastruktur.
3. Grønnstruktur - Underformål: naturområder, turdrag,friområder og parker.
4. Forsvaret - Underformål: ulike typer militære formål.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift -Underformål: a) areal for nødvendige tiltak for landbruk og reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag, b) areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse mv., jf. § 11-11 nr. 2.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørendestrandsone - Underformål: ferdsel, farleder, fiske, akva kultur, drikkevann, natur- og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.
U t a r b e i d e t a v F R I F O m e d s t ø t t e f r a M i l j ø v e r n d e p a r t e m e n t e t • U t g i t t d e s . 2 0 1 0 • F l e r e Fa k t a a r k f i n n e s p å w w w. f n f - n e t t . n o
A r k D 4 - 1 – S i d e 3 a v 3
Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel(§ 11-9, punktene 4, 6, 7 og 8)Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestem -melser til kommuneplanens arealdel om:
4. rekkefølgekrav for å sikre etablering av samfunnsservice,teknisk infrastruktur, grønnstruktur før områder tas i brukog tidspunkt for når områder kan tas i bruk til bygge- oganleggsformål, herunder rekkefølgen på utbyggingen.
6. miljøkvalitet, estetikk, natur, landskap og grønnstruktur,herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner oganlegg.
7. hensyn som skal tas til bevaring av eksisterende bygninger og annet kulturmiljø.
8. forhold som skal avklares og belyses i videre regulerings-arbeid, herunder bestemmelser om miljøoppfølging og -overvåking.
Bestemmelser til arealformål etter § 11-7 nr. 5 og 6 (§ 11-11, punktene 3, 5 og 6)Til arealformålene nr. 5 og 6 i § 11-7 kan det i nødvendigutstrekning gis bestemmelser om:
3. bruk og vern av vannflate, vannsøyle og bunn.
5. at det for områder inntil 100 meter langs vassdrag skalvære forbudt å sette i verk bestemt angitte bygge- og anleggstiltak. I slikt område kan det også gis bestemmelserfor å sikre eller opprettholde kantvegetasjon, og for å sikreallmennhetens tilgang til strandsonen.
6. ferdsel i områder med spesielle vernehensyn og på sjøen.
BestemmelserTil arealdelen kan det vedtas bestemmelser om en rekkeulike forhold, herunder natur- og friluftsliv. Noen bestemmelser er uavhengig arealformålet, mens andre erknyttet til spesielle arealformål.
De viktigste bestemmelsene som positivt kan brukes fornatur og friluftsliv er:
Ly caena ph l a ea s
KartgrunnlagKommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles iloven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata foralle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organerskal legge stedfestet informasjon til rette slik at infor-masjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaks-behandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes tilandre offentlige og private formål, (§ 2-1, første ledd).
Det betyr at kargrunnlaget også skal stilles til rådighet forav natur- og friluftslivsorganisasjonene.
Hensynssoner (§ 11-8, bokstav c)Sone med særlige hensyn til landbruk, reindrift, friluftsliv,grønnstruktur, landskap eller bevaring av naturmiljø ellerkulturmiljø, med angivelse av interesse.
For randsonen til nasjonalparker og landskapsvernområderkan det, samtidig med fastsetting av verneforskrift for nyttverneområde eller revisjon av verneforskrift eller forvalt-ningsplan for etablerte verneområder, fastsettes bestemmelser for å hindre vesentlig forringelse av verne -verdiene i verneområdet.
Det kan gis retningslinjer om begrensninger av virksomhetog vilkår for tiltak for å ivareta interessen i sonen.
Det kan gis retningslinjer om hvilke hensyn som skalvektlegges ved praktisering av annen lovgivning så langtkommunen er tillagt myndighet etter vedkommende lov.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
D 4 - 2
P L A N L E G G I N G
En reguleringsplan er et detaljert arealplankart for etklart avgrenset område med bestemmelser for bruk,vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser.
Oversikt over den kommunale planprosessen eller saks-gangen gis i faktaark D4. Dette faktaarket gir oversikt overinnholdet i reguleringsplan.
R e g u l e r i n g s p l a n ( K a p i t t e l 1 2 )I den kommunale planstrategien og arealdelen avkommune planen skal kommunen vurdere behovet for å utarbeide reguleringsplaner, se faktaark D4 og D4-1. Det er to typer reguleringsplaner; områderegulering ogdetaljregulering, se nedenfor.
Reguleringsplan kan brukes for å ta vare på viktige natur-og friluftslivsområder i seg selv, men gir også muligheter for å ta vare på natur- og friluftslivsinteresser i utbyggings-områder.
For større bygge- og anleggstiltak og andre tiltak som kanfå vesentlige virkninger på miljø og samfunn, er det krav omreguleringsplan før tillatelse kan bli gitt, jf § 12-1. Krav tilreguleringsplan gjelder ikke for konsesjonspliktige anleggfor produksjon av energi etter energiloven, vannressursloveneller vassdragsreguleringsloven.
Reguleringsplan skal vedtas av kommunestyret, men kan utarbeides både av offentlige og private aktører.
Hvordan arealformål og hensynssoner m.m. skal avmerkes påkommuneplankartet finnes i Nasjonal produktspesifikasjon forarealplan og digitalt planregister, se www.planlegging.no.
O m r å d e r e g u l e r i n g ( § 1 2 - 2 )Områderegulering brukes av kommunen der det er krav omreguleringsplan i kommuneplanen, eller der kommunen serbehov for en mer detaljert avklaring av arealbruken i et område.
Det er i utgangspunktet kommunen som utarbeider område -regulering, men kommunen kan likevel overlate til andremyndigheter eller private å utarbeide forslaget.
Hvis områdereguleringen innebærer vesentlige endringer av vedtatt kommuneplan, er det krav om en konsekvens -utredning av planens virkning på miljø og samfunn, jf § 4-2, se eget avsnitt nedenfor.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e Fak t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
K O M M U N A L P L A N L E G G I N GR e g u l e r i n g s p l a n
Ark D4 -2 – S i d e 1 a v 2
Rettsvirkning av reguleringsplanEn reguleringsplan er juridisk bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Planen gjelder fra kommunestyrets vedtak dersom ikkesaken skal avgjøres av departementet på grunn av innsigelse, jf § 12-4.
FIGUR 1. Reguleringsplan skal være forankret i kommuneplanens arealdel, men kan også være forankret direkte i den kommunale planstrategien, se faktaark D4 og D4-1. Reguleringsplan er delt i to typer, områderegulering og detaljregulering.Krav om detaljregulering kan enten settes direkte i kommuneplanen eller for å følge opp krav i en områderegulering.
KOMMUNAL PLANSTRATEGI
HANDLINGSPROGRAM GJENNOMFØRING
KOMMUNEPLAN
Kommune-delplaner
Områderegulering
Detaljregulering
REGULERINGSPLAN
Områderegulering
Detaljregulering
Samfunnsdel ArealdelKommuneplankart
Kommune-delplaner
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t d e s . 2010 • F l e r e Fak t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk D4 -2 – S i d e 2 a v 2
P i e r i s b r a s s i c a e
H e n s y n s s o n e rI den nye pbl fra 2009 er det innført muligheter for å angihensynssoner. Hensynssoner skal si noe om hvilke hensynsom må tas ved bruk av arealet til det formålet det er lagtut til i planen, se faktaark D4-1.
De hensyn og restriksjoner som er fastsatt gjennomhensyns soner til kommuneplanens arealdel skal legges tilgrunn for utarbeiding av reguleringsplan. Hensynssoner kan videreføres i reguleringsplanen eller innarbeides i arealformål og bestemmelser som ivaretar formålet med hensynssoner, jf § 12-6.
Det er § 11-8 som angir hvilke hensynssoner som kanfastsettes. For natur- og friluftslivsinteressene er det § 11-8punkt c som er særlig relevant, se faktaark D4-1.
Arealformål i reguleringsplan (§ 12-5)
1. Bebyggelse og anlegg, herunder arealer for boligbebyggelse, fritidsbebyggelse,sentrumsformål, kjøpesenter, forretninger, bebyggelse foroffentlig eller privat tjenesteyting, fritids- og turistformål,råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg, andretyper anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder,
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, herunder areal for veg, bane, lufthavn, havn, hovednett forsykkel, kollektivnett, kollektivknutepunkt, parkeringsplasser,trasé for nærmere angitt teknisk infrastruktur,
3. Grønnstruktur, herunder areal for naturområder, turdrag, friområder ogparker,
4. Forsvaret, herunder areal for ulike typer militære formål,
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, samleteller hver for seg, herunder områder for jordbruk, skogbruk, reindrift,naturvern, jordvern, særlige landskapshensyn, vern avkulturmiljø eller kulturminne, friluftsområder, seterområder,og landbruks-, natur- og friluftsområder der kommune -planens arealdel tillater spredt bolig-, fritidsbolig- ognæringsvirksomhet,
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørendestrandsone, herunder områder for ferdsel, farleder, fiske, akvakultur,drikkevann, natur- og friluftsområder.
Bestemmelser i reguleringsplanen (§ 12-7, punktene 6, 9 og 12)
6. Bestemmelser for å sikre verneverdier i bygninger, andrekulturminner, og kulturmiljøer, herunder vern av fasade,materialbruk og interiør, samt sikre naturtyper og annenverdifull natur.
9. Retningslinjer for særlige drifts- og skjøtselstiltak innen-for arealformålene nr. 3, 5 og 6 i § 12-5.
12. Krav om nærmere undersøkelser før gjennomføring avplanen, samt undersøkelser med sikte på å overvåke ogklargjøre virkninger for miljø, helse, sikkerhet, til-gjengelighet for alle, og andre samfunnsinteresser, vedgjennomføring av planen og enkelttiltak i denne.
KartgrunnlagKommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles iloven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata foralle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organerskal legge stedfestet informasjon til rette slik at infor-masjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaks-behandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes tilandre offentlige og private formål, (§ 2-1, første ledd).
Det betyr at kargrunnlaget også skal stilles til rådighet fornatur- og friluftslivsorganisasjonene.
D e t a l j r e g u l e r i n g ( § 1 2 - 3 )Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplans areal -del eller for å følge opp krav fastsatt i en områderegulering.
Private, tiltakshavere, organisasjoner andre myndigheter harrett til å fremme forslag til detaljregulering.
Private forslag må innholdsmessig følge opp hovedtrekk ogrammer i kommuneplanens arealdel og foreliggende om-råderegulering. Ved vesentlig avvik fra disse planene, er detkrav om en konsekvensutredning av planens virkning på miljøog samfunn, jf § 4-2, se eget avsnitt nedenfor.
K o n s e k v e n s u t r e d n i n g ( § 1 2 - 1 0 ) Reguleringsplaner med retningslinjer eller rammer forframtidig utbygging som kan få vesentlige virkninger for miljøog samfunn skal inneholde en konsekvensutredning i samsvarmed § 4-2. I medhold av § 4-2 er det utarbeidet en egen for-skrift om konsekvensutredninger etter pbl, se faktaark D5.
Konsekvensutredning kan utelates for nærmere for nærmerebestemte reguleringsplaner når disse er ei samsvar med kom-muneplanens arealdel eller områderegulering, hvor virk-ingene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan.
A r e a l b r u k s f o r m å lDet skal angis arealformål for hele planområdet. Arealfor-målet kan deles inn i underformål, og flere arealformål kankombineres på samme areal. Arealformål kan også kom-bineres med hensynssoner, jf § 12-6.
B e s t e m m e l s e rTil reguleringsplanen kan det vedtas bestemmelser omen rekke ulike forhold, herunder natur- og friluftsliv.
De viktigste bestemmelsene som positivt kan brukes for natur og friluftsliv er:
P i e r i s
b r a s s i c a e
F A K T A A R K O M N A T U R F O R VA L T N I N G O R G A N I S A S J O N E R E
NATU R- OG FR I LU F TSORGAN ISASJON E RE1
E2 G RU N N E I E R- OG R ETT IG H ETSHAVE R-ORGAN ISASJON E R
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
E 1
O R G A N I S A S J O N E R
Innenfor natur- og friluftsliv finnes det en rekkeenkeltorganisasjoner med ulike formål og aktiviteter.Mange av disse organisasjonene er med i en eller flereparaplyorganisasjoner eller samarbeidsråd/-forum.
Dette faktaarket gir en oversikt over hvordan natur- ogfriluftslivsorganisasjonene er organisert på nasjonalt ogregionalt plan, se figur 1. I tillegg har mange av organisa-sjonene lokallag på kommunenivå.
N a s j o n a l tPå nasjonalt plan finnes det fire paraplyorganisasjoner ellersamarbeidsråd som jobber med ulike sider ved natur ogfriluftsliv. Disse paraplyene eller samarbeidsrådene sam-arbeider ofte med hverandre og/eller enkeltorganisasjonerom saker av felles interesse.
Friluftsrådenes Landsforbund (FL)er et landsomfattende samarbeidsorgan for 19 inter-kommunale friluftsråd. FL skal arbeide for at alle skal fåmulighet til friluftsliv som helsefremmende, trivsels-fremmende og miljøvennlig aktivitet. Dette gjøres ved åstøtte arbeidet i tilsluttede friluftsråd og gjennom egne til-tak. Friluftsråd er et fast samarbeidsorgan mellom to ellerflere kommuner og eventuelt organisasjoner om nærmeredefinerte felles friluftsoppgaver. For nærmere informasjon,se www.friluftsrad.no
Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)er en paraplyorganisasjon med 15 medlemsorganisasjoner,som tilsammen har nærmere 680.000 medlemskap. FRIFOskal være et friluftspolitisk talerør for medlemsorganisa-sjonene og friluftslivet, arbeide for medlemsorganisa-sjonenes rammebetingelser, være et aktivt og attraktivtmøtested og diskusjonsforum for medlems-organisasjonene, ivareta allmennhetens rett til bruk av fri natur og sikre et allsidig, naturvennlig og helse-fremmende friluftsliv for alle i tråd med norske friluftslivs-tradisjoner. For nærmere informasjon, se www.frifo.no
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j a n . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
N A T U R - O G F R I L U F T S O R G A N I S A S J O N E R
Ark E1 – S i d e 1 a v 2
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA)er en paraplyorganisasjon for biologiske foreninger i Norgeog har ti medlemsforeninger med nærmere 20.000medlemskap. SABIMA skal sikre bevaring av truede plante-og dyrearter og naturtyper i Norge gjennom å være et fellestalerør for medlemsforeningene i forhold til forvaltnings-myndigheter og politiske miljøer. Organisasjonen skal ogsåstyrke og koordinere medlemsforeningenes drift og aktiviteter. For nærmere informasjon, se www.sabima.no
Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN)er et samarbeidsråd mellom Den Norske Turistforening,Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Naturvernforbundog WWF-Norge. SRN skal ta opp naturvernsaker av felles interesse, for å få større oppmerksomhet og gjennomslags-kraft i aktuelle saker. For nærmere informasjon, tak kontaktmed Norges Naturvernforbund som har sekretariatet forSRN, se www.naturvernforbundet.no
Andre organisasjonerI tillegg finnes det flere andre organisasjoner som arbeidermed natur og friluftsliv, men som ikke er med i noen avdisse fire paraplyene eller samarbeidsrådene. Det er blantannet Miljøagentene, Natur og Ungdom, Norges Miljøvern-forbund, Framtiden i våre hender og Grønn Hverdag.
R e g i o n a l t På regionalt nivå finnes det i hovedsak et samarbeidsforum,Forum for natur og friluftsliv (FNF). Bak etableringen av FNFstår FRIFO, FL og SRN.
Forum for natur og friluftsliv (FNF)er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisa-sjonene på fylkesnivå, men det kan også dannes lokale FNF.FNF har som formål å ivareta natur- og friluftslivsinteressenei aktuelle saker i det enkelte fylke.
Hvem og hvor mange organisasjoner som har sluttet seg tilFNF i de enkelte fylkene varierer, men i hovedsak er det organisasjoner tilknyttet FRIFO, FL og SRN. Organisasjonerknyttet til SABIMA og andre organisasjoner kan også væremed i FNF, så sant de støtter formålet med FNF. Fornærmere informasjon, se www.fnf-nett.no
Utarb
eidet av F
RIF
O m
ed støtte fra
Miljøvern
departementet • Utgitt jan. 2011 • F
lere
faktaark
finnes på w
ww.fnf-nett.no
Frilu
ftsråd
enes
Lan
dsforb
und,
Frilu
ftslivet
s fe
lleso
rgan
isas
jon,
Sam
arbeidsråd
et for nat
urv
ernsa
ker,
Sam
arbeidsråd
et for biologisk m
angfo
ld,
FLFR
IFO
SRN
SABIM
A
Oslo og Omland Friluftsråd
4H Norge
Den Norske Turistforening
Nordisk kulturlandskapsforbund-Norge
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Friluftsrådet Sør
Den Norske Turistforening
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norges sopp- og nyttevekstforbund
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Midt-Agder Friluftsråd
Forbundet KYSTEN
Norges Naturvernforbund
Norsk Biologforening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Friluftsrådet Region Mandal
KFUK-KFUM-speiderne
WWF-Norge
Norsk Botanisk Forening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Lister Friluftsråd
Kristen idrettskontakt
Norsk entom
ologisk forening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Dalane Friluftsråd
Norges Jeger- og Fiskerforbund
Norsk Limnologisk Forening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Jæren Friluftsråd
Norges Klatreforbund
Norsk Ornitologisk Forening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Ryfylke Friluftsråd
Norges Padleforbund
Norsk Zoologisk Forening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Friluftsråd Vest
Norges Røde Kors Hjelpekorps
Norske Havforskeres Forening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Bergen og Omland Friluftsråd
Norges speiderforbund
Seksjon for Toksikologi v/NSFT
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Friluftsrådet for Ålesund og om
land
Norsk Kennel Klub
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Friluftsrådet Nordm
øre og Rom
sdal
Norsk Orientering
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Trondheimsregionens Friluftsråd
Norges Turm
arsjforbund
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Polarsirkelen Friluftsråd
Skiforeningen
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Salten Friluftsråd
Syklistenes Landsforening
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Ofoten Friluftsråd
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Vesterålen Friluftsråd
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Midt-Trom
s friluftsråd
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
Ishavskysten friluftsråd
.............................................................................................................................................................................................................................................................................................
FIGUR 1gir en oversikt over paraplyorganisasjoner og andre sammenslutninger innen natur- og friluftsliv på nasjonalt nivå, sam
t hvilke organisasjoner
eller friluftsråd som
er med i disse. Figuren viser også at det er FL, FRIFO
og SRN som
står bak etableringen av det regionale sam
arbeidsforum
et FNF,
og at det i hovedsak er organisasjoner knyttet til disse som
er med i FNF. Organisasjoner knyttet til SABIMA og andre kan likevel være med i FNF.
N A S J O N A L T
R E G I O N A L T
Foru
m for nat
ur og friluftsliv,
FNF
Organisasjoner tilsluttet:
.................................................................
FL .................................................................
FRIFO
.................................................................
SRN
.................................................................
SABIMA
.................................................................
Andre organisasjoner
Ark
E1 –
Side 2
av 2
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
E 2
O R G A N I S A S J O N E R
Det finnes flere organisasjoner som har som formål åivareta grunneieres og rettighetshaveres ulike inter-esser. Organisasjonene og deres medlemmer forvalterbetydelige utmarksarealer og har således stor innvirk-ning på forvaltningen av områder med betydning fornatur og friluftsliv. Det er derfor viktig for natur- ogfriluftslivsorganisasjonene å kjenne til disse organisa-sjonene og ha god kontakt med dem i aktuelle saker.
Dette faktaarket gir en oversikt over de viktigste organisa-sjonene og deres formål.
N o r g e s S k o g e i e r f o r b u n dbestår av åtte skogeierandelslag, 300 lokale skogeierlag ogca 38.000 skogeiere over hele landet. Til sammen stårmedlemmene i Skogeierforbundet for ca 80 % av skog-produksjonen i Norge og har betydelige eierandeler i norskog internasjonal skogindustri.
Skogeierforbundets hovedoppgaver er næringspolitikk,samfunnskontakt og politisk påvirkning av rammebeting-elsene for skog- og trenæringen. Påvirkningsarbeid erbasert på nettverkssamarbeid, allianser og konstruktivdialog med myndighetene. De arbeider for økt verdi -skaping, privat eiendomsrett og aksept for langsiktig ogøkonomisk forvaltning av naturen.
For nærmere informasjon, se www.skogeier.no
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t s ep t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
G R U N N E I E R - O G R E T T I G H E T S H A V E R O R G A N I S A S J O N E R
Ark E2 – S i d e 1 a v 2
N O R S K O Ger en medlemsorganisasjon for skogeiere. Foreningen har230 medlemmer og forvalter mer enn 13 millioner dekarskog og utmark og har en årlig avvirkning på ca 1 millionm3 tømmer. Felles for NORSKOGs medlemmer er at de haret aktivt forhold til sine eiendomsressurser og ser behovetfor en aktiv næringspolitikk, som basere seg på en sterk eiendoms- og disposisjonsrett.
NORSKOGs formål er å sikre medlemmene eiendoms- ogdisposisjonsrett og arbeide for å videreutvikle økonomienknyttet til virksomhet på medlemmenes eiendommer. NORSKOG er opptatt av grunneierstyrt utnyttelse av alleressurser på eiendommen.
For nærmere informasjon, se www.skoginfo.no
N o r g e s B o n d e l a ghar ca 62.000 medlemmer, 570 lokallag og 18 fylkeslag.
Norge Bondelag arbeider for å bedre vilkårene for land-bruket og synliggjøre hvor viktig landbruket er forsamfunnet. Bondelaget jobber blant annet for å ivaretalandbruksnæringens interesser overfor landets myndigheterog andre. Organisasjonen forhandler hvert år med statenom landbruksnæringens rammebetingelser og inntekter.
For nærmere informasjon, se www.bondelaget.no
N o r g e s b o n d e - o g s m å b r u k a r l a ghar ca 7.000 medlemmer, 260 lokallag og 18 fylkeslag.
Bonde- og Småbrukarlaget driver et aktiv politisk arbeid for å bedre utviklingsmulighetene for bygdene. Laget for-handler også hvert år med staten om bondens ramme-betingelser, blant annet inntektsmuligheter.
Viktige saker for organisasjonen er kortreist mat, miljøvenn-lig produksjon, lokal foredling, god dyrevelferd og levendekulturlandskap.
For nærmere informasjon, se www.smabrukarlaget.no
Nor ske Re ind r i f t s amer s L ands fo rbunder en organisasjon for reinbeitedistrikter og enkeltpersoner.Organisasjonen har fylkeslag og lokallag.
Landsforbundets formål er å fremme reindriftens interesser,økonomisk, faglig, sosialt og kulturelt. Forbundet forhandlerhvert år med staten om reindriftens rammebetingelser (reindriftsavtalen).
Forbundet arbeider for samhold blant reindriftsamene ogfor at reindriftsamene skal styre utviklingen av næringen,slik at den skjer på grunnlag av den sedvanemessige retts-oppfating og de prinsipper reindriftsamenes nærings- virksomhet bygger på.
For nærmere informasjon, se www.nrl-nbr.no
N o r g e s F j e l l s t y r e s a m b a n der en interesseorganisasjon for de 94 fjellstyrene i Norge.Fjellstyrene forvalter rettigheter i statsallmenningene etterrammer fastlagt i fjelloven. Statsallmenningene dekker defleste store høyfjellsområdene i Sør- og Midt-Norge, samtnoen mindre lavereliggende arealer.
Rettighetene som fjellstyrene forvalter gjelder blant annetbeite, fiske, jakt og fangst.
For nærmere informasjon, se www.fjellstyra.no
N o r s k e L a k s e e l v e rer en organisasjon som representerer fiskerettshavere ogelveeierlag i 90 lakseførende vassdrag over hele landet.Gjennom medlemslagene representerer Norske Lakseelverom lag 7000 fiskerettshavere. Rundt 75 % av elvefangetlaks og rundt 50 % av elvefanget sjøørret/sjørøye fanges imedlemslagenes vassdrag, I tillegg til fiskerettshavere ogelveeierlag, kan alle som ønsker det bli medlem.
Norske Lakseelvers formål er å ivareta felles interesser formedlemmene og andre rettighetshavere i Norge i for -bindelse med utvikling og bruk av ressurser, som knytter seg til laks og sjøørret i elvene.
Norske Lakseelver skal blant annet arbeide for nærings -messig- og økologisk riktig forvaltning av elverettighetene,stå i nær kontakt med den offentlige forvaltning, arbeidefor å sikre bærekraftige laksestammer og være interesse-organ i laksepolitiske saker.
For nærmere informasjon, se www.lakseelver.no
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t s ep t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
A rk E2 – S i d e 2 a v 2
S m å k r a f t f o r e n i n g aer en forening for alle som eier eller leier mikro-, mini- eller småkraftverk, eller har dette under planlegging ellerbygging. Foreningen er Norges største energiorganisasjon imedlemstall og består i dag av rundt 200 småkraftverk idrift og rundt 400 prosjekter under planlegging.
Småkraftforeningas formål er blant annet næringspolitisksamarbeid og virksomhet, å fremme rammevilkår, samt sikrerettigheter for foreningens medlemmer i forbindelse medproduksjon av småskala vann- og vindkraftverk.
For nærmere informasjon, se www.kraftverk.net
A n d r e f o r v a l t e r e a v n o r s k n a t u r I tillegg til grunneier- og rettighetshaverorganisasjoner, erdet også andre aktører som har betydelig innflytelse på forvaltningen av norsk natur.
Statskog SFer Norges største grunneier og forvalter ca 20 % av fast-lands-Norge og har virksomhet innen fire kjerneområder: eiendom, energi, skog og friluftsliv.
Statskog er organisert som et statsforetak og skal drivesetter bedriftsøkonomiske prinsipper, men er samtidig pålagtandre samfunnsmessige og sektorpolitiske målsettinger påoppdrag fra eier. Staten eier 100 % av Statsskog, og eier-skapet utøves av Landbruks- og matministeren.
For nærmere informasjon, se www.statskog.no
Finnmarkseiendommener grunneier av 95 % av Finnmark fylke og forvalter grunnog naturressurser mv. i samsvar med Finnmarkslovens for-mål og regler. Finnmarkseiendommen (FeFo) er et egetrettssubjekt.
Formålet med Finnmarksloven er å legge til rette for atgrunn og naturressursene i Finnmark forvaltes på enbalansert og økologisk bærekraftig måte, til beste for inn-byggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur,reindrift, bruk av utmark, næringsdrift og samfunnsliv.
For nærmere informasjon, se www.fefo.no
F A K T A A R K O M N A T U R F O R V A L T N I N G M E D V I R K N I N G F
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
F 2 - 1
M E D V I R K N I N G
Forvaltningsloven inneholder regler om saksbehand-ling for offentlige forvaltningsorganer. Den sier noeom hvordan disse organene skal opptre ved ulike av-gjørelser (myndighetsutøvelse) som har virkninger forenkeltmennesker, grupper av mennesker eller størresamfunnsmessige forhold.
Forvaltningsloven er en generell forvaltningslov somregulerer saksbehandlingen i alle offentlige organer i staten,fylkene og kommunene. Loven gjelder uansett om avgjør-elsen treffes av folkevalgte eller administrasjonen.
Andre lover kan ha supplerende regler i forhold til forvalt-ningsloven. Dette kan både være på områder der forvalt-ningsloven ikke har regler, eller regler som går lengre ennforvaltningsloven på spesielle områder.
Loven regulerer saksbehandlingen i forholdet der offentligeorganer utøver myndighet med virkning for privatpersonerog andre private rettssubjekter, dvs selskaper, stiftelser, foreninger og andre sammenslutninger.
Forvaltningsloven gir grunnlag for medvirkning og innsynfra natur- og friluftslivsorganisasjonene. I tillegg gir særloveri mange tilfeller utfyllende bestemmelser om medvirkningog innsyn.
Dette faktaarket gir en oversikt over/innføring i de viktigstebestemmelsene i forvaltningsloven som har betydning fornatur- og friluftslivsinteressene. Hele loven finnes påwww.lovdata.no. I en konkret sak kan det værenødvendig å se nærmere på bestemmelser i loven som ikke er omtalt her.
L o v e n s i n n h o l dForvaltningsloven er en relativt omfattende lov med åttekapitler og 43 paragrafer, samt noen underparagrafer. For natur- og friluftslivsinteressene er det først og fremstkapittel I, III-VII som er viktig, se Tabell 1 nedenfor.
Lovens område og definisjoner (kap. I)Forvaltningsloven omfatter statsorganer som departementer,direktorater, fylkesmenn og andre statlige organer på fylkes-nivå. Den omfatter også fylkeskommunale og kommunaleorganer som utøver myndighet, herunder både politiske ogadministrative organer.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2012 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
L O V E R O G R E G L E RF o r v a l t n i n g s l o v e n
Ark F2 -1 – S i d e 1 a v 3
Virkeområde (§ 1)Loven gjelder den virksomheten som drives av forvalt-ningsorganer når ikke annet er bestemt i eller i medholdav lov. Som forvaltningsorgan reknes et hvert organ forstat eller kommune.
TABELL 1. Tabellen viser en oversikt over forvaltningslovens kapitler og paragrafer, samt de viktigste paragrafene for natur- ogfriluftslivsinteressene.
Kapittel Tema §§ Viktigste §§..................................................................................................................................................................................................I Lovens område og definisjoner 1-5 1, 2..................................................................................................................................................................................................II Om ugildhet 6-10..................................................................................................................................................................................................III Almindelige regler for saksbehandling 11-15 11, 11a..................................................................................................................................................................................................IV Om saksforberedelse ved enkeltvedtak 16-22 16-18, 18a, 18b, 20, 21..................................................................................................................................................................................................V Om vedtaket 23-27 23-25, 27..................................................................................................................................................................................................VI Om klage og omgjøring 28-36 28, 29, 34..................................................................................................................................................................................................VII Om forskrifter 37-40 37, 38..................................................................................................................................................................................................VIII Bestemmelser om virkningen av feil, om utsatt 41-43
iverksetting av vedtak og om ikrafttredelse
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk F2 -1 – S i d e 2 a v 3
• hvis mulig, bør forvaltningsorganet også peke på særligeforhold som i konkrete tilfeller kan få betydning for resultatet
Forvaltningsorganet har også en viss veiledningsplikt innen-for sitt saksområde, selv om det ikke pågår noen bestemtsak. Dersom noen henvender seg til feil forvaltningsorgan,skal dette organet om mulig, vise vedkommende til rettorgan, jf § 11.
Et forvaltningsorgan skal forberede og avgjøre saken utenugrunnet opphold. Hvis det må ventes at saksbehandlingentar uforholdsmessig lang tid, skal det snarest mulig gis etforeløpig svar. I dette foreløpige svaret skal det gis en be-grunnelse for hvorfor saken ikke kan behandles tidligere ognår svar kan ventes. Når det gjelder enkeltvedtak, skal detgis foreløpig svar, hvis ikke svar kan gis innen en måned, jf § 11a.
Saksbehandling ved enkeltvedtak (kap. IV – VI)Kapittel IV, V og VI gjelder kun for enkeltvedtak. I alle sakerder det gjøres et enkeltvedtak som berører natur- og frilufts-livsinteresser, er natur- og friluftslivsorganisasjoner å regnesom en part med de rettigheter dette gir i henhold til loven.
Om saksbehandling ved enkeltvedtak (kap. IV)Før det treffes et enkeltvedtak, skal berørte parter varsles oggis muligheter til å ivarteta sine interesser. Forhåndsvarsletskal gjøre greie for hva saken gjelder og ellers inneholde detsom anses påkrevd for at parten på forsvarlig måte kanivareta sine interesser. Som regel skal forhåndsvarsel gisskriftlig, jf § 16.
Forvaltningsorganet har både en utrednings- og informa -sjonsplikt og skal påse at saken er så godt opplyst sommulig før vedtak treffes, jf § 17. Særlover kan ha nærmereregler for utredninger og informasjon. Dette gjelder for eksempel konsekvensutredninger ved store naturinngrepetter plan- og bygningsloven.
En part har rett til å gjøre seg kjent med sakens doku -menter, jf § 18. Det finnes likevel visse unntak, blant annetinterne dokumenter i saksforberedelsen, (jf § 18a) ogdokumenter innhentet fra et underordnet organ eller annetdepartement som ledd i den interne saksforberedelsen, (jf § 18b).
Loven gjelder likevel ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og andre organer for Stortinget, samtdomstolene, jf § 4.
Det kan være bestemmelser i annet lovverk som gjør atregler i forvaltningsloven ikke gjelder, jf § 1.
Loven fastsetter bestemmelser for ulike typer vedtak, jf § 2:a) vedtak – vedtak som generelt eller konkret er be-
stemmende for rettigheter og plikter til private personer(enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter), (§ 2 a)
b) enkeltvedtak - vedtak som gjelder rettigheter ellerplikter til en eller flere bestemte personer, (§ 2 b)
c) forskrift - et vedtak som gjelder rettigheter eller pliktertil et ubestemt antall eller en ubestemt krets av personer,(§ 2 c)
Det er et krav til vedtak som omfattes av denne loven, atavgjørelsen skal være bestemmende for rettigheter ogplikter, jf § 2 a. Vedtak er en fellesbetegnelse forenkeltvedtak og forskrift¸ jf § 2 a.
Enkeltvedtak kan for eksempel være stadfesting avregulerings plan, dispensasjon fra kommuneplan, vedtak om ekspropriasjon og byggetillatelse.
Forskrift må være hjemlet i en lov og gir ofte utfyllenderegler til bestemmelser i den aktuelle loven. Det kan for eksempel være forskrift om bærekraftig skogbruk etterskogbruksloven, forskrift om utsetting av utenlandske treslag etter naturmangfoldloven og forskrift for bruk avmotorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag etter Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.
Alminnelige regler om saksbehandling (kap. III)Loven gir alminnelige bestemmelser om saksbehandlingenog gjelder all virksomhet som drives av forvaltningsorganer.Dette gjelder enkeltvedtak og forskrifter. I tillegg gjelder detogså utarbeidelse av instrukser, rundskriv, retningslinjer m.m. Alle forvaltningsorganer har en veiledningsplikt innenfor sitt virksomhetsområde. Formålet med veiledingen er å giparter og andre interesserte mulighetene til å ivareta sine interesser på best mulig måte. Veiledningen skal omfatte, jf § 11:• gjeldende lover og forskrifter og vanlig praksis på
vedkommende saksområde• regler for saksbehandlingen, særlig om parters
rettigheter og plikter etter forvaltningsloven
Træna , He l g e l a nd i No r d l a nd
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk F2 -1 – S i d e 3 a v 3
Klageinstansen kan selv treffe nyttvedtak i saken eller oppheve detog sende saken tilbake til under-instansen til helt eller delvis ny behandling, jf § 34.
Om forskrifter (kap VII)Kapittel VII gjelder kun for utarbeidelse av forskrift. For alle forskrifter som bører natur- ogfriluftslivsinteresser, er natur- ogfriluftslivsorganisasjoner å regnesom berørt av forskriften.
Ved utarbeidelse av forskriftskal forvaltningsorganetpåse at saken er så godtopplyst (utredet) sommulig før vedtaktreffes. Alle som blirberørt av en forskrift,både offentlige ogprivate, skal gis anledning til å uttale seg før forskriften blirutferdiget, endret eller opphevet. Uttalelser til forskriftenskal gis skriftlig, jf § 37.
Når et forvaltningsorgan starter arbeidet med en forskrift,skal det gis et forhåndsvarsel. Forvaltningsorganet be-stemmer selv på hvilken måte forhåndsvarslingen skal foregå og kan selv sette frist for å gi uttalelse, jf § 37.
En forskrift skal inneholde, jf § 38:a) henvisning til den eller de bestemmelser som gir forvalt-
ningsorganet hjemmelen til å lage forskriftenb) forvaltningsorganet som har gitt forskriften
Forskriften skal kunngjøres i Norsk Lovtidend, jf § 38.
U t r e d n i n g s i n s t r u k s e nDet er for utredning av konsekvenser, foreleggelse oghøring ved arbeid med offentlige utredninger, forskrifter,proposisjoner og meldinger til Stortinget laget en Utredningsinstruks. Formålet med denne instruksen er åsikre god forståelse av og styring med offentlige reformer,regelendringer og andre tiltak. Instruksen finnes påwww.lovdata.no.
F o r v a l t n i n g s l o v e n o g f r i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e rForvaltningsloven gir natur- og friluftslivsorganisasjonenemuligheter til å være aktive gjennom de beslutnings -prosessene som forvaltningsorgansene er pålagt å følge. Organisasjonenes rolle er derfor å følge med og kommemed relevante innspill på rett tidspunkt. Hvis det i detendelige vedtaket ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til natur-og friluftslivsinteressene, bør natur- og friluftslivsorganisa-sjonene vurdere å klage.
M e r i n f o r m a s j o n o m f o r v a l t n i n g s l o v e n• Forvaltningsloven med kommentarer. Geir Woxholth.Gyldendal Norsk Forlag AS 2011
Unntakene i §§ 18a og 18b gjelder likevel ikke:a) saksframlegg med vedlegg til et kommunalt eller fylkes-
kommunalt folkevalgt organb) saksliste til møte i folkevalgte organer i kommuner og
fylkeskommunerc) dokument fra eller til kommunale og fylkeskommunale
kontrollutvalg revisjonsorgan og klagenemnderd) dokument i saker der en kommunal eller fylkeskom-
munal enhet opptrer som ekstern part overfor en annenslik enhet
Så sant partene har rett til innsyn i dokumentene, harpartene etter anmodning rett på papirkopi eller elektroniskkopi, jf § 20. Et eventuelt avslag på krav om innsyn skalvære skriftlig. Dette avslaget kan påklages, jf § 21.
Om vedtaket (kap V)Et enkeltvedtak skal være skriftlig, jf § 23. Vedtaket skalgrunngis og begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtakettreffes, jf § 24. Begrunnelsen skal vise til de regler vedtaketbygger på, og begrunnelsen skal nevne de faktiske forholdsom vedtaket bygger på. De hovedhensyn som har vært avgjørende ved utøving av forvaltningsmessig skjønn, børnevnes, jf § 25.
Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørgefor at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig.Underretningen skal gi opplysninger om klageadgang, klage -frist, klageinstans og den nærmere fremgangsmåte vedklage, samt om retten til å se sakens dokumenter, jf § 27.
Om klage og omgjøring (kap VI)Et enkeltvedtak kan påklages av en part eller annen medrettslig klageinteresse i saken til det forvaltningsorgan(klageinstansen) som er nærmest overordnet det forvalt-ningsorgan som har truffet vedtaket (underinstansen), jf § 28. Hvem som er klageinstans skal opplyses i vedtaket,jf § 27 ovenfor. Natur- og friluftslivsorganisasjonene harrettslig klageinteresse i saker der natur- og friluftslivs -interesser er berørt.
Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretningom vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjerunderretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klage-fristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunn-gjort, jf § 29.
Dersom vilkårene for å behandle klagen ikke foreligger, skalklageinstansen avvise saken. Tas klagen under behandling,kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder tahensyn til nye omstendigheter. Den skal vurdere de syns-punkter som klageren kommer med, og kan også ta oppforhold som ikke er berørt av ham. Der statlig organ erklageinstans for vedtak truffet av en kommune eller fylkes-kommune, skal klageinstansen legge vekt på hensynet tildet kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf § 34.
Vedtaket kan ikke endres til skade for klageren, med mindredennes interesser finnes å måtte vike for omsynet til andreprivatpersoner eller offentlige interesser. Dette gjelderlikevel ikke når vedtaket er påklaget av en annen klager, ogdennes klage finnes begrunnet, jf § 34.
F i s k eø rn ,
P and i on ha l i a e t u s
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
F 2 - 2
M E D V I R K N I N G
Den nye offentlighetsloven fra 2006 inneholder reglerfor innsyn i dokumenter i offentlige virksomheter.Loven sier noe om hvilke dokumenter som er offent -lige og hvordan offentlige virksomheter skal opptreved henvendelse om innsyn.
Offentlighetsloven gir rett til innsyn i saksdokumenter ogdermed et grunnlag for medvrikning fra natur- og frilufts-livsorganisasjonene.
Dette faktaarket gir en oversikt over/innføring i de viktigstebestemmelsene i offentlighetsloven som har betydning fornatur- og friluftslivsinteressene. Hele loven finnes påwww.lovdata.no. I en konkret sak kan det være nød -vendig å se nærmere på bestemmelser i loven som ikke eromtalt her.
L o v e n s o p p b y g g i n gOffentlighetsloven er en lov med fem kapitler og 34 para-grafer. For natur- og friluftslivsinteressene er det noen paragrafer som er viktigere enn andre, se tabell nedenfor.
Kapittel Tema §§ Viktigste §§............................................................................................
1 Innleiande føresegner 1-2 1,2............................................................................................
2 Hovudreglane om innsyn 3-12 3, 7-10............................................................................................
3 Unntak frå innsynsretten 13-27 14-16,19............................................................................................
4 Saksbehandling og klage 28-32 28-32............................................................................................
5 Sluttføresegner 33-34
TABELL 1. Tabellen viser en oversikt over offentlighetslovenskapitler og paragrafer, samt de viktigste paragrafene fornatur- og friluftslivsinteressene.
Formål og virkeområde (Kap 1)Formålet med offentlighetsloven er å sikre åpenhet i offent -lige virksomheter for blant annet å styrke ytringsfriheten ogdemokratisk deltakelse:
Offentlighetsloven omfatter staten, fylkeskommunene ogkommunene, jf § 2.
Loven gjelder likevel ikke for Stortinget, Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen og andre organer for Stortinget, samtde gjøremål domstolene har etter rettsstellovene og politiog påtalemakta etter straffeprosessloven, jf § 2.
Regler for innsyn (Kap 2)Som hovedregel har alle som ønsker det innsyn i offentligesaksdokumenter, journaler og likende registre, jf § 3. Denneinnsynsretten er i utgangspunktet gratis, jf § 8. Den infor-masjonen det er gitt innsyn i, kan brukes til ethvert formålmed mindre annen lov sier noe annet eller retten til entredje part er til hinder for dette, jf § 7.
Alle kan kreve innsyn i ei sammenstilling av opplysningersom er elektronisk lagret i databaser dersom sammen -stillingen kan gjøres på en enkel måte, jf 9.
Offentlige organer har plikt til å føre journal, jf § 10. Statlige organer (departementer, direktorater, tilsyn ogfylkesmenn) har plikt til å legge elektroniske journaler tilgjengelig på internett, jf offentlegforskrifta § 6.
Unntak for innsynsretten (Kap 3)Et forvaltingsorgan kan gjøre unntak fra innsyn fordokumenter som organet har utarbeidet for egen internsaksbehandling. Dette gjelder likevel ikke, jf § 14:
a) dokument eller deler av dokument som inneholder denendelige avgjørelsen til organet i en sak
b) generelle retningslinjer for saksbehandlingen til organetc) foredrag til saker som er avgjort av Kongen i statsrådd) presedenskort og liknende, men ikke dersom kortet
gjengir organinterne vurderinger
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2012 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
L O V E R O G R E G L E RO f f e n t l i g h e t s l o v e n
Ark F2 -2 – S i d e 1 a v 2
Formål (§1)Formålet med lova er å leggje til rette for at offentlegverksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiskedeltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten tildet offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal ògleggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk F2 -2 – S i d e 2 a v 2
gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av enbestemt art, men dette gjelder ikke hvis det kreves innsyn ijournaler eller liknende registre, jf § 28.
Det organet som mottar innsynskravet skal vurdere kravet konkret og selvstendig og skal avgjøre kravet utenubegrunnet opphold, § 29.
Organet fastsetter av hensyn til forsvarlig saksbehandlinghvordan et dokument skal gjøres kjent. Det kan kreves papirkopi eller elektronisk kopi, jf § 30.
Avslag på innsynskravet skal alltid være skriftlig og vise tilden bestemmelsen som gir grunnlag for avslaget, jf § 31.
Avslag på innsyn kan påklages til nærmeste overordnedeforvaltningsorgan. Dersom den som har krevd innsyn ikkehar fått svar innen fem arbeidsdager etter at organet harmottatt kravet, skal dette regnes som avslag og kan på-klages, jf § 32.
O f f e n t l i g h e t s l o v e n o g f r i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e rOffentlighetsloven gir natur- og friluftslivsorganisasjonenerett til innsyn i saksdokumenter i saker som børerøre natur-og friluftslivsinteresser. Organisasjonenes rolle er derfor åfølge med og be om innsyn i relevante dokumenter nå deter nødvendig for å ivareta sine interesser.
M e r i n f o r m a s j o n o m o f f e n t l i g h e t s l o v e n• Rettleiar til offentleglova. Justis- og politidepartementet
(Justis- og beredskapsdepartementet)
Et forvaltningsorgan kan, når det anses nødvendig for åsikre forsvarlige interne avgjørelsesprosesser, gjøre unntakfor innsyn i dokumenter innhentet fra et underordnet organtil bruk i den interne saksbehandlingen. Det samme gjelderdokumenter som et departement har innhentet fra et annetdepartement, jf § 15.
Det kan videre gjøres unntak for deler av et dokument sominneholder råd om og vurderinger av hvordan et organ børstille seg i en sak, og som organet har innhentet til bruk iden interne saksforberedelsen, når det er påkrevd av hensyntil ei forsvarlig ivaretaking av det offentliges interesser isaken, jf § 15.
For kommune og fylkeskommunene gjelder likevel ikkeunntakene i §§ 14 og 15 for følgende, jf § 16:
a) saksframlegg med vedlegg til et kommunalt eller fylkes-kommunalt folkevalgt organ
b) sakliste til møter i folkevalgte organer i kommuner ogfylkeskommuner
c) dokument fra eller til kommunale og fylkeskommunalekontrollutvalg, revisjonsorgan og klagenemnder
d) dokument i saker der en kommunal eller fylkeskom-munal enhet opptrer som ekstern part i forhold til enannen slik enhet
Det kan gjøres unntak fra innsyn for dokumenter som blirutvekslet mellom statlige organ og Sametinget og samiskeorganisasjoner som ledd i konsultasjoner i samsvar med ILO-konvensjonen, jf § 19.
Saksbehandling og klage (Kap 4)Innsyn kan kreves skriftlig eller muntlig. Innsynskravet må
Vør i n g s f o s s en , Måbøda l e n i Ho r da l and
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
F 2 - 3
M E D V I R K N I N G
Miljøinformasjonsloven fra 2003 har som formål åsikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon for åkunne verne seg selv og miljøet, samt gi mulighetentil påvirke offentlige og private beslutningstakere imiljøspørsmål. Loven er en oppfølging av Århus -konvensjonen.
TiI forskjell fra forvaltningsloven og offentlighetsloven (se egne faktaark, henholdsvis F2-1 og F2-2), gjelder miljø -informasjonsloven i tilegg til offentlige organer og virk-somheter også for private virksomheter som er etablert iNorge.
Dette faktaarket gir en oversikt over/innføring i de viktigste bestemmelsene i loven. Hele loven finnes påwww.lovdata.no. I en konkret sak kan det værenødvendig å se nærmere på bestemmelser i loven som ikke er omtalt her.
L o v e n s i n n h o l dMiljøinformasjonsloven er relativt kort, med seks kapitler og22 paragrafer, se tabell 1. I loven gjøres det et skille mellomoffentlige forvaltningsorganer, jf kap 3 og andre virksom -heter enten de er offentlige eller private, jf kap 4.
Kapittel Tema §§............................................................................................
1 Innledende bestemmelser 1-7............................................................................................
2 Plikt til å ha kunnskap om miljøforhold 8-9............................................................................................
3 Miljøinformasjon hos offentlige organ 10-15............................................................................................
4 Miljøinformasjon om virksomhet (driftsforhold mv.) 16-19
............................................................................................
5 Deltakelse i beslutningsprosesser av betydning for miljøet 20
............................................................................................
6 Ikrafttredelse og endringer i andre lover 21-22
TABELL 1. Tabellen viser en oversikt over miljøinformasjons-lovens kapitler og paragrafer.
Lovens formål og virkeområde m.m. (Kap. 1)Formålet med loven er å sikre allmennheten relevant miljø-informasjon og fremme mulighetene til å delta i beslut-ningsprosesser, jf § 1. Loven bygger på en vid definisjon avmiljøinforasjonsbegrepet og hva som menes med miljøframgår av § 2.
Innholdet av miljøinformasjonsbegrepet er blant annet diskutert i Høyesterettsdommen av 6. april 2010 i sakenmellom Løvenskiold-Vækerø og Naturvernforbundet i Osloog Akershus. For at noe skal være miljøinformasjon, må informasjonen si noe om tilstanden til et ”miljøelement”.For eksempel vil kartfestet informasjon om forurenset grunneller et områdes verdi for biologisk mangfold eller friluftslivvære miljøinformasjon.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t j un i 2012 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
L O V E R O G R E G L E RM i l j ø i n f o r m a s j o n s l o v e n
Ark F2 -3 – S i d e 1 a v 3
§ 1. Lovens formål Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgangtil miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for denenkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mothelse- og miljøskade og å påvirke offentlige og privatebeslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal ogsåfremme allmennhetens mulighet til å delta i offentligebeslutningsprosesser av betydning for miljøet.
§ 2. Hva som forstås med miljøinformasjon(1) Med miljøinformasjon menes faktiske opplysninger
og vurderinger om a) miljøet,b) faktorer som påvirker eller kan påvirke miljøet,
herunder- planlagte og iverksatte tiltak eller aktiviteter i miljøet,- produkters egenskaper eller innhold,- forhold ved drift av virksomhet, og- administrative avgjørelser og tiltak, herunder enkeltavgjørelser, avtaler, regelverk, planer, strategier og programmer, samt tilhørende analyser, beregninger og forutsetninger,
c) menneskers helse, sikkerhet og levevilkår i den grad de påvirkes eller kan bli påvirket av tilstanden i miljøet eller faktorer som nevnt i bokstav b.
(2) Med miljøet forstås det ytre miljø inkludert kulturminner og kulturmiljø.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk F2 -3 – S i d e 2 a v 3
Organet som mottar et krav om miljøinformasjon bestemmer selv hvordan informasjonen skal gjøres kjent.Den som fremsetter kravet kan kreve papirkopi eller elektronisk kopi av informasjonen, jf § 13 (1).
Den informasjonen som gis skal være dekkende og for-ståelig i forhold til kravet. Hvis informasjonen finnes i all-ment tilgjengelige rapporter, registre eller likende, kaninformasjonssøker bli henvist til disse, jf § 13 (2).
Miljøinformasjon skal utlevers snarest mulig, og senestinnen 15 virkedager. Hvis det ikke lar seg gjøre, skal det gismelding om dette innen 15 dager og miljøinformasjonenskal mottas i løpet av to måneder, jf § 13 (3).
Hvis kravet om miljøinformasjon avslås, skal det henvises tilden bestemmelsen som gir grunnlaget for avslaget og gi enkort begrunnelse. Det skal også opplyses om adgangen til åklage på avgjørelsen, jf § 13 (4). Innen tre uker etter at avslaget er mottatt, kan mottaker kreve en nærmere begrunnelse for avslaget, jf § 13 (5).
Avslag på krav om miljøinformasjon kan påklages tilnærmeste overordnede forvaltningsorgan innen tre ukeretter at avslaget er mottatt, jf § 15.
Miljøinformasjon om virksomheter (driftsforhold m.v.)(kap. 4)Alle har rett til miljøinformasjon fra privat virksomhet ellerannen organisert virksomhet. Det samme gjelder for offentlig virksomheter, herunder næringsvirksomheter somikke omfattes av rollen som forvaltningsorgan, jf § 16 (1).
Ved krav om miljøinformasjon er det viktig å være så konkret som mulig slik at det er mulig å gi den riktige ognødvendige informasjonen, jf § 16 (3).
Loven gjelder for offentlige organer og virksomheter som er etablert i Norge, jf § 4. Det vil si at loven i tillegg til offentlige organer, også gjelder for private og offentlige bedrifter som har sin virksomhet i Norge.
Det er ikke lov å ta betaling for miljøinformasjon en har retttil etter denne loven, jf § 6.
Kunnskapsplikt (kap. 2)Offentlige forvaltningsorganer, dvs statlige, fylkeskom-munale og kommunale organer, plikter på et overordnetnivå å ha miljøinformasjon som er relevant i forhold til detsansvarsområder og funksjoner. De har også en plikt til ågjøre denne miljøinformasjonen allment tilgjengelig, jf § 8.
Enhver virksomhet, privat eller offentlig, plikter å ha kunn-skaper om forhold ved virksomheten som kan medføre enikke ubetydelig påvirkning på miljøet, jf § 9.
Offentlig miljøinformasjon (kap. 3)Alle har rett til miljøinformasjon fra et offentlig organ hvisdenne finnes eller omfattes av kunnskapsplikten etter §§ 8og 9, jf § 10.
Ved krav om miljøinformasjon er det viktig å være så konkret som mulig slik at det er mulig gi den riktige ognødvendige informasjonen. Offentlige organer har plikt til åveilede informasjonssøkeren i utforming av kravet, jf § 10.
Selv om miljøinformasjon i utgangspunktet skal være til-gjengelig for alle, er det i § 11 visse muligheter for unntak.Unntakene i § 11 gjelder uansett ikke for, jf § 12:a) helseskadelig forurensning eller forurensning som kan
forårsake alvorlig skade på miljøetb) forholdsregler for å hindre eller redusere skade som
nevnt i bokstav ac) ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet
Fo ru r en s i n g i Henn i ng s vær.
U t a r b e i d e t a v F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø v e r ndepa r t emen t e t • U t g i t t j u n i 2012 • F l e r e f a k t a a r k f i n n e s på www. f n f - n e t t . n o
A rk F2 -3 – S i d e 3 a v 3
Avslag på krav om miljøinformasjon etter kapittel 4 i denne loven (og produktkontrollovens § 10), kan påklages.Det samme gjelder avvisning av krav etter § 16 tredje ledd,jf § 19 (1).
Klagen skal sendes til Klagenemnda for miljøinformasjon,med kopi til den virksomheten som har gitt avslag. Klagefristen er tre uker fra avslaget er mottatt, jf § 19 (2).
Dersom det ikke har kommet svar på krav om miljøinfor-masjon innen to måneder, anses dette som avslag som kanpåklages. Hvis det er bedt om nærmere begrunnelse for avslaget etter § 18 (6), avbrytes klagefristen, jf § 19 (2).
Deltakelse i beslutningsprosesser (Kap 5)Offentlige myndigheter skal i forbindelse med arbeidet medutformingen av regelverk, planer og programmer som kanha betydning for miljøet, gi allmennheten mulighet til åkomme med innspill. Dette skal gjøres på stadier og medtidsrammer som sikrer reell mulighet til å påvirke beslut-ningene. Allmennheten skal i denne forbindelse gisnødvendig informasjon, jf § 20 (1).
For regelverk, planer eller programmer som kan ha vesent-lige konsekvenser for miljøet, skal det gjennomføres en offentlig høring. Slik høring skal gjennomføres i god tid førsaken blir avgjort. Ved høringen skal det foreligge en redegjørelse for forslagets virkninger for miljøet, jf § 20 (2).
Avgjørelsen i saken skal offentliggjøres. Av begrunnelsen for avgjørelsen skal det framgå hvordan kravene i denne bestemmelsen (paragraf 20) er ivaretatt, og hvordanhøringsuttalelser og andre innspill er blitt vurdert, jf § 20(4).
M i l j ø i n f o r m a s j o n s l o v e n o gf r i v i l l i g e o r g a n i s a s j o n e rMiljøinformasjonsloven gir natur- og friluftslivsorganisa-sjonene rett til innsyn i informasjon som børerøre natur- ogfriluftslivsinteresser. Organisasjonene har en rolle i å få framrelevant miljøinformasjon og medvirke i beslutnings -prosesser og påvirke beslutningstakere.
Selv om miljøinformasjon i utgangspunktet skal være til-gjengelig for alle, er det i § 17 visse muligheter for unntak.Unntakene i § 17 gjelder uansett ikke for, jf § 12:a) helseskadelig forurensning eller forurensning som kan
forårsake alvorlig skade på miljøetb) forholdsregler for å hindre eller redusere skade som
nevnt i bokstav ac) ulovlige inngrep i eller ulovlige skader på miljøet
Den som mottar krav om miljøinformasjon, kan utlevere informasjonen slik den finner hensiktsmessig, jf § 18 (1). Informasjonen skal imidlertid være dekkende og forstålig i forhold til kravet. Hvis informasjonen finnes i allment tilgjengelige rapporter, registre eller likende, kan informasjonssøker bli henvist til disse, jf § 18 (2).
Miljøinformasjon skal utleveres snarest mulig, og senestinnen en måned. Hvis det ikke lar seg gjøre, skal det gismelding om dette innen en måned og miljøinformasjonenskal mottas i løpet av to måneder, jf § 18 (4).
Hvis krav om miljøinformasjon avslås, skal det henvises tilbestemmelsen som gir grunnlaget for avslaget. Det skalopplyses om adgang til innen tre uker å be om en nærmerebegrunnelse for avslaget og muligheten for å klage, jf § 18(5) og (6). Begrunnelsen skal gis snarest mulig og senestinnen ti virkedager. Begrunnelsen skal gis skriftlig dersominformasjonssøkeren ber om det, jf § 18 (6).
S i l d po l l e n , L o f o t e n
F A K T A A R K O M N A T U R F O R VA L T N I N G D I V E R S E G
M I L JØI N FOR MASJONG1
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R VA L T N I N G
G 1
D I V E R S E
I følge naturmangfoldloven skal offentlige beslut-ninger som berører naturmangfoldet, så langt det errimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om artenesbestandssituasjon, naturtypers utbredelse ogøkologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger, (jf § 8). Det skal altså være en kunnskapsbasert for-valtning av norsk natur.
Med en slik kunnskapsbasert forvaltning er myndigheteneavhengig av fagkunnskap og at denne er tilgjengelig på enanvendbar måte. For natur- og friluftslivsorganisasjonene erdet også viktig å ha slike kunnskaper for å kunne fremmesine interesser på en god måte.
Dette faktaarket gir en oversikt over viktige informasjons-kilder til fakta om natur og friluftsliv.
I tillegg til de informasjonskildene som er nærmere beskrevet i dette faktaarket, finnes det mye miljøinformasjonhos ulike instanser, som det kan være lurt å sjekke ut. Enoversikt over noen av disse finnes til slutt i dette faktaarket.
Manglende miljøinformasjonFinnes det ikke data om et område i noen av dissebasene, betyr ikke det automatisk at dette området eruten verdi. Det er fortsatt mange områder som ikke erkartlagt med hensyn til ulike natur- og friluftslivs-kvaliteter. Det er derfor viktig at natur- og friluftslivs-organisasjonene og andre bidrar med sine kunnskaperom områder i aktuelle saker.
A r t s d a t a b a n k e ner en nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold. Den viktigste oppgaven for Artsdatabanken er å forsynesamfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjonom norske arter og naturtyper.
Artsdatabanken innhenter og systematiserer data franaturhistoriske museer, forskningsinstitutter, forvaltnings-institusjoner og frivillige organisasjoner. Informasjonen blir kvalitetssikret og gjort tilgjengelig for offentligheten gjennom Artsdatabankens tjenester på nett.
Engasjement nytter!
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
M I L J Ø I N F O R M A S J O N
Ark G1 – S i d e 1 a v 2
Informasjon fra Artsdatabanken skal være lett tilgjengeligegjennom databaser, i form av oversikter (lister, tabeller),kart, statistikk, rapporter, faktablad o.a.
Arstdatabanken har informasjon om følgende:• Artsportalen med Norsk Rødliste• FremmedArtsBasen med Norsk Svarteliste• Artskart med informasjon om funn av arter presentert på
brukervennlige kart• Artsobservasjoner der alle som ønsker kan registrere
sine artsfunn• Artsnavnebasen med vitenskapelige navn og anbefalte
populære navn• Naturtypebasen med Norsk rødliste for naturtyper
Gå til Artsdatabanken: www.artsdatabanken.no
N a t u r b a s eer Direktoratet for naturforvaltnings (DN) database for dedataene de har registrert om natur og friluftsliv. Dataene ersamlet inn av kommunene, fylkesmennene, Sysselmannenpå Svalbard, sektormyndigheter, Norsk Polarinstitutt og DN.
Naturbase innholder data om:
• Områder som er vernet etter naturmangfoldloven (tid-ligere naturvernloven), Svalbardloven/Svalbardmiljølovenog viltloven
• Naturtyper og arter som er viktige for å opprettholdemangfoldet i naturen
• Arter som har spesiell betydning for jakt og annen høsting• Kulturlandskap med viktige biologiske og/eller kulturhis-
toriske verdier• Friluftsområder som er sikret for allmennheten ved bruk
av statlig midler eller staten har skaffet seg spesiellerettigheter i dem
• Motorferdselsreguleringer, reinsjaktområder, ilandstig-ningsplasser m.m. på Svalbard
Innsynet i Naturbase er kartbasert, og kart over Norge ogSvalbard kommer opp når Naturbase startes opp. Det kanogså lages kommunevise eller fylkesvise lister over områder iNaturbase.
Gå til Naturbase: www.dirnat.no/kart/naturbase
M i l j ø s t a t u s i N o r g eer utviklet, produsert og kvalitetssikret av miljødirektoratenepå oppdrag fra Miljøverndepartementet og gir den nyesteinformasjonen om miljøets tilstand og utvikling. Nettsideneblir løpende oppdatert, og all informasjon og alle data iMiljøstatus i Norge kvalitetssikres minimum to ganger i året.
Miljøstatus er delt inn i hovedtemaer, som igjen er delt inn iundertemaer. På de fleste temasidene finner du også lenkertil gjeldende lover og avtaler, nasjonale miljømål, utfyllendeinformasjon, samt lenker til de viktigste relevante nett-stedene til temaet du er inne på.
Miljøstatus er delt inn i følgende hovedtemaer, (som igjen er delt i en rekke undertemaer): • Avfall• Farlige kjemikalier• Friluftsliv• Hav og ferskvann• Internasjonalt• Klima• Kulturminner• Luftforurensning• Miljøovervåking• Naturmangfold• Polarområder• Stråling• Støy
Fra Miljøstatus kan en se og laste ned de nyeste til-gjengelige datasettene. Nettstedet har i tillegg en egenkartløsning. Du kan velge karttema og sammenstillemiljøkart for et geografisk område. Du gis også tilgang tildetaljert informasjon hos dataleverandørene når du pekerpå et tema i kartet.
Gå til Miljøstatus i Norge: www.miljostatus.no
F y l k e s v i s m i l j ø s t a t u s I tillegg til den nasjonale Miljøstatus for Norge, lages detfylkesvise miljøstatusrapporter. Disse er utviklet av Fylkes-mannens miljøvernavdelinger. Statusen oppdateres en gangi året.
De fylkesvise miljøstatusene dekker relevante tema innen:• Forurensning• Klima• Naturområder• Dyr og planter• Friluftsliv• Arealbruk• Kulturminner
Informasjonen fra de fylkesvise miljøstatusene kan fås bådesom tabeller og kart.
Gå til de fylkesvise miljøstatusene:www.miljostatus.no/Toppmeny/Fylker/
U ta rbe i d e t av F R I F O med s t ø t t e f r a M i l j ø ve rndepa r t emen t e t • U t g i t t o k t . 2011 • F l e r e f a k t aa rk f i nne s på www. f n f - ne t t . n o
A rk G1 – S i d e 2 a v 2
N a t u r i n d e k s f o r N o r g eviser utviklingen for det biologiske mangfoldet i de storeøkosystemene. Hensikten er å måle om tapet av natur-mangfold stanser, slik Norge har forpliktet seg til i inter- nasjonale avtaler.
Naturindeksen er basert på den best tilgjengelige kunn-skapen for en rekke indikatorer, og den syr kunnskapensammen, slik at det blir et helhetlig bilde av utviklingen. Resultatene kan benyttes til å målrette tiltak for å forbedrenaturforvaltningen. Hvor er det størst behov for tiltak, og hvor gjøres det en god jobb? Videre gir indeksen enpekepinn på hvilke påvirkninger som bidrar til endringene.
Naturindeksen gir et overblikk over naturen og fokusererderfor på utviklingen i de store økosystemene:• fjell• skog• myr og vannkant• åpen mark i lavlandet• ferskvann• kystvann og hav
I hvert av disse økosystemene er det valgt ut indikatorer fraulike artsgrupper, slik at de skal representere det samledeartsmangfoldet. De viktigste artsgruppene er: alger, lav,sopp, planter, evertebrater, fisk, amfibier, pattedyr og fugl. I tillegg inngår indirekte indikatorer som sier noe om bestandene til flere arter, for eksempel død ved og grad av gjengroing i det åpne landskapet i lavlandet. Ca. 320 indikatorer inngår i naturindeksen.
Naturindeks for 2010 finnes her:www.dirnat.no/content/500040724/Naturindeks-for-Norge-2010
Hovedkonklusjonene fra Naturindeks 2010 finnes også på:www.miljostatus.no
A n d r e k i l d e r t i l m i l j ø i n f o r m a s j o nI tillegg til de informasjonskildene som er nærmere omtaltovenfor, finnes det mange andre kilder til informasjon, bådeinnefor forvaltning og forsking. Noen av disse er:
• Miljøverndepartementet (MD)• Direktoratet for naturforvaltning (DN)• Fylkesmannen (FM)• Norsk institutt for naturforskning (NINA)• Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap)• Universiteter/Høgskoler• Naturmuseer
F A K T A A R K O M N A T U R F O R V A L T N I N G T E M A S A K E R H
VAN N FORVALTN I NGHA
F A K T A A R K O M N A T U R F O R V A L T N I N G V A N N F O R V A LT N I N G HA
OM H E LH ETL IG FORVALTN I NG AV VAN N
OM H E LH ETL IG FORVALTN I NG AV VAN N
PLAN LEGG I NG OG FR E M DR I F T I ARBEIDET MED Å SIKRE VANNKVALITETEN
PLAN LEGG I NG OG FR E M DR I F T – LOVG RU N N LAG ET
HVOR DAN VÆ R E M E D OG PÅV I R KE? – V I KT IG E TE MAE R FOR NJ FF
VAN N KRAF TUTBYGG I NG
HA1a
HA 5
HA 1b
HA 2
HA 3
HA 4
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
H A 1 a
V A N N F O R V A L T N I N G
Engas jement ny t ter!
O M H E L H E T L I G F O R V A L T N I N G A V V A N N
H a r i k k e v i g o d t v a n n i N o r g e ? I Norge mener folk flest at vannet vårt er rent og av god kvalitet. De fleste vannforekomstene har da også god kvalitet sett i forhold til store deler av verden. Likevel er vannet vårt under hardt press fra flere hold og kanter, eksempelvis i form av forurensende utslipp og inngrep i vassdragene. Det er derfor viktig at lokale jeger- og fisker-foreninger og andre har et engasjement for å sikre en god forvaltning av vann og vassdrag.
De senere år er det gjennomført betydelige forbedringer i situasjonen med utslipp fra landbruk og bebyggelse. Selv om industrien mange steder har gjort stor innsats for å rydde opp i tidligere utslipp, finnes det fremdeles noen gamle og til dels skjulte synder. Disse kan gi stor negativ effekt på vannforekomster også i fremtiden.
Utslipp, inngrep og introduksjon av fremmede arter har noen steder medført at fisken er borte eller at bestandene er sterkt påvirket i forhold til en naturlig situasjon. I tillegg oppstår det også nye utfordringer, f.eks der villlaks- bestandene påvirkes av rømt oppdrettsfisk og lakselus.
Forval tn ing av vassdraget som helhetEU har vedtatt et eget direktiv som omhandler vann-forvaltning . Direktivet setter klare og konkrete mål om miljøforbedringer og god forvaltning av vann og vassdrag. Gjennom EØS-avtalen har Norge sluttet seg til direktivet, og myndighetene har vedtatt en egen vannforskrift. Vann-forskriften stiller krav om at myndighetene skal legge til rette for medvirkning fra blant annet interesseorganisasjoner. Nå har vi altså mulighet til å være med på å sikre vann-ressurser og opplevelsesverdier knyttet til vann for fremtiden.
For å sikre en mer helhetlig vannforvaltning skal våre vann og vassdrag deles inn i nedbørsfelt. Forvaltningen skal altså skje på tvers av kommune- og fylkesgrenser, og følger vannet der det renner, fra fjell til fjord.
En annen stor nyhet i vannforvaltningen er din mulighet til å delta i arbeidet med å utvikle forvaltningsplaner som bedre ivaretar vannforekomstene i ditt nærområde. Vanndirek-tivet krever som nevnt at myndighetene legger til rette for medvirkning fra frivillige organisasjoner. Det finnes mange grunner til å bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av vannet som leveområde for fisk og annen fauna og flora.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 1 a – S i d e 1 a v 2
For oss sportsfiskere handler det ikke minst om å sikre livs-kraftige fiskebestander. Sportsfiskerne sitter inne med mye lokal kunnskap og kompetanse som det er viktig å bidra med i dette arbeidet.
Den nye organiseringen krever samarbeid langs vass-dragene på tvers av kommuner og fylker. Alle som bruker eller påvirker vann skal kunne være med, fra forvaltningen til frivillige organisasjoner og privatpersoner. De lokale jeger- og fiskerforeningene vil sammen med andre frivillige organisasjoner være viktige aktører som kan bidra til en god vannforvaltning.
Ofte vil det være interessemotsetninger mellom oppstrøms og nedstrøms brukere av vannet. Et typisk eksempel er motsetninger mellom vannkraftvirksomhet som reduserer vannføringen i elva og fritidsfiskere som vil ha best mulige forhold for fisken. Den nye vannforvaltningen legger rammer for hvordan man i fellesskap skal løse de felles utfordringene en står ovenfor.
H v o rd a n a r b e i d e t f o re g å rArbeidet med å utarbeide nye forvaltningsplaner for alle vann og vassdrag er allerede i gang. Noen pilotområder har allerede fått forvaltningsplaner, mens arbeidet i de fleste vannområdene akkurat har begynt. De nye planene skal vedtas i 2015 og settes i verk fra 2016. Deretter skal de oppdateres hvert 6. år.
Idyll ved Bergstjern. Foto: Ole-Håkon Heier.
G o d v a n n f o r v a l t n i n g s t a r t e r l o k a l t Det beste vi kan gjøre for å sikre god vannforvaltning er å sørge for et bredt engasjement fra lokale jeger- og fiskerforeninger og andre frivillige friluftslivs- og miljø-organisasjoner inn i arbeidet med den nye og helhetlige vannforvaltningen. Ikke minst med tanke på at den kunnskap om vann i vår nærmiljø som finnes i lokallagene skal bli tatt vare på. Denne kunnskapen vil bli svært viktig siden myndighetenes datagrunnlag om den enkelte innsjø og elv ofte er svært mangelfullt.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 1 a – S i d e 2 a v 2
Vannregioner i Europa. Vi er en del av en stor sammenheng (Kilde www.vannportalen.no).
Vannområde Tana (Kilde: www.vannportalen.no).
Del av noe større – he le Europa er med Arbeidet med den nye vannforvaltningen i de norske vann-områdene og vannregionene er en del av et europeisk løft for å sikre og forbedre vannmiljøet. Vanndirektivet er EUs mest omfattende og ambisiøse miljøregelverk så langt. Direktivet samordner også regelverk om drikkevann, badevann, flom og andre mer avgrensede temaer.
Innenfor det europeiske samarbeidet så man tidlig at ivare-takelse og forbedring av vannmiljøet er en felles utfordring på tvers av landegrensene. Dette at vannkvalitet er et grenseoverskridende tema har vi i Norge så smertelig erfart gjennom bl.a. forsuringsproblematikken.
Gjennom en felles europeisk gjennomføringsstrategi blir det utarbeidet felles veiledning, utvekslet erfaringer, og utviklet felles miljøfaglig grunnlag. Norge har deltatt aktivt med norske eksempler og norsk kunnskap inn i arbeidet med vanndirektivet helt siden år 2000. Dermed har vi har sikret at de felles europeiske retningslinjene også er tilpasset norske forhold og behov, samtidig som vi har lært av de andre landenes eksempler og erfaringer.
Utløpet av Glomma, Norges lengste vassdrag (ca. 600 km), i Fredrikstad. Foto: Ole-Håkon Heier.
Va n n o m r å d e r p å t v e r s a v k o m m u n e - o g f y l k e s g re n s e n e – b e h o v f o r s a m a r b e i dPå sin vei krysser som regel vassdragene flere kommune-grenser og noen ganger også fylkes– eller landegrenser før vannet ender i vannkranen, hageslangen eller på bade- og fiskeplassen der vi bor. Også mange innsjøer, fjorder og grunn- vannsforekomster har utstrekning på tvers av kommune-, fylkes- eller landegrenser. Vannet skal nå forvaltes som det renner, og det er ofte på tvers av administrative grenser.
Organiseringen av vannforvaltningen en parallell til organiseringen av villreinforvaltningen. Villreinområdene som krysser administrative fylkes- og kommunegrenser tar utgangspunkt i områdene som faktisk brukes av villreinen, ikke de administrative grensene. På samme måte som vi arbeider inn mot villreinforvaltningen vil litt ekstra fokus på kontakt og dialog mellom berørte lokalforeninger og fylkeslag legge forholdene godt til rette for en god på-virkning i vannforvaltningen. Det kan være lurt å plassere koordineringsansvaret hos ett av fylkeslagene, og eventuelt rullere det over tid.
Vannområde Tana krysser grensene mellom Norge og Finland, og berører kommunene Tana (Deanu), Lebesby, Gamvik, Berlevåg, Nesseby (Unjárgga), Karasjok (Kárásjoga), Kautokeino (Guovdageainnu), Porsanger (Porsánggu/-Porsangin) og Alta.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
H A 1 b
V A N N F O R V A L T N I N G
Engas jement ny t ter!
O M H E L H E T L I G F O R V A L T N I N G A V V A N N
S l i k d e l e r v i i n n v a n n e t Det området der nedbøren drenerer til et spesielt vassdrag har vi pleid å omtale som nedbørfelt eller avrennings-område. Mellom nedbørfeltene har vi vannskiller. Norge har mange veldig små nedbørfelt i bratte terreng, men også noen få veldig store nedbørfelt, som for eksempel Glomma (som er brukt som et sentralt eksempel under). I denne sammenhengen defineres nedbørfelt som det området som drenerer til større vann og/eller fjorder. I tråd med den nye vannforvaltningen skal nedbørfeltene grupperes på en fornuftig og forvaltbar måte. Det er derfor innført tre nye ”inndelinger” av vann:
Vannforekomster er den minste enheten. Vannforekom-stene har blitt definert av myndighetene; det kan være en elvestrekning mellom to kraftverk, fosser eller tilløpselver, ett enkelt vann, eller flere små like vann. For hver vannfore-komst skal det samles kunnskap om tilstanden, utarbeides miljømål, og om nødvendig gjennomføres tiltak. Det er definert over 17.000 slike vannforekomster i Norge.
Vannområder følger nedbørsfelt for en elv, fjord eller sjø. De består altså av flere vannforekomster. I Norge har vi om lag 105 vannområder. Disse vil ofte berøre to eller flere kommuner, og ibland også mer enn ett fylke. Det er på vannområdenivå man vil jobbe med å karakterisere alle vann, sette miljømål og diskutere konkrete tiltak. Det er på dette nivået det vil være mest hensiktsmessig for medlemmer i frivillige organisasjoner å engasjere seg.
Vannregioner kan være store avrenningsområder, som vannregionen Glomma, som strekker seg fra Aursunden i Sør-Trøndelag til utløpet Oslofjorden ved Fredrikstad. De fleste vannregioner i Norge er grupperinger av flere fjorder med godt avgrensede avrenningsområder. I Norge har vi utpekt 11 vannregioner. De fleste består nesten helt av ett fylke mens noen rommer store deler av flere fylker. Fylkes-grensene kan ofte ha en viss sammenheng med vann-skillene, men ikke nøyaktig og ingen av vannregionene har grenser som tilsvarer fylkesgrensene nøyaktig.
For hver vannregion skal bidragene fra arbeidet i vann- områdene sys sammen til en regional forvaltningsplan og et regionalt tiltaksprogram.
Fem av de norske vannregionene har tilrenning fra områder
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 1 b – S i d e 1 a v 3
i Sverige, Finland og/eller Russland. Norge har i tillegg mindre deler av tre vannregioner som hører til Sverige og av to som hører til Finland. For de vannregioner som enten har tilsig fra eller avrenning til utlandet innebærer helhetlig vannforvaltning også samarbeid på tvers av landegrensene. Sjekk ut «dine» vassdrag i nærområdet for å få en for-ståelse av forskjellen mellom forekomster, områder og regioner på www.vannportalen.no. Da vil du også få et bilde av om hvor langt arbeidet har kommet i ditt nærmiljø. Det er variasjoner i fremdriften, og vil være det gjennom hele planprosessen.
O r g a n i s e r i n g a v a r b e i d e tFylkeskommunene – Vannregionmyndigheten (VRM)I hver vannregion er en fylkeskommune utpekt som vann-regionmyndighet. En fylkeskommune som har fått rollen som vannregionmyndighet er ansvarlig for å lede og samordne arbeidet i vannregionen.
De øvrige offentlige instansene – Vannregionutvalget (VRU)For å sikre at alle berørte myndigheter blir delaktige er det opprettet et vannregionutvalg i hver vannregion. Her skal alle berørte fylker være representert med både fylkes-kommune og fylkesmann (ibland representert både med landbruks- og miljøvernavdeling). Også alle kommunene i vannregionen sitter med i vannregionutvalget.
For å sikre at sektormyndighetene (som for eksempel vegvesenet, jernbaneverket, mattilsynet, vassdrags- og energidirektoratet, fiskeridirektoratet, kystverket, reindrifts-forvaltningen, direktoratet for mineralforvaltning og Norges geologiske undersøkelse) tar sitt ansvar i vannforvaltningen skal de som er relevante i vannregionen sitte i vann-regionutvalget.
Medlemmene i vannregionutvalget skal, innenfor sine respektive ansvarsområder, utrede forslag til tiltak og delta i arbeidet med fastsettelse av miljømål.
Interesseorganisasjonenes arena – Regional referansegruppeFor å sikre at private og allmenne interesser i vannregionen får informasjon om og har mulighet å delta i arbeidet med å jobbe frem forvaltningsplaner, vil det opprettes referanse-
grupper som skal være tilknyttet vannregionutvalget. Her skal rettighetshavere, bransjeorganisasjoner og frivillige organisasjoner kunne være representert. Referansegruppen skal holdes informert om arbeidet i vannregionutvalget og skal kunne komme med innspill; både faglige og om interesser i vannområdene.
De lokale tiltakene – Vannområdeutvalg (VOU)Det lokale arbeidet i vannområdene organiseres i vann-områdeutvalg. Her kan både myndigheter, organisasjoner og grupper delta Målet er å sikre at arbeidet utføres slik at lokal kunnskap til vannforekomstene det gjelder blir fanget opp og at alles interesser blir hørt.
De fleste vannområder vil ha en prosjektleder som bidrar til fremdrift og koordinering av arbeidet i vannområdeutvalget. For å ivareta mest mulig kunnskap og engasjement vil de fleste vannområdeutvalg ha ulike arbeids- eller tema-grupper knyttet til seg. Det er i vannområdeutvalgene og disse tilhørende gruppene det meste av arbeidet vil skje, og det er her det vil lønne seg å delta for de som er interessert i praktiske tiltak.
Det er også vanlig at berørte kommuner er representert i vannområdeutvalget, for å ivareta kommunens interesser og også med tanke på at det ofte er kommunen som må betale for tiltakene.
Oppgavene til vannområdeutvalgene er blant annet å bidra i arbeidet med å bestemme miljøtilstand og risiko for alle vannforekomster i vannområdet, å kartlegge påvirkninger, sette miljømål og å foreslå tiltak.
En eller flere representanter fra lokale JFF-foreninger eller fylkeslag i NJFF bør delta i de utvalgene som er aktuelle. Representasjon i utvalgene bør koordineres av berørte fylkeslag. Representanten bør velges ut fra de interesser som berøres i det aktuelle området og størrelsen på det området som det er nedsatt utvalg for. For eksempel kan det være slik at det sitter en representant for en lokal-forening i et utvalg som behandler saker som berører et fiskeområde denne foreningen er engasjert i. I andre tilfeller kan det være at vannområdet omfatter et titalls kommuner og en rekke interesser, og da er det kanskje mest rasjonelt at det er noen på fylkeslagsnivå som sitter i det aktuelle utvalget.
E k s e m p e l : Va n n re g i o n G l o m m aVannregion Glomma/Indre Oslofjord strekker seg fra Glommas kilder nord for Aursunden i Sør-Trøndelag, til utløpet i Fredrikstad i Østfold. Regionen omfatter også de områdene som drenerer til Glomma og Indre Oslofjord, grensevassdragene, vassdragene øst for Oslofjorden og Hurumlandet i Buskerud fylke, kystområdene i Indre Oslo-fjord og langs Østfoldskjærgården.
Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet for Glomma/Indre Oslofjord og har ansvaret for å koordinere forvaltningsplanarbeidet for hele vannregionen. De øvrige fylkeskommunene i regionen har rollen som planmyndighet i eget fylke. Den miljøfaglige rollen ivaretas av fylkes-mannen.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 1 b – S i d e 2 a v 3
Vannregionen er inndelt i fjorten vannområder, og er organisert med en politisk styringsgruppe og en administrativ arbeidsgruppe.
Forvaltningsplanen for vannregion Glomma ble 2010 godkjent av Kongen i statsråd i 2010. En slik plan har altså meget høy status. Forvaltningsplanen omfatter de åtte første vannområdene. Med dagens godkjenning, kan nå planen settes ut i live og tiltak iverksettes. Planen gjelder for perioden 2010-2015. Planen inneholder en beskrivelse av mål for vannforekomstene, en beskrivelse av de viktigste belastningene, miljømål for vannforekomstene og prioriterte tiltak for å oppnå målene.
Kartet viser vannregion Glomma med vannområder som er med i utkast til første forvaltningsplan. Det jobbes videre med øvrige vann-områder i 2010 (Kilde: www.vannportalen.no).
E k s e m p e l : Va n n o m r å d e M o r s aVannområdeutvalget Morsa er en videreføring av Morsa-prosjektet som startet opp i1999 som et samarbeid mellom 8 kommuner, fylkes-kommuner og Fylkesmenn to fylker, NVE, Mattilsynet og brukerinteresser, for å bedre vannkvaliteten i Vansjø-Hobølvassdraget. Arbeidet ble fra 2007 organisert som et vannområdeutvalg innen for Vannregion Glomma. Morsa er utpekt av miljøverndepartementet som et pilotprosjekt for praktisk gjennomføring av EUs Rammedirektiv for vann.
Logoen til vannområde Morsa (Kilde: Vannområde Morsa).
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 1 b – S i d e 3 a v 3
Vannområdeutvalget (VOU, styret) består av representanter fra kommunene (ordfører), Fylkesmennene, fylkes-kommunene, NVE og Mattilsynet. I tillegg er det observatører til stede fra Oslo kommune, Østfold og Akershus Bondelag, Forum for Natur og Friluftsliv (FNF), MOVAR, Vansjø grunneierlag og Moss Brukseierforening. NJFF er representert gjennom FNF (Forum for natur og miljø).
I tillegg finnes flere temagrupper som arbeider med konkrete problemstillinger innen gitte arbeidsfelt: • Temagruppe avløp • Temagruppe Landbruk • Temagruppe Husbank • Temagruppe Vestre Vansjø
Her kunne man tenke seg at NJFF ved enten et lokallag, flere lokallag eller fylkeslaget kunne vært representert i f.eks. Temagruppe Vestre Vansjø. Det er i dag ikke tilfelle.Vannområdeutvalget for Morsa har egen hjemmeside på: www.morsa.org
E k s e m p e l : Va n n o m r å d e G l o m m a S ø r Vannområdet Glomma sør består av kommunene: Askim, Spydeberg, Trøgstad, Eidsberg, Skiptvet, Rakkestad, Råde, Halden, Sarpsborg, Fredrikstad og Hvaler. Vannområdet organiserer vannforvaltningsarbeidet i områder som drenerer til Glomma fra Øyeren i nord til Oslofjorden i sør. Vannområdet ble opprettet i 2010, og det er ansatt en daglig leder som er administrativ og faglig leder av vann-områdearbeidet.
Organisasjonen har følgende oppgaver:
Styringsgruppa - Styringsgruppa består av ordførerne i de 11 deltagerkommunene, representanter for fylkesmannen i Østfold og Østfold fylkeskommune. Styringsgruppa har det overordnede ansvaret for arbeidet og tar prinsipielle
avgjørelser herunder å fastsette; mandat, mål, framdrift og økonomi.
Faggruppene - Arbeidet er delt inn i 4 faggrupper. Fag-gruppene skal utvikle helhetlige strategier i vannområdet og sørge for framdrift innen eget fagfelt. Faggruppene skal foreslå tiltak og utarbeide strategier som grunnlag for de geografiske handlingsplanene. Faggruppene konstituerer seg med egne ledere og har selv ansvaret for møter i sam-arbeid med daglig leder som er faggruppenes sekretær.
Faggruppene har ansvaret for følgende spesialoppgaver:
Vannkvalitet/Økologi • Bidra til og kvalitetssikre arbeidet med fullkarakterisering/
klassifisering av vannforekomstene • Foreslå vannkvalitetsmål for hver vannforekomst • Utarbeide overvåkingsprogram for vannforekomstene
i vannområdet • Bidra til å sikre god økologisk status i vannforekomstene
Landbruk • Bidra til miljøvennlig og bærekraftig landbruk (jord
og skogbruk) i hele nedslagsfeltet, med redusert jord- erosjon og næringsstofflekkasje og reduserte utslipp av miljøgifter/smittestoffer til vassdraget.
• Ivareta landbrukets kulturlandskap og naturmangfold
Avløp/slam • Bidra til miljøvennlig og bærekraftig avløpsløsninger
fra spredt bebyggelse, byer og tettsteder og bedrifter i hele nedslagsfeltet.
• Bidra til miljøvennlig og bærekraftig bruk av avløpsslam
Vassdragsbruk • Bidra til en bærekraftig håndtering av flom og vann-
reguleringer • Ivareta allemannsrettigheter og rekreasjonsverdier • Bidra til en bærekraftig ressursbruk og næringsutvikling
i hele vannområdet
NJFF Østfold er representert i både utvalget Vannkvalitet/Økologi og utvalget Vassdragsbruk. På denne måten sikres at jegerens og fiskerens interesser blir ivaretatt i arbeidet med helhetlig vannforvaltning i Glommavassdraget sør for Øyeren. Allerede etter et halvt år var NJFF Østfold involvert i saker som berørte både vannkvalitet, fiskeforskrifter og en konkret forurensningssak med mulige konsekvenser for giftinnholdet i fisk. Siden det er en rekke kommuner invol-vert ble det vurdert slik at det var mest riktig at fylkeslaget tok på seg jobben, men det kan godt tenkes at et engasjert medlem i et lokallag kunne gjort den samme jobben. Det viktigste er at NJFF er med og at våre interesser blir ivaretatt i prosessen.
Vannområdeutvalget for Glomma Sør har følgende hjemmeside på internett: www.glomma-sor.no
Du kan finne mer informasjon her: www.vannportalen.no http://water.europa.eu http://vann.nett.nve.no
Kartet viser vannområde Morsa (Kilde: Vannområde Morsa).
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
H A 2
V A N N F O R V A L T N I N G
Engas jement ny t ter!
P L A N L E G G I N G O G F R E M D R I F T I A R B E I D E T M E D Å S I K R E V A N N K V A L I T E T E N
S l i k v i l a r b e i d e t s e u tFylkeskommunene er som vannregionmyndighet ansvarlige for å få satt i gang og organisert planarbeidet i de enkelte regioner. Det innebærer ansvarfordeling, fremdriftsplaner og også et særlig ansvar for medvirkning, blant annet fra frivillige organisasjoner.
Det videre arbeidet er avhengig av den lokalkompetanse som finnes hos kommuner og andre lokalt berørte. Kunnskap om miljøtilstand og miljøbelastning i dag og i for-tiden finnes lokalt. Skal arbeidet løses er det en rekke ulike interesser og forhold som skal sys sammen. Det krever vilje og evne til lokaltilpassede løsninger både når det gjelder formulering av miljømål og forslag til tiltak for å nå disse. Det er videre grunnleggende at det med den betydelige demokratiske kraftensom finnes i kommuner og lokalmiljø ikke er mulig å lykkes med en langsiktig vannforvaltning uten at disse interessene er med i utarbeidelse av mål og også å beskrive veien frem til dette målet.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 2 – S i d e 1 a v 2
Planutkastene skal sendes på høring før vedtak, og lokale JFF-foreninger og fylkeslagene i NJFF må da være på banen fra start, lese gjennom planene, og komme med eventuelle innspill til forbedringer. Så skal det sies at når høringen sendes ut er mye fastlagt. Derfor er det av stor betydning å være tidlig ute i prosessen, slik at våre innspill blir lagt til grunn for planarbeidet fremfor å komme som “overraskelser” i hørings-prosessen.
Planene vil når de er vedtatt, gjelde for perioden 2016-2021, og skal deretter oppdateres hvert 6. år.
HUSK: Det er viktig å huske på at samtidig som vi planlegger for alle landets vannområder, skal planene for de 29 pilotområdene som ble vedtatt i 2009 også gjennomføres i perioden 2010-2015. 2 0 1 0 - 2 0 1 1 : Organisering og kunnskapsbygging
•Beskrivevannogvannforekomster;hvadeinneholderbiologiske verdier og hvilke opplevelsesverdier som er knyttettildem,oghvordantilstandener.Forvårdel;hvordan er sammensetningen av fiskesamfunnene, hvordan er tilstanden og hvilken utvikling er det i dette bildet. Er det andre forhold som er særlig viktig må dette tas med - f.eks i forhold til vannfugl eller annet vilt.
•Hvordanharutviklingenværtakkuratidennevann-forekomsten?
•Fastsettemiljøtilstanden(klassifisering)
HerharNJFF-foreningermyeåbidramedavkunnskapoginnspill om ønsker til fokusområder. Våre medlemmer er viktige brukere av vannforekomstene både som fiskere, jegere og friluftsmennesker.
2 0 1 2 - 2 0 1 4 : Utvikling av mål og tiltak
•Etablerefornuftige,sektorovergripendetiltaksprogrammeri hver vannregion. Tiltaks-programmet skal gi en oversikt over alle miljøtiltak som trengs for å nå målet om god økologisk tilstand i alle vannforekomster.Tjern i Gamvik, Finnmark. Foto: Ole-Håkon Heier.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 2 – S i d e 2 a v 2
Lene med gjedde fra Langen i Rakkestad. Foto: Ole-Håkon Heier.
•Viktigmilepæliperiodenerhøringenav”vesentligevannforvaltningsspørsmål” andre halvår 2012.
Det er viktig at NJFF på lokal- og fylkesnivå engasjerer seg i hvilke mål som skal settes og hvilke tiltak som skal settes i verk for å nå disse målene. For å skape tilhørighet må målene konkretiseres ned i det det faktisk betyr for oss som brukere av natur. Det er avgjørende at våre interesser blir ivaretatt. Jfr. f.eks. vannkraftreguleringer og reduksjoner av forurensninger. Vi må være på banen i denne perioden, for når vedtakene er fattet i 2014-2015 er det for sent å få våre hensyn inn i tiltakslisten. Det betyr noe for mulighet til å finansiere og gjennomføre viktige tiltak for våre interesser i fremtiden.
2 0 1 4 - 2 0 1 5 : Høring,vedtakoggodkjenning
•Offentlighøringavderegionalevannforvaltningsplanene
•Vedtakifylkestingetogsentralgodkjenning
•Viktigmilepæliperiodenerhøringenavutkasttilregionalforvaltningsplan og tiltaksprogram andre halvår 2014
2 0 1 6 - 2 0 2 1 : Iverksetting og oppfølging.
•Planeneskalsettesiverkfra2016
•Nyetiltaksominngåritiltaksprogrammetskalværeigangsatt innen 2018
•Kommunenemåsørgeforattiltakigangsettesinnenforde områdene der de er myndighet, og sikre at ny areal-bruk og utbygging ikke strider mot miljømålene.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
H A 3
V A N N F O R V A L T N I N G
Engas jement ny t ter!
P L A N L E G G I N G O G F R E M D R I F T – L O V G R U N N L A G E T
O m l o v g r u n n l a g e tForskrift om rammer for vannforvaltningen er den lov-messige forankringen for den helhetlige vannforvaltningen. I dagligtale snakker man om vannforskriften. Denne er basert på EU’s vanndirektiv, og de samme bestemmelsene gjelder med dette hele EØS-området.
Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften)Forskriften er hjemlet i forurensningsloven, vassdragsloven og plan- og bygningsloven.
Vannforskriften har bestemmelser for planlegging av helhetlig vannforvaltning. Forskriften er primært rettet mot myndigheter; vannregionmyndigheten og andre offentlige myndigheter.
Forskriften har følgende bestemmelser som det er meget viktige å kjenne til. Her er blant annet:
•Definertemiljømålforallevannforekomster, samtfristerforånåmiljømålene
•Kravtilplanleggingforånåmiljømåleneogfristerfor fremdriften i dette arbeidet
• Inndelingenavvannregionerogangivelseav myndigheten
•Beskrivelsenavhvordanvannforekomsterskal karakteriseres
•Utfyllendelisteoveralleparameteresomskal undersøkesivannforekomsteriforbindelse medklassifiseringen
•Kravtiltemaersomskalomfattesav vannregionplanene
•Listeoverprioritertestoffer (miljøgiftermedspesieltfokus)
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 3 – S i d e 1 a v 1
Va n n re s s u r s l o v e nVannressursloven(Lovomvassdragoggrunnvann)hartilformål å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruk av vassdrag og grunnvann. Den regulerer alle fysiske inngrep i vassdrag og grunnvannsforekomster.
Det er spesielt §9 som er relevant i den helhetlige vann-forvaltningen; her angis at vassdragsmyndigheten kan sette kvalitetsmål for vassdrag.
Se www.lovdata.no for oppdaterte utgaver av de forskjellige lovene og forskriftene med vedlegg.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
H A 4
V A N N F O R V A L T N I N G
Engas jement ny t ter!
H V O R D A N V Æ R E M E D O G P Å V I R K E ? – V I K T I G E T E M A E R F O R N J F F
O r g a n i s a s j o n e r o g l o k a l e g r u p p e r s o m m e d s p i l l e re i v a n n f o r v a l t n i n g e n Vannforskriften har åpnet for nye møteplasser der organi-sasjoner og lokale grupper (slik som NJFF) får delta i arbeidet med vannmiljøet. Her får representantene informasjon fra involverte myndigheter på ett sted, og kan komme med innspill og bidrag til arbeidet både med miljøtilstand, miljømål og forslag til miljøtiltak. Viktigheten av å sikre medvirkning er sogar noe som fremheves i mange land som gjennomfører EUs vanndirektiv.
Det er på regionalt/lokalt nivå det ligger best til rette for å mobilisere til medvirkning. Det er lettere å få folk til å engasjere seg i saker som gjelder nærmiljøet og ens egne brukerinteresser.
Medvirkning fra organisasjoner og lokale grupper er viktig fordi de har kunnskap om lokale forhold før og nå, og kan sitte på spisskompetanse på særskilte fagområder. Deltakelse fra organisasjoner og lokale grupper bidrar også til forankring og eierskap til planene som blir utarbeidet, og vil være viktig for gjennomføringen av planene. Dette er nyttig for alle parter.
Deltakere i vannområdeutvalg og regionale referanse-grupper representerer befolkningens syn og interesser - og er derfor verdifulle medspillere som bør lyttes til når forvaltningen skal prioritere oppgaver og tiltak. Det er her NJFF kommer inn i bildet. Vi må delta i de utvalgene og referansegruppene der vi kan være med å påvirke temaer og saker som kan ha betydning for våre interesser.
Prosjektlederne i vannområdene vil for organisasjoner og lokale grupper kunne være et viktig kontaktpunkt. Her bør det ligge til rette for å opprette en toveis informasjonskanal mellom myndigheter og den engasjerte delen av befolk-ningen. Prosjektlederen vil kunne gi informasjon om hva man skal arbeide med i den kommende perioden og hvilke utfordringer fra vannområdet som man ønsker å prioritere i den regionale vannforvaltningsplanen.
Det er viktig at organisasjoner og lokale grupper setter vann på dagsordenen lokalt. Sørg for at vann som tema blir omtalt i media slik at lokale og regionale politikere forstår hvor viktig vassdrag og fjordområder er for befolkningen lokalt.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 4 – S i d e 1 a v 4
K o m m u n e n e r e n s e n t r a l p a r t – A n s v a r o g v i r k e m i d l e r Kommunen er kanskje den viktigste enheten man må forholde seg til i den fortløpende vannforvaltningen. Kommunen er utførende myndighet på flere områder som handler om vann: landbruk, miljø, vann og avløp, forurensning med mer. På alle disse områdene har kommunen enten egne virkemidler og/eller de har fått delegert virkemidler fra statlig myndighet. På flere områder vil den nye vannforvaltningen gi kommunene både utfordringer og muligheter i den kommunale planleggingen. Kommunen er også en sentral deltaker i den regionale planleggingen og deltar ofte både i vannområdeutvalg og vannregionutvalg.
F r i v i l l i g s e k t o r o g v a n n m i l j ø e t Frivillig sektor består av interesseorganisasjoner og lokale grupper. I arbeidet med utvikling av vannforvaltningsplaner er de viktige fordi:
•Desittermedlokalkunnskapomvannmiljøet
•Deharkunnskapombrukavvannetoverlangtid
•Deskaperlokaltengasjementomviktigespørsmål
•Deerviktigesommålbærereavmedlemmenessynoginteresser
•Deerviktigesamfunnsaktørerikraftavdetarbeidetdeutfører
•Deerviktigearenaerforformidlingavkunnskap
•Debidrartilåskapetillitmellommenneskerogbyggerned fordommer og motsetninger
•Denstorebreddenavorganisasjonerbidrartiletsam-funnsmessig mangfold med ulike typer av verdier, kultur og interesser
Vannforskriften har en bestemt fremdriftsplan – når kan vi delta?Størst mulighet til å påvirke har NJFF mens planer og dokumenter er under utvikling, det vil si i forkant av høringene. Arbeidet med vesentlige vannforvaltnings-spørsmål som starter høsten 2011 og skal være ferdigsommeren 2012 er viktig.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 4 – S i d e 2 a v 4
Vannforskriften fremdriftsplan.
Det er tre hovedmåter å bringe kunnskap, ideer og prioriteringer inn i arbeidet:
1. Ønsker man bare å komme med enkelt-stående innspill, kan dette gjøres til vann-områdeutvalg lokalt eller vann-regionutvalg/referansegruppe regionalt. Det kan være ting man er spesielt opptatt av og som man vil sikre seg blir husket på i arbeidet.
2. Ønsker man å bidra mer aktivt, kan dette skje gjennom løpende deltakelse i vannområdeutvalg lokalt eller vann-regionutvalg/referansegruppe regionalt. Dette vil gi økt mulighet til å påvirke arbeidet underveis men vil også kreve større innsats.
3. Ønsker man å følge med på det som skjer og ha mulig-het til å kommentere, vil det være mest hensiktsmessig å forholde seg til de formelle høringene av planprogram (2011), vesentlige ut-fordringer (2012) og forslag til forvaltningsplan med tiltaksprogram (2014).
Te m a s a k e rI det følgende har vi forsøkt å belyse noen temaer som vil komme opp under arbeidet i de enkelte vannområder, og som bør være av interesse for NJFF.
De ti viktigste belastningene på vannmiljøet, basert på de innledende analysene og vurderingene av alle Norges Vannforekomster. Figuren viser at mange belastningene har stor negativ belastningene på bl.a. mange av våre fiskebestander, som vannkraftregulering, sur nedbør, eutro-fiering, fremmede arter, utfordinger ift fiskeoppdrett m.v.
Mange av NJFFs kjernesaker og sektorarbeid blir således berørt som følge av arbeidet etter vannforskriften. I prinsippet skal det settes inn miljøtiltak for å sikre godt vannmiljø for alle disse påvirkningene.
GenereltNJFFs medlemmer innehar stor kompetanse om vår natur og våre fiske- og viltbestander. Denne kompetansen har til en stor grad så langt ikke blitt benyttet av den offentlige forvaltningen, eller den har vært lite tilgjengelig. Denne kunnskapen er imidlertid av uvurderlig nytte i arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Det er derfor viktig at vi deltar i de utvalgene som om-handler temaer som berører våre medlemmers interesser, og dette har vi gjennom vannforskriften krav på å få delta i. Det er nok i mange tilfeller mest formålstjenlig at dette til en viss grad følges opp av fylkeslaget. Om det er et medlem i en forening, en ansatt i fylkeslaget eller en FNF-ansatt som skal ha denne utvalgsplassen må imidlertid vurderes fra vannområde til vannområde.
VannkraftEn stor del av de norske vassdragene som kan bygges ut til vannkraft er i dag allerede bygget ut. Mange av utbyggingene har blitt utført for titalls år siden, og med mindre hensyn til andre brukerinteresser enn hva som kanskje ville vært tilfelle i dag. Ved å være med i de rette utvalgene for vannområder har vi muligheten til å møte regulanten ansikt til ansikt og informere direkte om både våre medlemmers bruk av vassdraget og effekter av reguleringen på vår ut-øvelse av aktiviteter.
Regulerte vassdrag er imidlertid satt på siden av arbeidet med helhetlig vannforvaltning. Her er det vilkårsrevisjoner som gjelder, og ikke vannforvaltningsplanene i hht. vann-forskriften. Du kan lese mer om dette på faktaarket om vilkårsrevisjoner (Vilkårsrevisjoner G5-1b).
De ti hyppigst forekommende påvirkningstypene på norske innsjø- og elvevannforekomster. Data om antall vann- forekomster med en registrert påvirkning (lite, moderat eller mye) fra Vann-Nett pr oktober 2008.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 4 – S i d e 3 a v 4
Renaelva er regulert blant annet ved Løpsjøen i Åmot kommune. På bildet vises fisketrappa ved demningen. Foto: Ole-Håkon Heier.
Andre fysiske inngrep i tilknytning til vannforekomsterMange vassdrag og vannforekomster er hele tiden under press fra infrastruktur og andre typer arealbruk. Det kan være store inngrep som involverer boligområder, industri og havner, men også mellomstore og mindre inngrep som brygger, veier og hytter.
Det er også her viktig at NJFF bidrar med sin kunnskap om bruken av de aktuelle vassdragene og hvilke områder som i så henseende er de viktigste å verne om. I noen utvalg er det deltagere fra samtlige kommuner til stede. For denne typen inngrep er det i mange tilfeller kommunen som skal behandle saken ved hjelp av plan- og bygningsloven.
Fremmede arterEt stort problem for den norske naturen er innføring av fremmede arter til nye miljøer ved menneskers hjelp, enten direkte ved utsetting, eller indirekte som blindpassasjerer med båter eller andre kjøretøy, dyr, eller jord og vann.
Vi kan nevne lakseparasitten Gyrodactylus salaris, krepsepest, nye fiskearter i norsk fauna slik som regnlaue, sandkryper og rødgjellet solabbor, spredning av norske fiskearter til nye leveområder slik som sørv, ørekyte, gjedde og ørret, og nye viltarter slik som mink og mårhund.
I denne sammenhengen kan NJFF bidra med mye kunnskap. Våre medlemmer bruker naturen både ved og på vannet, og er ofte de første til å observere og oppleve endringer og påvirkninger. Ved å bruke kontakter, våre nettsider og fylkes- og foreningsblader kan vi både informere og komme i kontakt med personer som kan gi oss informasjon.
Kulverter under veier kan dessverre være riktig så effektive vandringshindre for fisk, slik som her i Odalsbekken i Frogn kommune (Foto: Ole-Håkon Heier).
Rødgjellet solabbor har det siste tiåret dukket opp i en rekke isdammer i Asker-området. Det er usikkert i hvilken grad dette påvirker faunaen i disse dammene. Foto: Ole-Håkon Heier.
Dermed kan vi påvirke direkte hvordan saksbehandlingen blir, selv om vi også må avgi en skriftlig uttalelse i for- bindelse med høringen. Det er viktig at utvalgsmedlemmet kommuniserer godt med lokalforeninger og fylkeslag slik at disse kan avgi høringsuttalelser der dette er aktuelt.
ForurensingForurensning er en samlebetegnelse for så forskjellige typer påvirkninger som eutrofiering (overgjødsling av vann), forsuring, utslipp av andre forurensende stoffer til vann og grunn (der miljøgifter er omtalt i et eget punkt), støy, utslipp til luft, dumping av søppel m.m.
Eutrofiering er en viktig problemstilling for mange vann-forekomster i Norge, og har vært det i mange tiår. Helt enkelt er eutrofiering i dag tilførsel av mer næringsstoffer til en vannforekomst enn hva som ville vært tilfelle uten menneskelige kilder. Dette medfører sterkt økning i alge- og planteproduksjon og endringer i sammensetningen av planter og dyr generelt. I verste fall medfører disse endring-ene i algenes/plantenes vekstforhold en sterk reduksjon i vannets oksygeninnhold, med påfølgende fiskedød. Kildene kan være utslipp av avløpsvann fra enkelthusholdninger eller renseanlegg, avrenning og punktutslipp fra landbruket,
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 4 – S i d e 4 a v 4
Eutrofiering av et vassdrag kan noen ganger medføre ekstreme algeoppblomstringer. Her fra Årungen i Ås kommune.
Forsuring er, sammen med eutrofiering, kanskje det mest kjente forurensningsproblemet vi har hatt i Norge i nyere tid. Den forsurede nedbøren begynte å falle over spesielt den søndre delen av landet noen tiår ut på 1900-tallet. Hovedkilden var industri lenger sør i Europa. Sur nedbør medførte igjen fallende surhetsgrad (pH) og en økning i skadelig aluminium i en rekke vann. Resultatet var at insekt-arter, amfibier og fisk etter hvert døde ut i svært mange vannforekomster. På 1970-tallet ble det imidlertid satt i gang storstilt kalking, og dette har gitt resultater. Men det må fortsatt kalkes, og heller ikke alle vann som burde vært kalket er kalket ennå.
Støy kan ved første øyekast synes som en lite relevant problemstilling. Imidlertid kan støyende anlegg (vindmøller, industri, veier etc.) medføre en redusert brukertilfredshet knyttet til et vassdrag, både med hensyn på jakt, fiske og generelt friluftsliv.
Utslipp til luft kan ha samme effekt på brukertilfredsheten som skissert for støy. Imidlertid vil utslipp til luft fra en punktkilde også før eller senere falle ned på bakken, og da gjerne i høyest konsentrasjoner nærmest kilden.
Dumping av søppel er et lokalt problem. I de fleste tilfeller er dette mer et estetisk problem enn et problem for dyrelivet. Det kan imidlertid i mange tilfeller være av stor betydning for bruken av et vassdrag.
MiljøgifterMiljøgifter beskrives her for seg selv som en egen type forurensning. Miljøgifter kan spres både fra lokale utslipp (industri, gruvedrift, havner, veier etc.), som langtransportert forurensning (fra industri i andre land) og som mer diffuse kilder i både lokal og langtransportert skala (via atmosfæren
fra biltrafikk og forbrenning, og via vann fra landbruk og veier/båter). Det finnes titusenvis forskjellige miljøgifter, og nye både lages og oppdages for hver dag som går. Noen er imidlertid viktigere enn andre, både pga. mengder og skadevirkninger.
Det er nok de lokale kildene som vi i størst grad kan påvirke gjennom vårt arbeid. Langtransportert forurensing og diffuse kilder er et problem som må løses på nasjonalt og internasjonalt nivå.
Det er imidlertid i den sammenheng verdt å merke seg at vannforskriften ikke bare setter krav til undersøkelser av vann og sedimenter, men også til undersøkelser av inn-holdet av miljøgifter i vannlevende organismer. Selv om vi lokalt ikke har stor påvirkning på størrelsen på nasjonale og internasjonale utslipp, kan vi sikre at effektene av disse kildene dokumenteres lokalt. Dermed er vi med og setter press på reduksjon av utslippene.
NJFF bør virke som en pressfaktor for å få frem mer kunn-skap om miljøgifter i fisk. Det foreligger en del undersøkelser av forekomsten av forskjellige miljøgifter i fisk i Norge, men det er et stort behov for langt mer kunnskap. Det kan være store lokale forskjeller i konsen-trasjoner av miljøgifter (selv om de er tilført diffust med nedbør). En rekke faktorer avgjør om disse giftene faktisk havner i fisken vi spiser, eventuelt hvor i fisken den ender eller om den påvirker finnes som det ennå ikke har vært undersøkt forekomsten av.
Mer lesing (finnes på vannportalen.no): Veileder 03:2010: Medvirkning og samråd. Om aktiv medvirkning, samråd og informasjon i arbeidet for å oppnå godt vannmiljøNIBR: Kollektiv handling fullt og helt eller stykkevis og deltSABIMA: Frivillige organisasjoners syn på gjennomføringen av vanndirektivetWWF: Roles and strategies for environmental NGO’s
Avrenning fra gruver kan lokalt være en svært stor kilde til forurensning. Her renner vann forurenset med kobber fra Røros gruver.
avrenning fra skogsdrift eller utslipp fra oppdrettsanlegg, og kan forsterkes gjennom innføring av nye arter. Eutro-fiering rammer som oftest stillestående eller sakteflytende vann, både ferskvann og saltvann. Den kan derfor med-føre gjengroing, fiskedød og endre sammensetningen av fiskearter i vannet, som igjen kan ramme både jakt og fiske.
F A K T A A R K O M
N A T U R F O R V A L T N I N G
H A 5
V A N N F O R V A L T N I N G
Engas jement ny t ter!
V A N N K R A F T U T B Y G G I N G
I Norge er energiproduksjonen nesten i sin helhet basert på vannkraft. Riktignok har man gjennom de senere årene satt fokus på økt utbygging av andre alternative fornybare energikilder som eksempelvis vindkraft og bioenergi. Videre har det også vært en del fokus på gasskraftverk til energiproduksjon. Dette utgjør likevel kun en svært liten andel av vår totale energiproduksjon.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 5 – S i d e 1 a v 3
Midlere årlig produksjon av fornybar energi ligger nå på rundt 123 TWh. I tillegg kommer inntil maksimalt 6 TWh årlig produksjon fra fossil kraftproduksjon.
Vannkraftutbygging Det er Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) som er den sentrale myndigheten for behandling av vannkraft-utbyggingssaker, med unntak av de aller minste kraftverkene. Når NVE sender vannkraftsakene ut på høring, får NJFF sentralt disse tilsendt. NJFF videresender sakene til fylkes-lagene og ber om at fylkeslagene håndterer disse. Kun i forbindelse med større utbyggingssaker, eller dersom fylkeslagene ber om det, går NJFF inn i konkrete enkelt-saker. For å få tilgang på nødvendig kunnskap om lokale forhold som er viktig for å kunne utforme gode innspill til NVE, må fylkeslagene trekke inn lokalforeningene. Dette gjelder både for meldingsfasen og for selve konsesjons-søknaden.
Fylkeslaget har altså erfaring fra håndtering av slike saker. Med utgangspunkt i den lokale kunnskapen, vil fylkeslaget kunne utforme gode høringsinnspillene som sendes til NVE.Jo tidligere man er inne i planprosessen rundt nye vass-kraftutbygginger, jo bedre er mulighetene for å påvirke utformingen/utfallet av prosjektet. Den lokale jeger- og fiskerforeningen bør ta kontakt med sitt fylkeslag når en vassdragsutbyggingssak seiler opp.
NVE har utarbeidet en oversikt over konsesjonssaker som er på høring:http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/
Vannkraft og vannforskriftenVannkraftanlegg medfører ofte store inngrep i naturen og endrer både fysiske og biologiske forhold i de vassdrag som blir bygget ut. I vannressursloven, § 25, er det fastslått at ”Konsesjon kan bare gis hvis fordelene ved tiltaket over-stiger skader og ulemper for allmenne og private interesser som blir berørt i vassdraget eller nedbørfeltet.”
Regulerte vassdrag kategoriseres som ”sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF)”, og får ikke like høye miljømål som de hadde fått ellers. Men vannforskriften gjør klart at man likevel må sikre at ”Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha
Vannkraftpotensialet pr 1.1.2008. Kilde: NVE
Måleenhet for energiproduksjon og energiforbrukNår det gjelder størrelsen på kraftproduksjonen, måles denne i watt. Det er vanlig å angi strømforbruket i vanlige husholdninger i kilowattimer (kWh). Fordi dette dreier seg om store tall for de enkelte kraftverkene, er det ikke hensiktsmessig å angi dem i kWh. Måleen-hetene som blir benyttet er megawattimer (MWh), gigawattimer (GWh) og terrawattimer (TWh)
1 Mwh = 1 000 kWh1 GWh – 1 million kWh1 TWh = 1 milliard kWh
Gjennomsnittlig energiforbruk pr husholdning i Norge i 2009 var ca 20 500 -21 000 kWh.
Under bygging; 1,3 TWh
Gitt utbyggings-tillatelse; 1,8 TWh
Konsesjon søkt/meldt;
5,2 TWh
Små kraftverk inkl. O/U; 18,5 TWh
Ny produksjon over 10 MW inkl. O/U; 10,9 TWh
Vernet; 45,5 TWh
Utbygd; 121,8 TWh
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 5 – S i d e 2 a v 3
minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand.”
S a k s g a n g e n f o r s m å k r a f t v e r k Fokus i dag er mye på bygging av små kraftverk. Små kraftverk omfatter mikrokraftverk (under 0,1 MW), mini-kraftverk (0,1 – 1,0 MW) og småkraftverk (1 – 10 MW). NVEs utgangspunkt er at de fleste kraftverk over 1 MW vil være konsesjonspliktige, det vil si at utbygger må søke om konsesjon for utbyggingen.
Utbygger sender en søknad om konsesjon til NVE som så sender denne ut på høring. Mulighetene for lokale jeger- og fiskerforeninger og andre til å gi innspill til søknaden og stille krav om avbøtende/kompenserende tiltak, er begrenset til denne ene høringsrunden.
Det store antall søknader om konsesjon for små kraftverk medfører betydelige kapasitetsmessige utfordringer for de frivillige organisasjonene. Det er derfor viktig at lokal-foreningene og fylkeslagene klarer å prioritere noen viktige saker og heller følge disse godt opp. En del av småkraft-planene vil i liten eller mindre grad medføre negative effekter for jeger- og/eller fiskerinteressene, og trenger derfor ikke prioriteres.
Saksgangen for større kraftutbyggingerNår det gjelder behandlingen av planene om større kraft-utbygginger, deles behandlingen av disse inn i to hoved-kategorier. For alle utbygginger over 40 GWh og en del utbyggingssaker over 30 GWh kreves det full konsesjons-behandling, det vil si at det skal både gjennomføres en meldingsfase og en prosess med konsekvensutredninger før det utarbeides en konsesjonssøknad som sendes på en bred høring. Disse utbyggingene håndteres etter plan- og bygningslovens forskrift om konsekvensutredninger.
For mindre kraftutbygginger som kommer mellom disse store utbyggingene og det som defineres som småkraftverk, starter saksgangen med en søknad om utbygging. Det vil si en parallell ordning til de småkraftverkene som er kon-sesjonspliktige.
Når NVE behandler konsesjonssøknader, skal de blant annet vurdere om de samfunnsmessige fordelene ved den plan-lagte utbyggingen er større enn ulempene. Videre skal de, dersom konsesjon gis, stille krav til utbyggingene i form av pålegg som skal bidra til redusere eventuelle negative effekter og bedre forholdene for livet i og ved vassdragene og bruk av vassdragene i ulike sammenhenger, herunder utøvelse av sportsfiske og annet friluftsliv. Melding om kraftutbygging med forslag til konsekvensutredningsprogramUtbygger utarbeider en melding om planene som NVE sender ut på en bred høringsrunde.
Hva NJFF kan gjøre:Når meldingen er ute på høring, er det viktig at lokale jeger- og fiskerforeninger og andre friluftslivs- og miljøor-ganisasjoner benytter denne muligheten til å gi innspill om hva utbygger må utrede om mulige konsekvenser av den planlagte utbyggingen og hva som kan være aktuelt å kreve
av kompenserende tiltak for å redusere eventuelle negative effekter. Her må lokalforeningene bruke sin kunnskap om vassdraget, om fisken og annet liv i vass-draget og om forholdene for utøvelse av fiske og annet friluftsliv. Jo tidligere i prosessen lokalforeningene kan komme med sine innspill, jo større er mulighetene for å legge et best mulig utgangspunkt for å få til gode løsninger for friluftslivs- og naturinteressene.
I denne fasen er det også viktig at friluftslivs- og miljø-interessene vurderer om forslaget til konsekvensutrednings-program er dekkende for forhold som de mener må utredes av utbygger i den videre prosessen. Det kan eksempelvis dreies seg om å framskaffe mer kunnskap om hvordan den planlagte utbyggingen vil påvirke fiskens leveområder/gytemuligheter, fiskens muligheter for å vandre i vassdraget, hva som er nødvendig minstevannføring for å opprettholde vassdragets fiskebestand/bestander av næringsdyr mm. Konsekvensutredningene vil gi viktig kunnskap om forhold-ene i vassdraget og er et utgangspunkt for å stille krav om kompenserende tiltak.
Aktuelle krav om kompenserende tiltak kan være:• Krav om minstevannføring/miljøtilpasset vannføring• Krav om vannslipp for å skape lokkeflommer • Krav om terskler• Krav om biotopjusterende tiltak• Krav om fiskeutsettinger• Naturtilpasset vannslipp mht temperaturregime gjennom året
Søknad om konsesjonEtter meldingsfasen tar utbygger med seg innspillene fra høringsrunden og NVE når de går videre med å utarbeide selve konsesjonssøknaden. I denne fasen gjennomføres de nødvendige fagutredninger som vurderer mulige effekter av de planlagte inngrepene. Utredningene bestilles av utbygger hos relevante fagmiljøer. De danner også grunnlaget for ut-forming av krav om tiltak for å kompensere for de negative miljøeffektene av en eventuell utbygging.
Kraftutbygginger kan eksempelvis medføre at miljøet blir berørt på en eller flere ulike måter:
• Tørrlegging av elveleier eller strandsoner• Tørrlegging av omliggende områder• Neddemming• Nedtapping av magasiner• Erosjon og utvasking av næringsstoffer• Nedauring av bunnsubstrat som på sikt kan forringe
skjulmuligheter• Skader på livet i elver og innsjøer og større eller
mindre endringer i økosystemer• Kraftledninger og konsekvenser for dyrelivet,
inkludert kollisjonsfare for fugl• Store og plutselige endringer i vannstand som
medfører stranding av bunndyr og fisk• Endrede temperaturforhold og islegging
Så ferdigstilles en konsesjonssøknad som NVE sender ut på en ny, bred høringsrunde. Igjen er det viktig at lokal-foreningene og fylkeslagene er på banen, gjerne da også i samarbeid med andre med felles interesser for å ivareta miljøet i vassdraget.
H v e m k a n l o k a l e j e g e r- o g f i s k e r-f o re n i n g e r s a m a r b e i d e m e d ?Selv om man innehar mye kunnskap og kompetanse synes mange lokale tillitsvalgte at det er krevende å ta fatt i saker om vassdragsutbygging. Man skal forholde seg til profesjonelle aktører og man skal omsette sine praktiske kunnskaper til teoretiske innspill. Da er det viktig å ikke la seg stoppe av usikkerhet omkring hvordan man skal enga-sjere seg, men heller søke hjelp og finne fram til mulige alliansepartnere. Sektormyndigheter har også en plikt til å bistå med å framskaffe/tilgjengelige relevante opplysninger som finnes i slike saker
Det er også viktig at de frivillige organisasjoner forholder seg til nasjonale føringer, veiledere fra sektormyndigheter og relevante stortingsmeldinger og rådende regjerings- erklæringer som til sammen gir politiske føringer om hvordan ulike samfunnsinteresser bør vektlegges i vann-kraftsaker.
Både lokalforeningene og fylkeslaget bør ha fokus på mulige samarbeidspartnere. Mange andre friluftslivs- og miljøorganisasjoner har ofte sammenfallende syn når det gjelder vannsaker og kan bidra med gode innspill som totalt sett medvirker til at miljøhensynene blir ivaretatt på best mulig måte gjennom prosessene fram til NVE skal fatte vedtak om tildeling av konsesjon eller ikke. Forum for natur og friluftsliv (FNF-forumet) som er et regionalt samarbeids-forum for friluftslivs- og naturvernorganisasjonene vil være et naturlig samlingspunkt som kan koordinere arbeidet i vassdragssaker.
Utarbe ide t av NJ F F med s t ø t t e f ra D i rek to ra t e t f o r na tu r f o rva l t n ing • U tg i t t november 2011 • F l e re f ak taark f i nnes på www. fn f -ne t t . no
A r k H A 5 – S i d e 3 a v 3
![G F G U G ª G N G D G ? G N G R G N G G G G G …¼ º ½ ¼ » º ¹ n ¸ X f G i l O G ` ^ G u l · G ` [ ] Y ± ^ G Y \ a [ c > G ` ^ [ ] S G c a ] Y c h N G p Æ Á ¼ » º](https://static.documents.pub/doc/80x56/5bd4832f09d3f214338c2f79/g-f-g-u-g-a-g-n-g-d-g-g-n-g-r-g-n-g-g-g-g-g-o-o-n-x-f-g-i.jpg)
![2000 Miles The Pretenders - Moselele · 2000 Miles The Pretenders CHORDS USED IN THIS SONG G Cadd9 Dadd4 [G] [G] [Cadd9] [Dadd4] [G] [G] [Cadd9] [Dadd4] [*] [G] He's [G] gon-n-n-n-n](https://static.documents.pub/doc/80x56/5b04c21c7f8b9a41528cf038/2000-miles-the-pretenders-moselele-miles-the-pretenders-chords-used-in-this-song.jpg)
