KULTURHISTORISK MUSEUMFORNMINNESEKSJONEN

Lii Gtistafson. Tom Heibreerrog Jes Martens (red.)* ' " . / ' '

ARTIKKELSAMLING OSLO2005

vena58

K U L T U R H I S T O R I S K M U S E U M

F O R N M I N N E S E K S J O N E N

Lil Gustafson, Tom Heibreen og Jes Martens (red.)

.eg roper

Kokegropseminaret31. november2001

A R T I K K E L S A M L I N G OSLO2005

Utgittav: Kulturhistorisk museum, FornminneseksjonenUniversitetet i Oslo

Lay-out: Tom HeibreenTrykt hos; Nordberg Trykk AS

ISSN 1504-3266ISBN 82-8084-022-2

Forsidebilde: Kokegroper erfortsatt i brukl Foto: Tom Heibreen

INNHOLD

FORORD 5Foredagsholdere pa seminaret 30. november 2001: 6

Om kokegrop - koksteinsgrop - kogegrube - jordugn - hardgrop - torkugn - skarvstensgrop . . 7Lil Gustafson

Kokegroper og beslektede teknologier - noen etnografiske eksempler 9Tom Heibreen

Bestandig jordovn i Tonga. Sosialitet bakt i en *umu 23Arne Aleksej Perminow

Kogegruber i syd og nord - samme sag? 37Jes Martens

Kogestensgruben og det spildte fedt 57Kjartan Langsted

Kokgropsrelationer 67Raimond Thorn

Danske kogegrnber og kogegrubefelter fra yngre bronzealder og aeldre jernalder 77Mogens Bo Henriksen

Om kokegroper i Norge 103Lil Gustafson

OVERSIKTSKART S0R-NORGE 108

Kokegroper pa en kultplass - Veien pa Rlngerike 109Kokegroper pa en jernaldergard - Moer i As, Akershus 116Kokegropfeltet ved Andelva. Spor etter dampbad? 125Pa jakt etter den «hellige lund». Et kokegropfelt i Fla, Hallingdal 130

Kogegruber - glimt af en rituel praksis gennem 1500 ar 135S0ren Diinhoff

Kultsted, verksted eller bosted? 145Jostein Bergst01

Kokegroper i royk og damp - et kokegropfelt i gards- og landskapsperspektiv 155Ole Risb01

Kokegropene pa Vale prestegard - klassisk beliggenhet for et kokegropfelt? 167Kathrine Stene

Fra kokegroper til halshogginger pa Faret - bruk og gjenbrukav et kultsted gjennom 1600 ar 177Gaute Reitan

En "kokegrop" fra mlddelalderen? 189Reidun M. Aasheim og Vibeke Vandrup Martens

Kokegroper og tidlig metalltid i nord 191Lars Erik Narmo

Kokegroper i utmark 207Lil Gustafson

Kokegroper i Vestlandsvassdrag 207Kokegroper i en ostlandsk seterdal - Innerdalen i Kvikne, Nord-0sterdalen 215

Mesolittiske kokegroper? 223Silje E. Fretheim

Offer i kokegroper? 233Lil Gustafson

Hestetenner i kokegroper - pa sporet av blot? Eit perspektiv fra Veien 243Kristin Oma

En hedensk kultplass pa prestegarden i Aurland? 251Kjersti Randers

ico FORORDDenne boken er resultatet av seminaret «De gatefulle kokegroper» som ble arrangert avUniversitetets kulturhistoriske museer 30. november 2001. Her deltok inviterte kolleger fraNorge, Sverige og Danmark sammen med studenter og ansatte ved Universitetet i Oslo. Det varen Hten flokk som hadde en pasjonert interesse til felles for de tilsynelatende sa stereotype oganonyme kokegroper som plager arkeologer overall med sitt store antall og sin funnfattigdom.

Kokegroper er en av de vanligste anleggstyper som fremkommer ved maskinell flateavdekkingog nettopp dette er et problem, for hva skal vi gjore med disse gropene? Har det noen hensikt agrave, dokumentere og datere i det uendelige? Oftest foretas en rask og n0dt0rftig utgravning,med en begrenset informasjonsmengde. Man skaffer seg noe kull til datering og finner kanskjei sasrlig heldige tilfelle litt bein, tenner eller keramikk. Den mest utbredte oppfatning er at dissegropene er spor etter matlagning, og pa en boplassunders0kelse vil det ofte vsere kokegropenesom nedprioriteres.

Men kan en kokegrop bidra til var forstaelse av forhistorien? Det bar flere arkeologer mentsiden slutningen av 60-tallet. I forste omgang var det pa bakgrunn av funn av sakaltekokegropsfelt, men etter hvert har man ogsa inndratt isolerte kokegroper og kokegroper paboplasser i diskusjonen. Noen har ment at groperne representerer en form for produksjon, andreat gropene inngikk i kult og ritualer, andre igjen at gropene ble brukt til a produsere mat,varme, lys, r0yk eller damp som inngikk i sakrale eller verdslige handlingcr som foregikk iumiddelbar neerhet. Problemet for de mange teorier var at det var vanskelig a underbygge dem.De var og ble teorier. Kokegropene er og forblir tause, det er vi som ma stille de riktigesp0rsmal.

1 2001 besluttet vi oss for a se hva man kunne gj0re for a fa de gatefulle kokegroper i tale. Viinviterte derfor en handfull skandinaviske kolleger til Oslo for a diskutere emnet. Da ryktet omdette kokegropseminar spredtes, meldte flere seg selv. Resultatet ble et meget spennendeseminar med en god diskusjon. 110pet av seminaret fikk vi en oversikt over fenomenet fraNordtyskland til Nordland og fra den enslige kokegrop i fjellet, til de «hundrevis avenergikilder» pa R0nninge S0gard i hjertet av det fruktbare Fyn. Vi fikk ogsa et innblikk i at enkokegrop ikke bare er en kokegrop - det er bade kronologisk og geografisk variasjon. Endeligfikk vi noen eksempler pa nye metoder eller strategier.

Seminaret var sa vellykket at alle deltakere var enige om at det burde settes pa trykk. I detetterf01gende redaksjonsarbeid har vi supplert med bidrag som kan komplettere innleggene fraseminaret. Det vil derfor vsere enkelte bidrag og bidragsytere som ikke var med pa seminaret.Det er ogsa lagt vekt pa einpiri, slik at man ved foto og tegninger har eksemplirlsertvariasjonen. Nettopp det forhold at kokegropene er sa tallrike, gir et godt utgangspunkt foranalyser i tid og rom. Et massemateriale kan avspeile kulturhistoriske monstre som ellers ikkevil vsere synlig.

Vi erkjenner at kokegropene fortsatt er gatefulle etter seminaret i Oslo i november 2001, men vimener samtidig a ha bidratt til a bringe fokus pa et oversett kulturminne og vist at det finnesveier a ga for a la kokegropene i tale. Problemet er bare at det kreves nytenking og nyeunders0kelsesstrategier. Derfor er denne boken like viktig for forsker som forvalter.

Lil Gustafson, Tom Heibreen og Jes MartensOslo, mars 2005

Foredagsholdere pa seminaret30. november2001:

Jostein Bergstel, OsloSoren Diinhof, BergenLars Erik Gjerpe, OsloLil Gustafson, OsloMogens Bo Henriksen, DanmarkKjarlan Langsted, DanmarkJes Martens, OsloLars Erik Narmo, Bod0Kristin Oma, StavangerKjersti Randers, OsloGaute Reitan, OsloEva Schaller Ahrberg, SverigeRaimond Thorn, Sverige