TDT4851 Eksperter i Team Fagrapport - NTNU€¦ · consultants call it Web 2.0, as if it were a new...

TDT4851 Eksperter i TeamFagrapport

Landsby 10: Internett og nye arbeidsmetoder

Gruppe 3: Mer deltakende pedagogikk gjennom Internett.

Arne Torvik, musikkvitenskapPer Martin Viddal, fysikk og matematikk

Arne Kristian Kalleberg, kognitiv og biologisk psykologiØystein Aas Pedersen, kommunikasjonsteknologi

Eivind Laugerud Gilje, datateknikk

30.04.2008

Innhold

1 Introduksjon 1

1.1 Problemstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1

2 Forstudie 3

2.1 Web 2.0 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

2.2 Wiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

2.2.1 Konsepter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4

2.2.2 Relevante idéer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7

2.3 Facebook og MySpace . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.3.1 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.3.2 Relevante idéer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.4 Sakai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

2.4.1 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2.4.2 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2.5 It’s learning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

2.5.1 Bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10

2.5.2 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

2.5.3 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

2.6 Amendor . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

2.6.1 Funksjoner og bruk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12

2.6.2 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

2.7 Fronter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

2.7.1 Funksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

i

2.7.2 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

3 Scenarioer 16

3.1 Før og etter forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

3.1.1 Fellesside for emne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16

3.1.2 “Events” . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

3.1.3 Wiki . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

3.1.4 Forum . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

3.2 Under forelesning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

3.2.1 Spørsmål til foreleser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18

3.2.2 Spørsmål fra foreleser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

3.3 Løsninger i spesielle fagretninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

3.3.1 Datafag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20

3.3.2 Musikkvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

3.3.3 Fysikk og mattefag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21

3.3.4 Psykologi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

3.4 Vurderinger av scenarioer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

4 Spørreundersøkelse i TDT4100 24

4.1 Utforming av undersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

4.1.1 Spørsmål til spørreundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

4.1.2 Spørreundersøkelse som metode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

4.2 Resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

4.2.1 Implikasjoner fra spørreundersøkelsen . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

4.3 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

5 Løsninger 32

5.1 Audience Response Systems . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

5.1.1 Classroom Performance System . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33

5.2 Våre Løsninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

5.2.1 Wiki som kobles til it’s learning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35

5.2.2 Java program til PC og mobil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36

ii

5.3 Teknologi i java-løsningen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

5.3.1 Hvilken terminal er best egnet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40

5.3.2 Nett-teknologier; hva er best egnet? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

5.4 Konklusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44

iii

Sammendrag

En god dialog mellom forelesere og studenter fremmer læring av nytt stoff i en undervis-ningssituasjon. Derfor er det viktig å opprettholde en slik dialog i universitetsemner medmange studenter. Det har vist seg å være en høyere terskel for deltakelse fra studenter i formav håndsopprekning i store forelesninger, og denne rapporten har satt søkelys på tekniskeløsninger som kan bidra til å redusere effekten av en slik terskel. Først så vi på eksisterendeløsninger innen interaktive læringssystemer og sosiale nettsamfunn. Hva fantes per i dag?(se kap. 2) Hvilke komponenter og idéer fra disse kunne implementeres i vårt system? Viforsøkte så å komme opp med en rekke tenkte scenarioer der disse komponentene var brukt(se kapittel 3). Deretter (i 3.4) vurderte vi hvilke scenarioer som var de beste for å løsevår problemstilling. Dette, i tillegg til en spørreundersøkelse (kapittel 4) i faget TDT4100,underbygget vårt valg av to konkrete tekniske løsninger. Spørreundersøkelsen bestod avspørsmål som hadde til hensikt å kartlegge om studentene følte at de ikke hang med iundervisningen, eller brant inne med spørsmål underveis. I tillegg prøvde undersøkelsen åkartlegge hvilke konkrete tiltak studentene helst ville benytte seg av. Til slutt presenterervi våre tekniske løsninger på dette problemet (se 5.2), som er beskrevet og problematiserti forhold til de utfordringer som kan oppstå.

Som en konklusjon på problemstillingen vår kom vi frem til to løsninger for å økeinteraktivitet i undervisningen ved NTNU. Den ene var en integrert wiki i it’s learning for ådanne en permanent emnerelatert kunnskapsdatabase. Den andre var bruk av mobiltelefoneller bærbar datamaskin til å stille spørsmål og komme med tilbakemelding til foreleserunder forelesninger. Teknologi ble beskrevet og vurdert, mest for den siste løsningen. Menbegge løsningene skal fullt mulig la seg realisere, både det tekniske og når det gjelderstudenters innstilling til å benytte seg av slike system.

Forkortelser

LMS Learning Management Systems

CDMA Code Division Multiple Access

HTML HyperText Markup Language

NUS National University of Singapore

LMS Learning Management System

WYSIWYG What You See Is What You Get

RSVP Répondez s’il vous plaît (vennligst svar)

VLE Virtual Learning Environment

CLE Collaborative and Learning Environment

RSS Really Simple Syndication

WAP Wireless Application Protocol

Vill Voksne i livslang læring (forskningsenhet ved NTNU)

SMS Short Message System

PDA Personal Digital Assistant

CPS Classroom Performance System

IR Infrared

R1 Auditorium i Realfagsbygget ved NTNU

SSB Statistisk Sentral Byrå

3G Third generation of mobile standars and technology

EDGE Enhanched Data rates for GSM Evolution

GPRS General Packet Radio System

UMTS Universal Mobile Communication System

WLAN Wireless Local Area Network

IEEE Institute of Electrical and Electronics Engineers

ii

MAC A brand of personal computers made by Apple

OS Operating System

ARS Audience Response System

TDMA Time Division Multiple Access

GSM Groupe Spécial Mobile

IP Internet Protocol

IKT Informasjons og kommunikasjonsteknologi

RADIUS Remote Authentication Dial In User Service

Wi-Fi Wireless Fidelity (popular wireless technology)

WPA Wi-Fi Protected Access

VPN Virtual Private Network

iii

Kapittel 1

Introduksjon

Som en del av landsbyen “Internettet og nye samarbeidsprosesser” har vi som gruppe 3fått i oppgave å løse en problemstilling innenfor gruppetemaet “Mer deltakende pedagogikkgjennom Internett”. En tekst slik den ble presentert for oss første møtedag med presentasjonav temaet og mulige problemstillinger følger:

“Fjernundervisning har vært tilbudt i hundre år som brevskoler og de siste 15år via nettet. Dette åpner for ny og økt interaksjon, der studentene selv bidrarmed forbedret lærestoff, eksempler og ikke minst kommentarer, jfr. MITs web-baserte undervisningstilbud”. Mulig gruppetema: Gjør en kort analyse av Sakai,et omfattende åpen-kilde-kode datasystem for læresteder, og dets evne til å støtteen mer deltakende pedagogikk. Her kan vi også benytte IPoder, mobil IT ogdataspill. For eksempel kan hver student få ansvar for å forbedre “sin” del avpensum o.l. Lag deretter en demo og prøv ut denne i et undervist emne vedNTNU våren 2008. Ønsket faglig bakgrunn: pedagogikk, samfunnsfag generelt,IT-fag.”

1.1 Problemstilling

Vår gruppe har i samarbeid med problemeier Hallvard Trætteberg kommet frem til et an-net gruppetema enn det som her ble forslått i denne teksten. Dette har vært basert påHallvards ønske om fokus på å skape bedre interaktivitet mellom studenter og foreleseri store forelesningssaler. Han foreleser selv i faget “TDT4100, Objektorientert program-mering” på Gløshaugen, og har opplevd at det pedagogisk sett er vanskelig å få med segalle studentene i et så stort fag som dette. Hans erfaring som foreleser har vært at mangestudenter synes å slite med å henge med i faget, selv om få rekker opp hånda og stillerspørsmål. Med andre ord virker terskelen for å stille spørsmål i en stor forelesningsal megethøy, samtidig som studentene brenner inne med spørsmål underveis i forelesningen. Medgrunnlag i dette problemet har vi formulert følgende problemstilling:

1

1.1. PROBLEMSTILLING KAPITTEL 1. INTRODUKSJON

Hvordan skape mer interaktivitet mellom studenter og lærere før,under og etter store forelesninger, gjennom bruk av informasjonste-knologi?

Formålet i rapporten er å finne noen konkrete forslag til systemer som kan løse detteinteraktivitetsproblemet. Samtidig tar vi opp hvilke utfordringer, tekniske og pedagogiske,som knyttes til gjennomføringen av disse løsningene.

2

Kapittel 2

Forstudie

For å komme i gang med vårt forsøk på å besvare problemstillingen vår må vi først finneut hvilke løsninger som allerede eksisterer. Vår første tanke om deltagende interaktivitetgjennom internett var de raskt voksende, og populære, sosiale nettsamfunn som det finnesmange av og web 2.0 trenden. Deretter har vi “vår egen” it’s learning som er en læringsplat-tform eller såkalt Learning Management System (LMS) som brukes ved NTNU. Som viskal se er dette ikke det eneste alternativet for universitetene rundt om i verden. Ellers harvi også sett på hvilke multimedialøsninger som fremmer interaktivitet og deltagelse overinternett.

Ved å kartlegge relevante løsninger som eksisterer kan vi trekke ut de beste egenskapeneog funksjonene fra disse, og kombinere dette til et effektivt verktøy for å fremme inklud-erende pedagogikk.

2.1 Web 2.0

Web 2.0 er ikke en spesifikk løsning, nettside, eller program, men et uttrykk som beskriveren trend innen bruken av internett. Internett før web 2.0 (noen ganger kalt web 1.0)kjennetegnes av statiske websider og presentasjon av informasjon fra leverandør til bruker,kun énveiskommunikajon. Ikke helt ulik dagens tradisjonelle forelesninger. Web 2.0 derimotfokuserer på interaksjon og toveiskommunikasjon, akkurat som vår problemstilling. Typiskeweb 2.0 sider er websider der brukere er med på å levere innholdet. Framtredende eksemplerer Wikipedia, YouTube, Facebook, MySpace, eBay og diverse blogger.

I 2006 annonserte Time magazine at “Du” var årets person i 2006. En hyllest tilfenomenet web 2.0. I artikkelen beskrives web 2.0 slik:

The new Web is a very different thing. It’s a tool for bringing together thesmall contributions of millions of people and making them matter. Silicon Valley

3

2.2. WIKI KAPITTEL 2. FORSTUDIE

consultants call it Web 2.0, as if it were a new version of some old software.But it’s really a revolution. [1]

Figur 2.1: Times årets person i 2006 var “deg”, som bruker av web 2.0.

2.2 Wiki

En av de mest markante eksemplene på web 2.0 er wikier. Wikier er såkalt samarbeid-sprogramvare eller gruppevare. En wiki er en samling web-sider som er laget slik at allebrukere oppfordres til bidra. Å legge til eller endre innholdet i en wiki gjøres rett i net-tleseren ved hjelp av et enkelt markeringsspråk. Den mest kjente wikien er sannsynligvisWikipedia[2], som er et gratis nett-leksikon og et internettfenomen. Wikipedia ble starteti 2001 og har i dag over 10 millioner artikler på over 235 språk. Den største versjonen, denengelske, inneholder over 2,3 millioner artikler på tilsammen over 1 milliard ord. Denneenorme størrelsen er et resultat av at brukere verden over bidrar med innhold.

2.2.1 Konsepter

Wiki-sider drives av wiki-programvare på en web-server hvor innholdet lagres i et filsys-tem, og endringer håndteres av et relasjonsdatabasesystem. Hvilke funksjoner som tilbysavhenger av hvilken wiki-programvare man kjører. Felles for de aller fleste er en enkelredigeringssyntaks, revisjonshistorikk og redigeringskontroll.

4


Figur 2.2: Redigering av Wikipedia-artikkelen om “wiki”.

Wikitext

Wiki-sider bruker en redigeringssyntaks som gjør det lettere for folk flest å redigere siden,uten å måtte sette seg inn i for eksempel html-kode. En intern link (fra én wiki-side til enannen, innad i samme wiki) kan for eksempel lages med doble klammeparenteser, såkalt“free links”. Her følger et eksempel på en intern link som illustrerer forskjellen på html-kode

5


og wikitext:

• HTML: <a href=“internlink.html”>intern link</a>

• Free links: [[intern link]]

Syntaksen avhenger av wiki-programvaren. Figur 2.2 viser hvordan en side redigeres iMediaWiki som brukes av Wikipedia og WikiMedia prosjektet (MediaWiki bruker freelinks). Annen wiki-programvare tilbyr også WYSIWYG1-editering. WYSIWYG-editeringkan tilbys i MediaWiki ved hjelp av en plug-in.

Vandalisme

Figur 2.3: Revisjonshistorikk for “wiki” i Wikipedia. “Amin756” har prøvd å tagge en sidemed reklame, men endringene hans er reversert etter under et minutt.

Den grunnleggende idéen bak wiki-teknologien er at alle skal kunne redigere en side.Det mest opplagte problemet med et slikt konsept er innholdskontroll og kvalitet. Hvordankan en være sikker på at alle brukere har gode hensikter og gode kunnskaper om det deskriver. Faren for feilaktig og/eller ondsinnet innhold er stor. En skulle kanskje tro at enwiki fort vil ende opp som totalt ubrukelig rot, som Lars Aronsson sier:

It sounds like offering free spray cans next to a grey concrete wall. The on-ly likely outcome would be ugly graffiti and simple tagging, and many artisticefforts would not be long lived. [3]

1What You See Is What You Get

6


Men overraskende nok fungerer det likevel veldig bra. Til forskjell fra en betongvegg medtagging, kan vandalisme på en wiki side lett fjernes. “Små-tagging” eller total ødeleggelse,det spiller liten rolle, siden kan lett reverseres ved hjelp av revisjonshistorikk. (fig. 2.3 viseret eksempel på revisjonshistorikk i Wikipedia.). Istedenfor å gjøre (ondsinnet-)redigeringvanskelig, gjøres rettelser enda lettere.

Figur 2.4: Notis om beskyttet side på Wikipedia.

Skulle vandalisme likevel være et problem, kan sider låses slik at kun registrerte brukereeller administratorer kan redigere siden (se figur 2.4).

Kvalitet

For å oppnå en viss kvalitet og konsistens er det vanlig å opprette en del retningslinjer forhva som kjennetegner en god artikkel. Wikipedia har blant annet et system der adminis-tratorer vurderer kvaliteten på en artikkel og merker den med en stjerne hvis den er godnok for “featured article” status (se fig. 2.5). Artikler med denne statusen er kroneksemplerpå hvordan en virkelig god artikkel skal være. Dette systemet fungerer som motivasjon ogretningslinjer for brukere som ønsker å forbedre kvaliteten på en artikkel.

Figur 2.5: En stjerne indikerer “Featured Article”-status.

2.2.2 Relevante idéer

En wiki egner seg veldig godt til deling av fagkunnskaper blant elever. En wiki kan kan-skje med fordel opprettes for hele universitetet og kan benyttes i flere fag. Mange artiklerkan være relevant i flere fag. Med en slik wiki vil kunnskap som enkelt elever sitter meddeles effektivt, og kunnskapen kan komme andre elver til nytte både samme semester ogkommende semestre. For å sikre kvalitet og korrekthet i innholdet kan f.eks. stud.asser ogund.asser, eller fagstab gis administrator-rettigheter. En wiki kan også inneholde emnein-formasjon utover det som står i studiekatalogen, som kan hjelpe studenter som skal velgefag. Linjeforeningen Nabla har tatt initiativet og opprettet en slik wiki med emneinfor-masjon for sivilingeniørstudiet i fysikk og matematikk[4]. “Nablas FagWiki” bruker sammewiki-programvare som Wikipedia, MediaWiki.

7

2.3. FACEBOOK OG MYSPACE KAPITTEL 2. FORSTUDIE

2.3 Facebook og MySpace

Mens gruppevare slik som wikier tilrettelegger samarbeid for å produsere noe (slik somen web-side), fokuserer Facebook og MySpace på sosiale nettverk. Facebook og MySpace ereksempler på såkalte nettsamfunn. Vi vil her undersøke hvilke funksjoner og mulighetersom finnes i MySpace og Facebook, og som kan være relevant for vårt prosjekt og vårproblemstilling.

2.3.1 Funksjoner

Ved første øyekast er det svært få funksjoner i MySpace og Facebook som kan utnyttes i etsystem laget for interaktiv bruk i forelesningssalen. Derimot kan noen av funksjonene somfinnes i MySpace og Facebook være relevante dersom vi er interessert i å implementere demi et system tilsvarende det “it’s learning” er i NTNU-systemet i dag. MySpace og Facebookbyr altså på noen relevante funksjoner hvis man ser for seg å basere et system for øktinteraksjon på et innloggingsbasert program som “it’s learning”. Et slikt system fungererlæringsmessig best i forkant og etterkant av forelesninger.

2.3.2 Relevante idéer

Det som ser mest relevant ut er funksjonen “event”, som fins både i MySpace og Facebook.I sammenheng med vårt prosjekt, kan man her se for seg at hver enkelt forelesning kanha sin egen “event-side” som er laget av foreleseren. Her kan foreleseren legge ut foiler,forelesningsnotater, bilder eller video og linker som er relevante. Disse kan det være ped-agogisk nyttig å legge ut på forhånd. En annen funksjon som kan være relevant, i allefall nå som evaluering blir en større og større del av studiesituasjonen, er “rating”. PåMySpace er rating av innholdet i en video eller musikk meget vanlig. I vårt prosjekt kanstudentene tenkes å kunne evaluere en forelesning eller tekst. Evalueringen trenger ikkebegrenses til kvalitetsvurdering, den kan også tenkes å gjelde relevans eller enkelhet. Face-book har dessuten et RSVP-system som brukes til å angi om du skal på en “event” ellerikke. Det hadde kanskje vært interessant å se hvem og hvor mange som har tenkt seg påen forelesning.

2.4 Sakai

Sakai er et Collaboration and Learning Enviornment (CLE) som er lisensiert under Educa-tional Community License. Dette vil si at det er Opensource [5], og gratis. Navnet stammerfra Hiroyki Sakai [6], en japansk kokk.

8

2.5. IT’S LEARNING KAPITTEL 2. FORSTUDIE

2.4.1 Funksjoner

Sakai har veldig mange funksjoner, og de fleste av disse er allerede inkorperert i it’s learning.Det er likevel nyttig å se på denne åpne løsningen og hvilke muligheter et så utbredt LMShar.

Innebygget wiki En wiki er et slags samarbeidende nettsted, der studenter selv bestem-mer innholdet. Idéen er at ettersom faget utvikler seg, vil studenter legge til artikler omfaget, som så brukes av studenter som senere skal ta faget. Her kan “best practices” samles,der kjente problemstillinger beskrives på en måte som studenter selv forstår, eller beskrivespå en annen måte enn det læreren lærer bort på. (se kap. 2.2)

I Sakai kan man lage en wiki for hvert fag, og studentene kan forandre den som de vilselv. Dette er en idé vi skal se nærmere på senere.

RSS feed Sakai har en innebygget Really Simple Syndication (RSS)-nyhetsleser. Bruk-eren kan abonnere på news-feeds fra andre kilder på nettet og når denne har en oppdatering,vil dette dukke opp i news-leseren. Ved bruk av en ekstern nettside i tillegg til it’s learningvil vi kunne bruke denne funksjonen til å få beskjed om oppdateringer.

2.4.2 Konklusjon

Sakai er et typisk Collaborative and Learning Environment (CLE) som også har mange avde samme funksjonene som it’s learning. Vi ser at Sakai har endel gode idéer som vi skalprøve å få frem i vår løsning.

Sakai er også gratis, og ettersom den støtter mange av funksjonene som it’s learningallerede har, tror vi det kan være mange kroner spart ved å vurdere dette som et alternativLMS system for NTNU. Det er derimot ikke vårt fokus i denne rapporten å diskutere det.

2.5 It’s learning

It’s learning er et av de ledende selskapene i Skandinavia som leverer læringsplattformertil skoler og undervisningsinstitusjoner. De har i dag nesten 700.000 brukere fordelt på 6land.[7]

9


It’s learning er en kraftig nettbasert læringsplattform som brukes for undervisning igrunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Plattformen har mange funksjoner,og hver institusjon som bruker plattformen kan administrere eget innhold.

Figur 2.6: Typisk skjermbilde fra læringsplattformen it’s learning.

2.5.1 Bruk

Ved innlogging på it’s learning får man opp en hovedside. Her vil alle abonnementene påulike oppslagstavler, nyheter og informasjon fra administrator, dagens aktiviteter, emnerman tar, prosjekter man er medlem av og uleste meldinger komme opp. Her kan mannavigere seg videre, f.eks. gå inn på et emne.

På hovedmenyen kan man bla seg gjennom de forskjellige kategoriene som hovedside,emner, kalender, meldinger m.m. Navigasjonstreet til venstre viser innhold i emne/prosjekteller eventuelt der du befinner deg. Treet endres med andre ord etter hvert som du navigererdeg til andre plasser, og det oppdateres automatisk om innhold blir endret. Arbeidsområdetmed all informasjon befinner seg i midten, og det er her brukere anvender og jobber medde ulike læringsverktøyene.

10


2.5.2 Funksjoner

Av funksjoner i it’s learning det er verdt å merke seg er:

• Meldinger

• Abonnementer

• Kalender

• ePortfolio (50MB lagringsplass for NTNU-studenter)

• Personlige innstillinger

• Valg av teksteditor

• Søk internt på f.eks. filer

• Eksterne internett-søkemotorer kan integreres

• Diskusjoner, strukturerte debatter

• Konferanse med tekst og bilder

• Tester og undersøkelser

• Integrert e-postleser

• Plagieringskontroll

• Digital eksamen

• Egen it’s learning side for innlogging med mobil/WAP

• HTML-editor

• Egen tilgjengelighetsmodus for brukere med spesielle behov, som f.eks. synshemmede

2.5.3 Konklusjon

It’s learning er tatt i bruk ved NTNU, og som vi ser over er det nesten ingen grenser påhvilke muligheter man har med dette verktøyet. Derimot er det få forelesere ved NTNU sombruker det ekstensivt. De fleste legger bare en link til en ekstern web-side på it’s learning,noen ganger finnes ikke it’s learning-side i det hele tatt. I en del fag er det kanskje lite å tjenepå å ha en bra it’s learning side, sett fra studentens side. Dersom et fag har få studentervil det være en mer uformell stemning under forelsesningene, og eventuelle forum på it’slearning hadde kanskje vært overflødig. Derfor er det bare dokumenter og informasjon

11

2.6. AMENDOR KAPITTEL 2. FORSTUDIE

studenten trenger, og dette kan like gjerne plasseres på en web-side. Men fremdeles er deten del store fag ved universitetet som med stor nytte kunne blitt overført til it’s learning.Studentene hadde blitt mer inkludert med forum og innlegg, og i det lange løp kan det blienklere å strukturere informasjonen for foreleserne.

Et problem med it’s learning er at informasjon som blir lagret på de forskjellige fagsideneikke blir automatisk tilgjengelige for studenter som tar samme faget ved senere semestre.Det opprettes en ny fagside for hvert semester faget undervises, slik at informasjon sam-let på fora eller lignende ikke kommer etterfølgende studenter til gode, med mindre enadministrator manuelt overfører dette.

Siden verktøyet allerede er tatt i bruk, vil det kanskje være naturlig å utvide it’s learningkontra det å utvikle et helt nytt system. Det finnes nesten ingen grenser for nye funksjoner iit’s learning, og med integrert internettleser kan eksterne sider på en enkel måte inkluderes.

2.6 Amendor

Amendor er et forlag som er drevet av både studenter og faste ansatte. Et av forretning-sområdene til Amendor er e-læringsproduksjon på oppdrag, og de tilbyr i den forbindelsegratis e-læring i matematikk til alle relevanter skoler i Norge[8].

Amendor sin løsning er også tilrettelagt de generelle matematikkfagene, matte 1-3, vedNTNU. Utviklerne er selv sivilingeniører eller sivilingeniørstudenter, og hjemmesidene tildisse mattefagene ved universitetet har lenke til Amendors verktøy.

2.6.1 Funksjoner og bruk

Verktøyet til Amendor er et typisk eksempel på interaktiv multimedia. Multimedia erbetegnelsen på bruk av forskjellige medier til å formidle informasjon. Mediene kan væretekst, lyd, grafikk, animasjon eller video. Multimedia har vært brukt i lære-sammenhengi lang tid, i form av brevskoler eller med dagens bruk av internett i fjernundervisning.Med interaktiv multimedia endres brukerens rolle fra observatør til deltager, og det er herAmendors løsning kommer inn.

I figur2.7 ser vi et typisk skjermbilde fra e-læringsverktøyet, der de forskjellige emneneer systematisk presentert på en enkel måte. Hvis man velger et tema får man opp envideofrekvens som viser definisjoner og eksempler på utregning, samtidig som en stemmeforklarer underveis. Man kan når som helst spole seg fremover eller endre tema.

Nede til venstre på figuren er det også en seksjon der man kan sende inn spørsmål.Dersom utviklerne av verktøyet vil gjøre svar på spørsmål tilgjengelig for alle, blir spørsmålomformulert om nødvendig, og anonymisert. Relevante spørsmål og svar blir på dennemåten lagret slik at fremtidige brukere kan lese disse dersom de lurer på noe, eller spørreselv hvis det fortsatt er noe de ikke forstår.

12

2.6. AMENDOR KAPITTEL 2. FORSTUDIE

Figur 2.7: Skjermbilde fra e-læringsverktøyet utviklet av Amendor.

Ellers er det mulighet for alfabetisert innholdsliste, og også søk i temaer, lyd eller beggedeler. Man kan også få en egen internett-lenke som fører til akkurat der brukeren er tilethvert tidspunkt. På denne måten kan man enkelt sende linker til andre personer uten åmåtte forklare hvor langt ut i en video man er kommet.

2.6.2 Konklusjon

Amendors e-læringsverktøy er et ypperlig eksempel på hvordan multimedia kan brukes,og faktisk blir brukt, i fag ved NTNU, og det viser at internett og teknologi er et nyttigverktøy i denne forbindelse. Vår oppgave er derimot å få til mer deltagende pedagogikkgjennom internett, og dette eksemplet faller derfor litt utenfor. Hvis slike web-basertelæringsmoduler hadde blitt svært populære, ville studenter kanskje foretrekke dette i stedetfor å møte opp på forelesning.

Uten mulighet for spørsmål ville dette verktøyet ikke gitt rom for noen deltagelse i dethele tatt. Men likevel synes vi det er viktig å nevne dette fenomenet, da multimedia kangjøres lett tilgjengelig over internett, og ikke minst -det er nyttig, og lett å bruke.

13

2.7. FRONTER KAPITTEL 2. FORSTUDIE

2.7 Fronter

Fronter er et internasjonalt utviklingsselskap med røtter i Norge, og har siden oppstarteni 1998 opplevd en eventyrlig vekst også utenfor landegrensene. Med godt over 3 millionerbrukere fordelt på flere tusen læringsinstitusjoner, har Fronter blitt en ledende aktør innennettbasert læring og samarbeid.[9]

2.7.1 Funksjoner

Dette VLE’et er norskutviklet, og har fått en stor kundebase bestående av blant annetvideregående skoler, høyskoler og universitet i Norge. Plattformen kan skilte med å ha ioverkant av 90 moduler, eller verktøy som de selv kaller dem. Dersom det dukker opp behovfor ny funksjonalitet som de eksisterende modulene ikke kan tilby, vil nye moduler kunneutvikles av Fronter som dekker disse behovene for så å implementeres i plattformen.

Fronter og it’s learning deler mange likheter når det kommer til funksjonalitet, og vivil derfor trekke frem noen gode funksjoner og idéer som Fronter har å by på.

Fellesdokument

Dette er et verktøy som muliggjør at flere personer arbeider på samme tekstdokument,noe Fronter kaller for “prosessorientert skriving”. Brukerne kan altså skrive i ett og sammedokument samtidig når de er pålogget Fronter. De vil også til en hver tid kunne ha oversiktog se hva andre brukere har skrevet i dokumentet.

Oppslagstavle

Fronter har noe som heter “Dagens-side”, og dette er en slags personlig oppslagstavle somer den første siden brukerne får se når de logger inn. På denne siden får man oversikt overden nyeste informasjon fra rommene man er medlem av. Et rom representerer et fag elleren gruppe man er deltaker i. Dagens-side kan modifiseres og skreddersys etter ønske vedå kontakte en administrator, og på den måten kan den også inkludere f.eks. meldinger ogkalenderoppslag.

Nyheter

Nyhetsverktøyet kan brukes til å lage nyhetsartikler på Fronter, hvor disse artiklene blirformatert på en oversiktlig måte. Artiklene kan bli satt til å publiseres fra en gitt dato, forså å bli automatisk fjernet ved en forfallsdato. Brukere vil kunne se nyheten på startsidensin, eller på forsiden for det virtuelle rommet de navigerer seg inn i, dersom de har tilpassetdisse til å motta nyheter.

14

2.7. FRONTER KAPITTEL 2. FORSTUDIE

2.7.2 Konklusjon

Konseptet med fellesdokument virker som en veldig god idé som for eksempel muliggjør atflere studenter kan komme sammen for å vise hverandre hvordan struktur på en artikkelskal være. Det kan være et nyttig pedagogisk verktøy når en ikke har mulighet til å værefysisk i samme rom for å vise noe i et dokument, og det skjer kontinuerlig slik at manslipper å utveksle filer mellom alle deltakende parter. Når det kommer til mer generellinformasjonsdeling, er oppslagstavlens evne til å få oversikt over de nyheter og hendelsersom har skjedd siden sist en var innlogget er meget tidsbesparende, da en slipper å gåinnom alle rom og grupper man er medlem i for å se etter nye innlegg i diskusjonsforumeteller oppslag. Videre er det å kunne legge ut nyheter en god måte for forelesere og ansatteved undervisningsinstitusjonen til å formidle informasjon i et passende format, som et etalternativ til den tradisjonelle e-posten.

Fronter opererer under åpen kildekode ved at de gjør den tilgjengelig for alle lisen-sierte kunder. Da kan kundene selv skreddersy dette verktøyet til sin egen smak, og gir enypperlig mulighet for å tilpasse denne virtuelle portalen for den spesifikke undervisningsin-stitusjonen.

15

Kapittel 3

Scenarioer

Et scenario er “en ordnet oversikt over tenkte begivenheter til å belyse fremtiden”[10]. Idette kapittelet vil vi presentere slike scenarioer som vi har tenkt på i forbindelse medproblemstillingen vår. Hensikten er å ta for oss dagligdagse problem under en “vanlig”skoledag ved NTNU og prøve å finne en løsning på disse med kapittel 2 i bakhånd. Derettervil vi vurdere hvilke hensyn som må tas, med tanke på noen spesielle studieretninger vedNTNU. Noen fagretninger stiller gjerne spesielle krav til teknologien, slik som mulighet formatematiske symboler e.l.

Til slutt vil vi vurdere hvilke idéer og løsninger som er relevante i forhold til problem-stillingen vår, og som vi vil gå videre med.

3.1 Før og etter forelesning

Her vil vi presentere idéer for hva som kan gjøres for å øke faglig deltakelse og det peda-gogiske utbyttet til studentene før og etter forelesninger.

3.1.1 Fellesside for emne

Fellesside for emner finnes stort sett for alle emner ved NTNU. Det som savnes for de flesteav disse er rom for deltagelse fra studentene. Her må forelesere, hvertfall i store fag, bedretilrettelegge sidene slik at det ikke forblir en én-veis-kommunikasjon. Fellesside for emner erikke noen original idé, men det er veldig mye som kan forbedres med tanke på studentenesutbytte av å besøke slike fellessider. Vi vil med andre ord overføre slike emnesider til web2.0 (se kap. 2.1). Vi ser her for oss en slags krysning mellom it’s learning og Facebook. Enside hvor tradisjonelt materiale som foiler osv., kan gjøres tilgjengelig sammen med meruformelle fora for kommentarer og diskusjon.

16

3.1. FØR OG ETTER FORELESNING KAPITTEL 3. SCENARIOER

3.1.2 “Events”

Fra sosiale nettsamfunn kan man låne elementer for å gjøre en emneside mer populær. Viser for oss at hver forelesning kan opprettes som en såkalt “event” (se kap. 2.3). Her viltidspunkt og sted bli annonsert, og studentene kan melde fra om de har tenkt å møte opp.I tillegg vil foreleser legge ut informasjon om temaer som skal gjennomgås, og evt. annetrelevant materiell, og studentene kan komme med spørsmål og kommentarer knyttet tilforelesningen. Foreleseren kan på denne måten også få et innblikk i hvor mange som deltar,eller har planlagt å delta, på forelesningene sine. En slik event-side er en mulig del av enslags “fellesside 2.0” som introduseres i kap. 3.1.1

Studenter har svært forskjellige forberedelses-rutiner når det kommer til forelesninger.Det er derimot få som er uenig i at læringsutbyttet vil være betraktelig mye større dersomstudentene møter opp forberedt til forelesning kontra det motsatte.

Ved NTNUs forskningsenhet “Voksne i livslang læring” (Vill) [11] har det blitt forsketpå hvordan fag-relevant materiell distribuert på den digitale læringsplattformen ved NT-NU, it’s learning, kan hjelpe studenter til å møte forberedt til forelesning. De hadde enforsøksperiode der de prøvde ut dette systemet i to fag ved NTNU[12]. Etter deres forskn-ing var det små videosnutter som ga best utbytte for studentene. Disse videoene ble lagetav foreleserne i faget, og ga et sammendrag av temaet for neste forelesning. Opplegget visteseg å bli en suksess, og studentene kunne se videoene på mobil eller laptop mens de spistefrokost eller satt på bussen.

Denne løsningen er mer multimedia enn deltakende pedagogikk, og er derfor litt utenomvår problemstilling. Men det viser hvor effektivt slikt materiell som publiseres før fore-lesningene kan være. Dette hadde vært ypperlig å inkludere i slike “events”, men det trengsnaturligvis litt ekstra arbeid fra forelesernes side.

I etterkant av forelesningene kan studentene som deltok i forelesningene diskuteretemaer som ble gjennomgått, og fraværende studenter kan få et innblikk i hva de gikkglipp av. Det kan også tenkes at det vil være en ekstra motivasjon dersom studentene fikken slags “rating”, eller poeng ettersom hvor mange forelesninger de har deltatt på, ellerhvor aktive de er på disse sidene med kommentarer og innlegg.

3.1.3 Wiki

En wiki egner seg godt til å oppfordre studenter til økt deltakelse. Studenter kan bidra medegen kunnskap og erfaring, og informasjonen som blir lagret vil være til nytte for andrestudenter i ettertid. Dette vil utvilsomt være et godt bidrag for å fremme mer deltagendepedagogikk, såfremt studentene er aktive. Her kan også “rating”, som nevnt over, benyttesfor å motivere, og kanskje kan man ha en ordning slik at annen obligatorisk aktivitet blirredusert for gode bidragsytere (f.eks. én øving mindre kreves godkjent før eksamen). Itillegg kan studentassistenter og/eller forelesere bidra til revisjonskontroll (se kap. 2.2).

17

3.2. UNDER FORELESNING KAPITTEL 3. SCENARIOER

En viktig egenskap med denne idéen er at informasjon blir lagret til senere semestre.Hvis man fortsetter å inkludere artikler kan en slik wiki vokse seg ganske stor etterhvert,og med søkefunksjoner vil man enkelt kunne manøvrere seg mellom de forskjellige temaene.Med mye innhold kan dette være et godt supplement til pensumbøker, og med studentersegne formuleringer kan det i noen tilfeller være mer forståelig.

3.1.4 Forum

Forum på hjemmesider til fag er en viktig ingrediens for å fremme interaktivitet før ogetter forelesninger. Studenter må få mulighet til å stille spørsmål eller komme med kom-mentarer også utenom forelesninger. Det kan også i noen tilfeller være enklere å formulereseg skriftlig enn å spørre et spørsmål muntlig under forelesningen. I tillegg kan man sørgefor at studenter kan være anonyme hvis dette er ønskelig.

Forum finnes på enkelte emnesider. F.eks er forumet til emnet “TDT4100 Objekto-rientert programmering” på it’s learning veldig mye brukt, noe som tyder på at det ernyttig. I it’s learning er det heller ingen problem å opprette slike forum, og siden forelesereved NTNU er oppfordret til å bruke dette verktøyet burde det finnes for hvert emne veduniversitetet.

3.2 Under forelesning

Det er, naturlig nok enklere å skape mer deltagende pedagogikk under en forelesning.Alle er samlet i et auditorium, og foreleseren er der til studentens disposisjon. Stort settalle forelesere praktiserer “håndsopprekning”, dvs. at dersom studentene har et spørsmåleller en kommentar, så rekker de opp hånden. Dette vil uansett være den enkleste kommu-nikasjonsformen under en forelesning. Problemet er derimot at en del studenter ikke tørstille spørsmål eller komme med kommentarer i den tro at de vil fremstå som “dumme”.På den måten ekskluderer de seg selv, og tar bare passivt i mot informasjon. Noen forele-sere oppfordrer gjerne salen til å komme med spørsmål med frasen “ingen spørsmål er fordumme!”, men mange studenter vegrer seg for å ta ordet uansett.

Ved å anonymisere slike spørsmål vil det kanskje bli mer deltagelse fra salen. Anonymis-eringen kan på enklest måte inkorporeres ved å bruke bærbare enheter med trådløse kom-munikasjonsmuligheter, som laptoper og mobiltelefoner.

3.2.1 Spørsmål til foreleser

Med skriftlige meldinger ser vi for oss at terskelen for å stille et spørsmål vil bli lavere. Viser for oss at foreleser får opp meldinger på sin egen laptop, og vil deretter lese opp og svaredersom det er relevant. Det følger naturlig nok med en del ulemper med denne løsningen.

18

3.2. UNDER FORELESNING KAPITTEL 3. SCENARIOER

Figur 3.1: Store auditorier kan virke skremmende for enkelte.

For det første må foreleseren følge med på skjermen sin, og hvis det er mye aktivitet måde mest relevante spørsmålene trekkes ut. Dette kan føre til en mer oppstykket forelesning,og mer arbeid på foreleseren.

Videre kan et spørsmål være vanskelig å formuleres skriftlig, og hvis mobilbrukere skalbruke SMS har man en begrensning på hvor mange tegn som kan brukes.

Til slutt er det ikke alle spørsmål som egner seg som slike meldinger da de ikke alltidvil bli lest umiddelbart. Kommentarer som “hva mener du med det?”, og “kan du forklaredet litt bedre” vil miste sin verdi hvis foreleser ikke ser de før etter noen minutter.

3.2.2 Spørsmål fra foreleser

Under en vanlig forelesning er det ofte foreleseren ber om innspill fra salen. Kanskje lurerhan på om han går for fort frem, skriver uforståelig på tavlen, eller han vil ha salens meningangående et tema. Ofte blir spørsmål “hengende i luften” når salen er uengasjert, som f.eks“Hvor mange er enig i dette?”. Hvorpå foreleseren fortsetter etter at ingen svarer eller rekkeropp hånden, “Neivel, hvor mange er uenig i dette da?”. Fortsatt er det ofte liten respons.Grunnene til dette kan være så mangt. Noen vil kanskje tenke “om jeg rekker opp håndeneller ikke vil vel ikke ha noe å si, jeg er bare én av mange”. En annen grunn kan være, somnevnt over, frykten for å svare feil.

Dette kan også løses på samme måte som over. Ved å anonymisere tilbakemeldingene,vil deltagelsen bli høyere og flere meninger bli hørt.

19

3.3. LØSNINGER I SPESIELLE FAGRETNINGER KAPITTEL 3. SCENARIOER

Flervalgsspørsmål

Dersom foreleser har et flervalgsspørsmål, enten det er noe praktisk eller for å teste kunnskap-snivået til studentene, vil en mentometerknapp være til nytte. På denne måten vil ogsåanonymiseringen bli ivaretatt, samtidig som foreleseren får elektroniske svar umiddelbart.Fordelene vil være at telling av opprakte hender er unødvendig, og deltagelsesandelen viltrolig bli mye høyere. I tillegg vil elektroniske svar være nøyaktige, og det er enkelt å fåopp statistikk over svarene.

Fritekstsvar

For å besvare fritekstsvar må man nødvendigvis bruke tekst. Dette kan også ordnes medmobil eller laptop som over. Dette kan være nyttig hvis foreleseren trenger tilbakemeldinger,eller hvis forelesningsalen skal delta med “brainstorming” eller lignende.

3.3 Løsninger i spesielle fagretninger

Vi vet at det er store forskjeller på undervisningsmetoder ved forskjellige linjer og/elleremner ved NTNU. Det er stor forskjell på i hvilken grad tekniske hjelpemidler er tatti bruk. I henhold til problemstillingen vår vil vi forsøke å skape mer interaktivitet i enundervisningssituasjon, og det vil ikke bety at samme strategi kan brukes for alle emner. Vivil i dette avsnittet diskutere en del funksjoner og fremgangsmåter som kan innføres i noenspesielle studieretninger. Det blir primært en diskusjon rundt fagretningene medlemmer avgruppen tilhører, og det blir derfor en subjektiv fremstilling.

3.3.1 Datafag

Undervisning i datafag har de siste årene stort sett foregått på den tradisjonelle foil-basertemåten. Det er predefinerte tema for hver forelesning, og foreleser vil vise foiler og (hvis deter snakk om et programmeringsfag) vise kode-eksempler på lerret.

Det er lite kommunikasjon utover det faglæreren selv prøver å få til, ved å plukke uttilfeldige studenter og be om håndsopprekning på viktige spørsmål.

Som ved så mange fag kunne også denne type undervisning nyte godt av en måte å fåstudentene mer aktive i forelesningen. Vi ser at spesielt for helt ferske innen programmer-ingskunsten, er lærekurven spesielt høy (se kap. 4). Mange emner er vanskelig å forstå rettetter en forelesning, og ved å stille noen enkle kontrollspørsmål underveis kan man måleforståelsesnivået i salen.

I faget “Algoritmer og datastrukturer” som går her på Gløshaugen, ble det i sin tid lageten egen ekstern wiki for å samle kunnskapen til både studenter, stud.asser og forelesere.

20


Den er i større grad erstattet av Wikipedias artikler om emnet, men vitner om at det eret behov for å samle slik informasjon, enkelt forklart og lettere å forstå for studenter.

3.3.2 Musikkvitenskap

Studiet i musikkvitenskap på NTNU er nokså spesielt fordi det legger opp til en rekkeulike undervisningsmetoder. Faget krever at man i de fleste fag klarer å formidle klingendemusikk til studenten i undervisningen, men også gjennom at studentene selv må skrive ogarrangere musikk, synge hørelæreøvelser eller spille et instrument.

Faget har få forelesninger i store auditorier, og har således ikke problemer med å etablereinteraktiv kommunikasjon mellom studenter og lærere. Likevel kan akkurat formidlingenav klingende musikk, partitur, analyser osv. antakelig gjøres mer tilgjengelig, også etterforelesningen ved at det blir lagt ut på en intern nettside. At man da i sammenheng meddisse utlagte eksemplene kan kunne stille spørsmål, evaluere, legge inn linker til annet rel-evant stoff, vil kunne være til stor hjelp for faget. Analyse og evaluering av kunstverk kanpå denne måten gjøres mer deltakende for studentene, og gi studentene et bedre læring-sutbytte.

Faget vil utover dette ha nytte av nyvinninger som legger til rette for mer deltakendepedagogikk, siden musikkvitenskapen også i noen tilfeller foreleses i tradisjonelle klasser.Likevel er faget allerede nokså interaktivt og deltakende, selv om dette i liten grad skjerover internett.

3.3.3 Fysikk og mattefag

Ved studieretningen for fysikk og matematikk ved NTNU er det naturligvis mest fysikk-og matteemner som taes. I begge disse grenene består forelesningene stort sett i tavle-bruk. Foreleserne forklarer og skriver ned på tavlen underveis, og spørsmål blir stilt medhåndsopprekning.

Utenom forelesninger, er det stort sett veldig lite rom for interaktivitet i slike fag.“Hjemmesidene” er rene informasjonskanaler, og de er som regel web-baserte. Som nevnt i2.2.2 har linjeforeningen for fysikk og matematikk-studiet, “Nabla”, tatt initiativ til å lageen egen wiki-side for emner innen linjen. Dette er blitt et ganske stort prosjekt etterhvert,med godt over 100 artikler, og er et bra eksempel på at studenter er aktive dersom de fårmulighet til å være aktive.

Formler og matematiske symbol

En utfordring man selvsagt raskt støter på innen denne studieretningen er spesialtegn ogmatematiske symbol. Dette kan føre til at det blir problematisk å ha et nettforum eller“live”, digital interaksjon under forelesninger. Som statiske dokumenter er dette derimot

21


ingen problem, da gode programmer for matematiske ligninger og symboler finnes, somf.eks. LATEX[13]. Det er også mulig med LATEX-støtte i en wiki (Nablas FagWiki har dette).

Figur 3.2: Matematiske symboler kan være vanskelig å implementere i teksteditorer.

For å konkludere er det for fysikk- og matematikkfag i dag gitt alt for lite rom forinteraktivitet gjennom internett, hvertfall fra forelesernes side. Scenarioet over, med fellesinteraktiv fagside og mulighet for spørsmål eller kommentarer, kan ha en positiv effekt forumotiverte studenter, eller studenter som synes slike fag er vanskelige. Alle sivilingeniør-linjene ved NTNU må ha 3-4 generelle mattefag, og ikke alle er like motivert til å jobbemed disse. Mentometerknapp-løsningen kunne også vært spennende, men direktemeldingervil derimot egne seg dårlig pga. matematiske symbol og lignende.

3.3.4 Psykologi

Undervisning i psykologi foregår for det meste på en tradisjonell måte ved forelesningerhvor studentene i større eller mindre grad får anledning til å stille spørsmål underveis.Desto større forsamlinger det foreleses for, desto mindre rom blir det for spørsmål. Detville kunne bli knapt med tid for foreleser til å formidle pensum dersom han også måtte tastilling til flere titalls spørsmål fra forsamlinger på flere hundre studenter, slik det gjerne erpå lavere grad i fag hvor man får en generell innføring i psykologiens verden. Dermed kandet være mange ubesvarte spørsmål blant studentene som de ikke får anledning til å stilleunder forelesningene av denne praktiske årsaken. Det er trolig flere studenter som lurer påde samme tingene, og derfor er det hendig at it’s learning har fora hvor studenter kan stillespørsmål og få svar fra medstudenter og forelesere.

Som nevnt tidligere under gjennomgangen av it’s learning, er problemet med disse foraat informasjon lagret her ikke er tilgjengelig for neste års kull. Det kunne da vært interessantå hatt muligheten til å lagre studenters (og foreleseres) forklaringer av terminologi og teoriergitt på disse fora, som et supplement til informasjonen som fremkommer på forelesningerog i forelesningsnotater. En webside, wiki eller database med forklaringer i alternativeordelag, samt kildehenvisninger til artikler og bøker som kan brukes som gode referanserpå de forklarte tema, kan tenkes å fungere som et ypperlig hjelpemiddel for læring av

22

3.4. VURDERINGER AV SCENARIOER KAPITTEL 3. SCENARIOER

pensum. En slik informasjonsside vil også være et godt utgangspunkt for å finne relevantekilder til artikkel- og oppgaveskriving.

3.4 Vurderinger av scenarioer

Alle scenarioene over vil forhåpentligvis skape, eller føre til, mer deltagende pedagogikk.Noen av scenarioene kan også kombineres ved å la enhetene som skal brukes til anonymemeldinger også ha egenskapene til mentometerknapper. Vi merker oss derimot at enkeltescenarioer egner seg bedre i noen emner enn andre.

Fellesside for fag eksisterer stort sett i dag, men forbedringer kan absolutt gjøres. Tankenom å integrere en database med studenters spørsmål og kommentarer virker som en kon-struktiv videreføring. Integrering av f.eks en wiki i emnesider som allerede eksisterer vilnok ikke være vanskelig å implementere, og man vil etterhvert kunne få en stor databasemed informasjon.

Bruken av elementer fra sosiale nettverk er det ganske vanskelig å finne effekten av. Løs-ningen til NTNUs “Vill”-enhet med fagrelevant materiale som kan benyttes med trådløseenheter er mer multimedia enn interaktivitet. Vi er derimot veldig nysgjerrig på om stu-denter vil bruke sin mobil eller laptop til interaktivitet under en forelesning. Vi synes dethøres ut som en veldig god idé, men våre tanker og innspill alene vil ikke være grunnlag nokfor å innføre en slik ordning ved et universitet. Vi vil derfor samle inn synspunkter utenfrafør vi evt. går videre med teknologi som trengs og andre problem som må tas hensyn tilmed denne løsningen.

23

Kapittel 4

Spørreundersøkelse i TDT4100

Vi i gruppen ønsket å få innspill fra andre studenter som deltok på store forelesninger, ogfinne mer ut om deres tanker omkring undervisningen for å se etter forbedringspotensialerved tilegning av ny kunnskap. Helt konkret var problemet at studentene i “TDT4100 Ob-jektorientert programmering” ikke stilte så mange spørsmål eller kom med innspill underforelesningene som foreleser Hallvard Trætteberg kunne ønske seg. Dermed laget gruppenvår en spørreundersøkelse for å kartlegge hva studenter som tok dette emnet hadde avsynspunkter, vaner og holdninger vedrørende bruk av tekniske løsninger i forelesninger ogundervisning.

4.1 Utforming av undersøkelsen

Det første steget i å danne spørreundersøkelsen vår var å finne ut hvordan vi ville samle inndata på, enten elektronisk eller i papirform. Valget falt på den elektroniske varianten, ogetter å ha undersøkt mulighetene for å lage udnersøkelser både på NTNUs portal “Innsi-da”, og det virtuelle læringsmiljøet it’s learning, fant vi det best å bruke det sistnevntealternativet.

Etter å ha funnet frem til ønsket format, gjennomførte vi noen idémyldringer forspørsmål som vi kunne tenke oss å stille studentene, og plukket deretter ut de spørsmålenevi i fellesskap mente var mest relevante for temaet. Disse spørsmålene gjennomgikk flererevisjoner underveis både når vi skulle formulere spørsmålene, og når vi hadde satt sam-men spørsmålene til en sammenhengende undersøkelse som kunne besvares på it’s learning.Vi fikk også tilbakemelding fra problemeier Hallvard Trætteberg som førte til mer konsisespørsmål. Dette resulterte til slutt i en spørreundersøkelse bestående av 7 spørsmål somble gjort tilgjengelig for studentene i TDT4100-faget, se avsnitt under.

24

4.1. UTFORMING AV UNDERSØKELSENKAPITTEL 4. SPØRREUNDERSØKELSE I TDT4100

4.1.1 Spørsmål til spørreundersøkelsen

• Hva synes du om vanskelighetsgraden på forelesningene i TDT4100?( )For vanskelig ( )Passer meg godt ( )For enkelt

• Når du sitter på forelesning: Brenner du noen ganger inne med spørsmål du gjernevil ha svar på?( )Ja ( )Nei ( )Vet ikke

• Bruker du noen ganger laptop under forelesningene?( )Ja ( )Nei

• Dersom du kunne brukt en PC / laptop til å sende spørsmål anonymt til foreleser,og få svar underveis i forelesningen, ville du benyttet deg av muligheten?( )Ja ( )Nei ( )Vet ikke

• Dersom du kunne brukt mobilen din (SMS) til å stille spørsmål anonymt underforelesningen, ville du benyttet deg av denne muligheten? Vennligst svar på beggealternativer.

Dersom det var gratis for meg å sende SMSen( )Ja, ofte ( )Ja, men sjelden ( )Nei, aldri ( )Vet ikke

Dersom det kostet det samme som å sende en vanlig SMS

( )Ja, ofte ( )Ja, men sjelden ( )Nei, aldri ( )Vet ikke

• Hvor godt faglig utbytte har du av emnesiden TDT4100 har på "It’s Learning"?( )Meget godt utbytte ( )Middels utbytte ( )Meget lite utbytte( )Vet ikke/besøker ikke siden

• Har du noen idéer og tanker om hvordan undervisningen i TDT4100 kan tilpassesdeg bedre?

(Respondentene svarer fritt i åpen tekstboks)

4.1.2 Spørreundersøkelse som metode

Til spørreundersøkelsen benyttet vi oss av et “cross-sectional study”-design. Dette designetfokuserer på å samle inn data på ett punkt i tiden fra et utvalg fra en spesifisert populasjon[14]. Vår populasjon var studenter ved NTNU, og utvalget bestod av studenter som tokfaget TDT4100. Denne typen design blir ofte brukt til å dokumentere hvor stor andel avpopulasjonen som har visse holdninger og overbevisninger.

Utvalgsmetoden “nonprobability sampling” ble brukt for å danne utvalget til under-søkelsen. Denne metoden kan beskrives som en utvelgelsesprosedyre hvor respondenteneikke er tilfeldig utvalgt fra populasjonen, eller at sannsynligheten for hvilke respondenter

25

4.2. RESULTAT KAPITTEL 4. SPØRREUNDERSØKELSE I TDT4100

som bli valgt er ukjent. Mer spesifikt kan vi si at et bekvemmelighetsutvalg ble benyttet,der respondentene bestod av de studentene som var lettest tilgjengelig på tidspunktet;inneværende semesters oppmeldte studenter i objektorientert programmering.

Mulige komplikasjoner

Studentene i TDT4100 er en avgrenset gruppe som på bakgrunn av sine interesser harvalgt dette studiet. Dermed kan svarenes generaliserbarhet svekkes ettersom gruppen ikkenødvendigvis er et representativt utvalg blant alle studenter ved NTNU. Videre ble utvalgetoppfordret til å svare på undersøkelsen, men deltakelsen var valgfri. Flere studier viser atdet ofte er mennesker som er over middels interessert i tema det spørres om, evt det åbesvare undersøkelser, som velger å ta del i valgfrie spørreundersøkelser [14]. Dette kanresultere i et skjevt bilde av hva den generelle holdningen blant studentene i TDT4100 er,da vi ikke får med synspunktene til de studentene som av en eller flere ukjente grunnerikke har deltatt.

4.2 Resultat

Det var 67 studenter som deltok på undersøkelsen, av totalt 445 påmeldte til eksamen,som gir 15% deltakelse. Figur 4.1 viser at 54% av studentene som deltar på forelesningenesynes forelesningsnivået passer dem godt.

35% synes at forelesningene er for vanskelige for dem, mens 11% mener forelesningeneer i enkleste laget.

Vi ser ut fra figur 4.2 at 70% av deltakerne i TDT4100-forelesningene benytter seg avbærbar PC. Videre ser vi fra figur 4.3 at 58,21% av studentene kunne tenke seg å benytteseg av muligheten til å stille spørsmål via PC under forelesningene, og at det samtidig er40,3% som føler at de brenner inne med spørsmål som de ikke får spurt.

Når det gjelder spørsmålet om studentene kunne tenke seg å bruke mobil til å spørrespørsmål via SMS, ser vi fra figur 4.4 at 58,21% stiller seg positive til dette dersom tjenestener gratis. Hvis studentene derimot måtte betale for denne tjenesten, faller denne andelenpositive svar til 37,31%.

26


Figur 4.1: Oversikt over hva studentene synes om vanskelighetsgraden på forelesningene iTDT4100.

27


Figur 4.2: 71% av studentene i undersøkelsen svarer at de benytter seg av bærbar på fore-lesning.

28


Figur 4.3: Her ser vi andelen studenter som føler at de brenner inne med spørsmål påforelesning, og andelen studenter som stiller seg positive til å stille spørsmål ved hjelp aven PC under forelesning.

29


Figur 4.4: Andelen studenter som er positive til å stille spørsmål via SMS, med og utenegenkostnad.

30

4.3. KONKLUSJON KAPITTEL 4. SPØRREUNDERSØKELSE I TDT4100

4.2.1 Implikasjoner fra spørreundersøkelsen

Det at 70% av studentene på forelesningene benytter seg av bærbar datamaskin, skaper etgodt grunnlag for å kunne bruke en datamaskin som et verktøy til å skape mer deltakelse frastudentene. For å få en slik deltakelse som kan supplere den tradisjonelle håndsoppreknkin-gen, er det behov for en plattform eller et medium som studentene kan benytte seg av tilå stille spørsmål og komme med innspill underveis i forelesningen. Godt over 2/3-deler avstudentene kan nås via bærbare datamaskiner, og dette åpner for muligheten til å lage etsystem hvor studentene bruker sine datamaskiner til å kommunisere med foreleser.

Videre ser vi at over en tredjedel av studentene synes forelesningene holder et høyerenivå enn de er komfortable med. Det kan tenkes at det spesielt i denne gruppen finnes engod del ubesvarte spørsmål som aldri ser dagens lys, når vi samtidig ser det er 40,3% somføler at de brenner inne med spørsmål. Det er godt mulig at mange av disse studentenekunne fått klarhet i sine kvaler ved å få muligheten til å stille spørsmål anonymt og skriftlig,særlig dersom de av en eller flere grunner ikke ønsker eller tør å tale ut om sin uvitenhet iall offentlighet. En annen potensiell fordel med skriftlige spørsmål og tilbakemeldinger erat foreleser enkelt kan lagre meldingene og revidere sin presentasjon av pensum til nestegang temaet skal foreleses om.

Resultatene viser at det er en like høy andel studenter som stiller seg positive til å svarepå spørsmål via PC som via mobiltelefon, så fremt mobiltelefonjenesten er gratis. Dettekan sies å være lovende tall dersom en ønsker å implementere en løsning som baserer segpå en eller begge kommunikasjonsmåtene. Respondentene er positive til en slik løsning førde i det hele tatt har fått anledning til å prøve den ut, eller fått den presentert i detalj.

4.3 Konklusjon

For å få opp deltakelsen til studenter under store forelesninger, kan det se ut til at det idet minste er grunnlag for å kunne prøve ut en teknisk løsning som lar studentene deltaanonymt. Dette kan vi si på grunnlag av den relativt store andelen studenter som sittermed ubesvarte spørsmål, og den positive innstillingen studentene har til å bruke modernemedier til å formidle sine tanker.

31

Kapittel 5

Løsninger

I dette kapittelet vil vi presentere vårt forslag til løsning på problemstillingen. Disse løsnin-gene er basert på vurderinger av scenarioene fra kap. 3 og resultater fra spørreundersøkelseni kap. 4. På bakgrunn av dette har vi funnet noen allerede eksisterende løsninger, og bruktdisse som inspirasjon til vår løsning som er mer tilpasset NTNU og våre forutsetninger. Vivil også presentere en vurdering av ulike teknologier som kan benyttes for å oppnå disseløsningene.

5.1 Audience Response Systems

Som navnet Audience Response System (ARS) tilsier, er dette en type teknologi somskal få studenter mer aktive i en auditorie-setting. Det finnes flere kommersielle aktørerpå markedet som leverer skreddersydde systemer for skoler som trenger slike verktøy iundervisningen. Opensource-versjoner av programvare til slike system er ikke så lett åfinne, og man kan tenke seg at det ikke er helt trivielt for en skole å utvikle et slikt systemselv.

Vi har studert ved NTNU i snart fire år, og har et godt (subjektivt) grunnlag for å uttaleoss om hvordan NTNU underviser studentene sine. Mange av fagene ved NTNU bruker kunkonvensjonell læring, enten vha. tavle og kritt, eller powerpoint, med håndsopprekning somstandard tilbakemeldingsmetode. Det er da matnyttig å se hvordan andre prestisjetungeuniversiteter har løst dette.

National University of Singapore (NUS) har brukt et kommersielt system som heterClassroom Performance System (CPS), som bruker såkalte håndholdte “klikkere”. Studenterhar med denne mulighet til å gi tilbakemelding til læreren. Klikkeren kan være en propritærkontroll, eller en mobiltelefon, laptop eller PDA. Kort sagt ethvert håndholdt “intelligent”apparat som har trådløse kommunikasjonsegenskaper. Konvensjonelt har disse et begrensetantall knapper, typisk tall fra 0 til 9 og noen bokstaver. Denne begrensningen er ikke tilstedei mobiltelefoner, laptoper mm.

32

5.1. AUDIENCE RESPONSE SYSTEMS KAPITTEL 5. LØSNINGER

I Wisconsin, USA, er det blitt utarbeidet et eget legat for forskning på slike systemer.De foretok en større undersøkelse, og opplevde at studenter og forelesere var veldig positivetil bruken. Resultatene av undersøkelsen var at 94% av studentene var enig, eller sterkt enigi påstandene “Bruk av klikkere økte aktiviteten i undervisningen”. 69% av 2684 studentersvarte at de var enig eller sterkt enig i påstanden “Klikkere førte til at jeg ble mer aktiv iklassen” [15].

5.1.1 Classroom Performance System

Som et eksempel på et kommersielt system, har eInstructions[16] utviklet CPS, som kom-mer med ulike muligheter for innlemmelse i eksisterende undervisningsmetoder. NUS1 haradoptert denne tjenesten i noen av fagene de underviser i.

Systemet er bygget på bruk av en egen liten “pad” (klikker) (se figur 5.1) med ra-diosender, som studenten enten kjøper selv eller låner. Studenten registrerer sin person påsenderen, og den kan da brukes i undervisningen.

Figur 5.1: Klikkeren studentene bruker i sin undervisning (tatt fra hjemmesiden til eIn-structions).

En instruktør har en mengde muligheter med dette systemet, og av de mest interessanteer å få studentene mer engasjert i faget, samt måle deres forståelse av stoffet som blirpresentert. Studenter kan også gi tilbakemeldinger, som kan både være registerte elleranonyme. Dette hjelper på den iboende beskjedenheten som de fleste studenter har i enforelesningssituasjon, og er ifølge NUS’s sider et bedre grep enn å bare “peke ut” en uheldigstudent for et kontrollspørsmål.

Denne teknologien er utviklet og selges av eInstruction [16] og består av ulike maskinvare-og programvarekomponenter. Response-paden kommuniserer via infrarøde signaler med enradiomottaker, som er koblet til en PC. All informasjon blir så lagret i en database. Destøtter implementasjon i powerpoint, og flere andre formater.

1http://www.cit.nus.edu.sg/response/

33

5.1. AUDIENCE RESPONSE SYSTEMS KAPITTEL 5. LØSNINGER

Kritikk av CPS

CPS er et kommersielt produkt, og de som utvikler det har en interesse av å “låse” kunderfast i sin teknologi. Dette for at kunder som bruker teknologien ikke så lett skal kunnemigrere over til andre lignende teknologier uten å måtte betale dyrt i ny programvare /maskinvare. Bruken av propritære terminaler som sendere, og eget, lukket programvare påserversiden er uheldig.

Bruken av IR-teknologi for overførsel til mottaker er billig, men kan ha problemer nårflere skal sende samtidig. Dessuten er IR avhengig av “line of sight” ved sending av data,som i seg selv er ukurrant i en så stor sal som for eksempel R1 ved NTNU.

Vi ser derimot nytten av et slikt system, og vil bruke dette videre i rapporten.

34

5.2. VÅRE LØSNINGER KAPITTEL 5. LØSNINGER

5.2 Våre Løsninger

I denne seksjonen vil vi presentere våre forslag til løsninger. Disse løsningene er et resultatav vurderinger rundt scenarioene i kapittel 3, og den ene er i tillegg inspirert av eksisterendeløsninger fra 5.1. De er idéer til hvordan problemstillingen fra 1.1 kan løses.

5.2.1 Wiki som kobles til it’s learning

Som nevnt i 2.2 kan studenter, stud.asser, forelsesere osv. dele sin kunnskap ved å lageartikler om fagrelevante emner i en wiki. En slik wiki vil utvikle seg og bli større og bedreetterhvert som flere bidrar. Wikien trenger ikke være begrenset til et fag, men kan godtvære felles for hele universitetet. Flere artikler vil gjerne være relevant for flere enn ett fag.For å maksimere verdien av en wiki er det viktig at informasjon og artikler fra tidligeresemestre er tilgjengelig også neste semester. En wiki som “restartes” hvert semester vil haliten verdi, da gode wikier trenger tid for å utvikle seg.

Som nevnt tidligere er et problem med it’s learning at all informasjon som legges utpå emnesidene kun er tilgjenglig for de som tar faget. Og hvert fag har en egen side persemester det kjøres. All informasjon som ble lagt ut iløpet av semesteret er derfor “tapt”neste semester. En wiki-artikkel med emneinformasjon med interne linker til artikler omrelevant fagstoff kan hjelpe studenter med å danne seg et inntrykk av et emne de kanskjeskal ta.

Figur 5.2: RSS ikonet indikerer at en feed er tilgjenglig

For at wikien skal være nyttig er det viktig at studenter bruker den ofte, at de bådeleser og skriver i den. For å øke sannsynligheten for dette hadde det vært ønskelig å kobleden mot it’s learning (eller andre emnesider) som studentene uannsett bruker allerede. Etoppslag under "‘nye og redigerte elementer"’ i it’s learning eller ligninde, når relevantesider i wikien endres eller legges til, hadde vært ønskelig. MediaWiki og flere andre wiki-programvarer har mulighet for RSS feeds (se fig. 5.2) (også kalt "‘levende bokmerker"’)som varsler om endringer i wikien. For å lese disse levende bokmerkene kan studentenebruke RSS-lesere som finnes i bl.a Opera, Explorer, eller Mozilla Firefox.

I it’s learning finnes det en funksjon som heter "‘proxy-verktøy"’. Proxy-verktøy er enmåte å integrere tredjepartsverkøy i it’s learning. En mulighet er å integrere en RSS-leser iit’s learning på denne måten. Med en RSS-leser integrert i it’s learning slipper studenteneå tenke på en separat RSS-leser, dessuten blir det mer naturlig å sjekke RSS-leseren for

35


oppdateringer i wikien, når man allerede er inne på it’s learning og muligheten ligger der.

5.2.2 Java program til PC og mobil

Et alternativ til CPS som ikke krever innkjøp av klikkere eller annen propritær program-eller maskinvare, er å utvikle et eget Audience Response System for mobiltelefoner og lap-toper. Så godt som 100% av dagens studenter har mobiltelefoner med støtte for javapro-grammer. Ved å utvikle et javaprogram som studentene kan laste ned og kjøre på mobiltele-fonene sine, kan man oppnå lignende funksjoner som CPS, uten behov for ekstra klikkere.Pc’er stående i auditoriet eller foreleserens laptop (som ofte brukes til å vise powerpointpresentasjoner) kan brukes som server og studentenes mobil/laptop brukes altså som klient.Da trengs ikke mer maskinvare enn det som allerede er i auditoriet. Se 5.3 for en vurderingav tekniske løsninger, som valg av nett-protokoll, og hva det medfører.

Som med CPS ser vi for oss at studenter kan logge seg på med programmet på mobileneller laptopen og deretter motta og svare på spørsmål og undersøkelser fra foreleser. Enannen funksjon som lar seg realisere med et slikt program er spørsmål fra student tilforeleser. Akkurat hvilke funksjoner som tilbys og hvordan det presenteres avhenger myeav serversiden.

De propritære løsningene (som CPS), har gjerne integrert en presentasjonsframviseri sin programvare. Vi ser derimot for oss en løsning der tilbakemeldingssystemet ligger ibakgrunnen, bak presestentasjonen (i for eksempel PowerPoint). Da kan foreleser vise foilereller annet på vanlig måte. Når det er aktuelt å stille et spørsmål kan han for eksempeldra musepekeren ned mot kanten av skjermen hvor et lite “interface” dukker opp (somfor eksempel i fig.5.3). Derfra kan han sende ut spørsmål som er forberedt på forhånd.Eventuelt kan tastatursnarveier brukes, eller foreleser kan bruke et større, mer omfattendegrensesnitt som kun vises på hans skjerm, mens foilene vises med prosjektor. Spørsmåletsendes ut til alle mobiler og laptoper som kjører klientprogrammet, og som har loggetseg på den aktuelle forelesningen. Studentene vil da få spørsmålet og svaralternativene påskjermen sin (se fig. 5.4). De velger et svaralternativ og sender det tilbake til foreleser, ogresultatene (dvs hvor mange som svarte hva) vises nederst på framvisningen (se fig. 5.5).

Når det gjelder spørsmål fra studentene til foreleseren ser vi for oss at studentene kanskrive et spørsmål (i fri tekst) på laptopen eller mobilen og sende spørsmålet til foreleser.Foreleser vil da motta spørsmålet på sin pc, spørsmålet kan vises kun på forelesers pc ellernederst på framvisningen (synlig for alle) hvis det er ønskelig. Eventuelt kan det kun visesen melding hos foreleser om at et nytt spørsmål er mottatt, og foreleser kan selv velge nårhan synes det passer å besvare det.

36


Figur 5.3: Eksempel på skjermbilde

37



38



39

5.3. TEKNOLOGI I JAVA-LØSNINGEN KAPITTEL 5. LØSNINGER

5.3 Teknologi i java-løsningen

Det er en del teknologier som må drøftes før vi bestemmer oss for hvilke vi skal bruke ivår ene tenkte løsning. Dette er viktig både med tanke på at teknologien faktisk blir tatt ibruk av studenter og forelesere, men også for å holde kostnadene ved implementering nede.

Det første avsnittet vil omhandle valg av terminal til bruk i en forelesningssituasjon.Deretter kommer et avsnitt som drøfter nett-teknologier.

5.3.1 Hvilken terminal er best egnet?

Den kanskje viktigste komponenten i et tenkt tilbakemeldingssystem er terminalen sombrukerene skal bruke til å sende svarene sine med. I forrige kapittel så vi at CPS hadde løstdette med en egen propritær, håndholdt fjernkontroll, som kjøpes, registreres og forvaltesav skolen selv. Problemet med denne løsningen er at man:

a må ha fryktelig mange terminaler hvis alle studenter skal ha sin egen personlige kontroll.

b det er dyrt.

c man låser skolen til å kun bruke denne terminalen.

Hva om vi heller kunne bruke en terminal som “alle” har fra før, som f.eks. en mobil-telefon? Hva med laptoper? Dette skal diskuteres nedenfor.

Mobiltelefon som terminal

Hvis vi kunne få en mobil til å fungere som en “klikker” fra kap. 5.1.1, hadde dette værtklart det beste valget. Dette forutsetter at studenter har en egnet mobiltelefon som støtteren javaversjon vi vil implementere i.

Tilgjengelighet av mobiltelefoner

Data fra Statistisk Sentral Byrå viser at ved utgangen av 2007 var antall mobiltelefonabon-nenter over 5 millioner (se fig5.6).

En undersøkelse utført av Synovate på vegne av Telenor har kommet frem til at nord-menn bytter mobiltelefon som aldri før. I gjennomsnitt betaler hver nordmann 1868kr foren ny telefon, og bytter ut telefonen sin i snitt etter 22 måneder. I tillegg har 56% avalle nordmenn en “high-end”-telefon. Dette karakteriseres som en telefon som har mobiltbredbånd (3G, EDGE) og en tilstrekkelig stor skjerm [17].

40


Figur 5.6: Abonnement på fast- og mobiltelefoni. 31. desember 07 (tatt fra SSB.no).

En annen utfordring vil være å velge nettbærer for informasjonen. I en gammel mobil-telefon idag (ca. 5 år gammel) vil man kunne bruke GPRS. De litt nyere typene vil støtteEDGE eller UMTS. De aller nyeste modellene vil ha både GPRS og UMTS, men ogsåstøtte for IEEE 802.11x protokollen, nemlig WLAN. En diskusjon omkring hva som kanlønne seg er på side 42.

Utifra statistikken ovenfor kan vi ganske sikkert si at de fleste har en telefon, og at defleste telefonene er kompatibelt med de anbefalte nettene og javaversjonene.

Laptopen som terminal

Hvis studenten vil bruke laptop, skal det også la seg gjøre. Den samme programvaren skalkunne kjøre på en laptop, uavhengig om det er på MAC-, Linux- eller Windows-plattform.Ved å bruke Java er vi mål, ettersom alle OS støtter dette.

Tilgjengelighet av bærbare PCer

Hvor mange studenter har egen laptop? Dette har vi undersøkt i spørreundersøkelsen ikapittel 4 på side 24. Resultatet viste at 70% av de som svarte brukte laptopen i fore-lesningen. Vi kan ikke gå ut ifra at alle vil bruke en laptop, men de som faktisk bruker detvil antakeligvis bruke den som tilbakemeldings-terminal også.

41


Ettersom de aller fleste laptoper støtter java og WLAN, vil laptoper egne seg godtsom en terminal. Den vil også være viktigere i visse typer undervisningssituasjoner; i pro-grameringsfag, der man bør prøve kode ut selv, er laptop et nyttig verktøy. I andre fag sommatematikk og fysikk har laptopen mindre betydning.

Tilgang til strøm er vesentlig vedrørende bruk av laptop. Ved batteribruk må den kunnegi strøm i minimum to skoletimer. StudentPCene som NTNU selger på høstsemesterettakler dette kravet fint, men det er ikke alle som har råd til en ny laptop med så godebatterier.

Konklusjon for terminal

En best egnet løsning generelt er entydig: bruk av mobiltelefon som “klikker”. Men ibestemte grupper fag, som f.eks. programmeringsfag, er det nyttig å kunne ha egen laptopunder forelesning. Her begrenser bruken av laptop seg selv, med tanke på batterikapasitetog tilgang til strøm. Vi slipper også, som sagt innledningsvis, å binde oss til en bestemtteknologi fra en leverandør; vi lager funksjonene selv, og implementerer det i terminalersom studentene allerede har fra før.

5.3.2 Nett-teknologier; hva er best egnet?

En terminal som skal kunne gi tilbakemelding må kunne kommunisere med en tjener.Det er ganske åpenbart at hvis vi skal kunne bruke mobiltelefonen til dette, må det værenok kapasitet i nettet vi velger, slik at ikke noen tilbakemeldinger mistes. Vi så at CPShadde løst dette ved å bruke infrarøde signaler fra terminalene, til egen mottaker rundti klasserommet. De har på denne måten unngått å bruke noen andre typer nett til detteformålet.

I en forelesningssal, med et CPS-system installert, trenger en basestasjon å kunnehåndtere mange samtidige henvendelser. Ser vi på eksemplet med Objektorientert program-mering, har faget 500 påmeldte studenter. Det er ikke alle som kommer på forelesning, ogdet vil finnes etternølere, men et gjennomsnitt på ca. 200 er ikke unaturlig. Det vil da siat det er 200 som skal sende pakker samtidig, over det nettet som det er støtte for. Dettekrever mye av basestasjonen(e) som skal håndtere dette.

Det vi skal diskutere her, er hvilke muligheter vi har til å sende informasjon til vårserver, via de kanalene som allerede finnes her på Gløshaugen, i de fleste auditorium.

Mobile-bredbånd

Alle mobiler i Norge i dag må støtte Groupe Spécial Mobile (GSM), og med GSM må deogså nødvendigvis støtte General Packet Radio System (GPRS) og Enhanched Data rates

42


for GSM Evolution (EDGE). Videre er Universal Mobile Communication System (UMTS)også blitt vanlig å se på de fleste telefoner.

Wireless Local Area Network (WLAN) er ikke et rent mobilnett, så det tar vi i kap.5.3.2.

GPRS og EDGE (2.5G)

Dagens pakkebaserte nett vi kan bruke til å overføre pakker på er GPRS. GPRS eregentlig bare et påbygg til GSM, der man kan sende pakkedata over den eksisterendeGSM-arkitekturen. EDGE er en modifikasjon av GSM/GPRS, som bruker en mer avansertmodulasjonsskjema for å få høyere datarater[18].

GPRS har teoretisk opplasting på 115.2 kbps når man får tilgang til alle åtte tidslukenei en TDMA kanal. Opplastingshastighet er varierende, men som oftest rundt 7 kbps. EDGEhar en noe høyere hastighet, men bruker samme prinsippene for tildeling av båndbreddeog dataluker[18]. Både GSM og EDGE kan brukes i vår løsning, da dataratene ikke er såstore, men dette forutsetter at det er nok kapasitet til å betjene 200+ studenter.

UMTS (3G)

MobileIP2-baserte nett er nye, rene pakkebaserte nett, som er veldig forskjellig fra GSM.Datarate for stillestående terminaler (man sitter i ro) er ca 2Mbps, en mer effektiv hastighetvil være 480kbps i mindre nett, dvs. som i en forelesningssal [18]. UMTS bruker et annettildelingsskjema for aksessmetode, som er Code Division Multiple Access (CDMA), og vilvære mer effektiv ved flere brukere samtidig (mindre overhead) [18].

Det beste mobilenettet vil da være å bruke UMTS til vårt formål. Denne kan støtteflere brukere mer effektivt (samtidig), samt at den er raskere ved opplasting.

Vi fikk desverre ikke innsyn i hva Netcom har for data på basestasjonene rundt omkringpå NTNU, dette pga. sikkerhetshensyn. Dette er midlertid helt nødvendig for å kunneberegne ytelsesparametre for applikasjonen. Vi må vite hvordan opplastingsratene er de-finert, samt hvor mange samtidige koblinger vi kan få til på de berørte basestasjonene.

Autentisering

Autentisering via mobile nett må skje enten på nettverksnivå, eller i selve applikasjonen.Det er da mest gunstig å prøve å få til en autentisering via en VPN-tilkobling, i telefonen,men det må da tilpasses hver type telefon.

2Et rent IP nettverk, basert på mobilteknologi

43

5.4. KONKLUSJON KAPITTEL 5. LØSNINGER

Trådløse nett

NTNUs WLAN er godt utbygd, og samtlige studenter skal ha tilgang via sin brukerkon-to. Nettet støtter både 802.11b og 802.11g standaren, med datarater på hhv. 11Mbps og54Mbps. Antall samtidige brukere per basestajon er 256. Derfor vil man måtte passe på åha god nok dekning (flere basestasjoner), i tilfeller hvor antall studenter overstiger dette.

I og med at vi sender små mengder data, vil selve dataraten være helt overkommelig.Det vil også være avgjørende hvordan studenter kobler seg på nettet. Eduroam- og VPN-tilkobling er de mest brukte. Begge deler skal fungere for alle studenter.

Konklusjon for nett

Vi ser at ved å bruke WLAN kan man omgå mange av autentiseringsproblemene man fårved å bruke mobile nett. Men dette kan forskes mer på, og kanskje finne en mer brukendesløsning, slik at man også kan bruke mobilnettene like smertefritt som WLAN.

Ved å bruke mobilnett er maksimalt antall påkoblede brukere ukjent pga. restriksjoner,men vi ser at ved bruk av WLAN er det godt med kapasitet, og det er trivielt å utvidekapasiteten.

Vi ser også at ved å bruke software som kan benytte seg av de underliggende mekanis-mene til alle nettene på en mobiltelefon, trenger man bare å bytte mellom de for å få enbedre ytelse. Kanskje kan applikasjonen også måle hvilket nett som egner seg best? Det eropp til de som implementerer, men mulighetene er der.

Det skal være fullt mulig å bruke eksisterende nett på NTNU til å få tilbakemelding frastudentene.

5.4 Konklusjon

Ved bruk av mobiltelefon eller bærbar datamaskin til å stille spørsmål og komme medtilbakemeldinger til foreleser, kan man trolig øke interaktiviteten til studenter under fore-lesninger. Det kan fortsatt være noen utfordringer på den tekniske fronten når det gjeldermaksimum antall samtidige forespørsler gjennom basepunktene, men ellers ligger forhold-ene til rette både på programvarefronten og når det gjelder studenters innstilling til åbenytte seg av et slikt system.

Videre kan integrering av wiki i it’s learning hjelpe til med å danne en permanentkunnskapsbase. Denne kunnskapsbasen kan inneholde alt av informasjon som studenter ogforelesere anser som nyttig for læring ved universitetet, slik som for eksempel forklaringerpå terminologier og ofte stilte spørsmål. På denne måten blir det en mulighet for studenterå øke interaktiviteten før og etter forelesninger, ved å kombinere slike artikkelsider medfora.

44

Referanser

[1] Lev Grossman. Time’s person of the year: You. Time, 2006-12-13.

[2] Webside for wikipedia. www.wikipedia.org, 2008.

[3] Anja Ebersbach et al. Wiki: Web Collaboration. Springer Science+Business Media,2008.

[4] Webside for nabla. www.nabla.ntnu.no/wiki/, 2008.

[5] Webside opensource.org. http://www.opensource.org, 2008.

[6] Webside sakai. http://www.sakaiproject.org, 2008.

[7] Webside for it’s learning. http://www.itslearning.com, 2008.

[8] Webside amendor. http://forelesning.no/index.php?omoss=1, 2008.

[9] Webside fronter, brosjyre om læringsplattformen fronter, lest februar 2008. http://fronter.info/downloads/Fronter_brochure_NO_lowres.pdf, 2008.

[10] Webside aschehoug og gyldendals store norske leksikon, scenario, lest april 2008. http://www.snl.no/article.html?id=747491&o=1&search=scenario, 2008.

[11] Webside voksne i livslang læring. http://www.ntnu.no/vill, 2008.

[12] Webside gemini. http://www.ntnu.no/gemini/2007-06/6.htm, 2008.

[13] Webside latex - et dokument-klargjøringssystem, lest april 2008. http://www.latex-project.org/, 2008.

[14] Charles M. Judd Harry T. Reis. Handbook of Research Methods in Personality andSocial Psychology. Cambridge University Press, 2000.

[15] Kaleta Robert and Joosten Tanya. Student response systems: A university of wisconsinsystem study of clickers. http://www.educause.edu/ir/library/pdf/EDU06283.pdf, 2007.

[16] Webside for einstruction. http://www.einstruction.com, 2008.

45

www.wikipedia.org

www.nabla.ntnu.no/wiki/

http://www.opensource.org

http://www.sakaiproject.org

http://www.itslearning.com

http://forelesning.no/index.php?omoss=1

http://fronter.info/downloads/Fronter_brochure_NO_lowres.pdf

http://fronter.info/downloads/Fronter_brochure_NO_lowres.pdf

http://www.snl.no/article.html?id=747491&o=1&search=scenario

http://www.snl.no/article.html?id=747491&o=1&search=scenario

http://www.ntnu.no/vill

http://www.ntnu.no/gemini/2007-06/6.htm

http://www.latex-project.org/

http://www.latex-project.org/

http://www.educause.edu/ir/library/pdf/EDU06283.pdf

http://www.educause.edu/ir/library/pdf/EDU06283.pdf

http://www.einstruction.com

[17] Webartikkel telenor, mobiltelefonsalg statistikk. http://telenormagasinet.no/aktuelt/saker/nordmenn-mer-avanserte/, 2008.

[18] Jan Audestad. Lecture notes in ttm4105, access and transport networks, 2006.

http://telenormagasinet.no/aktuelt/saker/nordmenn-mer-avanserte/

http://telenormagasinet.no/aktuelt/saker/nordmenn-mer-avanserte/

Date post:	18-Jun-2020
Category:	Documents
Upload:	others
View:	0 times
Download:	0 times

TDT4851 Eksperter i Team Fagrapport - NTNU€¦ · consultants call it Web 2.0, as if it were a new...

Documents