Januar 2012 smith-nephew.dk 03

nordicwound

Life

Nordic Wound Life:

#02

Januar 2012

et magasin utviklet spesielt for deg med interesse for sårbe-handling. et magasin for deg som ønsker å forbedre vilkårene for pasienter som må leve med sår som det er vanskelig å lege.

Hvor skjuLes egeNtLig de meNNeskeLige og økoNomiske omkostNiNgeNe ved sårbeHaNdLiNg? HvordaN ser de ut? og Hva iNNebærer det?

02 smith-nephew.no Januar 2012

innspiLL, spørsmåL, ris og ros redaksJonens kontaktinformasJon:nordicwoundLife@smith-nephew.com

carina ekbLadh +46 705 45 33 10trine gram +45 28 56 41 31

utgiver og redaksjon:

slotsmarken 14, dk-2970 hørsholm

trine gram & carina ekbladh

Layout og produksjon:copenhagenwindows.dk

upplag:9 000 eksemplarer

innhoLdsfortegneLse

det med smått 2

Leder 3

frihet tiL å Leve et aLminneLig Liv med

negative pressure wound therapy.

pico sett med en sykepLeiers øyne.

en pasient forteLLer 4-9

om å motivere pasienten i behandLingen 10-13

spørsmåL & svar om motivasJon 14

nyheter og utdanneLse 16

trine gram (tv) og carina ekbladh (th)

det er krevende for en pasient å leve med et sår som er vanskelig å lege. det krever sin sykepleier å få så-ret til å leges. det krever et helsevesen som forstår og erkjenner betydningen av kunnskap som en løftestang for vellykket behandling. det krever et samfunn som kan takle såvel tverrfaglige som tverrsektorielle og økonomiske utfordringer. det krever vilje til- og forstå-else for hvor viktig det er å utvikle nye produkter og metoder. det krever mot til å treffe de rette beslutnin-gene.

utfordringene er mange, og det skal tas mange hensyn av både menneskelig- , faglig og økonomisk karakter.

men med fokus rettet mot ønsket om å minimere den menneskelige byrden som er forbundet med sår, åpner det seg hele tiden nye muligheter og løsninger, som vil kunne sikre et bedre forløp for den enkelte pasient. Løsninger som er avgjørende også ut fra et ressurs-messig og økonomisk synspunkt, som naturlig nok er forbundet med det økende antallet sårpasienter.

forenkling. frihet. funksjonalitet.vi prøver hele tiden å imøtekomme behandlingsut-fordringer via tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid, integrert samarbeid i de nordiske landene, forskning og utvikling av nye metoder, lansering av nye og forbe-drede produkter, og senest i form av pico.

i utgangspunktet er det ikke noe i veien med fagkunn-skapene på sårambulatoriene våre i norden, men de menneskelige og økonomiske kostnadene er store i forbindelse med et ambulant behandlingsforløp. ikke minst med tanke på de mange ukentlige sykehusbesø-kene og transporten som de alltid medfører.

med pico har vi ikke bare lansert et apparat som har fokus på det rent produkttekniske. vi har lansert et ap-parat som oppfyller vårt ønske om å minske de men-neskelige og økonomiske kostnadene ved sår. vi har tenkt det sosiale livet inn i en økonomisk ramme. en forenklet løsning av en eksisterende teknologi vil gjøre livet med sår mye enklere også for behandleren.

sett med samfunnsøkonomiske briller har vi kommet et godt stykke på vei.

kunnskap. samarbeid. mot. vilje.

hvor ligger kostnadene?i dette nummeret av nordic wound Life fokuserer vi på ”de reelle kostnadene ved sårbehandling”. vi ser på hvor de menneskelige og økonomiske kostnadene egentlig ligger gjemt, hvordan de ser ut, hva de inne-bærer, og hvordan vi ved felles hjelp kan bli dyktigere til å finne den beste løsningen for dem det hele handler om; pasientene.

åse fremmelevholm er avdelingssykepleier ved sen-teret for sårheling i odense, danmark, og hun fortel-ler om sine første erfaringer med pico. vi har også snakket med en svært uheldig pasient i sverige. vi ser på generell trivsel når man er sårpasient. anne hvarregaard mose, psykolog, cand.psych. aut., århus universitetshospital i danmark, beriker oss med psy-kososiale aspekter som kan bidra til tettere dialog med pasienten. britt-marie strömqvist, undersykepleier, sårcentrum Lyckeby, blekinge i sverige, gir konkrete ideer til hvordan man kan få pasientene til å delta ak-tivt i behandlingen. vi titter våre kolleger litt i kortene.

riktig god leselyst!

Januar 2012 smith-nephew.no 03

Leder

vi ser på hvor de menneskelige og økonomis-ke kostnadene egentlig ligger gjemt, hvordan de ser ut, hva de innebærer, og hvordan vi ved felles hjelp kan bli dyktigere til å finne den beste løsningen for dem det hele handler om; pasientene.

pico

04 smith-nephew.no Januar 2012

kasustudie

PiCo -

frihet til å leve et alminnelig liv med negative pressure wound therapy

Litt om picopico skiller seg vesentlig fra alt det vi tidligere har sett på dette området. både i forhold til deg som behandler, i forhold til pasientene dine og i forhold til optimal utnyttelse av ressursene.

pico er med få ord: enkel tilgang til sårbehandling med negativt trykk.

takket være en liten pumpe og en bandasje med avansert væskehåndtering kan langt flere, inkludert en rekke nye pasientgrupper, nå dra fordel av npwt. alt fra pasienter med akutte og kroniske sår til pasienter med behov for hudtransplantasjo-ner. Løsningen er enkel og effektiv og utrolig lett å bruke selv med få forkunnskaper. systemet er pakket som et ”pico-kit”, en alt-i-ett-pakke, klart til bruk på få minut-ter og som representerer 7 dagers behandling. praktisk og enkelt i hverdagen. en løsning som betyr langt færre bandasjeskift og dermed færre pasientbesøk. en ikke uvesentlig ressursbesparelse.

for pasienten betyr pico frihet. frihet til å leve livet uten unødige plager, som f.eks. støy. pico-pumpen er liten, diskret og kan gjemmes i lommen. pasienten kan sen-des hjem langt tidligere, og tidligere mobilisering innebærer dessuten at pasienten kan leve et aktivt og normalt liv til glede og gagn for alle parter.

Januar 2012 smith-nephew.no 05

fra den virkelige verden sett med en sykepleiers øynealle kliniske forsøk har talt sitt tydelige språk. Likevel er det utrolig spennende når et banebrytende produkt skal ut og vise sin verdi i den virkelige verden. for som med alt annet her i livet er teori én ting og praksis noe annet.

av samme grunn er tilbakemeldinger fra det virkelige liv på avdelingene uhyre viktige for oss og vårt ønske om alltid å bidra med optimale løsninger.

pico ble introdusert på ewma-kongressen (european wound management association) i mai 2011, og i den forbindelse ble det også utpekt utvalgte testsentre. et av dem var senteret for sårheling på odense univer-sitetshospital i danmark. dette sårsenteret har sårpa-sienter fra alle spesialfelt, og det er jo vesentlig med

i den første utgaven av nordic wound Life-ny-hetsbrevet fortalte vi i generelle vendinger om vårt nyeste tilskudd innenfor sårbehandling med negativt trykk (npwt) – pico. siden det har vi fått de første tilbakemeldin-gene på utprøvinger av pico. tilbakemeldinger som vi er stolte av og som er så nyskapende at vi må dele dem med dere lesere.

tanke på en evaluering. Jo flere typer pasienter, desto mer mangfoldig bilde.

testen startet i slutten av juni 2011 og de første tilba-kemeldingene taler sitt tydelige språk. åse fremmelev-holm, avdelingssykepleier ved senteret for sårheling på odense universitetshospital, forteller:

– vi deltar primært i tester fordi vi ønsker å få mer erfa-ring og å tilegne oss ny kunnskap på avdelingen. hvis man vil sine pasienter det beste og er interessert i ar-beidet sitt, er det nødvendig å holde seg oppdatert på utviklingen, nye teknikker, nye produkter og lignende.

Liten, men med store muligheteråse fremmelevholm fortsetter: – vi startet testen av pico i juni og allerede nå tegner det seg et spennende og tydelig bilde av mulighetene. pumpen er liten, og det er pasientene veldig glade for siden den ikke hemmer så mye som vanlig npwt. det er herlig for pasientene at de ikke lenger er bundet til sengen. men det er naturligvis også viktig at pumpen kan håndtere væsken. og det kan den. samtidig er

06 smith-nephew.no Januar 2012

pico hurtig, praktisk og enkel, og det kreves ikke mye opplæring. det gjør at det er veldig lett å introdusere den på avdelingene. det er virkelig flott å kunne intro-dusere noe nytt uten at det er forbundet med en masse styr og krever mye ekstra tid.

– fremtidsperspektivene ser også spennende ut. vi her på avdelingen tror for eksempel at pasienter med dia-betiske fotsår vil kunne få stor glede av pico. dessuten vil yngre pasienter helt sikkert være glade for at det nå er mulig å ha et sår uten at hele verden nødvendigvis må involveres i det.

– videre ser vi en tendens til høyere og høyere bmi hos sectio-pasientene våre. det er en utvikling som er uheldig på alle måter, men spesielt i forbindelse med keisersnitt kan det være problematisk siden gjennom-blødningen i fettvev er dårlig. hvis gjennomstrømnin-gen kan økes med pico, vil vi kunne sørge for økt livs-kvalitet for nybakte mødre. det er jo en stor fordel om de slipper å bruke tiden på sykehuset eller med hjem-mesykepleieren når det viktigste er å ta seg av den nyfødte. vi vil kunne vinne tid og penger med pico. apropos den økonomiske siden av saken; allerede i dag sparer vi mellom dkk 400,00 og dkk 500,00 per behandling per uke, avslutter åse fremmelevholm.

vi vil kunne vinne tid og penger med pico. apropos den økonomi-ske siden av saken; allerede i dag sparer vi mellom dkk 400,00 og dkk 500,00 per behandling per uke, avslutter åse fremmelevholm.

pico kasustudie

Januar 2012 smith-nephew.no 07

Hvordan virker NPWt?• fjerner væske fra såret• fjerner bakterier• forbedrer blodgjennomstrømningen• understøtter granulasjonsfasen• stimulerer cellevekst

Når kan jeg bruke PiCo?• Lett til moderat væskende sår• hudtransplantat/hudlapper• mindre brannsår• små/mellomstore sår som det er vanskelig å lege;• diabetiske fotsår• trykksår• venøse sår• arr (cicatrix) etter kirurgiske inngrep som • brystrekonstruksjon • hofte-/kneimplantat • Laparotomi/sectio • karkirurgi

NPWT i hverdagennpwt er ikke bare til vanskelige sår. det kan brukes på en rekke av de sårtypene som du møter til daglig.

TIPS & RÅD

• husk å bruke vatt under røret når du anvender kompresjon over pico.

• start alltid pico uten strips for å sjekke optimal posisjonering av bandasjen (slik at du kan omposisjonere den). når du har en god forsegling og posisjon, påfører du film.

• klipp til kortere strips av filmen og plas-ser/påfør flere rundt pico-grensen.

• når du starter pico, press med en fin-ger ned i såret for å forme bandasjen etter sårets konturer og dybde. dette hjelper pico-bandasjen med å tilpasse seg. påfør strips etter denne prosedy-ren.

åse fremmelevholm

08 smith-nephew.no Januar 2012

pasienthistorie

Løpeskoene skal snøres

Januar 2012 smith-nephew.no 09

– Jeg har aldri hatt verdens beste knær, men helt frem til to år før første operasjon kunne jeg uten problemer løpe mine daglige turer på mellom 5 og 10 km til tross for utfordringer med knærne. i dag må jeg innse at det ikke blir noen lange løpeturer med det første, forteller en livsglad og optimistisk göran andersson som i 2010 gjennomgikk en meget stor cvd, callus vinkel distrak-sjon- operasjon. Langsom tilheling av skinnbenet be-tød at en enda større operasjon ble nødvendig i mai 2011. da oppstod det dessverre komplikasjoner i for-bindelse med tilheling av operasjonssåret. – maraton er kanskje å ta munnen for full, men løpeskoene skal snøres og målet er å løpe 5 km sammen med kirurgen ”min”, søren toksvig Larsen, i mai 2012, smiler en vilje-fast göran andersson.

– Jeg har alltid drevet med idrett og løping har vært en av mine favorittaktiviteter, på grunn av arbeidssituasjo-nen. Jeg er senior prosesspesialist – troubleshooter –

hos tetra pak og jeg reiser ganske mye, ca. 150 dager i året og i hele verden. Løping kan man drive med alle steder, det eneste man trenger er et par gode løpesko, forteller göran.

et aktivt liv på ventbeslutningen om en ny operasjon var ikke enkel. göran hadde vært gjennom en lang og hard tid etter den før-ste operasjonen. selv om han ifølge egne ord er gan-ske sta, var det nesten uutholdelig å tenke på enda en

operasjon med etterfølgende gjenopptrening. i forbin-delse med den andre operasjonen gikk det infeksjon i operasjonssåret på venstre skinneben, og ikke lenge etter var det snakk om nekrose m.m. i flere uker måtte bandasjene skiftes tre ganger daglig. göran var lenket til sengen og selv da han kom hjem, var han bundet, ikke til sengen, men til å ta det med ro. for mye beve-gelse medførte nemlig enda mer væske fra såret med tilhørende komplikasjoner. helingen av såret gikk lang-somt, og göran syntes det var veldig slitsomt å måtte kjempe med etterdønningene av enda en operasjon og samtidig ha store problemer med et sår som ikke ville leges. den planlagte gjenopptreningen ble utsatt på ubestemt tid. – det var en vanskelig beslutning å si ja takk til en ny operasjon, men samtidig å forholde seg til et sår som ikke ville gro, var en utfordring av dimensjoner. hele livet mitt ble satt på vent, forteller göran.

helt unik i all sin enkelheti perioden rundt görans andre operasjon var sårsykepleie-re og leger på sykehuset i hässleholm, sverige i gang med å teste pico. og göran sa ja til å være et ”forsøksdyr”.

– det var rett og slett en helt fantastisk opplevelse. Jeg kunne se sårbunnen løfte seg fra gang til gang. da den tredje pico-en ble satt på, kunne jeg ikke lenger se knok-kelen – plutselig så det ut til at jeg nå bare behøvde å kjempe på én front, forteller en svært glad og lettet göran.

göran fortsetter:– Jeg er jo tekniker og jeg må si at jeg ble veldig imponert over pico. pumpen er superliten, diskret, praktisk og ikke tung å bære. Jeg hadde pico i lommen, og hadde det ikke vært for at det var sommer og shortstid, så hadde ingen lagt merke til at jeg bar rundt på en pumpe. pico er på alle måter veldig diskret. dessuten virker den. Jeg må virkelig si at jeg er imponert.

det eneste lille problemet göran hadde, var da han skulle bade. området med tape var ikke stort nok. han var nødt til å sette på ekstra tape, for ellers var det vanskelig å få bandasjen til å slutte helt tett. dette problemet er nå løst, for i dag kan man få pico i åtte forskjellige størrelser.

til slutt har göran en liten bønn til de hyggelige sykeplei-erne i forbindelse med påsetting av bandasjen. – det ville ha vært fint om jeg ble barbert før bandasjen ble satt på. ikke bare fordi det er lettere å få bandasjen til å sitte fast, det er også lettere og mindre smertefullt når man skal skifte den, avslutter göran andersson, som vi gleder oss til å følge neste vår når han snører på seg løpeskoene.

Jeg er jo tekniker og jeg må si at jeg ble veldig im-ponert over pico. pumpen er superliten, diskret, praktisk og ikke tung å bære. Jeg hadde pico i lommen, og hadde det ikke vært for at det var som-mer og shortstid, så hadde ingen lagt merke til at jeg bar rundt på en pumpe. pico er på alle måter veldig diskret. dessuten virker den. Jeg må virkelig si at jeg er imponert.

10 smith-nephew.no Januar 2012

flere internasjonale studier peker på en ikke uvesentlig sammenheng mellom diabetes og psykiske problemer. dessuten viser flere studier at psykisk mistrivsel kan avhjelpes via et målrettet behandlingstilbud. til tross for dette faktumet har problematikken tidligere ikke fått så stor oppmerksomhet, verken i forhold til diabetes eller sårområdet. med sin deltakelse på symposiet illustrerte anne hvar-regaard mose hvordan forskning på ett sykdomsom-råde, i dette tilfellet diabetes, kan belyse vesentlige aspekter innenfor andre områder. anne hvarregaard mose belyste hvordan man kan trekke direkte paral-leller fra diabetesforskningen til sårpasienter generelt, dels for å øke kunnskapen vår om de psykososiale as-pektene og dels for å anskueliggjøre hvordan psyko-sosiale faktorer kan påvirke pasientens atferd i forhold til en gitt behandlingsmessig anbefaling. og hele tiden med fokus på anvendeligheten, ”hvordan kan jeg gripe det an og gjøre det i egen regi her og nå”.

det ble til et spennende opplegg, som satte fokus på viktigheten av samarbeidet mellom behandler og pa-sient, om hva vi kan gjøre for å øke kvaliteten i pleien samtidig som vi forvalter ressursene klokt, både de menneskelige og de økonomiske, og hele tiden med fokus på pasienten.

i en sårundersøkelse blant sykepleiere i den dan-ske primærsektoren (smith & nephew, 2010) svarte 63 % at det er en utfordring å motivere sår-pasienten i behandlingen. kunnskap om og for-ståelse av pasientens tanker, følelser og atferd er en viktig forutsetning for å øke kvaliteten i pleien.anne hvarregaard mose, psykolog, århus uni-versitetshospital, skejby arbeider til daglig med problematikken og har i mange år forsket på dia-betes. vi tok en prat med henne i forlengelsen av sårsymposiet vårt på herlev hospital og skejby sygehus, der hun snakket om nettopp den psyko-sosiale vinkelen på diabetes og egenomsorg, med tittelen: ”sår på sjelen. sår på foten”.

intervJu

motiver pasienten i behandlingen– fokus på psykososiale barrierer

Januar 2012 smith-nephew.no 11

anne hvarregaard mose

forberedelse av samtale– den typiske diabetespasienten ser behandleren sin bare fire ganger i året. resten av årets 365 dager skal pasienten i utgangspunktet regulere sykdommen sin selv. nettopp derfor er forberedelse av samtalen, også kalt et strukturert samtaleforløp, et veldig nyttig redskap når man ønsker å optimere samarbeidet mellom pasien-ten og behandleren. mye tyder på at dette også gjør seg gjeldende på sårområdet, forteller anne hvarregaard mose.

– strukturerte samtaler sikrer ikke bare at både pasi-enten og legen får sagt det som skal sies. det sikrer samtidig at det blir spurt om det som er av interesse. det vesentlige defineres i fellesskap, og det fører til at pasienten blir involvert og føler medeierskap. pasienten får så å si mulighet til å definere sitt eget ansvar i forhold til god regulering av diabetes. det er egentlig snakk om et samarbeid der man fjerner det hundre år gamle bildet av behandler og pasient. i stedet fokuserer man på det ansvaret man har som behandler, og det man har som pasient i ønsket om å lykkes, hver for seg og sammen, fortsetter anne hvarregaard mose.

samspillet mellom behandler og pasient spiller derfor en uhyre viktig rolle med tanke på god regulering og der-med pasientens trivsel.

anne hvarregaard mose forklarer videre at behandlerne bør være langt mer nysgjerrige og spørrende i kontakten med pasientene. ikke bare spørre om hvordan pasienten håndterer sykdommen sin, men kanskje i enda større grad spørre om tanker og følelser for på den måten å få satt atskillig flere og mer forklarende ord på saken – til glede for både pasienten og behandleren. en mer åpen dialog vil kunne avklare hvor eventuelle blokkeringer for vellykket behandling i virkeligheten ligger.

det er ikke tvil om at de psykososiale faktorene spiller en vesentlig rolle i forhold til regulering av pasienten. det er med andre ord ikke nok å se på selve sykdommen. pasi-entens allmenntilstand er helt avgjørende med tanke på god regulering. man er rett og slett nødt til å flytte fokus fra pasienten til mennesket bak sykdommen.

depresjon. angst. – flere omfattende studier peker entydig på en for-doblet risiko for depresjon hos voksne med diabetes. dessuten tyder mye på at det å ha diabetes er for-bundet med så store psykiske utfordringer at angst er mer enn vanlig. mer enn dobbelt så mange som i den øvrige befolkningen har derfor sterkere angstsympto-mer. det er alt fra angsten for insulinsjokk, det å miste kontrollen, angsten for at andre skal se det, angsten for fremtiden, angsten for å være annerledes til angsten for å falle utenfor. angsten for å bekrefte alle fordom-mene, forklarer anne hvarregaard mose.

psykososiale faktorer og sårheling en større engelsk undersøkelse viser at depresjon og mestringsstil (coping style) blant diabetespasienter faktisk kan bidra til å forutsi sårheling . de pasientene som hadde det verst psykisk, hadde også betydelig dårligere sårheling.de pasientene som var mest aktive og kontrollerende (confronting coping style) i forhold til egen helbredelse, hadde litt overraskende også en dårligere sårheling enn pasienter som primært hadde en aksepterende innstilling. det kan skyldes at man med en konfronte-

intervJu

12 smith-nephew.dk Januar 2012

rende innstilling kan oppleve angst og frustrasjon fordi forsøkene på å ta kontroll ikke resulterer i hurtig heling.

si det høyt. erkjenn.anne hvarregaard mose refererer dessuten til en novo nordisk-studie, dawn (diabetes, attitudes, wishes and needs), på dansk diabetes, holdninger, ønsker og behov. en studie som ser på diabetikeres trivsel. studien peker på at 40 % av danske diabetikere har det vanskelig psykisk. angst, tretthet og bekymringer er ordene som går igjen og som er årsaken til alvorlig forringet livskvalitet. – mange pasienter opplever rett og slett at diabetes er en lang, uendelig kamp, forklarer anne hvarregaard mose.

– det ligger i sakens natur at det er svært vanskelig å agere på noe som helst før man erkjenner at det finnes noe man bør agere på. før man erkjenner at det finnes et problem som bør løses. det handler med andre ord om at man i første omgang erkjenner sammenhengen mellom psykiske problemer og diabetes. gjør man det, vil man kunne oppnå store fremskritt i forhold til den enkelte pasienten, i forhold til pasientens regulering og dermed også pasientens livskvalitet. og det vel å merke uten å miste fotfestet med hensyn til ressurs-forbruket.

– Jo tidligere i forløpet man informerer pasienten om hvilken utfordring det er å leve med diabetes, desto bedre. man bør informere pasienten om risikoen for psykiske problemer, informere om hva pasienten selv kan gjøre for å forebygge. i det hele tatt erkjenne sam-menhengen, være åpen og ærlig. forklare at man som

behandler vet at det er sterkt belastende å måtte leve med en kronisk sykdom som diabetes, som på alle må-ter stiller svært høye krav til egenomsorg. at man som behandler er klar over at det er mer en alminnelig tret-tende at man alltid må være på vakt, at man aldri bare kan la det stå til, fortsetter anne hvarregaard mose.

åpenhet og dialoganne hvarregaard mose mener ikke bare at det er be-hov for langt bedre dialog, det er også behov for langt større åpenhet rundt det å måtte leve med diabetes. – vi må snakke om følelser og tanker og ikke bare tørre tall og sykdomsspesifikke fakta dersom vi som be-handlere skal kunne hjelpe pasientene med å ta kon-troll over sykdommen. for å oppnå en vellykket behandling må vi hjelpe pasi-enten med å ta et medansvar. i dag ser vi altfor ofte at pasienten både skammer seg over sin dårlig regulerte diabetes og sine psykiske problemer.

– sammenhengen mellom psykiske problemer og dia-betes bør avtabuiseres og anskueliggjøres på en enkel måte både i forhold til pasient og behandler. informa-sjonsmateriell, f.eks. i form av lett tilgjengelige pasient-foldere, som med et enkelt språk forklarer sammen-henger, utfordringer, hvor man kan få hjelp, osv. når det gjelder behandlerne, handler det om undervisning. hvordan man best griper situasjonen an, hvordan man håndterer diabetespasienten best mulig.

– møtet med diabetespasienten har mange utfordrin-ger, men også mange muligheter hvis vi lærer å lytte til og snakke med pasientene, avslutter anne hvar-regaard mose. denne parallellen kan også trekkes til sårpasienter generelt.

Januar 2012 smith-nephew.dk 13

anne Hvarregaard moses gode råd og tanker

• psykologhjelp burde være en naturlig del av diabetesbehandlingen.

• i stedet for å fortelle hvordan du som behandler synes det går, så la pasientene sette ord på hvordan de synes at de håndterer diabetesen.

• vi er ikke i stand til å motivere pasientene med mindre vi lytter til hva de sier. med mindre vi har tid til å høre hva de virkelig sier.

• tenk aLdri å kunne tillate seg å si: ”nå orker jeg ikke mer, nå tar jeg en liten kunstpause.”

• motiver pasientene med strukturerte samtaler.

• små skritt er store skritt i riktig retning.

• Lytt til pasienten, så forstår pasienten.

• spør pasienten. ikke gi pasienten svar.

”hvorfor gjør de ikke bare som jeg sier?”spørsmål som i stedet bygger bro mellom pa-sienten og deg, kaller anne hvarregaard mose med et smil for ags (alminnelig gode spørsmål).

eksempler på ags (alminnelig gode spørsmål)

• hvordan synes du at du håndterer diabetesen din for øyeblikket?

• er det noe du gjerne vil endre på?

• hva er den minste endringen som kan gjøre en forskjell?

• hvor motivert er du for å endre på det?

• hvilke fordeler og ulemper kan det være med denne endringen?

• hva kan forhindre at det lykkes for deg?

• hva kan bidra til at det lykkes?

• hvem kan hjelpe deg med å lykkes?

• hvordan skal de hjelpe?

• hvordan vil du at jeg skal hjelpe deg?

hvis du vil vite mer– ”sår på sjelen. sår på foten” er tittelen på anne moses foredrag. mer materiale fra anne mose kan rekvireres hos smith & nephew på tlf. 66 84 20 20 eller nordicwoundlife@smith-nephew.com.

– se den inspirerende websendingen ”impro-ving clinical and economic outcomes in hard to heal wounds” med professor patricia price om utfordringene ved å leve med sår som det er vanskelig å lege. gå inn på http://www.wounds-international.com/webcasts.php.

intervJu

14 smith-nephew.no Januar 2012

noe av det vi gjerne ville vite var hva hun gjør for å motivere pasientene til den valgte behandlingen.– det er uhyre viktig å informere og utdanne pasienten i forhold til den valgte behandlingen. forklare hva som skal skje og hvorfor man har valgt den aktuelle behandlingen. den ”konstruktive dialogen” med pasienten i den innle-dende fasen av terapien er første skritt til et vellykket re-sultat. det er også svært viktig å informere de pårørende, og det kan være en god idé å invitere dem til å overvære et bandasjeskift dersom pasienten ikke har noe imot det. det er min klare oppfatning at pasienten er klar til å motta viktige opplysninger når man som terapeut har tatt seg tid til å lytte til pasientens bekymringer og problemer. den ”gode samtalen” bør inneholde alt fra hvem pasienten er til hvordan hverdagssituasjonen håndteres, osv. man må ikke bare spørre om hvordan såret har oppstått og hvor lenge siden det er, forteller britt-marie strömqvist.

vi spurte også om når og hvor ofte man bør informere pasienten.– pasientene trenger opplysninger under hele behand-lingsforløpet. en pasient som ikke forstår hvorfor han el-ler hun har fått et sår på benet, har ofte store problemer med å klare en kompresjonsbehandling. det oppstår be-kymringer og angst, som forårsaker enda mer smertefulle opplevelser. pasienten føler seg redd og usikker. en pa-sient som er godt informert og forstår behandlingen, kan

derimot føle at det er behagelig å ha kompresjon. det er svært viktig at man hele tiden evaluerer den pågående be-handlingen for å forsikre både seg selv og pasienten om at det går rett vei. sammenlign sårets status med faktiske opplysninger, f.eks. sårets størrelse, utseende, lukt, gra-nulering, fibrin mv. du må gjerne dele data med pasienten. Jo mer du involverer pasienten, desto større forståelse og desto bedre samarbeid, fortsetter britt-marie strömqvist.

og hvor stor innflytelse har pasientens involvering i forhold til behandlings-resultatene/helingen.– pasientens deltakelse i behandlingen er viktig på mange måter. dels oppnår man raskere et godt resultat og dels får både pasienten og behandleren en mer positiv opp-levelse i forbindelse med behandlingen. et annet viktig aspekt er at trygge, glade og velinformerte pasienter er mer oppmerksomme på komplikasjoner. hvis de føler at noe er galt, oppdager de det raskt og søker hjelp i tide. det kan for eksempel gjelde ved en eventuelt redusert kompresjon. her vil en velinformert pasient forstå at noe er galt, mens en usikker pasient er redd og opplever at kompresjonen er plagsom hele tiden. med andre ord er skaden skjedd lenge før den blir oppdaget, forklarer britt-marie strömqvist.

– det er også alltid en god idé å ha en plan b. hvis den først valgte behandlingsstrategien ikke fungerer, må man selvfølgelig ha en annen type behandling klar. informer pasienten om at det finnes en plan b og hva den går ut på. det gir pasienten trygghet, avslutter britt-marie strömq-vist.

tre viktig budskap fra britt-marie strömq-vist • det er ikke et sår du beskjefti-

ger deg med, det er en person som har et sår.

• pasienten er din viktigste sam-arbeidspartner.

• en holistisk tilnærming er alfa og omega.

Smerteanalyse og smertelindring er en selvfølgelighet.

psykolog anne hvarregaard mose ser på de psykososiale utfordringene ved diabetes med en psykologs øyne. men hvordan ser hverdagen ut for en sårsyke-pleier. vi spurte britt-marie strömqvist, undersykepleier, sårcentrum Lyckeby, blekinge i sverige. hun er en av hoved-personene bak dette sårsenteret og en av dem som virkelig kan få pasientene til å delta aktivt i behandlingen av deres diabetes.

Januar 2012 smith-nephew.dk 15

mennesker har kurver og former, hvor firkantete bandasjer ikke alltid er den optimale løsning. sammen med klinikere og pasienter har vi utviklet en unik serie aLLevyn gentle border bandasjer spesielt utformet til kroppens former. komfortabelt for pasientene da bandasjene sitter på plass, selv på de vanskeligste sårområder.1,2 dette bidrar til å minske menneskelige og økonomiske kostnader ved sårbehandling.2

Firkantet er ikke alltid det optimale:

Human-shaped wound care™

referenser

1. smith & nephew data on file or-dof 017. an open, prospective, randomised, comparative study to compare the performance of aLLevyn gentle border multisite with an alternative silicone adhesive dressing. volunteer trial. over 7 days. mepilextm border 15x15cm. in healthy volunteers.

2. hurd t et al.,: a multicentre in-market evaluation of aLLevyn gb. wounds uk, 2009, vol 5, no 3.3. smith & nephew data on file or-dof 011. results from a multi-centre, non-comparative clinical in market evaluation of

aLLevyn gentle border dressing and from open, prospective, randomised, within volunteer comparison of aLLevyn gentle border and mepilextm border in terms of showerproof and use on awkward areas.

kroppsformet sårbehandlingmultisite er anatomisk formet og fungerer som den optimale løsningen til mange områder der det er vanskelig å bandasjere.• unik trekløverformet bandasje utviklet til kroppens

mange områder der det er vanskelig å bandasjere.• bandasjen gir en bedre formbarhet og overlegen

fikseringsevne – men stadig med behagelig silikon-tape.

• multisite gir mulighet til å forenkle/standardisere ut-valget av sårbandasjer.

ønsker du å prøve multisite?ønsker du produktprøver og mer produktinformasjon om aLLevyn gentle border multisite, så send oss en e-post: norway@smith-nephew.com

sårutdanningutdanningstilbudet vårt er bygd opp med ut-gangspunkt i det internasjonalt anerkjente time™-prinsippet. time™ er en behandlingsme-tode der man kvalitetssikrer at hele sårbehand-lingsprosessen forløper så optimalt som over-hodet mulig. med time™ ser man på barrierer for sårheling og relaterer passende produktvalg ut fra en klinisk og kostnadseffektiv betraktning. utdanningstilbudet vårt omfatter alt fra flere ut-danningsmoduler til korte oppfrisknings-møter.

ønsker du at se utdannings-programmet vårt eller booke et møte, så kontakt os på tlf 66 84 20 20

smith & nephew kan tilby et komplett utvalg av effektive sårbehandlingsprodukter kombinert med innsikt og kunnskap om beste fremgangsmåter når det gjelder å forebygge og behandle sår. på bakgrunn av denne kunnskapen finner vi in-novative og nytenkende løsninger som forbedrer resultatene av sårbehandlingen for pasientene og samtidig tar hensyn til ressursforbruket i den norske helsesektoren.

smith & nephew as • nye vakås vei 64 • 1395 hvalstad • tlf 66 84 20 20 • fax 66 84 20 90

nyheter