Internett - En kort innfring i historien, teknikken og mulighetene · 2012. 12. 10. · kurs som la...

Internett for fagforeningsfolkEn kort innføring i historien, teknikken og mulighetene

Rune Mathisen<[email protected]>

17. mars 2000

mailto:[email protected]

• The Net is a unique creation of human intelligence.

• The Net is the first intelligent artificial organism.

• The Net represents the growth of a new society within the old.

• The Net represents a new model of governance.

• The Net represents a threat to civil liberties.

• The Net is the greatest free marketplace of ideas that has ever existed.

• The Net is in imminent danger of extinction.

• The Net is immortal.

Henry Edward Hardy,The history of the Net,

Master Thesis,September 28, 1993

The Net is not a Service, it is a Right. It is only valuable when it is collective anduniversal. Volunteer effort protects the intellectual and technological common-wealththat is being created. DO NOT UNDERESTIMATE THE POWER OF THE NETand NETIZENS.

Michael Hauben and Ronda Hauben:The Netizens and the

Wonderful World of the Net

Copyright

Dette dokumentet kan distribueres og brukes fritt, ogsa i kommersiell sammenheng,uten at forfatteren krever vederlag for dette. Forutsetningen er at dokumentet be-nyttes i uforandret form. Forandringer av enhver art skal godkjennes av forfatteren.Forslag til forbedringer mottas gjerne!

Forfatteren tar ikke i noen henseende noe ansvar for innholdet i dette dokumentet,og fraskriver seg ethvert ansvar for økonomisk tap som paberopes tilbakeført tildokumentet.

c©1999-2000 — Rune Mathisen

Forord

Første versjon av dette kompendiet ble til da jeg skulle holde et Internett-kurs i 1996.Bakgrunnen for a skrive et kompendium selv, var at jeg den gangen ikke fant noenbøker jeg syntes at passet for kurset jeg ville holde. Jeg ville lage et nybegynner-kurs som la en del vekt pa teknikk, fordi jeg tror at en grunnleggende forstaelse avteknikken bak Internett legger et godt grunnlag for effektiv bruk. Malløs “surfing”pa Web kan alle klare pa egen hand. . .

Den første versjonen av kompendiet var en relativt stor og omfattende sak. Etterhvert har den blitt tynnere og tynnere. Grunnen til dette er først og fremst atInternett er i rask forandring, og at forfatteren ikke har hatt tid til a oppdaterekompendiet i samme tempo. Derfor har det vært nødvendig a fjerne stoff etter hvertsom det ble uaktuelt.

Denne versjonen er spesielt tilrettelagt for fagforeningsfolk, ved at den fokuserer noepa hva et forbund og en klubb kan/bør bruke dette nye mediet til. I tillegg blir detreist noen etiske spørsmal som man i jobbsammenheng og fagforeningsarbeid bør tastilling til. Om tiden strekker til, vil kompendiet videreutvikles i denne retningen.Bidrag mottas med takk!

Vil du lære mer om Internett etter a ha lest dette kompendiet, finner du noen in-teressante (og klassiske) Internett-tekster pa adressen:

http://www.nopef.no/avd14/internet/

Med unntak av et kapittel og et vedlegg, er det meg som star bak all tekst og allefigurer. Det er allikevel en som fortjener en spesiell takk: Grace Beate Engstad harvært utrolig talmodig og hjelpsom. Takk!

http://www.nopef.no/avd14/internet/

Innhold

1 Innledning 7

1.1 Hva er Internett? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

1.2 Litt historie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

1.3 Internett i dag og i fremtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

1.4 Kort presentasjon av Internett-tjenestene . . . . . . . . . . . . . . . . 10

1.4.1 Mail . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

1.4.2 Web . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

1.4.3 Usenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

1.4.4 FTP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

1.4.5 Telnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

1.4.6 IRC . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

1.5 Data, informasjon og kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

2 Teknisk beskrivelse av Internett 13

2.1 Nettverk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2.2 Hva er Unix, og ma jeg kunne det? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

2.3 Klienter og tjenere. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

2.4 Terminaler og verter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2.5 Hva er TCP/IP? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

2.6 Adressering pa Internett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2.6.1 Domene-navn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

2.6.2 IP-adresser og DNS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2.6.3 Mail-adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2.7 Nødvendig software og hardware . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

2.7.1 Datamaskin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

2.7.2 Modem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

INNHOLD 5

2.7.3 ISDN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2.7.4 Internett-klienter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

2.7.5 PPP og SLIP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

3 Mail 23

3.1 SMTP og POP . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

3.2 Hvilket mail-program? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

3.3 Mail header . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

3.4 Mail-adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

3.5 Sende post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

3.6 Lese post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

3.7 Svare pa post . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

3.8 Forward . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3.9 MIME og binære datafiler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

3.10 Virus og hoax . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

3.11 Smileys :-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

4 Web 31

4.1 Historien om Web . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

4.2 Hvordan bruker man Web? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

4.3 Enda mer om Internett-adresser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34

4.4 Hvordan finne fram pa Web . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

4.5 Hypertekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

4.6 HTML . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

4.6.1 Grunnleggende HTML . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

4.6.2 Skrive HTML . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

5 Usenet (News) 42

5.1 Bruk av USENET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

5.2 Søke pa Usenet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

6 Ftp 45

6.1 Hva er ftp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

6.2 Hva er anonym ftp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45

6.3 Bruke anonym ftp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46

INNHOLD 6

7 NOPEF og Internett 47

7.1 Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

7.2 Verden og vi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48

7.3 Et nytt faglig-politisk manifest . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49

8 Klubben og Internett 51

9 Aktuelle diskusjonstemaer 53

A Ordforklaringer 54

B Toppniva domene-navn 60

C Linker 67

C.1 Software . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

C.2 Søking og indekser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

C.3 Norske aviser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

C.4 Fagforeningsrelatert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68

Kapittel 1

Innledning

Internett gir helt nye muligheter for kommunikasjon mellom mennesker. Internett girmulighet til samarbeid og deling av kunnskap, helt uten geografiske begrensninger.Internett gir begrepet ytringsfrihet en ny mening. En framtid uten Internett erutenkelig.

Utbredelsen av moderne informasjonsteknologi vil fa like store konsekvenser i ar-beidslivet og samfunnet som den industrielle revolusjonen. Den nye informasjons-teknologien muliggjør ytterligere internasjonalisering av kapitalen, nye mater a sam-arbeide pa, og vi far en kunnskapsøkonomi. Dette stiller fagbevegelsen overfor nyeog store utfordringer, som ma møtes pa nye mater.

1.1 Hva er Internett?

Man kan grovt si at Internett bestar av tre ressurser:

• Mennesker

• Informasjon

• Datamaskiner

Datamaskiner over hele verden er knyttet sammen med kabler til et verdensoms-pennende nettverk. Selv om det ikke ville vært noe Internett uten maskiner, er detmennesker som legger informasjon ut pa disse datamaskinene, og det er menneskersom vedlikeholder dem. Overvurder derfor ikke maskinenes betydning!

Det er ingen som eier eller kontrollerer hele Internett. Dette har bade fordeler ogulemper. Med en eier av det verdensomspennende nettverket ville man antagelighatt mer sensur og restriksjoner pa den frie menings- og informasjonsutvekslingenenn det man har i dag, i alle fall hadde muligheten for kontroll vært større. Omdette hadde vært en fordel eller en ulempe, er det antakelig delte meninger om.

Innledning 8

I alle fall er det slik at Internett brukes til ting som i mange land oppfattes somkriminelt, eller til spredning av materiale som av mange kan oppfattes som moralskeller etisk støtende (pornografi, fascisme, nazisme, satanisme osv.). Fra massemediakan man lett fa inntrykk av at Internett er proppfullt av slikt stoff. Dette er ikketilfelle. I forhold til den totale informasjonsmassen, er dette relativt marginale pro-blemer. Kanskje ma vi ta med slike ting i prisen for a ha et verdensomspennendenettverk med total ytringsfrihet?.

I alle fall er det lite trolig at du finner sterkt støtende stoff pa Internett, om duikke selv gar gar aktivt inn for det (selvfølgelig avhengig av hva du synes er sterktstøtende). Desverre har det blitt slik i løpet av de siste arene at reklame for porno-grafiske Web-sider dukker opp svært ofte.

1.2 Litt historie

Pa slutten av 60-tallet fikk et byra i det amerikanske forsvarsdepartementet (AdvancedResearch Projects Agency) i oppdrag a bygge et datanettverk som skulle være o-perativt selv i en krigssituasjon. Nettverket matte kunne vedlikeholde seg selv, slikat informasjon fra militære og regjering skulle kunne na fram selv om deler av nett-verket var slatt ut. Nettverket fikk navnet ARPANET, og var i drift for første gangi 1969.

ARPANET-prosjektet la grunnlaget for a kunne koble sammen datamaskiner paen økonomisk og palitelig mate. Norge ble som første land utenfor USA tilknyttetARPANET via satellitt i 1972, og ARPANET utgjorde da ca. 40 maskiner.

I begynnelsen av ARPANET-prosjektet var malet a utvikle ett stort nettverk somskulle koble sammen datamaskiner over store distanser. Utover pa 70-tallet sa imid-lertid forskerne at det ikke var mulig a lage ett nettverk som kunne dekke alle behov.Man begynte derfor a konstruere flere typer nettverk som i sin tur var koblet sammentil ett stort nettverk. Dette førte til konseptet “Internetwork” eller “Internet”.

ARPANET utviklet seg etter hvert til a bli et verdensomspennende forsknings- oguniversitetsnettverk. Som en følge av dette, ble USENET introdusert i 1979.

Den militære delen av ARPANET ble stadig mindre fremtredende, og i 1983 bleden skilt ut i et eget nettverk (MILNET). Det amerikanske sivile forskningsradetovertok administrasjonen av den sivile delen av nettet (NSFNET). Denne utgjør idag en av “ryggradene” (backbone) i det vi kaller for Internett.

Utviklingen av protokollene TCP/IP (som er en av grunnsteinene i Internett), starteti 1974. TCP/IP ble bestemt a være en standard pa Internett i 1982. Pa grunn avde gode erfaringene man hadde med TCP/IP, ble de snart brukt i andre nettverk.Du lærer mer om TCP/IP i kapittel 2.5.

I 1987 laget National Science Foundation et TCP/IP-nettverk med den hensikta koble sammen supercomputer-sentere mellom universiteter. Dette nettverket varapent for allmennheten i USA, og for USAs allierte. Etter hvert som lokale nettverkble koblet til dette nettet, fikk man etter hvert det man i dag kjenner som Internett.

Innledning 9

,QWHUQHW�YHUWVPDVNLQHU.LOGH��KWWS��ZZZ�LVF�RUJ

�

��

��

��

��

��

��

��

Figur 1.1: Økning i antall vertsmaskiner pa Internett i perioden 1981-1999.

I Norge er det UNINETT, et nettverk som knytter sammen universitetene og høgskolenei landet, som er ryggraden i Internett. UNINETT drives av det offentlig eide UNI-NETT A/S.

Etter at den kalde krigen var over, hadde ikke Internett lenger den samme militærestatus. Det var da Internett virkelig begynte a vokse. Figur 1.1 viser økningen iantall vertsmaskiner pa Internett fra 1981 til 1999.

1.3 Internett i dag og i fremtiden

Fra 1993 ble Internett mer og mer populært. Siden en fast tilkobling til Internettvar (og er) svært kostbart, var det noen smarte forretningsfolk som fant pa a tilbytilkobling til Internett via telefonlinjer. Firmaer som tilbyr slikt, kalles for InternetService Provider (ISP). En ISP er altsa et firma som tilbyr oppkobling mot Internett,mot betaling.

Siden konvensjonelle telefonlinjer ikke er spesielt “raske”, har ISP-firmaer etter hvertbegynt a tilby alternative tilkoblingsmuligheter, som ISDN eller kobling via kabeltv-nettet. Etter hvert vil det nok bli vanlig med faste tilknytninger til Internett, og ikke“oppringte forbindelser” som de fleste brukere har i dag.

Den sterkt økende bruken av Internett har ført med seg helt uunngaelige kapasi-

Innledning 10

tetsproblemer. Med det sterkt økende antall brukere de siste ara, blir belastningenpa nettet til tider faretruende høyt. Kraftige oppgradering av nettet er nødvendighele tiden, men noen ma betale for dette. . . Skal kommersielle krefter fa overta merav styringen pa Internett, eller er friheten sa viktig at det offentlige bør ta seg av“kjernen” i Internett?

En nysatsing i forhold til Internett er sakalte Network Computers (NC). Dette skalbli billige datamaskiner som er skreddersydd for bruk pa nettverk. Store firmaer somOracle, Sun, Netscape, Apple og IBM er med i denne satsingen. Ogsa produsenterav spillmaskiner (Nitendo, Sega) jobber med noe tilsvarende for deres produkter.

I overskuelig framtid vil vi nok ogsa se en mye tettere integrering mellom TV, ra-dio, datamaskin og telefon. En ikke usannsynlig utvikling er at alle slags elektris-ke/elektroniske artikler vil ha en tilknytning til Internett, det vil ikke være forbeholdtdet vi tenker pa som datamaskiner i dag.

1.4 Kort presentasjon av Internett-tjenestene

Det finnes en rekke ulike tjenester pa Internett. Noen er pa vei ut (gopher er f.eks.borte), andre vil komme til. Her presenteres noen av de mest vanlige tjenestene.

1.4.1 Mail

A sende elektronisk post er en av de viktigste og mest benyttede tjenestene paInternett. Vi kaller dette ofte for email (electronic mail) eller bare mail. Du kansende og motta mail med hvem som helst pa Internett. Mail trenger ikke bare avære tekst, du kan ogsa sende og motta bilder, programvare, elektroniske magasinermm. Du finner mer om mail i kapittel 3.

1.4.2 Web

Web eller WWW er en forkortelse for World Wide Web. Web er en stor og populærtjeneste hvor alle kan finne noe akkurat de er interessert i. Web-ressursene er organi-sert i “sider” som kan inneholde tekst, bilder, lyd og annet. I tillegg til dette kan en“side” inneholde pekere (hyperlinker) til andre “sider” hvor som helst pa Internett.Tjenesten er svært enkel a bruke, og det har nok vært med pa a gjøre Web sværtpopulær. Du trenger en Web-klient for a benytte deg av tjenesten. Disse kalles oftefor en “Web-browser”. Du finner mer om Web i kapittel 4.

1.4.3 Usenet

Usenet er et system med diskusjonsgrupper hvor artiklene som sendes inn, distribu-eres over hele verden. Det finnes titusenvis diskusjonsgrupper med ulike temaer. Duvil helt sikkert finne en gruppe som diskuterer noe som interesserer deg. Usenet er

Innledning 11

ogsa i realiteten den eneste tjenesten hvor du virkelig kan na ut til et stort publikummed dine meninger.

Usenet-navnet kommer egentlig av “Users Network”. Vanligvis kalles tjenesten barefor News. Du finner mer om news i kapittel 5.

1.4.4 FTP

Det er ofte ønskelig a kopiere en fil fra en datamaskin til en annen. FTP er en avde tjenestene pa Internett som gjør dette mulig. Navnet er en forkortelse for FileTransfer Protocol (en av de mange protokollene i TCP/IP-familien).

Det er mulig a laste ned filer fra en vertsmaskin pa Internett ved hjelp av en ftp-eller Web-klient. For a kunne kopiere filer til en maskin pa Internett, ma man brukeen ftp-klient. Det kreves ogsa (av sikkerhetsmessige arsaker) at man logger seg pavertsmaskinen man skal kopiere filer til eller fra.

Mange ftp-tjenere inneholder datafiler av allmen interesse. Slike tjenere tillater ofteanonym palogging. Ftp-tjenere over hele Internett tilbyr alle mulige slags data (tekst,bilder, lyd, programvare m.m) som du fritt kan laste ned.

Ftp-tjenesten er svært viktig. Etter hvert som du far erfaring pa Internett, vil dubruke ftp-tjenesten mye. Du finner mer om ftp i kapittel 6.

1.4.5 Telnet

Det er ogsa mulig a logge seg inn pa en vertsmaskin pa Internett for a arbeide paden (ikke bare kopiere filer). Vi kan da bruke telnet-tjenesten. Din egen datamaskinvil da være en terminal mot maskinen du er palogget. Oftest ma man ha en konto(med brukernavn og passord) til den maskinen man logger seg pa, men det finnesogsa maskiner som tillater palogging til en gjestekonto. Du lærer mer om terminalerog verter i kapittel 2.4.

1.4.6 IRC

Internett Relay Chat (IRC) er en av flere tjenester som lar deg “snakke” med and-re brukere pa Internett i sanntid. Dette gjøres ved at man skriver inn samtalenfortløpende. IRC foregar pa mange ulike “kanaler”, og de ulike samtalene organi-seres i forskjellige emner. IRC er en svært populær tjeneste, og mange har funnetnye venner et annet sted pa kloden. Pa IRC kan man møtes daglig for a “sla av enprat”.

Innledning 12

1.5 Data, informasjon og kunnskap

I kurskatalogen til AOF i Grenland, varen 1998, kunne man lese følgende:

Slektsgransking: Pa kurset far du vite om hvordan du kan finne framtil kildene, enten slekten din kommer fra Nordkapp eller Lindesnes ellerdu prøver a hjelpe en slektning fra USA. Du far se hvordan du ordneropplysningene, setter opp slektstavler o.l. Det vil ogsa bli anledning tila prøve data som hjelpemiddel.

Sitatet over inneholder en svært utbredt misforstaelse, man blander sammen begre-pene data og elektronisk databehandling (EDB). Denne sammenblandingen har etterhvert blitt ganske vanlig.

Et slektsgrenskningskurs som ikke lærer deltakerene a behandle data, er meningsløst.Kirkebøker og annet inneholder store mengder data, og man behøver ingen datama-skin for a behandle dem! Derfor kan man ikke gi deltakerene anledning til “a prøvedata som hjelpemiddel”, man ma ha data som grunnlag for i det hele tatt a kunnedrive slektsgranskning.

Data er nedtegnelse av virkeligheten, ofte i form av tall, bokstaver eller bilder. Datahar i seg selv ingen mening, det ma tolkes av et dataprosesseringsverktøy (f.eks.menneskehjernen) for a kunne gi meningsfull informasjon. I kirkebøker finnes detstore mengder data i form av bokstaver og tall. Vi tolker dette som navn og arstall,og tilegner oss dermed informasjon.

Informasjon er potensiell kunnskap. Nar informasjon brukes i en spesiell sammen-heng, kan vi oppna ny kunnskap. A bruke kirkebøker i forbindelse med slektsgrans-king kan føre til at vi tilegner oss ny kunnskap om slekten var.

Kapittel 2

Teknisk beskrivelse av Internett

A vite litt om teknikken som ligger bak Internett, vil gi deg bedre mulighet til autnytte nettet. Kapitlet gar ikke spesielt dypt, men gir deg en rask innføring i detmest nødvendige.

2.1 Nettverk

I datamaskinverdenen betyr ordet nettverk at to eller flere maskiner er koblet sam-men med en kabel. Vi ønsker a gjøre dette av mange grunner. To av de viktigsteer:

• a gi mennesker mulighet til kommunikasjon

• a dele ressurser

Med ressurser mener man for eksempel informasjonsressurser (programmer, datafi-ler) eller hardware-ressurser (datamaskiner, skrivere).

Et lokalt nettverk kalles ofte for LAN (Local Area Network). Her er de ulike maski-nene koblet direkte sammen med en kabel. En LAN har som regel en av kabelstruk-turene som er vist i Tabell 2.1.

Selve Internett er en blanding av et desentralisert og et hierarkisk nettverk.

Kobler man flere LAN sammen, kalles det for WAN (Wide Area Network). De flesteWAN er koblet sammen med en eller annen form for telefonlinje. Nar man kobleret LAN opp mot et WAN, brukes gjerne dedikerte datamaskiner (ROUTERE) fora ta seg av denne oppgaven. ROUTEREs oppgave er a ta seg av koblingen fraett nettverk til et annet. Flere WAN kan igjen kobles sammen til et enda størreWAN. Igjen bruker man ROUTERE. Figur 2.1 viser et enkelt oppsett for hvordanto nettverk (stjerne) kan være koblet sammen.

A koble sammen datamaskiner og nettverk med kabler er ikke nok for a fa dethele til a virke. Alle maskinene i nettverket trenger et regelverk for hvordan de skal

Teknisk beskrivelse av Internett 14

Navn Struktur

Ringstruktur

Stjerne

Buss (lineær)

Desentralisert

Hierarkisk

Tabell 2.1: Ulike typer nettstrukturer


Figur 2.1: Lokale nettverk koblet sammen med routere


kommunisere. Pa Internett brukes et sett med protokoller som kalles TCP/IP for afa alle maskinene til a “forsta” hverandre. Hva en protokoll er og hva TCP/IP er,beskrives nærmere i kapittel 2.5.

2.2 Hva er Unix, og ma jeg kunne det?

Unix er en familie av operativsystemer, utviklet pa 60- og 70-tallet. Operativsyste-mer brukes for a styre og kontrollere datamaskiner (andre kjente operativsystemerer DOS, Windows NT, MacOS, OS/2 osv.). Unix og Internett er knyttet svært tetti sammen. Selv om det ofte er skjult for deg, er det svært mange av datamaskinenepa Internett som bruker Unix (faktisk de fleste!).

Unix finnes i mange variasjoner, og kan brukes pa nesten alle forskjellige datama-skintyper. Mange mener at Unix ikke bare er et operativsystem, men en hel kultur.Denne kulturen er ogsa svært tett tilknyttet Internett.

I og med at du ofte ikke en gang legger merke til om en datamaskin pa Internettbruker Unix, behøver du ikke a kunne Unix for a bruke Internett. Det kan allikevelvære lurt a vite litt om Unix og tekniske detaljer om det underliggende systemet iInternett, for a kunne utnytte de ulike tjenestene best mulig.

2.3 Klienter og tjenere.

Pa Internett finnes det to typer datamaskinprogrammer: KLIENTER (client) ogTJENERE (server). Tjenere er programmer som forsyner oss med ressurser, mensklienter er programmer du bruker for a fa tilgang til disse ressursene.

Om du forstar hva klienter og tjenere betyr i Internett-sammenheng, har du forstattmye av hvordan Internett virker. Jeg vil derfor bruke et eksempel for a forsøke aklargjøre begrepene:

Pa Internett er det et stort system som kalles “Web” (WWW). Det finnes tusenvisav Web-tjenere spredt ut over hele verden. Pa Web-tjenerne er ressursene organiserti “sider”. Disse “sidene” kan inneholde tekst, bilder, lyd eller animasjoner. For at duskal fa tilgang til disse sidene, trenger du en Web-klient, som for eksempel NetscapeNavigator. Denne ber Web-tjeneren om a sende deg “siden” du ønsker a se, og viserden deretter pa skjermen. “Siden” du na har fatt fra Web-tjeneren kan inneholdepekere (hyperlinker) til andre “sider”, og du trenger bare a klikke med musen padenne pekeren for a hente ned en ny “side”. Pekerne kan vise til “sider” pa en Web-tjener hvor som helst pa Internett. Pa denne maten kan du hoppe mellom (surfe)pa Web-tjenere over hele Internett.

WWW er en av flere tjenester du har tilgang til pa Internett. Skal du for eksempelbenytte deg av post-tjenesten pa Internett, (mail), trenger du en mail-klient. Alletjenestene har flere forskjellige klienter du kan bruke for a fa tilgang. Klienter er altsai praksis programmer du ma installere pa din datamaskin for a utnytte tjenester paInternett.


2.4 Terminaler og verter.

Vi har na snakket om TJENERE og KLIENTER. Et annet viktig par av tekniskebetegnelser er VERTER og TERMINALER (hosts/terminals).

Begrepet “vert” kan ha to forskjellige meninger i datamaskinsammenheng. For detførste blir alle datamaskiner pa Internett kalt vertsmaskiner. Du kan for eksempelvære interessert i a hente informasjon som ligger pa en vertsmaskin pa universiteteti Trondheim.

Den andre betydningen av ordet vertsmaskin har med oppsettet av enkelte nettverka gjøre. Flerbruker operativsystemer (som Unix), gir mulighet for at flere brukerekan jobbe pa samme maskin samtidig. En slik vertsmaskin har da flere terminalerkoblet opp mot seg. Terminalene bestar gjerne av en skjerm, et tastatur og en mus.Alternativt kan man bruke et terminalemuleringsprogram pa en datamaskin.

2.5 Hva er TCP/IP?

Internett bestar altsa av en rekke mindre nettverk over hele verden. Disse nettver-kene bestar av mange forskjellige typer datamaskiner, med ulike operativsystemer.For at alle disse systemene skal kunne kommunisere med hverandre, ma de ha etfelles “sprak”. Det er her TCP/IP kommer inn i bildet.

TCP/IP er et fellesnavn pa en samling av over 100 protokoller, et sett med reglerfor hvordan kommunikasjon skal forega. Selve navnet TCP/IP kommer fra de toviktigste protokollene i samlingen: “Transmission Control Protocol” og “InternettProtocol”.

Nar informasjon sendes mellom to verter pa Internett, foregar ikke dette som en jevnstrøm med data. Den informasjonsmengden som skal sendes, brytes opp i sma bitersom kalles PAKKER (packet). La oss si at du sender post (e-mail) over Internett tilen venn i USA. TCP vil da bryte brevet opp i sma pakker. Hver av pakkene num-mereres, slik at det kan settes riktig sammen igjen. Pakkene sendes sa over nettet.Dette tar IP seg av. Pakkene sendes fra vertsmaskin til vertsmaskin pa Internett,inntil de nar sitt endelige mal.

Av og til kan det hende at en av vertsmaskinene pa veien til malet ikke er i funksjon.Datamaskinene som bestemmer hvilken vei pakkene skal ta (routere), vil da finneandre veier a sende pakkene. Det er dette som gjør at Internett er sa driftssikkert.Det finnes ikke en enkelt datamaskin som vil lamme nettet dersom den stopper.Routerne vil ogsa hele tiden velge raskeste vei for en pakke, slik at hastigheten paoverføringene til en hver tid er raskest mulig.

Nar pakkene som utgjør brevet ditt nar malet, vil TCP sette dem sammen igjen.Dersom noen av pakkene er skadet eller vekk, vil TCP sørge for at disse vil bli sendtpa nytt. Om brevet ditt reiser jorda rundt før det nar mottakeren, ma det gjennomutrolig mange mil med kabel. Det er ogsa innom mange datamaskiner pa vegen. Daer det ikke sa vanskelig a tenke seg at forstyrrelser kan ødelegge brevet, slik at det


Figur 2.2: Brev som splittes opp i pakker, sendes over Internett og settes sammenigjen.

blir uleselig. Systemet sjekker altsa hele tiden om det er oppstatt noen skader, ogretter dem opp om det er noe i veien. Hele denne prosessen er forsøkt illustrert ifigur 2.2.

2.6 Adressering pa Internett

Internett bestar etter hvert av millioner av maskiner. Hvordan holder man styr paalle disse maskinene? Hvordan kan systemet finne akkurat den tjeneren pa Internettsom du er ute etter? Hemmeligheten er at hver eneste maskin pa Internett har sinegen unike adresse. I tillegg har hver eneste bruker pa Internett sin egne adresse. Pasamme mate har du i det virkelige liv noen adresser og telefonnummer du ma huskefor a kunne kommunisere med andre. I Internett-sammenheng er disse adresseneelektroniske.

2.6.1 Domene-navn

Domene- (eller omrade-) navnet gir de forskjellige maskinene pa Internett et navn.Samtidig forteller domene-navnet litt om hvem som eier maskinen, og hvor i verdenden star.

Et eksempel: pa Høgskolen i Telemark (domene-navn: hit) er det en datamaskinsom har fatt navnet moon. Maskinen hører altsa hjemme i Norge (no). Legger vi tildisse forskjellige navne-delene, blir adressen til denne maskinen:


moon.hit.no

Vi ser altsa at maskinen moon tilhører subdomenet hit (Høgskolen i Telemark) ogtoppnivadomenet no (Norge). En oversikt over toppnivadomener finner du i ved-legg B.

2.6.2 IP-adresser og DNS

Systemet med domene-navn gjør Internett-adresser relativt lettforstaelig. Det erimidlertid slik at de virkelige Internett-adressene er nummer, ikke navn!

Som nevnt tidligere er det protokollen IP som sørger for at data flyttes fra et stedtil et annet. For a fa til dette, har alle maskinene i nettverket et sakalt IP-nummer.

Maskinen moon pa Høgskolen i Telemark har IP-adressen:

128.39.86.100

Far a fa de to forskjellige adressesystemene (IP-adresser og domene-navn) pa Inter-nett til a fungere sammen, brukes noe som kalles for Domain Name System (DNS).Dette er en TCP/IP-tjeneste som brukes for a oversette domene-navn til IP-adresserog omvendt.

I de siste arene har det kommet sa mange nye maskiner pa Internett at IP-adresseneer i ferd med a bli brukt opp. En ny standard som har ekstremt mange muligeadresser, er under utvikling (IPv6). Om noen ar kan ogsa panelovnene dine hjemmefa sitt eget IP-nummer!

2.6.3 Mail-adresser

Internett-adresser til brukere pa nettet har en standard oppbygging. For eksempelforfatterens adresse:

[email protected]

Brukernavnet mitt er mathrune, og jeg hører til “postkontoret” eller domenet (omradet)online.no. De to delene av adressen skilles med tegnet @ (uttales ofte “æt”).

I eksempelet over, viser online at jeg er kunde hos Telenor Online, og no betyr atmaskinen star i Norge. no er altsa det mest generelle delen i navnet, og kalles fortoppniva-domene. online er en sub-domene.

Standardadresser til en bruker pa Internett blir altsa:

brukernavn@domene

2.7 Nødvendig software og hardware

Hva trenger du for a komme i gang med bruk av Internett? Om du ikke allerede ertilknyttet Internett gjennom et lokalt nettverk (pa jobb eller skole), trenger du en



avtale med en ISP (Internett Service Provider). I Norge tilbyr firmaer som TelenorOnline, og Eunet Internett-tilkobling. Prisen og tjenestene disse store ISPene tilbyrer relativt likt, sa hvem du velger spiller ikke sa stor rolle.

I det siste har flere firmaer begynt a tilby “gratis” Internett-oppkobling. Forsøk agjøre en helhetlig vurdering av de totale kostnadene ved et slikt abbonement, samtom du trenger de tilleggstjenestene du far ved a betale for oppkobling.

Den vanlige brukeren av Internett har vanligvis en oppringt tilkobling til Internett.Det er gjerne telefonregningen som utgjør den største delen av utgiftene du har meddin Internett-tilkobling.

Nar dette er pa plass, er det en del hardware og software du trenger.

2.7.1 Datamaskin

At du ma ha en datamaskin for a bruke Internett sier seg selv. Hva slags maskin deter, spiller ikke sa stor rolle. De mest vanlige maskinene for en privatbruker er PCeller Mac. Begge deler fungerer helt utmerket mot Internett. For a utnytte Internettbest mulig, bør du velge den raskeste maskinen du har rad til.

2.7.2 Modem

Har du ikke tilknytning til Internett gjennom et lokalt nettverk (de fleste har ikkedet), kan du koble deg opp ved hjelp av en telefonlinje. For a fa til dette, trengerdu et MODEM (MOdulator/DEModulator). Dette er en utstyrsenhet som virkersom et grensesnitt mellom din datamaskin og telefonlinjen. Et modem kobles gjernesammen med datamaskinen via en seriell port (com-port), men kan ogsa settes inni maskinen som et kort. Oppkoblingen fra din datamaskin til en ISP, er illustrert ifigur 2.3.

Nar du skal koble deg opp mot Internett med et modem, skjer følgende:

• Du bruker et kommunikasjonsprogram for a fa modemet til a ringe opp endatamaskin med fast tilknytning til Internett. Denne datamaskinen ma ogsaha et modem for a kunne svare pa din oppringning.

• Nar modemet til datamaskinen med fast tilknytning til Internett har svart padin oppringning, ma du logge deg pa, Dette gjøres ved a skrive inn brukernavnog passord. Denne delen av tilkoblingsprosessen kan automatiseres.

• Du har na fatt tilgang til Internett, og ma na starte opp de klient-programmenedu trenger for de tjenestene du ønsker.

Modemer kan faes i ulike hastigheter, fra 2400 bps og opp til 56.000 bps. Bps starfor “bits per second”, og sier noe om hvor store datamengder det kan ta imot ellersende per sekund. Nar du skal kjøpe modem, sa KJØP DET RASKESTE. Aller bester det a satse pa ISDN.


Figur 2.3: Oppringt forbindelse med Internett

2.7.3 ISDN

ISDN (Integrated Services Digital Network) er en ny telefontjeneste som er kommetsom et alternativ til den ordinære telefonlinjen. En rask oppsummering av hva ISDNer:

• Internasjonal standard for modernisering av eksisterende, digitale sentraler

• Øker funksjonaliteten i eksisterende telenett gir nye bruksomrader

• Muliggjør overføring av flere tjenester pa samme tilknytning og i samme nett

• Anvender samme fysiske tilkobling til nettet som det analoge telefonnettet

Forskjellen mellom ISDN og modem+telefonlinje er at ISDN er digitalt, mens denordinære telefonlinjen er analog. Dette gjør at ISDN overfører elektroniske data langtraskere enn modem+telefonlinje. Om du skal bruke Internett en del (og om du harpenger nok), er ISDN et langt bedre valg enn a bruke modem. I tillegg til raskeredataoverføringer far du ekstra linjer til telefon og telefax.

Velger du ISDN, ma du i tillegg til en ISDN-linje (bestilles fra Telenor) ha en egenadapter for a koble ISDN mot datamaskinen.

2.7.4 Internett-klienter

For a utnytte tjenestene som tilbys pa Internett, trenger du klienter for de forskjel-lige tjenestene. Dette er (som nevnt tidligere), programvare som du installerer padin maskin. Slik programvare har du kanskje fatt av din Internett-leverandør, menutviklingen i software-bransjen (og pa Internett generelt) er rivende. Ny og oppda-tert programvare finner man (selvsagt) pa nettet. Se for eksempel adressene som ergitt i vedlegg C.1.

De beste Web-klientene er som regel gratis til undervisningsformal og til privat bruk(Netscape Navigator og Microsoft Internett Explorer). Andre klient-programmer erofte Shareware. Det betyr at du kan prøve dem gratis, men at du ma betale for demom du skal bruke dem fast.


2.7.5 PPP og SLIP

For a fa til kommunikasjon mellom to datamaskiner over en telefonlinje, ma vi haet nytt sett med regelverk for hvordan dette skal forega. Om du har tilknytning tilInternett gjennom et lokalt nettverk pa jobb eller skole, er du heldig. Du kan trygthoppe videre til neste kapittel. Skal du derimot koble deg opp via en telefonlinje, sahold deg fast og les videre.

TCP/IP tar seg av flytting av data fra et sted til et annet pa Internett, men for afa dette til a virke over en telefonlinje ble det pa 80-tallet utviklet en ny protokoll.Denne ble kalt SLIP (Serial Line IP). Med denne protokollen kunne man fa “ekte”tilkobling Internett via en telefonkabel. Tidligere hadde det bare vært mulig a brukedatamaskiner som terminaler over en slik linje. Na var en datamaskin koblet motInternett pa denne maten en fullverdig maskin pa nettet.

SLIP var allikevel svært mangelfull, og ikke minst vanskelig a fa til a virke. Dabruken av Internett begynte a øke kraftig i starten av 90-tallet, ble en ny protokollinnført: PPP.

PPP (Point-to-Point Protocol) har i dag nærmest erstattet SLIP som den proto-kollen man bruker for tilkobling til Internett over en telefonlinje. Den er langt meravansert, men samtidig mye enklere a konfigurere.

Selv om PPP er enklere a fa til a virke enn SLIP, er det ikke lett selv for en eksperta fa PPP og TCP til a virke pa en datamaskin. Heldigvis er det slik at nar dukjøper et Internett-abonnement, følger det gjerne en software-pakke med pa kjøpet.Denne inneholder gjerne en Web- og en mail-klient, i tillegg til programvare somkonfigurerer datamaskinen for deg.

Be om en detaljert forklaring pa hvordan man setter opp ppp fra din leverandør avInternett-tjenester.

Kapittel 3

Mail

A sende elektronisk post er den aller mest brukte tjenesten pa Internett. Du kanraskt sende brev eller korte beskjeder til en annen bruker av Internett hvor som helsti verden. Du kan ogsa sende a motta bilder, programvare og alle andre typer filermed elektronisk post. Det fine med systemet er at det spiller ingen rolle hva slagsdatamaskin du eller mottakeren av brevet har. Uansett hvor pa Internett postensendes, vil det komme fram slik du sendte det.

3.1 SMTP og POP

Selv om Internett bestar av hundretusenvis av ulike nettverk og enda flere datama-skiner, kommer posten frem til mottakeren pa en forutsigbar mate. For a fa til dette,ma han ha entydige standarder hele veien. Standarden for overføring av elektroniskpost pa Internett heter SMTP (Simple Mail Transfer Protocol), og er en del avTCP/IP-familien.

Spredt over hele Internett er det millioner av datamaskiner som handterer elektro-nisk post. Disse maskinene kjører et program som kalles for en transport-agent. Detteprogrammets oppgave er a sende og motta elektronisk post i henhold til SMTP-protokollen. Stort sett er det maskiner som bruker UNIX operativsystem som hardenne jobben.

Enten du har fast tilgang til Internett eller oppringt tilkobling via en Internett-tilbyder (ISP), vil du ha din egen postkasse (mailbox) pa en maskin som er tilkob-let Internett 24 timer i døgnet. Det spiller derfor ingen rolle nar du mottar post.For a hente posten fra din mail-tjener, trenger du en mail-klient. Mail-tjeneren ogmail-klienten kommuniserer ved hjelp av en protokoll som heter POP (Post OfficeProtocol). Av den grunn kalles en mail-tjener ofte for POP-tjener (POP-server).

3.2 Hvilket mail-program?

Du vet na litt om hvordan post sendes og mottas pa Internett. For a kunne bru-ke tjenesten trenger du altsa en mail-klient. Det finnes en rekke slike programmer

Mail 24

tilgjengelig, enten som shareware eller gratis. Finn deg et progam som passer dinebehov og ditt operativsystem. I de nyeste Web-klientene er det gjerne inebygget enmail-klient funksjon. Disse kan være greie nok for enkel bruk, men ofte har rendyr-kede mail-klienter mange flere og mer avanserte funksjoner.

Har du først klar a konfigurere operativsystemet og mail-klienten for bruk mot In-ternett, er det a lære seg a bruke mail-tjenesten synonymt med a lære seg a brukemail-klienten du har valgt.

3.3 Mail header

Uansett hvilke mail-klient du velger, er det en del grunnleggende konsepter du børkunne om mail. La oss først se pa hvordan en typisk mail ser ut:

From: Ulf Kristiansen <[email protected]>

Received: from smekk.hit.no by saturn.hit.no with

SMTP id AA19668(5.67b/IDA-1.4.4 for

<[email protected]>); Mon, 27 Nov 1995

15:04:32 -0100}

Received: from central.napier.ac.uk by online.no

with SMTP id AA21070(5.67b/IDA-1.4.4 for

<[email protected]>); Mon, 27 Nov 1995

15:04:24 -0100

Received: (from stu189@localhost) by central.napier.ac.uk

(8.6.10/8.6.10) id OAA10278; Mon, 27 Nov 1995

14:07:07 GMT

Date: Mon, 27 Nov 1995 14:07:07 GMT

Message-Id: <[email protected]>

Subject: Internett er kjekt!

To: Rune Mathisen <[email protected]>

Organisation: Napier University

=============================================

Hei Rune!

Takk for mailen angaaende MD, jeg vil laste ned softwaren som du

bruker i kveld. Samtidig med foresporselen om hvilke hint du kunne

gi meg angaaende MD’en, sendte jeg en mail til Sony i Japan. Fikk

svar etter bare en time!!! Internett er kjekt :-)

Hilsen Ulf

Et brev starter gjerne med en From:-linje som viser deg hvem dette er fra. I dettetilfellet er det fra en med adressen [email protected].

Mail 25

De neste linjene (Received), viser hvilken vei dette brevet har tatt før den naddefram til mottakeren.

Date:-linja viser nar brevet ble sendt.

All mail som sendes over Internett, far et unikt identifikasjonsnummer. Dette star iMessage-Id:-linja.

Subject: er avsenderens tittel pa brevet. Noen ganger star det Re: foran tittelen.Det er en forkortelse for “reply”, og betyr at det er svar pa et brev du har sendttidligere.

Det vi har sett pa her kalles for mail header (brevhodet). Etter denne lange inn-ledningen kommer endelig selve brevet. . . Ofte skjuler mail-klienten de fleste linjene,slik at du bare ser From:, Subject: og Date:.

Det er en detalj du bør legge merke til i denne meldingen. Det brukes ikke æ, øeller a! Sender du mail ut av landet, sa husk at mottakeren ofte ikke kan se dissesærnorske tegnene.

3.4 Mail-adresser

Som forklart i kapittel 2.6.3, er mail-adresser pa Internett bygget opp pa følgendemate:

brukernavn@domene

I eksempelet jeg har vist her, har avsenderen av brevet følgende adresse:

[email protected]

Brukernavnet er stu189, og toppniva-domenet er uk (United Kingdom). I tillegger det tre sub-domener i adressen. De viser til det sentrale nettverket pa NapierUniversity i Edinburgh, Skottland. Nar jeg skal sende mail til denne brukeren fraNorge, ma jeg bruke hele denne adressen. Om jeg derimot hadde sittet ved en avmaskinene pa nettverket til Napier, hadde det holdt med:

stu189

Postsystemet finner altsa selv ut om det er mail til en bruker pa det lokale nettverket,eller om det skal sendes ut pa Internett.

Mail 26

Figur 3.1: Typisk mail-klient

3.5 Sende post

Nar du skal sende post over Internett, trenger du:

• en mail-klient

• fast eller oppringt tilkobling til Internett

• en 100% korrekt mail adresse til den som skal fa brevet

• noe a skrive om. . .

Følgende fremgangsmate passer for de fleste mail-klienter. I mail-klienten velgerdu “new message”, og skriver inn adressen til mottakeren, en tittel pa meldingen(subject), og til slutt selve brevet (message body). Nar du er ferdig med brevet duhar tenkt a sende, velger du “send”. I figur 3.1 ser du en mail som er klar for asendes.

Internett-adressene kan ofte være vanskelige a huske, men de fleste mail-klienter haren “adressebok” hvor du kan legge inn de adressene du har bruk for. Sjekk hjelp-filentil den mail-klienten du bruker, om du lurer pa hvordan dette gjøres!

Mail 27

Du kan ogsa sende kopier av meldinger til andre enn den som er hovedmottakeren.I din mail-klient vil du finne et omrade hvor det star Cc:. Skriv inn adressen til densom skal fa en kopi av meldingen her.

3.6 Lese post

Nar du er tilkoblet Internett, kan du be mail-klienten din om a sjekke om det er noennye meldinger til deg pa mail-tjeneren. Mail-klienten vil da hente ned eventuelle nyemeldinger til deg, og samtidig sende meldinger som du har satt pa “queue”. Narmail-klienten har hentet de nye meldingene, vil de slettes fra mail-tjeneren. Mail-klienten vil vise deg et sammendrag av mottatte meldinger.

For a lese de innkomne meldingene, trenger du som regel bare a dobbelt-klikke medmusa pa den meldingen du vil se.

Etter hvert som du far mail, kan du velge om du vil slette dem eller lagre dem padin datamaskin. Erfaringsmessig vil du fa en stor og uoversiktelig haug av meldingerdu aldri leser igjen, om du ikke sletter meldingene etter hvert som du har lest dem.Lagre bare de meldingene du vet du far bruk for!

3.7 Svare pa post

Om du vil sende et svar pa en av meldingene du har fatt, har mail-klienter innebygdefunksjoner for a gjøre dette enkelt for deg. Du vil finne et menyvalg “reply” i dinmail-klient. Nar du velger “reply” vil programmet automatisk fylle ut riktig adressefor deg. Dessuten vil den fylle ut Subject:-feltet, og inkludere orginalmeldingen isvaret ditt. La oss se hvordan dette ser ut. Jeg velger “reply” pa eksempelet tidligerei dette kapitlet:

To: Ulf Kristiansen <[email protected]>From: Rune Mathisen <[email protected]>Subject: Re:Internett er kjekt!

===================================================> Ulf Kristiansen <[email protected]> wrote:> Hei Rune!>> Takk for mailen angaaende MD, jeg vil laste ned softwaren som du> bruker i kveld. Samtidig med foresporselen om hvilke hint du kunne> gi meg angaaende MD’en, sendte jeg en mail til Sony i Japan. Fikk> svar etter bare en time!!! Internett er kjekt :-)>> Hilsen Ulf

Mail 28

Mail-klienten fyller ut riktig mottaker-adresse, og setter Re: foran tittelen pa brevet.Pa den maten kan mottakeren se at dette er et svar pa brevet han/hun sendte. Itillegg til dette blir meldingen du skal svare pa inkludert i brevet, men skilt ut vedat det plasseres en > foran hver linje. Pa den maten blir det lettere for den du svarertil a huske hva dette dreide seg om. Du trenger ikke a sende hele meldingen tilbake,det er opp til deg a slette linjer du mener er overflødige.

3.8 Forward

Av og til ønsker du a sende en kopi av en melding du har mottatt videre til andre. Imail-klienten din vil du finne et menyvalg “Forward”. Velger du denne, skjer omtrentdet samme som nar du valgte “reply”, men na ma du fylle ut adressen til den du vilvideresende meldingen til. Dessuten star det na Fw: i tittelfeltet. La oss prøve meddet samme eksempelet som tidligere:

To:From: Rune Mathisen <[email protected]>Subject: Fw:Internett er kjekt!

====================================================

> Ulf Kristiansen <[email protected]> wrote:> Hei Rune!>> Takk for mailen angaaende MD, jeg vil laste ned softwaren som du> bruker i kveld. Samtidig med foresporselen om hvilke hint du kunne> gi meg angaaende MD’en, sendte jeg en mail til Sony i Japan. Fikk> svar etter bare en time!!! Internett er kjekt :-)>> Hilsen Ulf

Adressen til den som skal fa den videresendte meldingen ma fylles ut, og du kanogsa skrive inn egne kommentarer i meldingen før du sender den.

3.9 MIME og binære datafiler

Eksemplene pa mail som er vist her, er i sakalt ASCII-format. Det er altsa renetekstfiler. Dette handterer SMTP-protokollen helt fint, men binære filer kan denikke takle. Na har jeg allerede sagt at du kan sende alle slags filer med mail -hvordan henger dette sammen?

For a fa sendt binære filer med mail, ble det utviklet enda en protokoll, MIME(Multipurpose Internett Mail Extention). Nar denne protokollen brukes, kan man

Mail 29

sende binære data sammen med ordinære meldinger. Om mail-klienten din støtterMIME, kan du sende alle typer filer med meldingene dine. Du trenger ikke a vitenoe mer om MIME, alt ordnes automatisk av systemet.

3.10 Virus og hoax

Det har etter hvert blitt vanlig a spre data-virus som i vedlegg til email. Dette eret spesielt stort problem pa maskiner som bruker Microsoft operativsystemer. Værkritisk til a starte programmer som kommer som vedlegg i en email.

I de siste arene har det blitt spredt en mengde med sakalte hoax (eng: spøk) emailover Internett. Dette er gjerne mer eller mindre morsomme vandrehistorier elleradvarsler om “farlige” virus. Man blir ofte oppfordret til a spre slike hoax videre tilsa mange som mulig.

Disse email-spøkene utnytter nye brukeres uvitenhet om Internett. Det finnes ingenteknisk løsning pa dette problemet. Vær kritisk nar du mottar email! En hoax er enform for virus, og den bruker deg for a spre seg videre til andre. En hoax gjør ikkeskade pa din maskin eller dine data. Problemet er heller at slike email er irriterenedea fa, og de kan være til stor belastning for nettverkene de spres over. Et eksempelpa en typisk hoax er vist nedenfor.

From: Gene Co Ltd. <[email protected]>

Sent: Monday, November 01, 1999 3:17 AM

To: <...>

Subject: VIRUS WARNING

=======================================================

RED ALERT FROM IBM

In case you receive an e-mail titled "How to Give a Cat a Colonic" -

DO NOT open it. It will erase everthing on your hard drive. Forward this

message to as many people you can. This is a new, very malicious virus

and not many people know about it. This information was announced

yesterday morning by IBM; please share it with everyone in your

address book so that the spreading of the virus may be stopped.

This is a very dagerous virus and there is no remedy for it at this time.

3.11 Smileys :-)

Kommunikasjon med andre mennesker over Internett har vesentlige mangler i forholdtil det a snakke med noen ansikt til ansikt. Kroppssprak, stemmebruk og ansiktsut-trykk er en vesentlig del av kommunikasjonen, men dette lar seg ikke sa lett overførepa Internett.

Mail 30

:-) Glad :-)) Veldig glad;-) Glimt i øyet :-} Glis:-D Latter :-( Trist:-< Veldig trist >:-< Sint:-o Overrasket :-O Veldig overrasket/overveldet:-@ Rop :-/ Ubestemt:-| Trøtt :-& Malbundet

:-x eller :-# Forseglet munn B-D Leende person med hornbriller:-() Smiley med bart {:-) Smiley med tupe=:-) Tøff tenaring =:-( Tøffe tenaringer smiler ikke ;-)

Tabell 3.1: En liten samling med smileys

For a avhjelpe denne mangelen, kan man bruke sakalte smileys. Smileys er et litesymbol som skal forestille et ansikt. Disse kan man bruke for a uttrykke sinnsstem-ninger, for a vise at man er ironisk osv. Jeg kan for eksempel skrive (med et glimt iøyet) at:

A lære om Internett er bare bortkastet tid ;-)

Smileyen jeg har lagt til i slutten av setningen viser at (eller er iallfall ment a viseat) jeg i virkeligheten ikke mener det jeg sier. Vri arket (eller hodet ditt) over pasiden, sa ser du ansiktet. Tabell 3.1 viser eksempler pa en del smileys, men du kangjerne lage noen selv!

Kapittel 4

Web

Web, WWW, W3, World Wide Web. Mange navn for samme tjeneste. Web er enav de nyeste tjenestene pa Internett. Mens andre Internett-tjenester stort sett ertekstbaserte, kombinerer Web bruk av tekst, bilder, animasjoner og lyd. Informa-sjonen organiseres i “sider” (page). Pa mange mater er Web en moderne utgave avmagasiner og blader. I tillegg til tekst, bilder, animasjoner og lyd kan disse “sidene”inneholde pekere til andre Web-sider. Disse pekerene kalles for hyperlinker. Web ersvært enkel a bruke, og har derfor blitt utrolig populær.

4.1 Historien om Web

Historien om Web begynner med begrepet hypertekst. Allerede i 1945 hadde mantanker om a organisere informasjon ved a lage linker i tekst som førte deg videretil annen relevant informasjon. Først i 1987 kom det første datamaskinprogrammetsom utnyttet hypertekst. Det het Hypercard, og var laget for Macintosh. Pa sammetid (og helt uavhengig av Mac-programmet Hypercard) utviklet en forsker i CERNi Sveits sin egen versjon av hypertekst.

CERN er det europeiske laboratorium for partikkelfysikk. Forskerene der drukneti informasjon, og var pa utkikk etter en mate a organisere de store informasjons-mengdene pa. Forskeren Tim Berners-Lee utviklet et system han beskrev som et vev(web), et nettverk av pekere. Systemets navn ble World Wide Web, og i mai 1991ble det tatt i bruk internt i CERN.

I august samme ar ble systemet gjort kjent over Usenet, og i januar 1992 var sy-stemet tilgjengelig for alle over Internett. Det fikk ikke noen umiddelbar utbredelse,fordi Web-klientene kun var tilgjengelig for Unix operativsystem. I tillegg var detekstbaserte, og ikke sa veldig brukervennlige.

Dette ble etter hvert rettet pa av en ung student ved Universitetet i Illinois, USA.Marc Andreesen offentliggjorde i februar 1993 Mosaic, en Web-klient med grafiskgrensesnitt. I første omgang fantes ogsa dette programmet kun for Unix, men høstensamme ar kom to nye versjoner av Mosaic. En for PC og en for Macintosh. Med detteble Web tilgjengelig for mange flere mennesker, og populariteten økte voldsomt.

Web 32

Marc Andreesen dannet senere firmaet Netscape Communications sammen med flereandre fra Mosaic-prosjektet.

4.2 Hvordan bruker man Web?

Som med de andre tjenestene pa Internett, trenger du et klient-program. Web-klienter far man helt gratis. Netscape Navigator og Microsoft Internett Explorerer de to mest kjente web-klientene (eller Web-browserene) for tiden. Begge er gratisfor privat bruk eller i undervisningsøyemed. Et alternativ for den som ikke synes atbildene betyr sa mye, er programmet Lynx. Den viser kun tekst, og er derfor myeraskere enn andre Web-klienter. Dermed kan du spare tellerskritt.

A bruke Web er som sagt meget enkelt. Nar vi er tilkoblet Internett og har startetopp Web-klienten, trenger vi bare a bruke “musa” for a fare rundt over hele Internett(“surfe”) pa jakt etter noe interessant.

Bade utseendemessig og brukermessig er dagens Web-klienter svært like. Arven fraMosaic er sterk. Figur 4.1 viser en typisk Web-klient. La oss begynne med knappe-raden:

• “Back” flytter oss tilbake til forrige web-dokument. Du kan bruke “Back”-knappen flere ganger.

• Om vi har brukt “back”-knappen, flytter “Forward” oss frem igjen. Pa sammemate som med “back”-knappen, kan “Forward” flytte oss flere dokumenterframover.

• “Stop” brukes for a stoppe overføringen av et dokument. Dette kan værenødvendig om overføringen tar urimelig lang tid, og vi ikke vil vente lenger.

• Med “Refresh” kan vi laste ned dokumentet pa nytt.

• “Home” flytter oss til den siden vi har valgt som start-side.

Det er gjerne enda flere knapper pa knapperaden, men disse varierer fra Web-klienttil Web-klient.

Pa menylinja over knapperaden finnes det mange ulike valg, avhengig av hvilkenWeb-klient du bruker. Felles for alle er:

• mulighet for a lagre eller skrive ut web-dokumentet du ser pa

• et “options”-valg hvor du konfigurerer Web-klienten

• en “bookmark” eller “favorites” meny hvor du kan lagre adressene til dinefavorittsteder pa Web

Web 33

Figur 4.1: Typisk Web-klient

Web 34

Øverst til høyre finner du i de fleste Web-klienter et lite animert bilde. Nar nedlastingav web-dokumenter pagar, vil denne animasjonen “kjøre”. Nar nedlastingen er ferdig,stopper animasjonen.

Under knapperaden er det et adressefelt. Her ser du adressen til den Web-tjenerendu henter “sider” fra, og du kan skrive inn adressen til den tjeneren du vil ga til.

Web-klienter lagrer hele tiden web-dokumenter du kikker pa i en cache-katalog paharddisken. Dette er for at bruk av Web skal ga raskere. Nar du velger en Web-adresse, sjekker browseren om du har vært der før, det vil si om den finner detvalgte web-dokumentet i cache-katalogen. Dersom den gjør det, sjekker den datoenpa dokumentet. Dersom web-dokumentet ikke har blitt forandret siden sist du sa padet, henter den dokumentet fra din harddisk i stedet for Internett.

4.3 Enda mer om Internett-adresser

De som konstruerte Web, ville at man skulle ha tilgang til alle typer ressurser paInternett fra Web, ikke bare web-dokumenter. For a fa til dette, matte de lage ettillegg til Internetts adressesystem. Dette tillegget forteller noe om hva slags ressursen Internett-adresse er. Tillegget kalles for URL (Uniform Resource Locator).

Web-klienter kan altsa brukes til mer enn bare a lese web-dokumenter. For a fa dettetil, ma adressens URL spesifiseres. Med unntak av noen URL’er, er den generelleformen: URL://adresse:port/katalog/dokumentI tabell 4.1 vises de ulike URL’ene.

URL Beskrivelse

http:// HyperText Transfer Protocol. Dette er enstandard protokoll for overføring av web-dokumenter.

gopher:// Kobler deg til en gopher-tjeneste.ftp:// Kobler deg til en ftp-tjeneste.news: For lesing av Usenet news. Web-klienten ma være

korrekt konfigurert for lesing av news.telnet: Starter en telnet-sesjon.mailto: Sender mail til den spesifiserte adressen.

Tabell 4.1: Ulike typer URL’er

Her er eksempler pa noen gyldige adresser:

http://www.nopef.no/avd14/

ftp://ftp.sunet.se/pub/

gopher://gopher.micro.umn.edu/

news:alt.fan.tarantino


telnet:192.56.23.2

Web 35

4.4 Hvordan finne fram pa Web

Det er ikke lett a finne fram pa Web. Tjenesten har ikke noe spesielt startsted. Deter heller ikke noen spesiell strukturering av informasjonen, slik som den hierarkiskeoppbyggingen av gopher. Det blir derfor mye leting fram og tilbake pa Web.

Ofte er det enkelt a gjette seg til web-adressene til større firmaer og organisasjoner.De er gjerne bygget opp slik:

www.firmanavn.toppniva-domene

Dermed skulle det være greit a gjette seg til at NRK har web-adressen:

http://www.nrk.no/

og at BMW har web-adressen:

http://www.bmw.de/

Store firmaer har ogsa ofte adresser som slutter pa com. Prøv for eksempel:

http://www.statoil.no/

og:

http://www.statoil.com/

Se vedlegg B for en oversikt over topp-niva domene-navn.

A gjette oss til adresser kan hjelpe oss noe pa vei, men er sjeldent nok for at viskal finne akkurat edt vi er ute etter. Det har heldigvis dukket opp en del svært brasøkemotorer pa Web etter hvert. Noen av de største og mest kjente, er:

• http://www.altavista.com/

• http://www.excite.com/

• http://www.yahoo.com/

• http://kvasir.sol.no/

http://www.nrk.no/

http://www.bmw.de/

http://www.statoil.no/

http://www.statoil.com/

http://www.altavista.com/

http://www.excite.com/

http://www.yahoo.com/

http://kvasir.sol.no/

Web 36

Figur 4.2: Søkemotor pa Web

Web 37

Du skriver her inn ett eller flere stikkord, og blir sa presentert for en liste medadresser hvor søkemotoren har funnet stikkordene dine.

I figur 4.2 ser du hvordan en slik søkemotor kan se ut. Her er søkeordene Internettog history skrevet inn. De fleste søkemotorene pa Web støtter søk som inneholderoperatorene and/or/not i en eller annen form. Dette er demonstrert i figur 4.2, hvorjeg søker etter dokumenter som inneholder bade ordene ‘‘trade union’’, ordet oilog ordet nigeria, men ikke ordet communist. Dette er gjort ved a bruke pluss(+)og minus(−) foran ordene.

De fleste søke-motorer tilbyr mange og enda mer raffinerte finesser enn det som erbeskrevet over. For at du skal kunne gjøre virkelig effektive søk, er det nødvendigat du setter deg inn i hvordan man bruker avanserte funksjoner i den søkemotorendu foretrekker. Se etter en help hyperlink pa hovedsiden til den søkemotoren duforetrekker. Du finner en oversikt over søkemotorer i vedlegg C.2.

4.5 Hypertekst

Web baserer seg altsa pa hypertekst-konseptet. La meg vise hva hypertekst er, medet eksempel:

Hypertekst er tekst som inneholder linker (pekere) til annen informasjon. I figur 4.3star det et lite stykke om NHO. Ordene “stiftet” og “LO” inneholder pekere tilmer informasjon. Hadde dette vært en Web-side, kunne du for eksempel klikketmed musa pa ordet “LO”. Da ville nærmere informasjon om LO dukket opp paskjermen.

Web baserer seg altsa pa hypertekst. Hypertekst-informasjonen er lagret i tekst-filer. Disse kalles gjerne for en side (page) eller en Web-side (Web page). En link ien hypertekst-fil inneholder altsa en Internett-adresse til en annen hypertekst-fil.

I hypertekst ligger informasjon om tekstens utseende og linker inne i teksten selv.De som konstruerte Web, laget en standard for hvordan dette skal gjøres. Dennestandarden kalles HTML (HyperText Markup Language, se http://www.w3.org/).

4.6 HTML

Anyone who slaps a ’this page is best viewed with Browser X’ labelon a Web page appears to be yearning for the bad old days, before theWeb, when you had very little chance of reading a document written onanother computer, another word processor, or another network.

Tim Berners-LeeTechnology Review

July 1996

http://www.w3.org

Web 38

1 ULQJVOLYHWV� +RYHGRUJDQLVDVMRQ�� 1+2��VHQWUDORUJDQLVDVMRQ� VWLIWHW� �� HWWHU� RSSO¡VQLQJ� DY�1RUVN�$UEHLGVJLYHUIRUHQLQJ��1RUJHV�,QGXVWULIRUEXQG�RJ� 1RUJHV� +nQGYHUNHUIRUEXQG�� 1+2� DUEHLGHU� PHG�Q ULQJVSROLWLNN� �KHUXQGHU� DYWDOHU� RJ� IRUKDQGOLQJHU�PHG� /2� RJ� DQGUH DUEHLGVWDJHURUJDQLVDVMRQHU��LQIRUPDVMRQ� WLO� RSLQLRQ� RJ� P\QGLJKHWHU� RJ� VHUYLFH�RYHUIRU� PHGOHPVEHGULIWHQH�� WLOVOXWWHGH�EUDQVMHIRUHQLQJHU�� $GP�� GLUHNW¡U� �IUD� �� .DUO�*ODG�/DQGVRUJDQLVDVMRQHQ�L�1RUJH��/2��I¡U��$UEHLGHUQHV�IDJOLJH� /DQGVRUJDQLVDVMRQ� L� 1RUJH�� 1RUJHV� VW¡UVWH�KRYHGVDPPHQVOXWQLQJ� DY� DUEHLGVWDJHUH�� VWLIWHW� �� DSULO��/2�KDU�WLO�IRUPnO�n�VDPRUGQH�PHGOHPVIRUEXQGHQHV�DUEHLG�IRU�n�IUHPPH O¡QQVWDJHUQHV IDJOLJH� ¡NRQ��VRVLDOH�RJ� NXOWXUHOOH� LQWHUHVVHU� /2V K¡\HVWH� RUJDQ� HU�NRQJUHVVHQ�� VRP� RUGLQ UW� KROGHV� KYHUW� �� nU��UHSUHVHQWDQWVNDSHW� P¡WHV� nUOLJ�� 'HQ� GDJOLJH� OHGHOVH�IRUHVWnV� DY� HW� VHNUHWDULDW� Sn� �� PHGOHPPHU�� /2� HU�WLOVOXWWHW�)ULH� IDJOLJH� LQWHUQDVMRQDOH��%RUWVHWW� IUD� HQ�NRUW�SHULRGH� L� ��nUHQH� KDU� /2� KHOW� VLGHQ� VLQ� VWLIWHOVH�VDPDUEHLGHW� PHG� 'HW� QRUVNH� $UEHLGHUSDUWL� RJ� VW¡WWHW�GHWWH� SDUWL� YHG� YDOJHQH�� WLOVOXWWHGH� IRUEXQG�PHG� �� PGO��/HGHU�IUD��<QJYH +nJHQVHQ�

6WLIWH� DQOHJJH� GDQQH� JUXQQOHJJH��LQQVWLIWH��RSSUHWWH

Figur 4.3: Hypertekst

4.6.1 Grunnleggende HTML

For a kunne distribuere informasjon uavhengig av landegrenser, datamaskiner ogprogramvare, trenger man et felles publiseringssprak. Pa Web er HTML det publi-seringsspraket som benyttes.

HTML (HyperText Markup Language) er en anvendelse av SGML, en internasjonalstandard for tekstmarkeringssprak. For dem som vil lære mer om SGML, sehttp://www.sil.org/sgml/.

I HTML-dokumenter er det mulig a legge inn tekst, tabeller, bilder, video-klipp, lydm.m.

http://www.sil.org/sgml/

Web 39

Et HTML-dokument ser i sin enkleste form slik ut:

<html>

<head>

<title>Tittel her!</title>

</head>

<body>

<h1>Overskrift</h1>

<p>

Tekst her!

</p>

</body>

</html>

Som vi ser av eksempelet over, bestar et HTML-dokument av koder som starter meden <, og ender med en >. Disse kodene markerer strukturen i dokumentet. Kodenehar (som oftest) en apnings-tag og en avslutnings-tag. Se for eksempel hvordanoverskriften (Heading 1) angis med en apnings-tag <H1> og en avslutnings-tag</H1>. En <P> indikerer et avsnitt i teksten (Paragraph).

Enkelte tegn har spesiell betydning i et HTML-dokument, og derfor kan ikke brukesdirekte i teksten. De ma derfor skrives som koder. Tegnene, og de tilhørende kodene,er vist i tabell 4.2.

Tegn Kode< <> >& &” "

Tabell 4.2: Spesialtegn i HTML

Andre tegn krever ogsa koder dersom man vil sikre at de mottas korrekt av andredatamaskiner. For oss gjelder dette i første rekke de særnorske tegnene “æ” (æ),“Æ” (Æ), “ø” (ø), “Ø” (Ø), “a” (å) og “A” (Å).

For at sidene dine skal kunne leses av andre (og intensjonen med HTML er jo nettoppat det skal være leselig for alle), ma du følge en standard for hvordan HTML skalbrukes. Gjeldende standard er HTML 4.0, og standarden finner du pa Web-serverentil W3: http://www.w3.org/TR/REC-html40/.

Produsenter av Web-klienter (som Netscape og Microsoft) utvider gjerne standarde-ne med egne koder (som for eksempel Netscapes <BLINK>). IKKE BRUK SLIKEKODER! Om du vil være sikker pa at dine sider skal kunne leses av alle, bade i dagog til neste ar, ma den internasjonalt anerkjente standarden brukes.

Web 40

4.6.2 Skrive HTML

Siden HTML-dokumenter er ren tekst, kan du bruke hva som helst av teksteditorernar du lager siden din. For dem som har machosistiske trekk og et operativsystemfra Microsoft, kan notepad være et alternativ. Det anbefales dog at du bruker eneditor som er spesialisert for HTML. Editoren Emacs finnes for bade Windows NTog de fleste Unix-varianter. Denne kan anbefales pa det varmeste (dette dokumenteter skrevet i Emacs).

Fordelen med en spesialisert HTML-editor er at du slipper a huske alle de forskjel-lige markeringskodene selv. En god HTML-editor bør dessuten sjekke at det duskriver er syntaktisk riktig. Det er nemlig ikke likegyldig i hvilken rekkefølge deulike markeringene kommer.

Nedenfor følger et forslag til et HTML-dokument du kan starte med. I forhold tilde tidligere eksempelene, er det her lagt til to ny opplysning om dokumentet. Denøverste linja viser hvilken standard som følges. Dette gir deg enda bedre sikkerhetfor at dokumentet ditt skal være leselig av alle, men det forutsetter selvsagt at duvirkelig følger standarden. Hvilket tegnsett som benyttes, er ogsa spesifisert i dettedokumentet.

Web 41

<!DOCTYPE HTML PUBLIC "-//W3C//DTD HTML 4.0//EN">

<html>

<head>

<meta http-equiv="content-type" content="text/html; charset=iso-8859-1">

<title>Dokumenttittel</title>

</head>

<body>

<h1>Overskrift</h1>

<p>

Her er første avsnitt.

</p>

</body>

</html>

For a kontrollere at dokumentet du har skrevet oppfyller standarden, bør det vali-deres. W3 har en meget god valideringstjeneste pa Internett. Her kan du kontrolleredokumentet ditt helt gratis. Validatoren forutsetter at du spesifiserer dokumentty-pen (den øverste linja i dokumentet). Du finner validatoren pa adressenhttp://validator.w3.org/.

Du bør forsøke a unnga a bruke HTML-koder for a lage en ”fancy” layout pa sidenedine. I SGML-sammenheng annses dette som en uting. Tekstmarkeringen skal førstog fremst markere den logiske strukturen i dokumentet, og ikke brukes til visuelleeffekter. Om du ønsker en spesiell formattering, bør du bruke Style Sheets. Mer infor-masjon om dette, finner du pa Web-serveren til W3 (http://www.w3.org/Style/).

Sakalte WYSIWYG editorer (hvor alle koder skjules, og man arbeider visuelt), kanikke anbefales. Grunnen til dette er at:

• WYSIWYG editorer bruker mange koder pa en ”ulovlig” mate, for a gi degdet utseende du ønsker. Du far dermed dokumenter som ikke overholder stan-darden.

• WYSIWYG editorer innfører ofte ustandard markeringskode som kun støttes ien spesiell Web-klient. Dette gjøres ofte av Netscape og Microsoft. De innfører”finesser” som er browserspesifikke for a forsøke a tvinge brukermassen overpa deres produkter. Dette er svært uklokt, og bryter med ideen om hva HTMLskal være (se sitatet i begynnelsen av dette kapitlet).

• WYSIWYG editorer bidrar til at man for blir mer opptatt av utseende pabekostning av innhold.

Konsentrer deg om innhold og korrekt HTML-syntaks. Om du ønsker et spesieltutseende, bruk Style Sheets.

http://validator.w3.org/

http://www.w3.org/Style/

Kapittel 5

Usenet (News)

Usenet er et kjempestort verdensomspennende nettverk av diskusjonsgrupper. Use-net kalles ofte bare for news (et misvisende navn, det har ingen ting med nyhetera gjøre). Her kan du diskutere alle mulige slags temaer med mennesker fra heleverden. Det finnes titusenvis av diskusjonstemaer (newsgroups), og du vil garantertfinne ett tema som interesserer deg. Her er alt fra filosofi eller datamaskiner, tilmatoppskrifter eller vitser. Det beste av alt er at USENET er helt gratis!

5.1 Bruk av USENET

Web-browsere kan brukes til a lese news, men skal du bruke USENET en del, børdu bruke en egen news-klient. Dette er programmer som er spesialisert for lesing avnews, og passer mye bedre til ”tung” bruk enn en Web-browser. Det finnes en rekkenews-readers (news-klienter) tilgjengelig, enten som shareware eller gratis. Figur 5.1viser en typisk news-reader.

Usenet-systemet bestar av en rekke news-tjenere (NNTP-servere) over hele verden.En artikkel postet til en bestemt nyhetsgruppe (newsgroup), spres ut pa alle dissenews-tjenerene. Du far vite fra din leverandør av Internett-tjenester hva din NNTP-server heter. Dette ma news-readeren du bruker vite om, for at den skal finne ny-hetsgruppene og artiklene.

Det er ingen som kontrollerer USENET, men pa mange NNTP-servere filtreres det uten rekke nyhetsgrupper som eieren av serveren synes er upassende. Siden ingen harkontroll over USENET, er det heller ingen lover som styrer hvordan det skal brukes.Det er allikevel en del uoffisielle regler som har utviklet seg pa USENET. For atUSENET skal fortsette a fungere bør du holde deg etter følgende retningslinjer:

• Følg med pa en nyhetsgruppe en stund før du poster en artikkel til den. Folkpa USENET liker ikke at samme spørsmal blir stilt om og om igjen. Det erbortkastet plass og tid.

• Husk at USENET er et tregt medium. Har du stilt et spørsmal i en gruppe,kan det ta flere dager før noen svarer.

Usenet (News) 43

Figur 5.1: News-klienten Gnus

• Ikke post artikler pa USENET uten at du kan sta fram med fullt navn. Ano-nyme innlegg blir ofte oppfattet som negativt

• Det du skriver kan misoppfattes av andre. Vær forsiktig med spøk og sar-kasmer. Du kan fort bli oppfattet som useriøs av andre, og nar du har noefornuftig a si er det ingen som vil lese innlegget ditt.

• Vær forsiktig med hva du skriver om deg selv og andre. Du vet ikke hvem somleser det du skriver. Kanskje er det sjefen din. . .

USENET har titusenvis av grupper. Noen forsvinner og nye kommer til hele ti-den. Diskusjonstemaene er hierarkisk oppbygd. Hver nyhetsgruppe har et navn sombestar av flere ord, adskilt med et . (punktum). Se pa disse to nyhetsgruppene:

alt.med.allergy

alt.med.equipment

Her er toppen i hierarkiet alt (alternativ nyhetsgruppe), neste niva er med (me-disin). Det tredje nivaet skiller disse gruppene. Det ene tar for seg allergi, mensdet andre diskuterer medisinsk utstyr. De viktigste hierarkiene pa USENET er:

Usenet (News) 44

alt Dette er alternative grupper. Her rader anarkiet!Alle mulige slags nyhetsgrupper dukker opp her.

biz I disse gruppene er markedsføring lovlig (business).comp I dette hierarkiet finner du utallige grupper rundt

temaet datamaskiner og elektronisk databehandling.misc Grupper som ikke passer inn andre steder (miscellaneous).news Her finner du diskusjonsgrupper om selve USENET-systemet.no Norske nyhetsgrupper.nordunet Grupper med nordiske emner.rec Fritid og hobby (recreation).sci Hierarki for naturvitenskap (science).soc Kulturer og samfunn i forskjellige deler av verden

diskuteres her (social).talk Her finner du diskusjoner rundt politikk, relgion o.l.

Tabell 5.1: Noen av toppnivaene i USENET-hierarkiet

5.2 Søke pa Usenet

Det finnes en meget god søkemotor for Usenet. Denne finner du pa adressen:http://www.deja.com/

http://www.deja.com/

Kapittel 6

Ftp

Ftp er en av de aller viktigste og mest brukte tjenestene pa Internett. Med dennetjenesten kan du hente alle mulige slags filer fra tusenvis av datamaskiner over heleverden. Filene inneholder all mulig informasjon som kan lagres i en datamaskin. Dukan hente ned tekst, bilder, programvare og alt mulig annet.

6.1 Hva er ftp?

Ftp (File Transfer Protocol) er en Internett-tjeneste som tillater deg a overføredatafiler fra en maskin til en annen. Du ma bruke en ftp-klient pa din maskin, ogkobler deg til en ftp-tjener et eller annet sted pa Internett. Du kan da fortelle dinftp-klient hva du ønsker a gjøre, og denne sender kommandoene til ftp-tjeneren.

A kopiere filer fra en ftp-tjener til din datamaskin kalles ofte for a ”laste ned filer”(download). Det er ogsa mulig a kopiere filer fra din datamaskin til en maskin paInternett (upload).

6.2 Hva er anonym ftp?

For a kunne kopiere filer fra eller til en tjener pa Internett, ma du ha adgangstillatelsetil denne ftp-tjeneren. Pa anonyme ftp-tjenere har alle tilgang.

Nar du kobler deg til en ftp (logger deg pa), ma du sende brukernavn og passord.Pa anonyme ftp-tjenere sender du brukernavnet anonymous, og som passord senderdu din mail-adresse. Brukernavnet anonymous virker bare pa ftp-tjenere som er sattopp for a tillate adgang til alle.

Anonyme ftp-tjenere er svært viktige, og du vil komme til a bruke denne tjenestenmye etter hvert som du blir erfaren pa Internett. For eksempel kan du hente nedalle mulige klient-programmer du matte trenge til Internett-bruk fra anonyme ftp-tjenere.

Ftp 46

6.3 Bruke anonym ftp

Web-browsere kan brukes som ftp-klienter, men et eget program som er spesiallagetfor bruk mot ftp er a anbefale. Disse vil gi deg langt flere muligheter og bedre kontrollenn det du har om du bruker en Web-browser.

Nar du er palogget, kan du manøvrere deg rundt i katalogene pa ftp-tjeneren somdu er vant til pa din egen datamaskin. Legg merke til at ftp-tjenere som oftest erUnix-maskiner. De skiller mellom store og sma bokstaver, og man bruker / i stedenfor \ mellom katalognavnene.

Som for de alle de andre tjenestene pa Internett, er ftp ogsa vanskelig a finne fram ifordi det er sa ekstremt mye informasjon pa nettet. For a finne det du er ute etter,kan du bruke søketjenesten FTP Search (http://ftpsearch.lycos.com/).

http://ftpsearch.lycos.com/

Kapittel 7

NOPEF og Internett

Teksten i dette kapitlet er hentet fra rapporten:

NOPEF’s IT-strategi: Vi skal erobre teknologien og skape framtida. Etfaglig-politisk manifest.

Her er kun deler av rapporten gengitt, hele rapporten kan leses fra:

http://www.scanweb.no/forening/nopef/itrapp.htm

7.1 Innledning

Formalet med denne rapporten er a lage det første innspill i noe IT-utvalget hapervil bli en kontinuerlig debatt og prosess i NOPEF. Forbundet ma pa bred basisengasjere medlemmer og tillitsvalgte bade nar det gjelder a ta stilling til de faglig-politiske problemstillinger som innføring av informasjonsteknologi i samfunns- ogarbeidsliv reiser, og i strategiske diskusjoner om hvordan fagbevegelsen best kannyttiggjøre seg den nye teknologien.

IT-utvalget er kjent med deler av LOs innstillinger og strategier pa informasjonstek-nologi. LOs IT-utvalg fokuserer nesten utelukkende pa forretningsforetakenes kom-munikasjon med medlemssystemene, og gar inn for at LO selv skal utvikle program-vare for formalet. Det er flere grunner til at NOPEFs IT-utvalg er skeptiske overforet slikt perspektiv.

For det første legges det opp til en for snever bruk av informasjonsteknologi, ved atLO ikke planlegger at medlemmer og tillitsvalgte aktivt skal ta teknologien i bruk.For det andre legger LOs IT-utvalg opp til en sentralisering av kompetanse og res-surser, med styringsfunksjonene tillagt sentrale datamiljøer. NOPEFs IT-utvalg garistedet inn for opplæring og implementering pa bred basis i fagbevegelsen, med endesentralisert ressursbruk basert pa lokale behov. For det tredje er det bred erfaring

http://www.scanweb.no/forening/nopef/itrapp.htm

NOPEF og Internett 48

for at utviklingsprosjekter kan sprenge alle kostnadsrammer, eksempelvis Tress-90(Trygdeetaten) og Winix (Kirke- undervisnings- og forskningsdepartementet). NO-PEFs IT-utvalg gar inn for a basere implementeringen pa ferdige standardsystemer,eller “hyllevarer”.

7.2 Verden og vi

Denne rivende utviklingen pa teknologifronten begynner a gi seg klare økonomiskeutslag. Mens makta til de tradisjonelle industrimagnatene som JP Morgan i USA,Bergesen dy etc i Norge var knyttet til eiendomsrett over produksjonsmidler sommaskiner og skip, ser vi na framveksten av viktige sektorer av økonomien som erutelukkende knyttet til kompetanse og kunnskap.

Bill Gates eier store deler av det amerikanske dataselskapet Microsoft, og regnes somen av USAs rikeste menn. Substansverdien av firmaet, det vil si den bokførte verdienav bygninger, utstyr og andre fysiske eiendeler, er bare en brøkdel av børsverdien.Det betyr at Bill Gates’ makt og rikdom er knyttet til firmaets kompetanse ogkunnskap, altsa til medarbeiderenes evne til sammen a utvikle programvare.

Samtidig fører utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien til atmarkedssituasjonen for de fleste bedrifter endres drastisk: Vi far en globalisering avøkonomien og markedene. Dette fører til at de fleste bedrifter vil fa konkurranse fraandre som ikke er i deres næromrade. EØS/EU, WTO og NAFTA og den stadigefokuseringen pa markedsliberalisme og fri konkurranse forsterker denne utviklingen.

I Norge ser vi at en del bransjer har blitt utsatt for dramatiske endringer som følge avdisse utviklingstrekkene. Bank har de siste arene hatt dramatiske omstillinger somfølge av effektivisering, og det er ingen grunn til a tro at det er over. Bankansattekommer til a gjennomga store omstillinger framover, tvunget fram av krav til bedreavkastning ved a benytte IT og forbedrede arbeidsformer. I Post og Tele ser vi densamme utviklingen: Dramatiske endringer eieform og arbeidsformer, og det er ingentvil om at dette har sitt grunnlag i den siste utviklingen i IT.

Internett, som er et nettverk av datamaskiner spredd over hele verden, gir uantemuligheter for kommunikasjon og deling av informasjon. Samtidig er det mye somtyder pa at fruktene av denne utviklingen først og fremst vil høstes den rike del avverden (Europa, Amerika og deler av Asia). Det store flertall av verdens befolkninghar aldri i sitt liv snakket i en telefon. For utviklingsland, og særlig Afrika, er detsom vi kjenner til helt andre problemstillinger som star først pa dagsorden, mendet er viktig for NOPEFs internasjonale profil a være klar over at IT vil forsterketendensen til at tredje-verden-land vil bli rastoff- og arbeidsleverandører, mens derike landene vil beherske kunnskapsproduksjonen.

NOPEFs medlemmer i de enkelte bedriftene vil i økende grad oppleve store omstil-linger knyttet til effektivisering ved hjelp av IT. Det er mange paradokser i denneutviklingen. Samtidig som teknologien gir muligheter for individualisering av ar-beidet ved for eksempel hjemmekontor, krever en full utnytting at man blir mye


flinkerer til a arbeide i “team”. Det er ogsa viktig a forsta at den “fysiske” produk-sjonsprosessen alltid vil være tilstede og danne basis, men at det altsa er den relativebetydningen av kunnskapsøkonomien som stiger.

Fordi det er helt umulig a forutsi hva som kommer til a skje konkret, er det viktigstefor NOPEFs medlemmer a skaffe seg kunnskap om hvordan vi kan bruke IT badei arbeid og fagforeningssammenheng. Gjennom a fa denne kunnskapen vil vi bedreforsta utviklingen og hvilke krefter som driver den framover.

Teknologien i seg selv gjør ikke verdivalg. Det bare vi som fagorganiserte som kandrive dette den veien vi mener er riktig, pa samme maten som kapitalen og mar-kedsliberalistene vil gjøre sine valg basert pa hva som er best for dem. Derfor kan vibare skape framtida gjennom a erobre teknologien. Vi ma bruke den og derfor forstahva dette dreier seg om.

Vi har ikke all verdens tid pa oss. Dersom vi skal utnytte det objektive interesse-felleskapet som er mellom bedrifter og ansatte for a heve kompetansen, og samtigutnytte var kompetanseheving til a skape ei framtid som er i trad med fagbevegel-sens beste tradisjoner og verdier, ma vi begynne a stille noen sentrale faglig-politiskekrav. Men for a fa fram disse ma NOPEF og medlemmene engasjere seg i bruk avteknologien og diskusjoner om hva vi vil.

7.3 Et nytt faglig-politisk manifest

Fagbevegelsen ma utarbeide nye strategier for a møte dagens utfordringer.

• Retten til opplæring ma tariffestes. Den økende gjensidige avhengigheten mel-lom arbeidskjøpere og arbeidere ma søkes utnyttet ved a heve arbeiderneskompetanse, slik at det bygges mer kunnskap inn i produksjonen.

• Fagbevegelsen slagkraft ma styrkes. Ved a bygge pa det tradisjonelle arbeider-kollektivet ma det etableres et �virtuelt arbeiderkollektiv�, bl.a. ved hjelp avdatakommunikasjon.

• Ta teknologien i bruk. Fagbevegelsen og de fagorganiserte ma selv ta i brukinformasjons- og kommunikasjonsteknologi, slik at de selv lærer seg a forstamulighetene og begrensningene i denne teknologien.

A bygge mer kunnskap inn i produksjonen innebærer a heve og utvikle kompetansentil hver enkelt arbeider, samtidig som man utvikler deres evne til a samarbeideinnenfor bedriftene.

Effektivisering skjer ofte ved at det innføres nye rutiner og utstyr som krever folk medny kompetanse, samtidig som folk med gammel kompetanse kan bli overflødige. Veda heve og utvikle arbeidernes kompetanse vil de kunne handtere de nye rutinene ogdet nye utstyret. Dermed vil endel oppsigelser kunne unngas, samtidig som bedriftenskrav til effektivisering og omstilling kan gjennomføres.


Kunnskap kan bare realiseres som verdi nar kunnskapen blir organisert og det blirsamarbeid mellom mennesker. Det er arbeidernes samlede kompetanse, og samspilletmellom dem, som kan realisere bedriftens verdier. Derfor er det viktig a fa bedriftenetil forsta viktigheten av a beholde folk, og styrke deres kollektive kompetanse.

Ved a heve kompetansen til arbeiderne kan arbeidernes og arbeidskjøpernes fellesinteresser utnyttes. Arbeidskjøperne kan fa den kompetansen de er avhengige av fora omstille fort nok, og arbeiderne slipper a miste jobben.

Kapittel 8

Klubben og Internett

Sommeren 1997 opprettet NOPEF avd. 14 sitt eget nettsted. Noen klare mal om hvaklubben skal bruke et nettsted til, har aldri blitt diskutert i styret eller i medlem-smøter. Dette star i sterk motsetning til forbundets satsning pa informasjonstekno-logi (IT), hvor man lenge har hatt klare strategier. Se kapittel 7 for mer informasjonom NOPEFs IT-strategier.

Allikevel er det ikke slik at avd. 14’s nettsted har utviklet seg helt uten mal ogmening i arene som har gatt. Forfatteren av dette kompendiet er ogsa den som starbak nettstedet, og han har jobbet ut fra følgende ideer:

• Øke tilgjengeligheten pa informasjon fra NOPEF avd. 14, bade for medlemmerog andre.

• Være et arkiv for informasjonen som blir send ut fra NOPEF avd. 14, slik atvare medlemmer lett kan kontrollere hva styret i klubben har sagt og ment itidligere saker, og a kunne ha tilgang til gamle og nye avtaler.

• Være tidlig ute med a ta i bruk ny teknologi, slik at klubben har fagkompetansesom kan brukes med/mot bedriften i tiden som kommer.

• Profilere klubben.

Disse ideene har blitt til helt uavhengig av forbundets strategier. Resultatet finnerdu pa:


A opprette et arkiv av klubb-dokumenter har vært spesielt viktig. Det har blittlagt stor vekt pa innholdet pa nettstedet. “Fancy” design har ikke blitt prioritert,den er enkel og oversiktelig. Svært ofte finner man Web-sider hvor alt for mye vekter lagt pa utseende. Det er (minst) to problemer med dette: tilgjengeligheten blirdarligere fordi man har brukt tekniske løsninger som er knyttet opp til en spesiell


Klubben og Internett 52

Web-browser, og mye arbeid pa utseende gjør at arbeidet med innholdet er reduserttilsvarende.

Et av de viktigste dokumentene som ligger pa nettstedet til avd. 14 er særavtalen.Du finner raskere fram til ting i den elektroniske utgaven av særavtalen. Dessuten erden lille boka aldri der nar du trenger den. Derfor: Bruk den særavtalen som liggerpa nettet!

Tidligere særavtaler ligger ogsa pa nettstedet. Na (og i framtiden) har du mulighetentil a pa en enkel mate se pa hva slags avtale vi har hatt før, og sammenlikne denmed den vi har na.

Alle HTML-sidene pa nettstedet følger standarden HTML4. Dette sikrer at de erlesbare med selv de aller eldste Web-browsere, og de vil være lesbare med moderneWeb-browsere i mange ar framover. Dette har blitt lagt vekt pa nar avd. 14’s nettstedhar blitt utformet.

Kapittel 9

Aktuelle diskusjonstemaer

Nedenfor er det listet en rekke spørsmal ment for diskusjon.

• Øker kløften mellom i-land og u-land ytterligere pa grunn av Internett ogmoderne informasjonsteknologi?

• Øker forskjellene mellom folk i Norge pa grunn av moderne informasjonstek-nologi? Far vi en kløft mellom de som behersker teknologien og de som ikkebehersker dem? Kan man bli presset ut av arbeidslivet fordi man ikke “hengermed i utviklingen”?

• Informasjonsmonopol er viktig for opprettholdelsen av totalitære stater. KanInternett være med pa a bryte ned totalitære styresett, og a hindre at nyeoppstar?

• Internett og det engelske spraket gjør at det er enklere a komme i kontakt meden som bor i Kenya enn med en som bor i Siljan (og som ikke har skaffet segtilgang til Internett enna). Kan nettet være med pa a redusere nasjonalisme ipolitisk tenkning?

• Hva er akseptabel og hva er ikke akseptabel bruk av Internett? Bør man driveen streng sensur av det som finnes av informasjon pa Internett? Er det muliga drive en effektiv sensur pa Internett?

• Internett er et grenseløst samfunn. Hvilke kriminallovgivning og andsverkslovgivninggjelder? Hvordan kan man handheve nasjonale lover i et internasjonalt sam-funn?

• Hvordan kan man sjekke kvaliteten av informasjonen man finner pa Internett?Er det slik at man generelt kan stole mindre pa det man leser pa Internett iforhold til det man finner i bøker? I fagtidsskrifter? I tabloidaviser?

• Er det greit at bedriften overvaker hva vi bruker Internett til?

Tillegg A

Ordforklaringer

Den følgende lista med ordforklaringer er (med noen forandringer) lant fra:http://www.merete.com/

ASCII - ASCII - Standard for elektronisk tekst, nærmere bestemt tegnsett. Dersomdu leser en ASCII-fil pa et system som ikke bruker ASCII vil noen (eller alle) tegnenebli vist feil. ÆØA er spesielt utsatt.

Applet - Sma programmer som kan lastes ned fra en webside og kjøres inne i web-klienten, uavhengig av hva slags system denne kjører pa. Skrives oftest i Java, menman kan ogsa bruke f.eks. Python.

Bit - Den minste enheten i en digital informasjonsmengde. En bit har enten verdien1 eller 0 (“pa” eller “av”).

BPS - Bit Pr. Sekund: Maleenhet for datatrafikk, f.eks. i telekabler. Angir hvormange bit som kan transporteres gjennom et tverrsnitt av en kabel pr. sekund.KBPS er 1000 bit i sekundet og MBPS er millioner bit i sekundet.

Byte - En gruppe bits satt sammen til en datagruppe som kan utgjøre informasjon.En gruppe pa 8 bit utgjør en bokstav i ASCII-systemet. En kilobyte (KB) er 1000byte, en megabyte (MB) er en million og en gigabyte (GB) er en milliard byte.

Brannvegg - Kanskje bedre kjent som Firewall? En sikkerhetsforanstaltning for abeskytte private nettverk mot crackers og hackers. Det er en datamaskin med tonettverks-grensesnitt som er konfigurert for a begrense tilgang over maskinen; badeutenfra og inn, men like ofte innenfra og ut.

Bandbredde - Forskjellen i Hertz mellom den laveste og den høyeste frekvens somkan overføres over et nettverk. Vanligvis brukes ordet for a betegne den mengdetrafikk som kan ga over nettet.

Browser - Web-klient. Program som viser deg ønskede “hjemmesider” (websider)nar du har koblet deg opp pa Internett.

http://www.merete.com/

Ordforklaringer 55

CGI - Common Gateway Interface. Den vanligste maten a fa websider til a kjøre pro-grammer fra websider. Brukes som regel til søkefunksjoner eller a behandle skjemaeri websider. Skrives oftest i programmeringsspraket Perl o.l.

Cracker - En som skaffer seg ulovlig innsyn i datasystemer med vitende og vilje.Bruker ofte hackerens metoder, og forveksles da ogsa med denne.

Cyberspace - Uttrykk funnet opp av forfatteren William Gibson. et bra forsøk pa abeskrive “rommet” der alle som er ute pa Internett (eller andre datanettverk) møtes.Helt konkret er dette ikke noe rom, bare massevis av datamaskiner som er kobletsammen, men man far allikevel følelsen av at man pa et eller annen mate befinnerseg pa samme sted som alle personene som betjener disse maskinene.

Data - Kodet informasjon. Pa en datamaskin mener man lagret informasjon somkan være tekst og tall, bilder, lyd eller video.

Domene - Navneorganisering pa datamaskiner pa Internett. Hver maskin pa nettethar et unikt navn. Domenenavnet til RingeriksNett er “ringeriksnett”. Over detteligger et toppdomene som angir at vi befinner oss i Norge “no”. E-post adresser blirda altsa seende slik ut: [email protected]. I Norge er det Uninettsom har domeneautoritet, og deler ut og administrerer navnene.

DNS - Domain Name System. System som brukes for oversette navnene pa maskiner(f.eks. www.ifi.uio.no) til IP-adressene som brukes av maskinene i Internett (f.eks.129.240.64.29)

E-post - Elektronisk post. Fungerer prinsippet pa samme mate som vanlig post medadresser, postbokser og “postkontor” som sørger for a kanalisere posten dit den skal.Nar du far tildelt en e-post adresse, far du en postboks hos maskinen du kobler degtil. Denne postboksen har en unik adresse ([email protected]), og hvemsom helst kan sende post dit, men kun du kan lese den.

FTP - File Transfer Protocol. Standard for filoverføring. Du kan bruke FTP i defleste web-lesere, men du kan ogsa bruke egne programmer for a laste filer bade oppog ned.

Fast linje - En permanent tilknytning mellom to nettverk (Intranett og Internettf.eks.). Gjør at man er online hele tiden. P.t. en meget god, men altfor dyrt prisettilknytningsform. Forvent store prisfall det nærmeste arene. . .

FAQ - Frequently Asked Questions. Dokument med svar pa de vanligst spurtespørsmal innen et gitt emne. Newsgrupper har ofte en egen FAQ for a slippe atde samme spørsmalene blir gjentatt hele tiden. Det er god takt og tone a lese gjen-nom en FAQ før man begynner a spørre og grave pa en newsgruppe. Glemmer mandet, blir man ofte utsatt for flaming.

Flame - Et grovt og personlig angrep pa forfatteren av en melding. Kommer somregel av at han har forbrutt seg mot gjeldende nettikette.

Freeware - Programmer du kan laste ned gratis pa Nettet.

GIF - Graphic Interchange Format. Det mest populære grafikkfilformatet for tegnin-ger og symboler pa WWW. Kan inneholde animasjoner, og har evnen til a komme

Ordforklaringer 56

gradvis frem under nedlastning, slik at man ikke er nødt til a vente pa hele bildetfør man ser om det er interresant.

Gateway - Datasystem som overfører data mellom to nettverk som kjører pa for-skjellige protokoller. Se router.

HTML - HyperText Markup Language. Spraket web-sider skrives i. En web-sidebestar av en ren tekstfil (ASCII) med formateringskoder for tekst og plassering avulike elementer som bilder, filmer og java-programmer.

HTTP - HyperText Transfer Protocol. Dette er filoverføringsprotokollen for web.Det vil si at nar en adresse starter med http://, vet web-leseren din at denne filenoverføres med HTTP-protokollen, og vet hvordan a tolke/ta imot filen. I nyere ver-sjoner at Netscape/MS Internet Explorer trenger men dog ikke a skrive inn http://foran en web-adresse, da dette er den vanligste protokollen, og programmet vil tolkewww.ringeriksnett.no som http://www.ringeriksnett.no.

Hacker - En som liker a utforske datasystem, ofte gjennom a skrive sma programer;sakalte hacks. Ofte brukt pa personer som skaffer seg adgang til datasystemer med“ondt i sinne”. Se cracker.

Hjemmeside - Oppslagsside pa en persons, firmas eller organisasjons web-server.

Hypertext - Sammenbinding av dokumenter pa en slik mate at navigeringen skjerved at man klikker pa aktiv tekst (og bilder) i dokumentene. Innbyr til ikke-lineærlesing. En gammel ide, men ble først virkelig kjent i 90-arene som fundamentet WorldWide Web bygger pa.

Internett - Et verdensomspennende nettverk av datanettverk som kommuniserer viaTCP/IP. Det finnes ingen sentral, og brukerne pa en server blir koblet til en annenserver via de linjene det finnes ledig plass pa.

IP-adresse - Internet Protocol-adresse. Hver enkelt datamaskin koblet til Internetthar et eget unikt IP-nummer. RingeriksNetts nummer er 194.198.33.130. Dettesystemet med navn og nummer, gjør at det er mulig for datafilene og finne veienmellom de mange millioner av datamaskiner som utgjør nettet.

IRC - Internet Relay Chat. Snakkesystem pa Internett. Ved hjelp av et IRC program(en klient), kan man koble seg opp til en IRC-tjener (f.eks. irc.homelien.no), og pratemed folk fra hele verden. Systemet er inndelt i utallige “kanaler”, som er sortert etteremne/tema. Man kan ogsa velge hvor mange/hvem man vil prate med inne i de ulikekanalene.

Intranett - Organisasjons-internt nettverk som bruker Internett-teknologi og pro-gramvare. Brukes og om felles nettverk mellom virtuelle – eller samarbeidende –organisasjoner.

ISDN - Integrated Services Digital Network. Standard for a sende digitale signalerover tradisjonelle tele-linjer. Hver linje har en teoretisk øvre overføringshastighet pa64 kb pr. sekund.

Java - Et programmeringsprak som kan brukes til a skrive programmer som kjørerpa en hvilken som helst maskin som har en Java-tolker. Mest kjent for at man kanskrive applets i det.

Ordforklaringer 57

JPG, JPEG - Det grafikkfilformatet som for tiden passer best for publisering avfotografier pa Internett. God fargeoppløsning og lav nedlastningstid.

Koble til/ned - Avslutte eller koble seg til Internett (legge pa røret).

Lenker - Tekst eller grafikk man kan kan klikke pa i en web-side for a komme tilandre sider, eller til andre steder pa den samme siden. Tekst som er lenket opp tilen annen web-side, er som oftest farget og understreket og musmarkøren forandrerseg fra en pil til en pekende hand, nar man beveger den over en lenke. Kalles ogsalinker og hyperlinker.

MIME - Multipurpose Internet Mail Extensions. En metode for a kode data somoverføres mellom forskjellige systemer, slik at man kan overføre binære data (bilder,programmer etc) og nasjonale tegn som æøa. Brukes mye i mail, men vil nok blivanlig i news ogsa. HTTP bygger ogsa pa MIME.

Modem - MOdulator/DEModulator. En liten sak som konverterer binær informasjontil analoge signaler (og tilbake igjen), slik at informasjonen kan sendes over normaletelefonlinjer.

Nyhetsgrupper - Diskusjonsgrupper for alle. Det finnes mange tusen temaer a velgeblant: Politikk, musikk, religion, data, matlaging; kort sagt alt mellom himmel ogjord. For a delta i nyhetsgrupper, ma man først ha programvare, og sa trenger mana koble seg opp til en nyhetsgruppe-server. Her velger man de gruppene man vil”abonnere” pa, og sa kan man bare starte diskusjonene. RingeriksNetts abonnenterkan bruke serveren news.riksnett.no nar de vil lese nyhetsgrupper.

Nettet - Dagligdags betegnelse pa Internett.

Nettikette - Nettets etikette. God takt og tone pa nettet. Koker som regel ned til enting: Vær mer opptatt av hva du selv gjør, og mindre av hva andre holder pa med.

Newbie - Nykommer pa Nettet.

Newsgroup/Nyhetsgruppe - Diskusjonsgruppe ville egentlig vøre et mer passendenavn. Gruppene er organisert etter tema og fungerer som en slags oppslagstavle.

PPP - Point to Point Protocol. Den vanligste oppkoblingsprotokollen for a koble segtil Internett via modem.

Plug-in - Tilleggsprogram til andre programmer som f.eks. Netscape Navigator somgjør det mulig a tilføre programmet nye funksjoner, sa som a vise video-klipp, 3Danimasjon eller a kjøre multimedia-presentasjoner.

POP - Post Office Protocol. Protokoll som styrer utveksling av e-post. Muliggjørlagring av e-post pa en server fram til brukeren logger seg pa, hvorpa e-postenoverføres til brukerens maskin.

Protokoll - Nettverks-sprak som to maskiner snakker nar de utveksler informasjon.HTTP som brukes pa web er en av de mest kjente. SMTP brukes til a sende mail,mens POP brukes til a hente mail. Alle Internett-protokollene er beskrevet i RFC-ene.

RFC - Request For Comments. En serie med dokumenter som angar Internett.Opprinnelig forslag til diskusjon rundt tekniske standarder, men har siden blitt

Ordforklaringer 58

brukt til a offentliggjøre ferdige standarder. Ingen ”styrer” Internett, sa alle nyetillegg til standarder gar fortsatt gjennom en konsensus-runde organisert av IETFblandt brukerne av nettet, men denne skjer na før resultatet legges ut som en RFC.Det finnes i dag over 2100 RFC-er, men ikke alle handler om standarder. Noener f.eks. rent humoristiske, som RFC 1149 som beskriver hvordan man kan sendeInternett-data med brevduer.

Router - System som overføre data mellom to nettverk som bruker samme protokoll.Se gateway.

SMTP - Simple Mail Transfer Protocol. Protokoll som styrer overførsel av e-postmellom datamaskiner som bruker TCP/IP.

Snail Mail - Internettbrukernes navn pa tradisjonell postgang. . .

Spamming - Masseutsendelse av beskjeder til nyhetsgrupper, e-postbokser og andreonline fora, hvor informasjonen er enten uønsket, ubrukelig eller pa andre materutalelig. Dreier seg gjerne om “DM-lignende” meldinger. Fører umiddelbart til fla-ming og det som verre er.

Søkemekanismer - Web-sider som hjelper deg a finne det du er ute etter pa det ellersuoversiktelige Internett. Prøv Yahoo, Altavista , eller den norske Origo Index.

Server - Datamaskin med konstant oppkobling pa Nettet, og dermed en del avNettet. En server kan ogsa styre et lokalt nettverk, f.eks. innenfor en bedrift.

Smiley - Ansikter laget med tegn fra tastaturet: :-) og :-( (er de to grunnlegendesmileyes, med det finnes etter hvert veldig mange varianter.)

TCP - Transmission Control Protocol. Ett av “sprakene” som Internett baserer segpa. Star ofte sammen med IP (TCP/IP).

Telnet - Internett protokoll som lar deg logge deg pa andre datamaskiner pa nett-verket. Dersom du har tilgang da. . .

URL - Uniform Resource Locator. Adressen til en web-side (http://www.merete.com/).Pass pa a skrive inn adressen nøyaktig (med store/sma bokstaver), men i de allerfleste web-lesere er det unødvendig a skrive inn “http://”.

Usenet - En gruppe av systemer som utveksler meldinger i form av nyhetsgrupper.Et sted hvor du kan finne svar pa det meste dersom du orker a spa deg gjennom altdet du ikke interesserer deg for...

UNIX - En gruppe av operativsystemer. Eksempler: HP-UX, Linux, Solaris, . . .

Virus - Et program laget for a infisere, og av og til ødelegge, andre programmer ogdatamaskiner.

VRML - Virtual Reality Markup Language. Plattform-uavhengig fil format for 3Dgrafikk pa Internett. Muliggjør hypertekst-linkede 3D-verdener som du kan “bevegedeg i”.

W3C - World Wide Web Consortium. Standardiseringsorganet som har ansvaret fora lage nye standarder for World Wide Web i samarbeid med sine medlemsorganisa-sjoner (som f.eks. Microsoft og Netscape). Lager bl.a. nye versjoner av HTML, XMLog HTTP.

Ordforklaringer 59

WWW - Forkortelse for World Wide Web. Ogsa kalt W3 eller simpelt hen web.Et system for grafisk grensesnitt pa nettet. Man navigerer mellom ulike sider ved aklikke pa tekst eller bilder. Den mest populære tjenesten pa nettet; du bruker denna!

Web-side - En side laget for WWW. En web-side er skrevet i tekstmarkeringsstan-darden HTML.

Web-klient - Program som brukes for a utforske den del av Internett som er kjentsom World Wide Web. De største klientene er p.t. Netscape Navigator, MicrosoftExplorer, Mosaic og Lynx. I den siste tiden er dette uttrykket ofte byttet ut med“nettleser”.

XML - eXtensible Markup Language. Etterfølgeren til HTML. Er fortsatt under ut-vikling og skiller seg fra HTML ved at du kan utvide/tilpasse tekstmarkeringsspraketslik du selv ønsker.

Tillegg B

Toppniva domene-navn

I USA brukes spesielle koder i toppniva-domenet:

Kode BeskrivelseARPA Old style ArpanetCOM US CommercialEDU US EducationalGOV US GovernmentINT InternationalMIL US MilitaryNATO Nato fieldNET NetworkORG Non-Profit

Firmaer som bruker com/net/org-domenene behøver ikke nødvendigvis a være a-merikanske.

Den følgende lista gir land-koder, slik de er definert i ISO 3166. Lista ble sist opp-datert i februar 1994. To-bokstavskodene brukes i dag som toppniva domenenavn.

Land A2 A3 Nummer

AFGHANISTAN AF AFG 004ALBANIA AL ALB 008ALGERIA DZ DZA 012AMERICAN SAMOA AS ASM 016ANDORRA AD AND 020ANGOLA AO AGO 024ANGUILLA AI AIA 660ANTARCTICA AQ ATA 010ANTIGUA ANDBARBUDA AG ATG 028ARGENTINA AR ARG 032ARMENIA AM ARM 051ARUBA AW ABW 533

Toppniva domene-navn 61

Land A2 A3 Nummer

AUSTRALIA AU AUS 036AUSTRIA AT AUT 040AZERBAIJAN AZ AZE 031BAHAMAS BS BHS 044BAHRAIN BH BHR 048BANGLADESH BD BGD 050BARBADOS BB BRB 052BELARUS BY BLR 112BELGIUM BE BEL 056BELIZE BZ BLZ 084BENIN BJ BEN 204BERMUDA BM BMU 060BHUTAN BT BTN 064BOLIVIA BO BOL 068BOSNIA ANDHERZEGOWINA BA BIH 070BOTSWANA BW BWA 072BOUVET ISLAND BV BVT 074BRAZIL BR BRA 076BRITISH INDIANOCEAN TERRITORY IO IOT 086BRUNEIDARUSSALAM BN BRN 096BULGARIA BG BGR 100BURKINA FASO BF BFA 854BURUNDI BI BDI 108CAMBODIA KH KHM 116CAMEROON CM CMR 120CANADA CA CAN 124CAPE VERDE CV CPV 132CAYMAN ISLANDS KY CYM 136CENTRALAFRICAN REPUBLIC CF CAF 140CHAD TD TCD 148CHILE CL CHL 152CHINA CN CHN 156CHRISTMAS ISLAND CX CXR 162COCOS (KEELING)ISLANDS CC CCK 166COLOMBIA CO COL 170COMOROS KM COM 174CONGO CG COG 178COOK ISLANDS CK COK 184COSTA RICA CR CRI 188COTE D’IVOIRE CI CIV 384


Land A2 A3 Nummer

CROATIA(local name: Hrvatska) HR HRV 191CUBA CU CUB 192CYPRUS CY CYP 196CZECH REPUBLIC CZ CZE 203DENMARK DK DNK 208DJIBOUTI DJ DJI 262DOMINICA DM DMA 212DOMINICAN REPUBLIC DO DOM 214EAST TIMOR TP TMP 626ECUADOR EC ECU 218EGYPT EG EGY 818EL SALVADOR SV SLV 222EQUATORIAL GUINEA GQ GNQ 226ERITREA ER ERI 232ESTONIA EE EST 233ETHIOPIA ET ETH 231FALKLAND ISLANDS(MALVINAS) FK FLK 238FAROE ISLANDS FO FRO 234FIJI FJ FJI 242FINLAND FI FIN 246FRANCE FR FRA 250FRANCE,METROPOLITAN FX FXX 249FRENCH GUIANA GF GUF 254FRENCH POLYNESIA PF PYF 258FRENCH SOUTHERNTERRITORIES TF ATF 260GABON GA GAB 266GAMBIA GM GMB 270GEORGIA GE GEO 268GERMANY DE DEU 276GHANA GH GHA 288GIBRALTAR GI GIB 292GREECE GR GRC 300GREENLAND GL GRL 304GRENADA GD GRD 308GUADELOUPE GP GLP 312GUAM GU GUM 316GUATEMALA GT GTM 320GUINEA GN GIN 324GUINEA-BISSAU GW GNB 624GUYANA GY GUY 328HAITI HT HTI 332


Land A2 A3 Nummer

HEARD ANDMCDONALD ISLANDS HM HMD 334HONDURAS HN HND 340HONG KONG HK HKG 344HUNGARY HU HUN 348ICELAND IS ISL 352INDIA IN IND 356INDONESIA ID IDN 360IRAN IR IRN 364IRAQ IQ IRQ 368IRELAND IE IRL 372ISRAEL IL ISR 376ITALY IT ITA 380JAMAICA JM JAM 388JAPAN JP JPN 392JORDAN JO JOR 400KAZAKHSTAN KZ KAZ 398KENYA KE KEN 404KIRIBATI KI KIR 296KOREA, DEMOCRATICPEOPLE’S REPUBLIC OF KP PRK 408KOREA,REPUBLIC OF KR KOR 410KUWAIT KW KWT 414KYRGYZSTAN KG KGZ 417LAO PEOPLE’SDEMOCRATIC REPUBLIC LA LAO 418LATVIA LV LVA 428LEBANON LB LBN 422LESOTHO LS LSO 426LIBERIA LR LBR 430LIBYAN ARABJAMAHIRIYA LY LBY 434LIECHTENSTEIN LI LIE 438LITHUANIA LT LTU 440LUXEMBOURG LU LUX 442MACAU MO MAC 446MACEDONIA, THE FORMERYUGOSLAV REPUBLIC OF MK MKD 807MADAGASCAR MG MDG 450MALAWI MW MWI 454MALAYSIA MY MYS 458MALDIVES MV MDV 462MALI ML MLI 466MALTA MT MLT 470


Land A2 A3 Nummer

MARSHALL ISLANDS MH MHL 584MARTINIQUE MQ MTQ 474MAURITANIA MR MRT 478MAURITIUS MU MUS 480MAYOTTE YT MYT 175MEXICO MX MEX 484MICRONESIA,FEDERATED STATES OF FM FSM 583MOLDOVA,REPUBLIC OF MD MDA 498MONACO MC MCO 492MONGOLIA MN MNG 496MONTSERRAT MS MSR 500MOROCCO MA MAR 504MOZAMBIQUE MZ MOZ 508MYANMAR MM MMR 104NAMIBIA NA NAM 516NAURU NR NRU 520NEPAL NP NPL 524NETHERLANDS NL NLD 528NETHERLANDS ANTILLES AN ANT 530NEW CALEDONIA NC NCL 540NEW ZEALAND NZ NZL 554NICARAGUA NI NIC 558NIGER NE NER 562NIGERIA NG NGA 566NIUE NU NIU 570NORFOLK ISLAND NF NFK 574NORTHERN MARIANAISLANDS MP MNP 580NORWAY NO NOR 578OMAN OM OMN 512PAKISTAN PK PAK 586PALAU PW PLW 585PANAMA PA PAN 591PAPUA NEW GUINEA PG PNG 598PARAGUAY PY PRY 600PERU PE PER 604PHILIPPINES PH PHL 608PITCAIRN PN PCN 612POLAND PL POL 616PORTUGAL PT PRT 620PUERTO RICO PR PRI 630QATAR QA QAT 634REUNION RE REU 638


Land A2 A3 Nummer

ROMANIA RO ROM 642RUSSIAN FEDERATION RU RUS 643RWANDA RW RWA 646SAINT KITTS ANDNEVIS KN KNA 659SAINT LUCIA LC LCA 662SAINT VINCENT ANDTHE GRENADINES VC VCT 670SAMOA WS WSM 882SAN MARINO SM SMR 674SAO TOME ANDPRINCIPE ST STP 678SAUDI ARABIA SA SAU 682SENEGAL SN SEN 686SEYCHELLES SC SYC 690SIERRA LEONE SL SLE 694SINGAPORE SG SGP 702SLOVAKIA(Slovak Republic) SK SVK 703SLOVENIA SI SVN 705SOLOMON ISLANDS SB SLB 090SOMALIA SO SOM 706SOUTH AFRICA ZA ZAF 710SOUTH GEORGIA ANDTHE SOUTH SANDWICHISLANDS GS SGS 239SPAIN ES ESP 724SRI LANKA LK LKA 144ST. HELENA SH SHN 654ST. PIERREAND MIQUELON PM SPM 666SUDAN SD SDN 736SURINAME SR SUR 740SVALBARD ANDJAN MAYEN ISLANDS SJ SJM 744SWAZILAND SZ SWZ 748SWEDEN SE SWE 752SWITZERLAND CH CHE 756SYRIAN ARAB REPUBLIC SY SYR 760TAIWAN, PROVINCEOF CHINA TW TWN 158TAJIKISTAN TJ TJK 762TANZANIA, UNITEDREPUBLIC OF TZ TZA 834THAILAND TH THA 764


Land A2 A3 Nummer

TOGO TG TGO 768TOKELAU TK TKL 772TONGA TO TON 776TRINIDAD AND TOBAGO TT TTO 780TUNISIA TN TUN 788TURKEY TR TUR 792TURKMENISTAN TM TKM 795TURKS ANDCAICOS ISLANDS TC TCA 796TUVALU TV TUV 798UGANDA UG UGA 800UKRAINE UA UKR 804UNITED ARABEMIRATES AE ARE 784UNITED KINGDOM GB GBR 826UNITED STATES US USA 840UNITED STATES MINOROUTLYING ISLANDS UM UMI 581URUGUAY UY URY 858UZBEKISTAN UZ UZB 860VANUATU VU VUT 548VATICAN CITY STATE(HOLY SEE) VA VAT 336VENEZUELA VE VEN 862VIET NAM VN VNM 704VIRGIN ISLANDS(BRITISH) VG VGB 092VIRGIN ISLANDS(U.S.) VI VIR 850WALLIS ANDFUTUNA ISLANDS WF WLF 876WESTERN SAHARA EH ESH 732YEMEN YE YEM 887YUGOSLAVIA YU YUG 891ZAIRE ZR ZAR 180ZAMBIA ZM ZMB 894ZIMBABWE ZW ZWE 716

Tillegg C

Linker

C.1 Software

• TUCOWS http://archive.bitcon.no/tucows/

• SIMTEL http://archive.bitcon.no/simtel.net/

• SUNET ftp://ftp.sunet.se/pub/

• SunSite ftp://sunsite.uio.no/pub/

C.2 Søking og indekser

• Yahoo http://www.yahoo.com/

• AltaVista http://www.altavista.com/

• HotBot http://www.hotbot.com/

• Excite http://www.excite.com/

• Kvasir http://kvasir.sol.no/

• Lycos http://www.lycos.com

• AllTheWeb http://www.alltheweb.com/

• FTPSearch http://ftpsearch.lycos.com/

• Deja http://www.dejanews.com/

http://archive.bitcon.no/tucows/

http://archive.bitcon.no/simtel.net/

ftp://ftp.sunet.se/pub/

ftp://sunsite.uio.no/pub/

http://www.yahoo.com/

http://www.altavista.com/

http://www.hotbot.com/

http://www.excite.com/

http://kvasir.sol.no/

http://www.lycos.com

http://www.alltheweb.com/

http://ftpsearch.lycos.com/

http://www.dejanews.com/

Linker 68

C.3 Norske aviser

• VG http://www.vg.no/

• Dagbladet http://www.dagbladet.no/

• Aftenposten http://www.aftenposten.no/

• Dagsavisen http://www.dagsavisen.no/

• Nettavisen http://www.nettavisen.no/

• Telemarksavisa http://www.telemarksavisa.no/

• Varden http://www.varden.no/

C.4 Fagforeningsrelatert

• LO http://www.lo.no/

• NHO http://www.nho.no/

• NOPEF http://www.nopef.no/

• Prosessindustriens Landsforening http://www.pil.no/

• Offentlig dokumentasjon og informasjon i Norge http://odin.dep.no/

• Stortinget http://www.stortinget.no/

• Lovdata http://www.lovdata.no/

• Likestillingssenteret http://www.likestilling.no/

• Arbeidsforskningsinstituttet http://www.afi-wri.no/

• Arbeidsmarkedsetaten http://www.aetat.no/

• Arbeidstilsynet http://www.arbeidstilsynet.no/

http://www.vg.no/

http://www.dagbladet.no/

http://www.aftenposten.no/

http://www.dagsavisen.no/

http://www.nettavisen.no/

http://www.telemarksavisa.no/

http://www.varden.no/

http://www.lo.no/

http://www.nho.no/

http://www.nopef.no/

http://www.pil.no/

http://odin.dep.no/

http://www.stortinget.no/

http://www.lovdata.no/

http://www.likestilling.no/

http://www.afi-wri.no/

http://www.aetat.no/

http://www.arbeidstilsynet.no/

Date post:	01-Jan-2021
Category:	Documents
Upload:	others
View:	1 times
Download:	0 times

Internett - En kort innfring i historien, teknikken og mulighetene · 2012. 12. 10. · kurs som la...

Documents