Klima

i Vær og Uvæ

r

HA

RA

LD Y

ND

ESTAD

Høgskolen I Å

lesundÅ

LES

UN

D S

EP

TE

MB

ER

20

13

Publisering av er en del av samfunnsoppdraget til forskere.

Dette

oppdraget om

fatter også

å offentliggjøre

egne resultater for allm

enheten. I løpet av årene fra 1997 til 2011,

skrev jeg

i alt

23 artikler

i Sunnm

ørsposten. H

ovedtema

var torskebestanden,

klima,

høgskolene og

forskning. I ettertid kan det også være interessant å få fram

hva som

var historien bak historien. Historien om

hvordan forskningen kom

i gang, og hvordan det har gått videre. For

mange

er kanskje

historien om

forskningen,

mer

spennende enn forskningens resultater.

Første fortelling var ”Torskebestand i Å

r og Uår”.

Denne

gang er

det 5

artikler om

klim

aendringer. Innholdet i artiklene er i store trekk basert egen forskning og ble skrevet i Sunnm

ørsposten fra 2003 til 2010.

Artiklene

ble skrevet

i en

periode da

IPCC

satte

dagsord

en m

ed d

iskusjon

en om

m

enn

eskeskapte

klimaendringer. D

ette førte til at vi også fikk en endring i distkusjonsklim

aet. En endring fra V

ær til U

vær.

I tilknytting til hver artikkel er det beskrevet hva som

var bakgrunnen for artikkelen. Til slutt i dokum

entet er det skrevet et etterord som

forteller litt om hvordan det

gikk videre

og en

liste m

ed publikasjoner

for spesielt

interesserte.

Harald Y

ndestad

September 2013

i

FOR

OR

D

Denne

figuren viser

hovedmønsteret

til havstrøm

mene

i Atlanterhavet.

Varmt

atlantisk vann

strømm

er nordover og passerer stredet mellom

Færøyane og Skottland. Strøm

mer videre nordover

langs norskekysten. En gren går inn i Barentshavet og en del tar en rundtur rundt Arctic O

cean. Den

avkjølte strømm

en synker og strømm

er sørover langs kysten av Grønland. D

et er endringer i denne strøm

men som

har dannet grunnlag for mine undersøkelser.

KA

PIT

TE

L 1

2

Om

forskning på klima

INN

DE

LIN

G 1

Modellering av biom

assen i Barentshavet startet m

ed at

jeg oppdaget

noe uventet

i A

utokorrelasjonen til

dataserien for

Norsk

Arktisk

torsk. A

rbeidet m

ed klim

aanalyse startet på en tilsvarende måte. E

n analyse av

Figur 1.1 Innflyt av varmt Atlanterhavsvann til Barentshavet

Greenland

Norway

Østerhus(99/05

Svalbard

Bjørnøya

JanMayen

L

Ice9905c.cdr10°E

70°E

30°W

80°N

Koden for Kola dataserien

3

temperaturen

i B

arentshavet, viste

at den

hadde en

periode, som oppførte seg på en uventet m

åte.

Sam

men

hen

g m

ellom

h

av

tem

pe

ra

tur

og

tor

ske

be

stan

de

n i

Barentshavet har væ

rt kjent i m

er enn

hundrede år.

På begynnelsen

av 1900-taller

ble

de

t sta

rtet

et

internasjonalt N

ordatlantisk h

avforskn

ing

samarb

eid.

Gru

nn

pila

rene

i d

ette sam

arbeidet var etablering av sekretariatet

for IC

ES

i K

øbenhavn, H

avforskningen i B

ergen, FRS i A

berdeen fikk i

op

pd

ra

g å

må

le tem

peraturen for

innflyt av

varmt

atlanterhavsvann til

Norskehavet (N

orth Atlantic W

ater mellom

Scotland og Fæ

røyene), og PINR

O i M

urmansk fikk i oppdrag å m

åle tem

peraturen for

innflyt til

Barentshavet

(Kola

snitt

dataserien). Siden den tid har FRS og PIN

RO

utviklet verd

ens

lengste

samm

enh

engen

de

oseanografiske

dataserier. I ettertid har det vist seg at Kola dataserien har

vært

en viktig

indikator for

å forklare

endringene i

øk

os

ys

tem

et.

Øk

er

temperaturen

i K

ola-snittet, øker veksten av biom

assen i B

arentshavet. D

et betyr

at d

ersom

en

kan

foru

tsi endringer i K

ola dataserien, kan

en forutsi

endringer i

økosystemet og i økonom

iske ressurser. R

ussiske og norske oseanografer hadde i lengre tid

forsø

kt å

fin

ne

no

e fo

rutsig

ba

rt i

de

nn

e dataserien, uten å lykkes.

Da jeg startet letingen etter

en

stasjo

næ

r sy

klu

s i

torskebestanden, valgte jeg å følge noen enkle prinsipper fra signalteori.

Dersom

der er en stasjonær syklus i

torskebestanden, må den også ha en stasjonæ

r kilde. De

4

19001910

19201930

19401950

19601970

19801990

2000-1.5 -1

-0.5 0

0.5 1

Temperature anomaly,oC

Year

Data series74.4 yr tide18 yr cycle18.6 yr tide

Interaktivt 1.1 Kola dataserien fra PINRO, M

urmansk

eneste stasjonæ

re kildene

jeg kunne

tenke m

eg, var

tidevannet og

jordrotasjonen. D

ersom

det er

slik at

temperaturen en viktig for rekruttering av torsk, m

å den sam

me stasjonæ

re syklusen også finnes i havtemperaturen.

Stasjonære sykluser i havtem

peraturen syntes å være et

ukjent tema på den tiden. N

orske forskere var opptatt av vindteorien, og vind er som

kjent beheftet med usikkerhet.

Noen

russiske forskere

kunne identifisere

sykluser i

dataserier, men kilden til syklusene syntes uklar. Jeg sendte

en e-mail til PIN

RO

i Murm

ansk, og fikk helt uventet straks hele dataserien tilbake via en e-m

ail. Dette var

målinger de hadde tatt, i krig og fred, i væ

r og uvær, hver

måned i B

arentshavet, over en periode på hundrede år.

Dataserien så kom

pleks ut, men etter en del prøving

om

feilin

g, va

r d

et m

ulig

å kn

ekke ko

den

. Sesongvariasjonen ble filtrert bort m

ed å transformere den

over i Fourierplanet. Her ble alle frekvenser over to år satt

til null. All støy og sesongvariasjoner ble da filtrert bort,

før jeg transformerte dataene tilbake til en dataserie. E

n autokorrelasjon av deler av dataserien fortalte m

eg at

dataserien ikke

var stokastisk

stasjonær.

Det

forklarte hvorfor norske og andre forskere ikke hadde funnet noe stasjonæ

rt i dataserien. Periodene på 18.6 og 3*18.6 år ble id

entifi

sert ved

å lage

et p

rogram

som

utføre

krysskorrelasjoner med alle m

ulige frekvenser og faser.

Resultatet av dette arbeidet ble første gang presentert

på en ICE

S konferanse på Island i 1996. Jeg minnes at

resultatene møtte en viss skepsis. H

eldigvis var jeg lykkelig u

vite

nd

e o

m

vin

dte

orie

n.

Te

orie

n o

m

at

temperaturendringene i B

arentshavet var påvirket av vind, høytrykk og lavtrykk. M

ine analyser viste at endringene hadde sam

menheng m

ed den astronomiske perioden på

18.6 år,

en periode

som

påvirker tidevannet

og jordrotasjonen. På dette tidspunktet var jeg usikker på om

det

var tidevannet

eller jordrotasjonen

som

var første

årsak. Poenget var at jeg hadde funnet en forutsigbar fluktuasjon i tem

peraturen, som kan benyttes til å forutsi

utviklingen av biomassen i B

arentshavet.

5

Publisering av artikleneA

rbeidet ble videreført og publisert i to artikler. En

artikkel om

sam

menhengen

mellom

den

astronomiske

perioden på 18.6 år fluktuasjoner i Kola dataserien, og en

om

samm

enhengen m

ellom

perioden på

18.6 år

og veksten i N

orsk Arktisk torsk.

Det tok flere år å få publisert artiklene i IC

ES Journal.

Forklaringen fikk jeg noen år senere av redaktøren for tidsskriftet. D

et viste seg at fordi jeg hadde benyttet nye m

etoder, fikk redaktørens problemer m

ed å finne forskere som

kunne godkjenne artiklene. Han fortalte at da han en

dag han satt på toget, så han en dame som

leste i et ukeblad

om

den berøm

te m

atematikeren

Herm

ann B

oundi. Han sendte så arbeidet m

itt til Boundi for en

vurdering. Etter en tid fikk han som

svar at det ikke var noe i veien m

ed artiklene, men la sam

tidig til her er ingen ny m

atematikk som

er verd å publisere.

Slik gikk det til at artiklene til slutt ble akseptert av B

oundi. B

egge artiklene

fikk etter

hvert god

omtale.

Artikkelen om

torsk ble omtalt av U

NE

SCO

som en av de

10 viktigste marine artiklene som

ble publisert dette året. D

en andre artikkelen om K

ola dataserien ble oppført i T

he Library fra C

limate A

udit som en av de 20 viktige

klimaartiklene som

ble skrevet i 1990-årene.

Nye spørsm

ålA

nalysen av

Kola

dataserien etterlot

også seg

en usikkerhet. D

en viste at Kola dataserien var korrelert m

ed tidevannsperioden

på 18.6

år bare

fra ca

1925 og

framover. Fra 1900 og fram

til 1925 var perioden snudd 180

grader. D

et nye

spørsmålet

var da,

hva har

tilstrekkelig energi

til å

kunne snu

fasen på

en lang

tidevannsbølge? Er det feil i dataene, er det noe galt m

ed m

in analysemetode, eller er det noe grunnleggende som

skjer i naturen her? D

ersom dette kom

mer fra naturen,

må

det sam

me

fenomenet

også væ

re synbart

i andre

dataserier. Derm

ed startet arbeidet med å analysere en

lang rekke oseanografiske dataserier, klima indikatorer og

arktiske dataserier.

6

INN

DE

LIN

G 2

Figur 1.2 Måling av NAO

-index

NA

O indeksen tar utgangspunkt i forskjell på barom

eterstand mellom

Island og Asorene og sier noe om

tilstanden på klimaet i Europa. D

en sier noe om

fordelingen av varme som

re, og kalde vintre.

Koden for NAO-indeksen

7

Den norske forskeren T

orgny Vinje, hadde utviklet en

dataserie for utbredelse av Arktisk is fra 1864. Jeg m

innes at han på den tiden var på en ekspedisjon

i A

rktis, og

jeg fikk tak i dataseriene via en e-m

ail.

Da

taserien

for

utbredelse av is Barentshavet

fulgte fluktuasjonene

i K

ola d

ata

serie

n.

De

tte v

ar

interessant, men jeg fikk ikke

noe svar

på spørsm

ålet om

h

vorfor tid

evann

period

en skiftet fase. Spørsm

ålet var da om

svaret var å finne i noe av det

som

driver A

tlanterhav støm

men nordover.

Etter

hvert som

jeg

gikk dypere

inn i

dette tem

aet, begynte det å gå opp for m

eg at dette temaet hadde væ

rt diskutert i m

er enn hundrede år. Det viste seg å væ

re to rådende teorier om

hvorfor atlanterhavsstrømm

en driver

nordover. D

en ene

teorien var

basert på

vindteorien fram

satt Karl Z

öpperitz på 1800-tallet. Den andre var

basert på saltteorien, framsatt den svenske oseanografen

Otto Pettersson på begynnelsen av 1900-tallet.

Mine egne analyser viste at

flu

ktu

asjo

ne

ne

ha

dd

e sam

men

hen

g m

ed lan

ge tidevannsbølger. V

indteorien, som

første årsak, virket derfor ikke

spesielt sannsynlig

på m

eg. Spørsmålet da var om

vind kunne kom

me inn som

en forstyrrelse. D

enne tanken førte

til at

jeg begynte

å stu

dere

da

taserien

for

NA

O-indeksen. E

n dataserie som

sier

noe

om

antall

høytrykk og

lavtrykk, kalde

vintre og varme som

re.

8

Interaktivt 1.2 NAO vinter indeks og tem

peratutsykluser

Historien om

NA

O-indeksen

NA

O-indeksen sier noe om

forholdet mellom

lavtrykk og høytrykk m

ellom Island og

Asorene og representerer en

dataserie fra

1822. Jeg

fant denne

dataserien beskrevet

via en

artikkel i

NA

TU

RE

. D

et framgikk av artikkelen at

til nå

var det

ingen som

h

ad

de

fun

ne

t n

oe

n sa

mm

en

he

ng

i d

en

ne

dataserien. Til tross for denne

advarsel, bestemte jeg m

eg for å gjøre et forsøk. I løpet av en regnfull

somm

er prøvde

jeg en lang rekke m

etoder, for å knekke koden på dataserien.

En dag gjorde jeg et forsøk

med

en spesiell

wavelttransform

. D

et var

et gyllent

øyeblikk jeg sent vil glemm

e, for framfor m

eg stod der en figur som

med all tydelighet vist periodiske egenskaper ved

NA

O indeksen. D

en viste perioder på 18.6 og en lang periode på ca 4*18.4=

74.4 år. Det var oppdagelsen av

denne lange

perioden som

gjorde

at jeg

begynte å

interessere meg for klim

aendringer. Det neste spørsm

ålet var

så hva

som

kan væ

re kilden til denne perioden.

En videre undersøkelse viste

at denne

perioden hadde

samm

enheng med utbredelse

av Arktisk is, som

igjen hadde sam

menheng m

ed endringer i jordrotasjonen. D

en fysiske fo

rk

lar

ing

en

de

nn

e sam

men

hen

gen kalte

jeg ”

Vin

gla

ssteo

rien

”,

en

reson

ans

i sirku

lerend

e havstrøm

mer i A

rktis, drevet av nutasjonen. E

n endring i jordrotasjonen på 18.6 år.

9

Interaktivt 1.3 Wavelet transform

en av NAO vinter indeks

Det tok fire år å få publisert denne artikkelen. D

et hadde i hovedsak sam

menheng m

ed at dette kanskje var første

gang w

avelet transform

asjon var

benyttet til

å analysere arktiske og oseanografiske dataserier. D

et var derfor lenge vanskelig å finne forskere til å godkjenne innholdet. Sam

tidig fikk jeg signaler fra ICE

S Journal om

at de betraktet dette som en viktig artikkel som

kom til å få

mye oppm

erksomhet.

Dette var andre gangen jeg hadde problem

er med å få

publisert en

artikkel fordi

jeg hadde

tatt i

bruk nye

metoder. E

t søk på nettet viste at i Wien skulle det væ

re en stor internasjonal konferanse der noen dr. grad studenter hadde begynt å benytte w

avelet transformen. D

et førte til at jeg reiste til konferansen, presenterte en poster om

mitt

arbeid, og sendte tre navn tilbake til redaktøren.

Slik ble også denne artikkelen godkjent. Artikkelen fikk

den oppmerksom

het som redaktøren forventet. D

en er senere kom

mentert i utallige nasjonale og internasjonale

diskusjonsforum. I 2008 ble den satt opp i T

he Library

som en av de 20 viktigste artiklene i verden om

klima som

ble publisert dette året.

10

INN

DE

LIN

G 3

Det var spanjolen T

im W

yatt som tipset m

eg om O

tto Pettersson. H

an kontaktet meg på en konferanse i B

ergen og spurte om

jeg interessert i et samarbeid om

å analysere en dataserie for eksport av torskerogn. T

im W

yatt var en

Figur 1.3 Innflyt av varmt Atlanterhavsvann m

ellom Fæ

røyane og Skottland

Denne figuren viser noen sirkulasjonsm

ønster for Atlanterhavsvann i N

orskehavet

Atlanterhavsvann til Norskehavet

11

usedvanlig kunnskapsrik

biolog som

hadde

hatt et

samarbeid m

ed den legendariske Robert C

urry. Curry

hadde fra 1960-årene identifisert perioden på 18.6 år i hundrevis av dataserier. Fra nedbør i U

SA til vinhøsting i

Frankrike. C

urry fant

ingen fysisk årsak til denne perioden og

ble derfor

ikke tatt

helt alvorlig.

Jeg ble

nå gjort

oppmerksom

på at Curry og

Wyatt

var de

første som

hadde identifisert perioden på 18.6

år i

torskebestanden. W

yatt fortalte

at ideen

om

pe

riod

er

på

18

år

i økosystem

et, opprinnelig kom

fra den svenske oseanografen O

tto Pettersson.

En

svensk oseanograf som

syntes å være

lite kjent i Norge.

Originalpublikasjonene

til O

tto Pettersson

fikk jeg

tilsendt i posten fra et svensk bibliotek. Det kom

artikler fra 1900 til 1930-tallet i store bladform

at og jeg fikk

følelsen av å holde i en gamm

el bibel. Her kunne jeg lese

fantastiske artikler

om

hvordan han

beregnet lange

tidevannsbølger, og hvordan han utviklet en klimam

odell basert på sildeperioden i G

ullmarfjord utenfor G

öteborg. D

et var

som

om

den

ne

person hadde benyttet mine

egne ideer, snart hundrede år tidligere, m

en manglet m

ine m

etoder og mine dataserier.

I en egen artikkel hadde han også

samm

enlign

et lan

ge tid

ev

an

nsb

ølg

er

me

d historiske

klimabeskrivelser,

helt bak til vikingetiden. Her

var også hans bitre historie om

hvorfor han sluttet med

denne forskningen. Han var

blitt m

obbet av

noen av

datidens frem

ste forskere,

som

h

ev

de

t a

t a

ll sam

menheng

mellom

klim

a og m

åne, er basert på gamm

el overtro.

12

Lorem Ipsum

Lorem Ipsum

Interaktivt 1.4 Autokorrelasjon av tidevannspekter, i år

Den internasjonale havforskningsorganisasjonen IC

ES

hadde 100 års jubileum i 2000. H

er framkom

det at Otto

Pe

ttersso

n v

ar

en

av

initia

tivta

ke

rn

e til

opprettingen av

ICE

S. H

an var

også dem

som

stod

i sp

issen

for

å u

tvik

le K

ola-snittet

dataserien

i B

arentshavet, og

dataserien for

North

Atlantic

Water,

me

llom

S

co

tlan

d o

g Fæ

røyene. Det gikk da opp

for

meg,

at jeg

ha

dd

e bekreftet O

tto Pettersson sin teori, m

ed en dataserie som

han selv hadde tatt initiativ til å

utvikle, 100

år tidligere.

Samtidig var O

tto Pettersson for

lengst glem

t, fordi

hans forskning ikke var akseptabel, i hans sam

tid.

I 2003 holdt jeg et foredrag på en ICE

S konferanse i T

allinn. Jeg la da fram resultatet av m

ine undersøkelser og

fortalte her historien om O

tto Pettersson, Samtidig hevdet

jeg at det var nå var på tide at Pettersson fikk sin fortjente anerkjennelse. Presidenten til IC

ES

kontaktet m

eg etter

foredraget, og fortalte at jeg var næ

r ved å få en pris for årets beste foredrag. H

an ba m

eg så skrive denne historien til

ICE

S sitt

medlem

sblad. D

et gjorde jeg, men historien

kom

ikke

inn

i b

ladet.

Hvorfor, fikk jeg aldri vite.

Etter foredraget ble jeg også

kontaktet av to oseanografer. D

et var Bill T

urrell, leder for oseanografiavdelingen til FR

S i

Aberdeen.

Den

andre var

Vladim

er Ozinski, leder for oseanografi avdelingen ved

PINR

O instituttet i M

urmansk. A

ltså lederne for de som

nå var ansvarlig for å måle disse dataseriene, som

begynte m

ed initiativet til Otto Pettersson. D

e ønsket nå at jeg

13

Interaktivt 1.5 Temperatur datsserien fra FRS, Aberdeen

skulle analysere begge dataseriene, som etter 100 år var

blitt verdens lengste oseanografiske dataserier.

Det ble et krevende arbeid som

tok meg 5 år å fullføre.

Den endelige publikasjonen kom

ikke i ICE

S Journal, som

jeg opprinnelig ønsket, men i D

eep Sea Research. H

er kom

det fram at lange tidevannsbølger på 18.6 år og

4*18.6 år

var hovedårsaken

til fluktuasjonene

på tem

peratur og saltholdighet, i begge dataseriene.

Rekkevidden av dette resultatet var at de observerte

klimaendringer siden 1900, er skapt av m

ånen. Endringer

i månens bane fører til endringer i tidevann, som

fører til endringer i havstrøm

mer, som

fører til endringer i klima.

Altså en forklaring som

bryter med oppfatningen av at

klimaendringene er m

enneskeskapt. Resultatet er siden

blitt referert i en lang rekke diskusjons over hele verden.

I 2008 presenterte jeg min siste artikkel på IC

ES sin

konferanse i Halifax. V

ed middagen om

kvelden holder redaktøren

for IC

ES

Journal

sin takketale

med

refleksjoner fra et langt yrkesliv. Så forteller han om den

merkeligste episoden han hadde opplevd i sin karriere som

redaktør. H

an fikk en gang en artikkel fra en forsker som

startet artikkelen med å sitere A

ristoteles fire årsaker til endringer i naturen. Ingen skjønte hvilken m

atematikk

han benyttet, så det endte med at han fikk m

atematikeren

Boundi til å se på artikkelen. N

oen år senere får han tilsent en dr. grad avhandling, der han får en hyggelig hilsen.

Dagen

etter treffer

jeg tilfeldigvis

den sam

me

redaktøren på Titanic-m

useet i Halifax. D

a fortalte jeg han sannheten. Jeg hadde falt for fristelsen til å legge inn en

underliggende ironi

i artikkelen

til IC

ES

Journal. Poenget var at jeg hadde bekreftet noen av ideene til den glem

te ICE

S Otto Pettersson. Pioneren som

hadde falt i unåde,

fordi han

hadde ideer

med

røtter tilbake

til A

ristoteles. Ideer som ikke var akseptert i hans sam

tid.

14

INN

DE

LIN

G 4

Figur 1.4 Dataserien for vintertemperaturen på G

rønnland over 1500 år fra Bo Winter, Universitetet i København

Temperaturutviklingen på G

rønnland

15

Jeg forsvarte min dr. philos avhandling høsten 2004.

Dette var på et tidspunkt da alle snakket om

CO

2 og glo

bal

op

pvarm

ing.

Fø

r disputasen

hadde noen

av m

edlem

men

e væ

rt p

å et

IPC

C

mø

te p

å Isla

nd

. D

isputeringen foregikk ved å presen

tere to

emn

er. E

tt selvvalgt

og ett

valgt av

komiteen. K

omiteen valgte et

emne

tilknyttet fram

tidige klim

aendringer. Jeg følte den g

an

g a

t d

ette

va

r e

t m

illionkroners spørsm

ål, på

siden av min avhandling. M

en loddet

var kastet,

og jeg

hadde to uker på meg for å

finne et svar framfor landets

fremste forskere.

Skulle jeg finne et svar, måtte jeg ha lengre dataserier.

Jeg tok derfor kontakt med U

niversitetet i København, der

en forsker sendte meg en dataserie fra is-prøver, der en

hadde beregnet

temperaturen

på G

rønland over

en periode på 1500 år. E

tter noen dagers arbeid fant jeg flere interessante ting. E

n av de tingene jeg hadde lurt på, var h

vorfo

r u

tbred

elsen av

Arktisk

is hadde

begynt å

minke fra ca 1850. H

er fant jeg at en periode på ca 180 år falt sam

men m

ed utbredelsen av A

rktis is. Dette la jeg fram

på dr. grad disputasen. Jeg la til

at dersom

dette

er en

stasjonæ

r syklu

s, kan

vi forvente en varm

ere periode fram

til ca 2040. Deretter går

vi

inn

i e

n k

ald

ere

klimaperiode.

Jeg m

innes at

eksaminator

spurte, hva

med

CO

2? D

a m

åtte jeg

bare svarte,

”ja, hva

med

CO

2?” Så

sier eksam

inator. ”Du har et poeng. D

ette med C

O2 har jeg

aldri helt forstått.”

16

Interaktivt 1.6 Wavelet transform

av dataserien

INN

DE

LIN

G 5

Figur 1.5 Dataserien fra Ernst Beck om utbredelse av CO

2

Forskeren som ble bannlyst

17

Dette

med

CO

2 ble

et tem

a noen

år senere.

En

lillejulaften fikk jeg en e-mail fra den tysk forskeren E

rnst B

eck. Spørsmålet var om

jeg kunne analysere en CO

2 dataserie

fra 1820

til 1

96

0.

Den

offi

sielle dataserien

med

direkte m

ålinger begynner i 1960. E

n dataserie

som

har dan

net

grunn

laget for

hele

disku

sjon

en o

m

CO

2,

men

neskeskap

t g

lob

al

op

pv

arm

ing

, klim

akvoter og

utallige d

isk

us

jon

er

om

klim

aendringer. En C

O2

dataserie fra

1820, som

plutselig dukket opp, var så spesielt, at jeg foretok en

analyse

allerede

i rom

julen. A

nalysen viste

at dataserien hadde en nær statistisk sam

menheng m

ed tem

peraturer i

innflyt av

varmt

atlanterhavsvann til

Norskehavet. R

ekkevidden av dette er at det er endringer i

havtemperaturen som

feller ut CO

2 i atmosfæ

ren. Det er

altså noe annet enn teorien om utslipp av klim

agasser.

En dag i august kom

forskeren til Å

lesund og presenterte meg det

arbeidet han hadde gjort. Først da begynte det å gå opp for m

eg hvilket

enormt

livsverk som

lå

bak å få fram denne dataserien.

Dataserien

var rekonstruert

fra sn

art

hu

nd

re tid

lige

re publikasjon

er m

ed m

er en

n 300.000 m

ålinger. Nye analyser

viste igjen

at dataserien

falt sam

men

med

verden lengste

oseanografiske

dataserie

for tem

peraturen i Atlanterhavet.

Slik begynte

arbeidet m

ed å

skrive en artikkel om å få dataserien om

CO

2 publisert. Jeg fikk et utkast til en artikkel i februar. Sam

tidig fikk jeg m

elding om at han hadde fått leverkreft. H

an fikk sendt

18

Interaktivt 1.7 Ernst Beck i midten av bildet

artikkelen til et tidsskrift for publisering fra sykesengen, og døde

ikke lenge

etter. T

idsskriftet satt

på artikkelen

i nesten ett år. H

ans datter sendte meg svaret fra tidssktiftet.

Det var nesten fri for faglige vurderinger, før et bestem

t avslag om

publisering. Videre var der en kom

mentar om

at dette aldri burde publiseres. M

ed andre ord, forskeren ble bannlyst.

Jeg syntes at denne saken var mer enn m

erkelig så jeg sendte artikkelen til 6 uavhengige norske forskere. Ingen av dem

kunne se noen vesentlige mangler ved artikkelen.

Etter

en stund

sender jeg

artikkelen, på

vegne av

forskerens datter, til et nytt tidsskrift. Etter først å ha m

øtt en positiv m

elding, får jeg plutselig et avslag. Begrunnelsen

var at artikkelen var for lang. Jeg tok da direkte kontakt m

ed redaktøren og spurte hva som var den egentlige

begrunnelsen. Jeg fikk da vite at redaksjonen hadde delt seg i to, m

ed tilhengere og motstandere av publisering. T

il slutt valgte redaktøren å avslå publisering.

Mitt svar tilbake var at det er i brytningen m

ellom

enighet og

uenighet vitenskapen

drives fram

over, og

artikler bør derfor publiseres. Det er når alle, eller ingen er

enig, at en bør være skeptisk. R

edaktøren var enig, men la

til at det er ikke alltid vitenskap er bare vitenskap.

19

Utbredelsen av A

rktisk is har gått tilbake siden midten av 1800-tallet. I denne artikkelserien er det

gjort et forsøk på å forklare hvorfor vi har hatt denne endringen i klimaet.

KA

PITT

EL 2

20

Artikler om klim

a

INN

DE

LIN

G 1: S

UN

NM

ØR

SP

OS

TE

N M

AI 2005

”Hollenderen

Christian

Huygens

(1629-1695) blir

regnet som oppfinneren av pendeluret. H

uygens la merke

til at dersom han hadde to like pendelur på veggen, ville

pendelen til begge urene etter en tid begynne å svinge i takt. T

ilsynelatende ubetydelig små fysiske vibrasjoner

mellom

uren

e var

tilstrekkelig til

å kon

trollere pendelbevegelsene.”

Klim

aet blir

utsatt for

tilsvarende

periodiske svingninger. Innstrålingen fra solen til jordens overflate

Figur 2.1 Månen påvirker daglig 70%

av jordens overflate, og dette virker inn på klimaet.

Månens innvirkning på klim

a

21

påvirkes av sykliske endringer i jordens bane rundt solen. D

ette fører til at klimaet endres i perioder fra ca 5 tusen til

300 tusen år. I tillegg er der sykliske endringer i månens

bane som fører til at tidevannet og jordrotasjonen har

periodiske endringer fra timer til m

er enn 1000 år.

I løpet av de siste 100 år er det samlet lange dataserier

som

viser utviklingen

av tem

peraturer, nedbør

osv. M

atematikk er det språket vi benytter for å kunne tolke

hva disse dataseriene forteller oss. En vanlig m

etode til å id

entifi

sere p

eriod

iske en

drin

ger er

å stu

dere

frekvensspekteret i dataseriene. Frekvensspekteret sier da noe om

hvilke perioder som er m

est framtredende.

Matem

atikeren P

arseva

l viste

en g

an

g at

frekvensspekter i

dataserier fra

naturen m

å falle

med

1/frekvensen for at endringer i naturen ikke skal kreve uendelig energi. R

ekkevidden av dette er at der alltid er periodiske endringer i klim

aet. Siden lange perioder har størst betydning har klim

aet heller ingen normal tilstand.

Dette er årsaken til at klim

aforskere har problemer m

ed å fastslå om

de klimaendringene vi observerer er skapt av

drivhuseffekten eller om de er et resultat av naturens egen

utvikling.

En m

etode til å identifisere årsaken til klimaendringene

er å se om dataseriene har periodiske endringer som

faller sam

men m

ed periodene fra kjente endringer i jordens og m

ånens bane. Vi får da den sam

me situasjon som

ved pendeluret til H

uygens. Når periodetiden til pendelen er

kjent, kan vi undersøke om virkningen har forplantet seg

videre. Ved H

øgskolen i Ålesund har vi i noen år analysert

en lang rekke dataserier for å identifisere samm

enhenger m

ed kjente

månesykluser.

Spørsmålet

er om

der

er sam

menheng m

ellom periodiske endringer i m

ånens bane og periodiske endinger i klim

aet. Dersom

vi finner en slik sam

menheng, kan vi lage bedre prognoser om

klima, om

utviklingen av naturen og om

den økonomiske utvikling.

Hvorfor øker tem

peraturen?T

emperaturen på jordoverflaten har økt i de senere år.

Spørsmålet er om

hvor denne økning i varmem

engde kom

mer

fra. D

e fleste

mener

at den

komm

er fra

22

klimagasser og drivhuseffekten. A

ndre mener den kom

mer

fra endringer i stråling fra solen. For snart 100 år siden pekte den svenske oseanografen O

tto Petterson på den m

ulighet at klimaendringene kan kom

me fra endringer i

tidevannet.

Den varm

e nordatlantiske str

øm

p

asse

re

r d

yp

hav

srenn

en m

ellom

Skottland

og Fæ

røyene og

følger Norskekysten nordover.

Noe

vann strøm

mer

inn i

Ba

ren

tsha

ve

t o

g n

oe

strømm

er inn i det Arktiske

hav ved nordpolen. Ved H

iÅ

har vi samm

en med skotske

og ru

ssiske osean

ografer analysert

havtemperaturen

ved Fæ

røyene, Skoltland

og B

arentshavet. Resultatet viser

at alle temperaturseriene har en m

arkert temperatursyklus

som faller sam

men m

ed en velkjent tidevannsbølge på 18.6 år.

Våre lengste oseanografiske dataserier forteller oss altså

at tem

peratu

ren i

No

rskehavet

følg

er la

ng

e tid

evann

sbø

lger so

m

er p

åv

irke

t a

v m

ån

en

. T

emp

eratu

rend

ring

er i

atmosfæ

ren kan da forklares ved at lange tidevannsbølger øker den vertikale om

røring i havet.

Havet

har lagret

en v

arm

em

en

gd

e o

g d

en

vertikale om

røring i

havet p

åvirker fo

rdelin

gen av

varmem

engden opp til havets overflatetem

peratur. S

iden 70 %

av jordens overflate er d

ekket av

hav,

vil d

ette p

åvirke tem

peratu

ren i

atmosfæ

ren.

De

samm

e tidevannsbølgene

fører til

periodiske endringer

i innflyt

av varm

t atlanterhavsvann

til B

arentshavet. Økt om

røring og periodisk innflyt av varmt

23

Interaktivt 2.1 Autokorrelasjon av wavelet spekter på tidevann

atlanterhavsvann fører

så til

at B

arentshavet får

en periodisk vekst av plankton. D

enne periodiske vekst av plankton fører igjen til en periodisk endring i rekruttering av lodde, sild og norsk arktisk torsk. Periodisk endring i rekru

ttering

fører til

slutt

en p

eriodisk

vekst i

fiskebestandene som forplanter seg videre til økonom

ien for de m

arine- og maritim

e næringene langs hele kysten.

Samm

enlikner vi Barentshavet m

ed Huygens pendelur,

får vi vekstperioder når natur, biologi og fiskeri svinger i sam

me

takt. N

år havstrøm

mer

eller fangstm

engde begynner

å svinge

i utakt,

får vi

et sam

menbrudd

i biom

assen. Det vil da kunne ta lang tid før naturen igjen

finner sin rytme.

Hva driver

Atlanterhavstøm

men?

Den N

ordatlantiske strøm forklares m

ed jordrotasjonen og tem

peraturforskjellen mellom

Arktis og E

kvator. Varm

luft trekker nordover fra E

kvator og synker ned ved det

kalde A

rktis. V

inden trekker

da m

ed seg

oppvarmet

overflatevann nordover. Det avkjølte vannet ved A

rktis forandrer egenvekt og synker. N

ytt vann trekkes nordover og vi får en sirkulasjon m

ellom E

kvator og Arktis m

ed varm

t overflatevann nordover og kaldt bunnvann sørover.

Det klim

aforskere i dag er redd for, er at dersom

temperatur ved A

rktis stiger, vil en mindre vannm

engde synke og vi får tilført m

indre varmt atlanterhavsvann fra

sør. Det nordlige A

tlanterhavet avkjøles over en lengre periode, selv om

den globale temperaturen i atm

osfæren

stiger.

Vinglassteorien

Norske

forskere har

laget en

dataserie som

viser

utb

redelse

av A

rktisk is

i B

arentsh

avet o

g i

Grønnlandshavet. D

isse dataseriene viser at utbredelsen av is har falt m

ed ca 30 % fra 1864. R

eduksjon av Arktisk is

er altså ikke et nytt fenomen som

faller samm

en med

etablering av

moderne

industri. Sam

tidig ser

vi at

utbredelsen av is i Barentshavet har sykliske endringer som

24

faller samm

en med sykliske endringer i jordrotasjonen,

tidevannet og

innflyt av

varmt

atlanterhavsvann til

Barentshavet.

Vinglassteorien er basert på ideen om

at det Arktiske

havet ved

nordpolen oppfører

seg som

et

roterende vinglass

drevet av

periodiske endringer

i tidevann

og jordrotasjon. D

er er en samm

enheng mellom

periodiske endringer i m

ånens og periodiske endringer i plasseringen av

polpunktet. D

et kan

se ut

som

om

det roterende

polpunkt er en drivkraft som påvirker innflyt av varm

t atlanterhavsvann til det A

rktiske hav, rotasjon av kaldt A

rktisk vann rundt polen og utflyt av kalt Arktisk vann til

Grønnlandshavet.

Etter

denne teorien

vil en

global oppvarm

ing ikke

stoppe en

transport av

oppvarmet

Atlanterhavsvann nordover til A

rktis.

En analyse av vintertem

peraturen på Grønnland fra år

550 til 1970 viser at temperaturen har periodiske sykluser

som faller sam

men m

ed perioder i månens bane. D

isse periodene endret karakter når vi fikk store klim

aendringer på 1400 tallet. E

t tilsvarende fenomen kan en observere

for havstrøm

mene.

Rundt

1920 fikk

vi en

periodisk endring i havstrøm

mene som

var starten til den store veksten i bestandene av sild og torsk som

vi fikk fram til

1950-årene. Et skifte i klim

a kan altså ha samm

enheng m

ed endring i de sykliske gravitasjonskrefter som påvirker

tidevann og jordrotasjonen.

Høytrykk og lavtrykk

NA

O-indeksen

er et

mål

for den

atmosfæ

riske trykkfo

rskjell m

ellom

Islan

d o

g P

ortu

gal. E

r N

AO

-indeksen høy, betyr det at der er mye lavtrykk m

ed m

ild vin

ter o

g m

ye sto

rm

i S

kand

inavia.

Er

NA

O-indeksen lav, betyr det at vi har m

ye høytrykk med

kald vinter. Etter 1960 har der væ

rt en betydelig økning i N

AO

-indeksen. Denne økningen har væ

rt forklart med en

generell global oppvarming som

fører til mer ekstrem

e væ

rsituasjoner.

Når en studerer dataserien for N

AO

-indeksen fra 1822, ser

en at

den har

hatt store

svingninger over

hele perioden. Studerer vi svingningene litt nøye, ser vi at

25

periodene faller samm

en med periodene for utbredelse av

Arktisk is. U

tbredelse av Arktisk is faller igjen sam

men

med periodene til lange tidevannsbølger og endringer i

jordrotasjonen, som igjen er påvirket av m

ånen. Arktisk is

virker som en isolator m

ellom det varm

e overflatevannet og den kalde atm

osfæren. R

eduksjon og variasjon i isens utbredelse

gir utslag

i N

AO

-indeksen. Sam

menhengen

med utbredelse av A

rktisk is tyder nå på at NA

O-indeksen

har snudd og vi går mot en noe kaldere periode.

Sa

mm

enh

eng

en m

ellom

m

ån

ens

ba

ne

og

NA

O-in

de

kse

n b

ek

refte

s i

en

rek

ke

an

dre

klimaindikatorer.

Vi

finner de

samm

e periodiske

endringene i dataserier fra hele Europa. N

oen eksempler

er utbredelse av is i Østersjøen, nedbør i Skandinavia,

nedbør i England, vinproduksjon i Frankrike og biom

asse vekst i M

iddelhavet. Dette er altså noe som

påvirker våre liv i hele E

uropa.

Hva så m

ed klimagassene?

Det

vil væ

re uklokt

å undervurdere

virkningen av

klimagassene. Sam

tidig er det viktig å få avklart hvor stor betydning klim

agassene har i forhold til andre årsaker. Det

brukes nå mye ressurser for å undersøke virkninger fra

solen og klimagassene. E

tter det jeg forstår, er månens

betydning bare

i liten

grad tatt

med

i de

store klim

amodellene.

Det

kan derfor

se ut

som

om

at læ

rdomen fra H

uygens pendelur har vært undervurdert.

Kom

mentar

Denne artikkelen ble skrevet året etter at jeg hadde

avlagt min dr.grad i 2004. På det tidspunktet hadde jeg

gjo

rt en

forh

old

svis

om

fatten

de

an

aly

se av

klimaindikatorer

og oseanografiske

dataserier. I

denne a

rtikk

ele

n g

jør

jeg

et

forsø

k p

å å

gi

en

populærvitenskapelig beskrivelse av det som

framkom

om

klimaendringer i m

in avhandling.

26

Artikkelen kom

på et tidspunkt med dårlig klim

a, for klim

adiskusjoner. D

et er

muligens

forklaringen på

at denne artikkelen traff m

ange. Jeg fikk telefoner fra lesere, som

ble beroliget for framtiden. E

tter artikkelen kom ut

holdt jeg ca 20 foredrag om tem

aet i diverse foreninger og skoler i distriktet. A

rtikkelen lå åpent tilgjengelig på min

hjemm

eside og

jeg oppdaget

etter hvert

linker til

artikkelen, fra en rekke diskusjonsforum. Fra D

anmark

fikk jeg brev fra en eldre forsker, som fortalte at jeg hadde

rettet opp

anseelsen til

en kollega,

som

hadde fått

underkjent en dr. grad.

27

INN

DE

LIN

G 2: S

UN

NM

ØR

SP

OS

TE

N M

AR

S 2007

Tidevannets

rytme

har i

tusener av

år påvirket

innstrøm av varm

t atlanterhavsvann til Barentshavet, og

på den måten påvirket hele økosystem

et. Resultatet av

moderne analysem

etoder på lange dataserier, tyder altså

Figur 2.2 Autokorrelasjon av waveletspekteret for havnivået i Norskehavet

Naturlige klimaendringer

28

Denne figuren viser perioder over

flere år, forårsaket av lange tidevannsbølger.

på at der er underliggende prosesser i naturen, som til en

hver tid gir naturlige endringer i klimaet og de økologiske

systemene.

Fin

ne

s d

et

en

un

derliggen

de

pro

sess i

naturen som påvirker klim

aet og den biologiske utviklingen? D

ette

va

r sp

ørsm

åle

t frem

synte pionerer stilte seg på slutten av 1800-tallet. For kan en finne denne prosessen, kan forutsi noe i fram

tiden. D

en som kan forutsi noe om

fram

tiden, kan

også påvirke

noe i framtiden.

I S

verige u

nd

ersøkte

pio

ne

ren

Lju

ng

ma

nn

samm

enhengen mellom

solflekker og historiske fangstdata for

sild. Pettersson

studerte sam

menhengen

mellom

tidevann og rekruttering av sild. H

er hjemm

e undersøkte

Nansen sam

menhengen m

ellom tem

peraturen ved Ona

fyr og

historisk eksport

av arktisk

torsk. I

Skottland begynte en å m

åle havtemperaturen i kanalen m

ellom

Skottland og Færøyene. D

e var klar over at der er en sa

mm

en

he

ng

me

llom

havstrøm

men

i kanalen

og klim

aet i

No

rd-E

uro

pa.

Russerne

begynte å

måle

temperaturen i B

arentshavet utenfor K

ola halvøyen for å studere

samm

enhenger m

ed biom

assen i Barentshavet.

Disse dataseriene er nå m

ålt regelm

essig over en periode på

mer

enn

100 år,

og representerer

noen av

de le

ng

ste o

sea

no

gra

fisk

e dataseriene

i verden.

Ved

Høgskolen i Å

lesund har vi nå over flere år hatt et sam

arbeid med Fisheries R

esearch i A

berdeen og PINR

O institutt i M

urmansk om

å analysere

29

Interaktivt 2.2 Atlanterhavsvann innlyt. FRS, Aberdeen

disse dataseriene. Resultatet viser et nyttig utgangspunkt

for en ny forståelse av endringer av klima og økosystem

et.

Tem

peraturen for innflyt av Nord A

tlantisk vann til N

orskehavet er vist på figuren ovenfor. Den viser at vi

hadde en kald periode på begynnelsen av 1900-tallet. T

emperaturen økte fra 1920-årene til 1940-årene, før vi

igjen fikk en kaldere periode fram til 1980-årene. D

enne tem

peraturutviklingen er nå som et barom

eter for den biologiske

og økonom

iske utvikling

langs kysten.

Sam

men

bru

dd

et for

Møretorsken

kom

etter en

kuldeperiode i 1920. Veksten av en ny sildestam

me og

torskestamm

e startet med tem

peraturøkningen fra 1925. N

år fiskeflåten vokste etter 1945, var vi allerede på veg m

ot en

ny kaldere

periode m

ed redusert

vekst i

biomassene. D

en siste perioden med vekst i biom

assen kom

etter

en tem

peraturoppgang i

1990-årene. M

en tem

peratur som indikator, forteller ikke alt. D

et viktigste er å forstå naturens egen rytm

e.

Naturens egen rytm

eD

ersom du m

idler en serie data fra naturen, vil du se at resultatet endrer seg om

du midler over perioder på 1, 5,

10 eller

50 år.

Årsaken

er at

der er

forskjellige underliggende

periodiske fluktuasjoner

i dataseriene.

Denne enkle øvelsen forteller oss at der er ingen norm

al m

idlere tilstand i klimaet eller i naturen.

Spørsmålet er så om

vi kan identifisere årsakene til de største

periodiske endringene

vi finner

i dataseriene.

Finner vi årsakene til disse endringene, kan vi si noe om

forventet framtidig utvikling. A

nalysen av dataseriene for N

orskehavet viser at endringene i temperatur og salt faller

samm

en med lange tidevannsbølger på 18.6 og 9.3 år. D

et viser seg at vi også finner de sam

me periodene også i

temperaturen fra K

ola-snittet i Barentshavet, i utbredelse

av Arktisk is, i N

AO

-indeksen for høytrykk og lavtrykk over

Atlanterhavet

og i

nedbør til

kraftproduksjon på

Vestlandet.

30

Rytm

en i økosystemet

Tidevannets

rytme

har i

tusener av

år påvirket

innstrøm av varm

t atlanterhavsvann til Barentshavet og på

den måten påvirket hele økosystem

et. Arter som

torsk, sild, hyse og reke har tilpasset seg en syklus fra yngel til optim

al rekruttering

på ca

6 år.

En

kan vise

med

matem

atikk, at biomassene får en optim

al rekruttering i løpet av tre generasjoner innenfor en tidevannbølge på ca 18 år. V

i får da en biomasse fluktuasjon på 18 år som

igjen gir en optim

al fluktuasjon i biomassen på ca 55 år.

Lodda i B

arentshavet har en optimal livssyklus på ca 3

år. D

en h

ar en

optim

al vekstp

eriode

inn

enfor

tidevannsbølgen på ca 9 år. På den måten kan vi m

ed m

atematikk finne en underliggende forutsigbar rytm

e i naturen.

Etter

denne rytm

en er

torskebestanden og

loddebestanden nå inne i en sårbar periode og vi kan vente en ny oppgang rundt 2009-2010.

Rytm

en til klimasystem

etE

ndringene i havstrømm

ene synes å være lite kartlagt.

Det vi vet, er at tidevannet m

ed sin rytme har påvirket

havstrømm

ene over tusener av år. Et neste spørsm

ål er da om

energien fra lange tidevannsbølger kan være opphavet

til lengre klimaperioder.

Den m

idlere temperaturendringen i N

orskehavet har en fluktuasjon på ca 74 år. Se figuren. D

en samm

e midlere

periodetiden har

vi også

identifisert i

dataseriene fra

Kola-snittet i B

arentshavet, i utbredelse av Arktisk is, i

NA

O-indeksen for høytrykk og lavtrykk over A

tlanterhavet og i nedbør til kraftproduksjon på V

estlandet. Forklaringen kan væ

re at tidevannsbølgen på 18.6 år produserer en harm

onisk periode på 4*18.6=74.4 år i sirkulasjonen av

vann i det Arktiske polhavet.

31

Arktiske

temperaturendringer

I dataserien fra Norskehavet aner vi en svak vekst i

temperaturen som

går utover den midlere fluktuasjonen

på 74 år. Spørsmålet er da om

der finnes periodiske klim

aendringer som varer i m

er enn hundrede år.

Polarinstituttet har publisert en dataserie som viser at

utbredelsen av Arktisk is hadde et m

aksimum

rundt år 1825. E

tter 1825 har den midlere utbredelse av A

rktisk is hatt en jevn nedgang. N

oen nærliggende spørsm

ål er da, hva var det som

skjedde rundt 1825 som startet en gradvis

reduksjon i

utbredelse av

Arktisk

is? V

ar det

en ny

menneskelig

aktiviteten på

begynnelsen av

1800-tallet, som

hadde en slik kraft at klimautviklingen snudde? E

ller var det et naturlig vendepunkt i naturens egen rytm

e, som

fikk en ny retning?

En m

etode vi kan benytte for å lete etter svar, er å studere dataserier som

strekker seg over flere hundre år.

Danske forskere har, ut fra isprøver, laget en dataserie for

årlig midlere vintertem

peratur på Grønnland som

strekker seg fra år 555 til 1970. D

enne dataserien analyserte jeg i forbindelse m

ed en dr. grad disputas for noen år siden. R

esultatet viste

at m

idlere tem

peratur på

Grønnland

hadde en

sterk periodisk

endring på

ca 620

år. M

iddelverdien hadde et maksim

um rundt år 875 og vi fikk

en nedgang fram til ca 1135. D

a startet en ny midlere

temperaturøkning

som

fikk et

maksim

um

rundt 1430.

Deretter kom

det en ny avkjølingsperiode som varte fram

til

ca 1825.

Dette

tidspunktet faller

samm

en m

ed tidspunktet da A

rktisk is hadde sin maksim

ale utbredelse, og vi fikk en periode m

ed redusert Arktisk is og et gradvis

varmere klim

a.

Dataene fra G

rønnland viser også at det fra 1825 startet ny periode m

ed temperaturstigning som

har vart fram

til i dag. Dersom

der fortsatt er en underliggende klim

aperiode på ca 620 år, kan vi forvente et fortsatt varm

ere klima fram

til ca år 2050. Da starter en ny

avkjølingsperiode mot et kaldere klim

a.

32

Resultatet

av m

oderne analysem

etoder på

lange dataserier, tyder altså på at der er underliggende prosesser i naturen, som

til en hver tid gir naturlige endringer i klim

aet og de økologiske systemene.

Kom

mentar

Denne artikkelen kom

ut i 2007. Det var året IPC

C og

Al G

ore mottok N

obels Fredspris for sitt budskap om

menneske

skapt globale

oppvarming.

Det

var på

et tidspunkt da klim

adiskusjonen var inne i et uvær. E

nkelte politikere ville krim

inalisere ”klimaskeptikere”. B

loggere prøvde

å ødelegge

den personlige

integriteten til

skeptikere. Forskere satt musestille for ikke å unngå et

politisk stem

pel. E

n guffen

tid, som

m

innet m

eg om

1960-årene. D

et slo meg hvor kort veg det er m

ellom

forskning og

politikk, og

hvor viktig

det er

å ha

en uavhengig forskning.

Denne

artikkelen beskriver

i store

trekk noen

av resultatene fra m

in egen forskning. Min holdning den

gangen var at jeg hadde en slags forpliktelse til å beskrive

det jeg observerte i mine data. Så får fram

tiden til slutt gi svar på hva som

blir stående.

33

INN

DE

LIN

G 3: SU

NN

MØ

RSP

OST

EN

OK

TO

BE

R 2008

Det er m

ye som tyder på at dagens klim

adiskusjon er et sym

ptom på der er noen m

er underliggende årsaker. På begynnelsen av 1970-tallet, drøftet en gruppe forskere, økonom

er og

industriledere noen

varige kritiske

internasjonale problemer i den eksklusive R

omaklubben.

De så m

ed uro på utviklingen av internasjonal fattigdom,

forurensning, kriminalitet og terrorism

e. Spørsmålet var,

om det kan væ

re en felles årsak bak det hele.

Det

endte m

ed at

Volksw

agen Fondation

bevilget $250.000 for å lage en verdensm

odell, som skulle kunne

Figur 2.3 Framsiden av debattboken «Lim

its to Growth»

!

Klima og grenser for vekst

34

simulere hvordan verdens tilstand utviklet seg fram

over i tid. O

ppgaven gikk til Jay D Forrester ved M

IT i B

oston. Forrester var kjent for å ha innført faget system

dynamikk.

En ny type m

atematiske m

odeller, som kunne sim

ulere kom

plekse sam

menhenger

i industriell-

og økonom

isk utvikling.

Grenser for vekst

Resultat ble publisert i 1972, i bestselgeren ”L

imits to

Grow

th”. E

n av

forfatterne var

nordmannen

Jørgen R

anders, nå leder av regjeringens Lavutslippsutvalg for

klimagasser. D

et framgikk av boken at verdens befolkning,

fra all fortid, og fram til m

idten av 1800-tallet, hadde vokst til ca 1 M

RD

. De neste 120 årene fram

til 1972, hadde den vokst videre til ca 3 m

rd, og videre til 6 mrd i år 2000.

Simuleringer fra verdensm

odellen viste at en fortsatt vekst vil føre til en kjedereaksjon, m

ed en tilsvarende vekst i forbruk av energi, vannressurser og naturressurser. D

ette ville igjen føre til en vekst i m

iljøskalder, forurensning, konflikter om

naturressurser, og regional uro.

Budskapet

var at

der er

en grense

for vekst.

Kom

binasjonen av fortsatt vekst, på en klode med en

endelig mengde ressurser, m

å før eller senere, få uønskede konsekvenser

for våre

etterkomm

ere. Å

rsaken er

at kostnadene m

ed og en å skaffe tilstrekkelig mengde energi,

vann, m

aterialer og

matvarer

vil øke.

Når

kostnaden m

øter en grense, stopper tilførselen opp, og bærekraften

brister. R

esultatet blir

at store

befolkningsgrupper vil

kunne kollapse

en gang

i løpet

av de

neste 100

år. L

yspunktet var, at det fortsatt er mulig å snu utviklingen.

Boken vakte reaksjoner da den kom

. Noen m

ente dette var politisk agitasjon. Fra akadem

ia kom det røster om

forenklende m

odeller, og publisering utenom de vanlige

akademiske filter. Ø

konomer m

ente dette var gamm

elt nytt. M

althus hadde 200 år tidlige beregnet at en kunne forvente

sult for

alle, fordi

folketallet økte

fortere en

dyrking av ny jord. Men M

althus hadde undervurdert den produktivitetsvekst en senere fikk m

ed ny teknologi.

35

Krisesym

ptomer

Det er nå gått 35 år side boken kom

ut, og mye tyder

på at budskapet i boken fortsatt er aktuelt. Beregninger

viser at

med

en fortsatt

eksponentiell vekst,

forventes verdens befolkning å vokse til ca 7 m

rd i 2010, 10 mrd i

2050 og 20 mrd i 2100. D

en store veksten komm

er nå i A

sia, Arabiske land og i deler av A

frika.

Denne veksten er langt på veg basert på billig og

energiholdig olje.

Men

tilgang på

denne endelige

ressursen, går nå mot slutten. B

eregninger viser at verdens beholdning forventes å vare ca 40 år til, m

ed dagens forbruk.

Samtidig

øker etterspørselen

i en

økende befolkning, også i de oljeproduserende land. R

esultatet er at oljeprisen fortsatt vil øke til stadig nye høyder.

Energi

synes nå

å væ

re prioritert

framfor

andre politiske m

ål. Underskudd på olje oppfattes som

en trussel. T

ilga

ng

til n

aturressu

rser er

kom

met

inn

i sikkerhetspolitikken og i m

ilitære doktriner. K

rig og økt

konfliktnivå, følger nå der hvor olje ligger i rør. Resultatet

er flyktinger på vandring, og nye konflikter skapes.

Etter 1972 er det arbeidet m

ed å utvikle alternative energikilder som

vindkraft og solenergi. Men ingen ser for

seg i dag hvordan alternativ energi kan dekke framtidig

behov fra fortsatt økende vekst i befolkning og levevilkår. N

oen peker på atomkraftverk er fram

tidig løsning, men

ingen vil ha avfallet i sin egen bakgård.

Vann er grunnlaget for m

atvareproduksjon. En regner

at hvert menneske bruker i snitt 1000 kubikkm

eter per år til drikkevann, hygiene og m

atproduksjon. Det betyr at

dersom befolkningen øker m

ed 1 mrd fra 2000 til 2010,

må

en skaffe

fra 1000

mrd

kubikkmeter

med

nye vannressurser på 10 år. A

llerede nå er det i ferd med å bli

et underskudd

av vann

for store

befolkningsgrupper. B

eregninger viser at i 2025 vil halvparten av verdens befolkning

ha et

underskudd på

vannressurser. N

oen begynner igjen å trekke fram

perspektivet fra Malthus.

36

”Lim

its to Grow

th”V

erdensmodellen

i ”L

imits

to G

rowth”

betraktet veksten

som

et

ustab

ilt d

ynam

isk system

. Fra

kybernetikken vet vi at ustabile systemer kontrolleres ved å

redusere forsterkningen. Forslaget til løsning var derfor å redusere skaden, ved å ta sm

erten og utfordringene med

en gang, og så la den vare over lengre tid. Utsetter en

problemet ved å løse sym

ptomer, danner en grunnlag for

enda større

vekst, og

samm

enbruddet blir

tilsvarende større, når det først kom

mer.

Økologisk bæ

rekraftV

erdensmodellen hadde lite fokus på jordens økologi.

Men etter hvert har en også begynt å bekym

re seg over hvordan vekst påvirker det økologiske system

et i naturen. På slutten av 1970-tallet kom

Brundtland m

ed begrepet bæ

rekraftig utvikling. Budskapet var at en m

åtte bort fra en vond sirkel, der fattigdom

og nød førte til utarming av

naturen, som igjen førte til m

er utarming av natur og

levevilkår. Ø

konomisk

vekst i

fattige land

var derfor

nødvendig for å stabilisere befolkningsvekst, slik vi har sett

i E

uropa. D

eretter kan

en sikre

naturens ressurser.

Bæ

rekraftig utvikling er nå etter hvert komm

et inn som

politiske mål. M

en spørsmålet er, om

en vekst etter vestens m

odell, fører fram til en løsning.

I 1982

kom

James

Lovelock

med

boken om

G

aia-hypotesen. D

enne hadde

sitt utspring

i N

orbert W

ieners

teori om

kybern

etikk. K

ybernetikk

var opprinnelig basert på ideen om

at all natur er samm

ensatt av selvregulerende m

ekanismer. L

ovelock hadde studert den gjensidige kobling m

ellom havet, atm

osfæren og livet

på jorden. Han m

ente at hele overflaten på jorden kan oppfattes som

en superorganisme. B

lir den plyndret, vil den straffe de som

plyndrer, slik jordens gud Gaia gjorde i

gresk mytologi. N

å foreslår Lovelock å innføre atom

kraft, for

å redusere

skaden i

en overgangsperiode,

og så

redusere verdens befolkning til under 1 mrd.

Klim

adiskusjonenD

agens diskusjon er nå rettet mot klim

aendringene. M

en klimaet er ikke enkelt å styre. E

ndringer i klima

37

skapes av

endringer i

jordens bane

rundt solen,

og endringer

i m

ånens bane

rundt jorden.

Resultatet

er periodiske endringer fra tim

er, til flere hundre tusen år. D

isse endringene

danner igjen

grunnlaget for

all ny

utvikling i naturen. Det biologiske system

et vokser i varme

perioder og tilpasser seg med økt dødelighet i kaldere

perioder. Mangfold er naturens strategi for å spre risiko, og

investering i ny vekst. Reduksjon av m

angfold, er derfor også en trussel for m

enneskene.

Den siste varm

e klimaperioden startet fra m

idten av 1800-tallet. Å

rsaken er noe omstridt, m

en lange dataserier tyder på at dette er en naturlig klim

aendring påvirket av sirkulasjonen i de globale havstrøm

mene. D

enne varme

perioden har nå lagt mye av grunnlaget for den enorm

e befolkningsveksten vi har hatt de siste 150 år. D

en andre forutsetningen har væ

rt ny teknologi og energi fra olje. D

en enorme veksten i oljebasert energi over hele kloden,

har igjen ført til enorme m

engder utslipp av klimagasser,

til en tynn atmosfæ

re, med endelig utstrekning.

En begynner å stille spørsm

ål om utslippene vil gå inn

naturens kretsløp, eller om de vil bli væ

rende i atmosfæ

ren, og så forårsake unorm

ale klimaendringer. D

en politiske løsning er nå å innføre skatter på utslipp, og det vurderes løsninger for deponering. D

ette kunne kanskje bidra til en reduksjon i en stabil verden. M

en vekst i utslipp, har sam

menheng m

ed vekst i verdens befolkning, og verdens befolkning øker nå m

ed 1 mrd på 10 år.

Det

er kanskje

fordi perspektivene

fra ”L

imits

to G

rowth” er så ubehagelige, at de har fått ligge uløst, i så

mange år.

Kom

mentar

Perspektivene fra ”Lim

its to Grow

th” har fasinert meg

siden boken kom ut i 1970-årene. I 1980-årene begynte

jeg å interessere meg for arbeidet til Jay Forrester som

stod bak dette arbeidet. Forrester overførte autom

asjonsfaget over til organisasjonsteori som

System D

ynamics, og i

1960-årene kom

han

med

debatt bøkene

Industrial D

ynamics og U

rban Dynam

ics. I 1990-årene innførte jeg

38

System D

ynamics i faget K

ybernetikk her ved Høgskolen i

Ålesund.

Min

oppfatning har

vært

at klim

adiskusjonen har

komm

et skjevt

ut, og

at egentlig

burde væ

re er

en m

iljødiskusjon. Flytter en fokus fra klim

a og til miljø, så

komm

er en ikke forbi de perspektivene som trekkes opp i

”Lim

its to Grow

th”.

Hensikten m

ed artikkelen var den gang å trekke fra nye perspektiver på diskusjonen om

klimaendringer. I 2012

kom boken ut i på nytt m

ed et nytt framtidsperspektiv, og

bekrefter her utfordringene med å ivareta et bæ

rekraftig m

iljø.

39

INN

DE

LIN

G 4: SU

NN

MØ

RSP

OST

EN

MA

I 2009

”Det er kom

met en ny forskningsm

elding, St.meld. nr.

30(2008-2009) Klim

a for forsking. Meldingen setter opp

ni mål for norsk forskning. Fire av m

ålene er generelle m

ål som om

fatter begrepet kvalitet, internasjonalisering, sam

arbeid, og forskningssystemet. Fem

av målene er m

er

tematiske

mål

som

omfatter

globale utfordringer,

velferdssamfunnet og verdiskaping.”

Figur 2.4 Framsiden på m

eldingen

Id malesuada lectus. Suspendisse potenti. Etiam

felis nisl, cursus bibendum tem

pus nec. Aliquam

at turpis tellus. Id malesuada lectus. Suspendisse est

lorem ipsum

potenti.

! Klima for forskning

40

Lang veg til forskning

Her oppe i nord har vi væ

rt vant til å forberede oss til vinteren,

men

vegen fram

til

norsk forskning,

har på

mange m

åter vært lang. I 1960-årene var holdningen

”Med

natu

rvitenskap

og in

geniører

skal lan

det

gjenoppbygges”, og vi fikk de store instituttene. SINT

EF

ble stor i europeisk målestokk. FFI på K

jeller la grunnlaget for

Norsk

Data,

SIMR

AD

og

mange

andre. SI

på B

lindern ble viktig for skipsindustrien på Aker i O

slo.

I 1970-årene kom de nye oljerikdom

mene. Jeg m

innes at det da ble et å stem

ningsstifte. Tonen ble: ”M

ed penger fra oljen, skal landet bygges”. M

ange mener at dette var

starte

n p

å e

n n

ed

by

gg

ing

av

go

de

no

rske

forskningsmiljøer.

I 1980-åren

e var

en bekym

ret for

den store

fraflyttingen fra distriktene. Vi fikk en ny distriktspolitikk

basert på prinsippet om selvberging. B

udskapet ble da: ”M

ed forskning

i distriktene,

skal distriktene

bygges”. N

orge har

et sektorprinsipp.

Det

vil si

at hvert

departement

har ansvar

for forskning

innenfor sitt

temaom

råde. D

en nye

linjen i

distriktspolitikken kom

spesielt fra K

omm

unaldepartementet og videre over til

fylkeskomm

unene. R

esultatet ble

at fylkene

opprettet forskningsstiftelser i tilknytting til høgskolene. D

ette ble starten til de regionale forskningsstiftelsene.

Så kom T

hulin-utvalget med ideer fra U

SA og innspill

til industridepartementet. I U

SA hadde en oppdaget at

nyskaping og

ny industri

kom

som

en følge

av synergieffekter

mellom

universiteter

og næ

rliggende bedrifter.

Dette

ble starten

på dagens

regionale kom

petansesentra eller ekspertisesenter.

Forskning i randsonen til høgskolene, krever at også h

øgskolene

har

en robust

forsknin

gskompetan

se. R

esultatet ble høgskolereformen som

kom i 1990-årene.

Høgskolene kom

inn i det nasjonale forskningssystemet, og

fikk en lovpålagt forskningsplikt. Budskapet ble nå: ”Skal

næringslivet

holde et

internasjonalt nivå,

må

også høgskolene holde et internasjonalt nivå”. D

ette har vært

perspektivet videre fram til i dag. N

år Stjernø – utvalget

41

kom

med

sin innstilling

i 2004,

var budskapet:

”Skal høgskolene

konkurrere m

ed land

vi sam

menlikner

oss m

ed, må de også ha en tilsvarende forskningsinnsats.”

Stjernø foreslo derfor en fusjon av høgskolene til landsdel universiteter.

Land vi kan sam

menlikne oss m

ed, har en samlet

forskning tilsvarende

3 %

av

brutto nasjonalbudsjettet

(BN

P). Dette m

ålet kom i m

eldingen ”Vilje til forskning”

fra 2004. Høgskolene og universitetene hadde nå håpet på

en ny melding, m

ed tittelen ”Miljø for forskning”. E

n m

elding som la grunnlaget for en langsiktig og forutsigbar

oppbygging av

norske forskningsm

iljøer. D

en nye

meldingens

tittel, ”K

lima

for forskning”,

med

dobbelt bunn, antyder en noe reservert vilje. M

eldingen foreslår et m

ål på 1 % av B

MP, for å så la 3 %

være ”et m

ål på sikt”. U

niversiteter og høgskoler konstaterer nå at det fortsatt ikke er politisk vilje til ny vekst i norsk forskning, og ber Stortinget om

hjelp.

Det norske paradoks

Forskningsmeldingen tar opp det den kaller ”E

t norsk paradoks”. N

orge skårer lavt på internasjonale indikatorer for forskning, teknologiutvikling og innovasjon. T

il tross for

dette, kan

mange

norske bedrifter

vise til

gode økonom

iske resultater, også i internasjonal samm

enheng.

En

forklaring kan

være

at norske

bedrifter er

lite byråkratiske. M

ye tyder på at det i virkeligheten foregår forskning og innovasjon i norske bedrifter, som

ikke blir dokum

entert. Mange norske bedrifter har også væ

rt flinke til å øke verdiskapingen ved å ta i bruk ny teknologi fra norske og utenlandske utstyrleverandører.

Samtidig er det slik at ny teknologi blir billigere, m

er standardisert og tilgjengelig sam

tidig over hele verden. D

ette fører til at ny teknologi blir en nødvendighet, og ikke nødvendigvis

et konkurransefortrinn.

Rekkevidden

av dette er at verdiskapingen vil flyttes over på m

etodesiden. D

et betyr

i praksis

at verdiskapin

gen blir

mer

forskningsbasert. N

år næ

ringslivet blir

presset på

metodesiden,

forplanter utfordringene

seg videre

til

42

universiteter og

høgskoler, m

ed krav

om

en større

forskningsinnsats.

Den globale utfordring

Det

er verd

å m

erke

seg a

t o

gså

den

ne

forskningsmeldingen legger inn noen nye forskningsm

ål. R

etningen er det den kaller grønn politikk, med sterkere

fokus på de globale utfordringene enn det vi har sett tidligere. D

et nye budskapet ser ut til å være: ”D

et er vel og bra at det går greit her hjem

me, m

en alle indikatorer tyder på at vi vil bli ram

met av en rekke nye internasjonale

kriser.”

Det

framgår

av m

eldingen at

verdens befolkning

forventes å vokse med 2.6 m

illiard, til 9 milliard i 2050.

Dette fører igjen til at verdens energiforbruk forventes å

øke med 45 %

mot i 2030. Sam

tidig forbrukes energirike begrensede

oljereserver, som

produserer

70 %

av

klimagassene. D

enne oljen er ennå så billig, at det ikke lønner

seg å

lage alternativ

energi. D

en voksende

befolkningsmengde fører uvegerlig til m

atmangel. B

are i

løpet av 2008 økte befolkningsmengden, uten tilstrekkelig

matsikkerhet,

fra 850

millioner

til 1

milliard.

Det

biologiske m

angfold reduseres,

og naturens

sårbarhet forverres.

Veksten

i verdens

befolkning, er

altså alle

problemers m

or.

Der er m

ye som tyder på denne globale utfordringen

egentlig er

en politisk

utfordring. V

eksten i

verdens befolkning og utnyttelse av naturens ressurser kan bare reguleres m

ed tvang.

Ny generasjon

forskningsoppgaverD

et står lite i meldingen om

hva en har tenkt å gjøre m

ed de globale utfordringene, men kanskje burde dette

være hovedtem

aet i hele meldingen. N

år alle indikatorer tyder på at der snart vil bli et globalt underskudd på energi, m

atvarer og biologisk mangfold, vil dette få lokale

virkninger, også for oss.

43

De globale utfordringene kan bare løses m

ed en sum av

lokale tiltak. Etter det jeg kan forstå, m

å dette få store kon

sekvenser

for en

langtid

s region

al og

lokal sam

funnsplanlegging. Det betyr i praksis at en i årene som

kom

mer,

i langt

sterkere grad

må

se sam

menhengen

mellom

en

ergiforvaltnin

g, n

aturforvaltnin

g, lokal

matproduksjon,

komm

unikasjon og

byplanlegging. H

er ligger store forskningsoppgaver og venter.

De

globale utfordringene

faller sam

men

med

en internasjonal finanskrise. E

n krise som trolig vil få store

industrielle strukturelle

endringer. T

idspunktet bør

da væ

re riktig for å øke vår forskningsinnsats, for å løse noen av de globale utfordringene, og sam

tidig danne grunnlag for en ny type industrialisering.

Kom

mentar

På denne tiden var de politiske myndigheter opptatt av

klimaendringer.

Dette

preget også

meldingen

med

ordspillet ”K

lima

for forskning”

samtidig

var denne

meldingen uklar i forhold til vekst i forskning og i hvilken

retning forskningen skal ta. Budskapet i m

in artikkel var at forskningen

nå m

å ta

på alvor

de perspektivene

som

komm

er fram i ”G

renser for vekst”, og bruke dette som et

grunnlag for ny industrialisering.

44

INN

DE

LIN

G 5: S

UN

NM

ØR

SP

OS

TE

N JU

LI 2010

Hvordan

det kan

ha seg,

at denne

hockeykølle dataserien kunne bli publisert, og få en så stor politisk

betydning, når underlaget var så lite åpent tilgjengelig? B

BC

spurte nylig den som publiserte dataserien om

det

Figur 2.5 Framstilling av Hockeykølle dataserien

!

Klimaillusjonen

45

samm

e. Svaret fra Michael M

ann var. “I always thought it

was som

ewhat m

isplaced to make it a central icon of the

climate change debate.” Så det var altså det, han hele

tiden hadde tenkt.”

Menneskeskapt

global oppvarm

ing, vår

tids trussel,

eller vår tids vitenskapelige skandale? Det er det m

ange som

nå lurer på i dag. Klim

aendringer har vært betraktet

som

noe norm

al, og

som

skaper utvikling

i naturen.

Historiske kilder har fortalt oss at vi hadde en varm

periode i vikingtiden, etterfulgt av en kaldere periode. D

et har også væ

rt en oppfatning at klimaet nå er gradvis i ferd

med å kom

me tilbake, til den varm

e perioden vi hadde for ca 1000 år siden.

I 1998-årene leverte den 33 år gamle M

ichael Mann

en dr. grad. Tem

aet var global temperaturutvikling over

flere hundrede år. Det finnes ikke tem

peraturmålinger

langt tilbake

i tid.

Arbeidet

var derfor

basert på

klimaindikatorer. D

e fleste var prøver fra treringer. Noen

kom fra isbreer og koraller, og for de siste årene var der

også direkte

temperaturm

ålinger. F

lere dataserier

ble

hektet sam

men

der m

ålinger m

anglet. V

ed å

velge vektfaktorer

og statistiske

modeller,

fikk han

frem

en sam

menheng m

ellom vekst i treringer og m

idlere global tem

peraturutvikling.

Resu

ltatet b

le en

helt

ny

fremstillin

g av

klimautviklingen de siste 1000 år. D

en varme perioden i

vikingtiden, og

den senere

lille istid,

var forsvunnet.

Midlere global tem

peratur var redusert gradvis frem til

1900-tallet. Fra 1900-tallet steg temperaturen dram

atisk. D

enne raske endingen var så spesiell, at den måtte væ

re unaturlig.

Siden endringen

falt sam

men

med

den in

du

strielle u

tvikling,

var m

enn

eskeskapt

global

oppvarming

en næ

rliggende forklaring.

Misstanken

ble rettet

mot

drivhuseffekten og

vi fikk

diskusjonen om

k

lima

ga

sser

og

CO

2.

Fo

rme

n p

å m

idle

re tem

peraturutvikling liknet vinkelen på en hockykølle. Slik ble

hockeykøllen sym

bolet på

diskusjonen om

global

oppvarming.

Hockykølle dataserien ble publisert i N

ature allerede i 1998, og i G

eophysical Research L

etters i 1999 samm

en

46

med

to andre

forfattere. E

tter publisering

i verdens

ledende vitenskapelige

tidsskrift, fikk

hockeykøllen stor

oppmerksom

het og store ringvirkninger. Michael M

ann fikk en sentral rolle i FN

s klimapanel, han kom

inn i redaksjonen til flere vitenskapelige klim

atidsskrift, og ble m

edforfatter for en rekke nye artikler om klim

aendringer.

I 2000 kom hockykølle dataserien inn i rapporten fra

FN

s klim

ap

an

el, d

er d

en la

gru

nn

lag

et fo

r argum

entasjonen om

en

global oppvarm

ing. Slik

ble global oppvarm

ing et internasjonalt varmt politisk tem

a. T

emaet

ble videreført

av visepresident

Al

Gore,

som

benyttet den samm

e hockykølle dataserien i sin klimafilm

”D

en ubehagelige sannhet”. For denne innsatsen ble han i 2007

beløn

net,

med

en O

scar for

årets b

este dokum

entarfilm, og m

ed Nobels fredspris.

Frykten for framtiden

Hockykølle dataserien var en overbevisende pedagogisk

fram

stilling.

Alle

ku

nn

e le

tt se

de

n ra

ske

temperaturendringen, og enhver kunne lett forestille seg

rekkevidden av en videre vekst i global oppvarming. Slik

førte formen på dataserien, til at m

enneskeskapt global klim

aendring ble et trosspørsmål. M

iljøvernere, politikere, industrielle

aktører og

media

begynner å

gripe fatt

i tem

aet.

Frykten for

framtiden

begynte å

spre seg,

og klim

avennlig ble det politisk korrekte. Noen begynte å

snakke om

en

komm

ende katastrofe,

at kloden

måtte

reddes og at skeptikere burde kriminaliseres. Forståelsen av

fortiden, skulle nå prege framtiden. K

limavennlig ble et

begrep som

begynte

å prege

vår industripolitikk,

skattepolitikk og forskningspolitikk. Det dukket opp nye

begreper som ”C

limate E

ngineering” og Geoengineering.

Forlag om m

enneskeskapt kontroll av naturen, for å rette opp m

enneskeskapt klimaendring, selv om

vi ikke helt forstår naturens natur.

Motreaksjonen

Politiske overtoner

førte til

en polarisering

mellom

klim

avenn

lige og

skeptikere. S

keptikerne

var en

47

samm

ensatt gruppe.

Noen

var forskere,

som

fikk problem

er med å få hockeykøllen til å stem

me m

ed deres egne observasjoner. D

e fleste av disse valgte å være tause.

Noen fryktet å tape forskningsm

idler, andre å bli trakassert av bloggere på internett, eller å bli assosiert m

ed bestemte

politiske partier.

Symbolet

på m

otreaksjonen kom

fra

en pensjonert

kanadisk gruvekonsulent. Han begynte å lure på hvordan

denne hockykølle dataserien egentlig hadde framkom

met.

Da han fikk vite at underlaget til hockeykøllen ikke kunne

utleveres, fordi det var forfatterens private eiendom, ble

han misstenksom

. Derm

ed begynte et omfattende arbeid,

for å rekonstruere hvordan en hadde komm

et fra til denne hockeykøllen, som

så mange hadde akseptert, og som

hadde fått så store politiske ringvirkninger.

Det kom

etter hvert frem at hockeykølla var basert på

et tvilsomt grunnlag. T

reringer er ikke termom

eter for tem

peraturmålinger

over tusen

år. Forklaringen

på hockeyform

en var vektlegging av enkelte dataserier. Slik hadde

hockeykøllen skapt

en illusjon

om

en rask

menneskeskapt global oppvarm

ing. Mangel på åpenhet i

grunnlaget for publiseringen, har nå ført til en diskusjon om

den er basert på en forfalskning.

Hva er problem

et?Så hvorfor er tem

aet så vanskelig? En forklaring er at

klimaet er påvirket av m

ange prosesser samtidig, m

ed tidsperspektiver fra tim

er til tusener av år. Klim

aet har da ingen langvarig norm

al tilstand. Det vi oppfatter som

norm

alt, er bestemt av lengden på dataserien. D

et betyr ikke, at m

enneskene ikke påvirker klimaet. D

et betyr at det blir vanskelig å skille m

ellom naturlige variasjoner, og

menneskeskapt variasjoner. D

et er enklere å fastslå med

stor sikkerhet, at vekst i menneskeskapt aktivitet, utarm

er naturens m

angfold og ressurser.

Ubesvarte spørsm

ålP

røving og

feiling er

en del

av vitenskapens

arbeideform. Slik har også denne dataserien gitt er bidrag.

Der er im

idlertid ennå ubesvarte spørsmål, som

mange vil

48

stille seg i årene fremover. H

vordan det kan ha seg, at denne hockykølle dataserien kunne bli publisert, og få en så stor politisk betydning, når underlaget var så lite åpent tilgjengelig?

Kom

mentar

Etter år 2000 har IPC

C og FN

sitt klimapanel fått en

enorm internasjonal betydning. Frykten m

enneskeskapte klim

aendringer dannet grunnlag for CO

2 skattlegging og en

milliard

industri klim

akvoter som

virkem

iddel for

omfordeling av ressurser. På denne tiden begynte jeg å

lure på hvordan denne diskusjonen egentlig startet.

Til m

in store overraskelse, fant jeg ut at diskusjonen kan føres tilbake til en dr. grad student, som

hadde satt sam

men en dataserie, på en m

åte som ingen skjønte noe

av. Han ville heller ikke levere fra seg dataene, fordi han

hevdet at dette var private data. En utrolig historie, som

m

å overgår det meste.

49

I de senere år har vi fått tilgang til flere og lengre dataserier. Dataserien for global oppvarm

ing viser at vi har fått et noe kaldere klim

a fra 2003, samtidig som

CO

2 fortsetter å stige. Dette har fått noen til å trekke den raske konklusjonen

at vi går mot et kaldere klim

a. Men dette er en spekulasjon. D

et vi vet er at naturlige klimaendringer har svingningen

fra timer til tusener av år.

KA

PIT

TE

L 3

50

Etterord

INN

DE

LIN

G 1

I de senere år har vi tilgang til flere og lengre dataserier.

Dataserien

for global

oppvarming

viser at vi har fått et noe kaldere klim

a fra 2003, samtidig som

CO

2 fortsetter å

stige. Dette har fått noen til å trekke den

raske konklusjonen at vi går mot et kaldere

klima. M

en dette er ikke noe en vet. Det vi

vet er

at naturlige

klimaendringer

har svingningen

fra tim

er til

tusener av

år. Sam

tidig m

angler en

metoder

for å

skille m

ellom

Diskusjon i Vær og Uvæ

r

51

Interaktivt 3.1 Etter at NAO-indeksen økte fra 1960 og

snudde rundt år 2000. Diskusjonen om klim

aendringer har, m

ed noe etterslep, på mange m

åter fulgt det sam

me forløp.

naturlige og menneskeskapte klim

aendringer. Det betyr at

ingen vet hvor stort bidrag det menneskeskapte bidrag

egentlig er, på kort og lang sikt.

Om

Klim

a diskusjonenK

limadiskusjonen har ikke lagt seg. Frykten for en stor

katatrofe, gir

fortsatt næ

ring til

en stigm

atisering av

forskere som studerer naturlige klim

aendringer. Dataserien

om

CO

2 fra

Ernst

Beck

er ennå

upublisert, m

en diskuteres

fortsatt av

tillhengere og

motstandere.

I skrivende stund fant jeg denne diskusjonen om

Ernst B

eck i

foru

met

Watts

Up

With

Th

at p

å d

ressen.

http://wattsupw

iththat.com/2013/06/04/an-engineers-t

ake-on-major-clim

ate-change/.

Samtidig kan det se ut som

om også diskusjonen om

klim

aet er inne i et klimaskifte. Jeg synes det er noe

symbolsk over at N

FR nå finansierer en W

orkshop på Svalbard, der klim

aforskere skal drøfte hvordan en kan analysere

naturlige klim

aendringer. Jeg har

nå fått en

invitasjon til å være m

ed, og vil benytte anledningen til å ta opp noen tem

a, som har ligget nede noen år.

Om

mine egne analyser

Etter siste artikkel i 2008 har artiklene, fått leve sitt eget

liv videre.

Redaktøren

i IC

ES

Journal fikk

rett i

at artikkelen om

Arktisk klim

a kom til å få oppm

erksomhet.

Den kom

først i Clim

ate Audit (http://clim

ateaudit.org/). E

tter hvert

også flere

ganger i

Watts

Up

With

That

(http

://

wa

ttsup

with

tha

t.co

m/

) i

Ta

llblo

ke

(http

://

tallb

lok

e.w

ord

pre

ss.co

m/

ab

ou

t/),

http://ww

w.forskning.no/ og en rekke andre steder. Det

tok mange år før jeg begynte å følge m

ed klimadiskusjoner

på nettet. Jeg blandet meg heller ikke inn i diskusjoner på

forskning.no eller

andre steder,

selv når

kom

fram

feilaktige informasjon.

Samtidig har jeg i denne tiden fått en rekke direkte

henvendelser fra forskere og PhD-studenter. D

e forteller at m

ine analyser

forklarer resultater

fra annen

forskning. Spesielt i tilknytting til biologi og beregning av havnivå. D

et tilfellet jeg husker best, er et takkebrev fra en tidligere forsker, som

forteller at mine analyser hadde bekrefter

resultater fra en dr.grad, som for m

ange år siden hadde blitt underkjent. Slike øyeblikk, kom

penserer mye slit.

52

Det har også kom

met flere publikasjoner av andre

forskere som

har

bekreftet m

ine resultater.

Andre

undersøkelser tyder

også på

at de

store planetene

i solsystem

et påvirker klimaet over lengre tidsperioder. E

n m

ulig sam

menheng

kan væ

re at

gravitasjonen fra

planetene påvirker

indre prosesser

i solen,

som

igjen påvirker stråling til jorden, og som

i neste omgang endrer

klimaet.

Dersom

det

er riktig,

er der

underliggende sam

menheng

mellom

endringer

i gravitasjon

fra planetenes bane rundt solen, og endringer i stråling fra solen. D

a er vi igjen tilbake til Aristoteles.

Da jeg skrev dette dokum

entet, Googlet jeg på nettet

etter noen passende bilder. Plutselig dukket opp mine

mine

egne figurer,

framstilt

i en

russisk artikkel.

Jeg oversatte

artikkelen fra

russisk til

norsk via

Google

Translate.

Det

viste seg

at arikkelen

var publisert

av: “International Futures R

esearch Academ

y (IFRA

) Russian

Division, og skrevet av W

ink Vasily A

ndreyevich. Doctor

of H

istorical S

ciences. A

rtikkelen begynner

med

“Oppgaven m

ed å identifisere samsvar m

ellom sykluser i

naturen og månens konstellasjon er ikke løst vitenskapelig

i dag.

En

forfatter som

har

bidratt til

en løsning

er skandinaven

Harald

Yndestad,

som

har identifisert

harmoniske perioder på 18.6 år, 18.6/3=

6.2 år, 3*18.6 =

55.8 og 4*18.6=74.4 år i arktiske dataserier. I oldtiden har

denne syklusen vært kjent i en skikkelse av å væ

re en 18.03-års Saros periode. E

n periode som viser forholdet

mellom

sol og måne.”

Så. Der kan væ

re er kjerne av sannhet, i gamm

el overtro, like vel.

53

Månen har en egen m

ystikk. Den har i tusener av år daglig forflytter 70%

av jordens overflate, med et

frekvensspekter fra timer til flere hundre. D

et merkelige er, at få andre har forsket på dette tem

aet. M

en her er referansene til mie egne undersøkelser.

KA

PIT

TE

L 4

54

Publikasjoner

INN

DE

LIN

G 1

Pu

blik

asjoner i in

ternasjon

ale tid

sskrift

Yndestad, H

: 1999. Earth nutation influence on the

temperature regim

e of the Barents Sea. IC

ES Journal of

Marine Science; 56; 381-387.

Yndestad, H

: 1999. Earth nutation influence on

system dynam

ics of Northeast A

rctic cod. ICE

S Journal of M

arine Science; 56, 652-657.

Figur 4.1 Mange artikler er publisert i ICES Journal

Id malesuada lectus. Suspendisse potenti. Etiam

felis nisl, cursus bibendum tem

pus nec. Aliquam

at turpis tellus. Id malesuada lectus. Suspendisse est

lorem ipsum

potenti.

Internasjomale tidskrift

55

Yndestad, H

: Earth nutation influence on N

ortheast A

rctic managem

ent. ICE

S Journal of Marine Science; 58;

799-805. 2001

Yndestad H

and Stene A: 2002. System

s Dynam

ics of B

arents Sea Capelin. IC

ES Journal of M

arine Science. 59: 1155-1166.

Yndestad, H

: 2003. The code of L

ong-term B

iomass

cycles in the Barents Sea. IC

ES Journal of M

arine Science. 60: 1251-1264.

Yndestad, H

: 2003. The cause of biom

ass dynamics in

the Barents Sea. Journal of M

arine Systems. 44. 107-124.

Yndestad, H

: 2006. The L

unar nodal cycle influence on A

rctic climate. Journal of M

arine Science. Journal of M

arine Science. 63:401-420 (2006).

Tsonis, A

nastasios A.; E

lsner, James B

. (Eds.).

Nonlinear D

ynamics in G

eosciences. 2007, Approx. 600

p. 247 illus., 16 in color., Hardcover ISB

N:

978-0-387-34917-6. Yndestad, H

: 2007. Advances in

Nonlinear G

eosciences. "The A

rctic Ocean as a coupled

oscillating system to the forced 18.6 yr lunar nodal cycle".

Yndestad H

. 2008 William

R T

urrell, Vladim

ir O

zhigin. Lunar nodal tide effects on variability of sea

level, temperature, and salinity in the Faroe-Shetland

Channel and the B

arents Sea. Deep-Sea R

esearch I. 55 (2008) 1201-1217.

Yndestad, H

. 2008. Long tides influence on the clim

ate dynam

ics and the ecosystem dynam

ics in the Barents Sea.

Symposium

on Ecosystem

25-26 August. T

romsø,

Norw

ay.

Yndestad H

. 2009 The influence of long tides on

ecosystem dynam

ics in the Barents Sea D

eep Sea Journal II. 56 (2009) 2108-2116.

56

A Stene, H

Viljugrein, H

Yndestad, S T

avornpanich, E

Skjerve. 2013. Transm

ission dynamics of pancreas disease

(PD) in a N

orwegian fjord: aspects of w

ater transport, contact netw

orks and infection pressure among salm

on farm

s. Journal of fish diseases. 2013/2/1.

Pu

blik

asjoner p

å intern

asjonale

konferan

ser

Yndestad, H

: 1996 "Systems D

ynamics of N

orth A

rctic Cod” T

he 84'th international ICE

S Annual Science

Conference. H

ydrography. Com

mittee. Iceland. O

ctober 1996.

Yndestad, H

: 1997. Systems D

ynamics in the Fisheries

of Northeast A

rctic Cod. 15th International System

D

ynamics C

onference (ISDC

´97). Istanbul. August 1997.

Yndestad, H

: 2000. The predestined fate. T

he Earth

nutation as a forced oscillator on managem

ent of

Northeast A

rctic cod. The 18th International C

onference of T

he System D

ynamics Society. A

ugust 6-10, 2000. B

ergen, Norw

ay.

Yndestad, H

: 2001a. Earth nutation influence on

Northeast A

rctic cod managem

ent. ICE

S Journal of M

arine Science. 58: 799-805.

Yndestad, H

: 2001b. General System

s Theory.” T

he Forty-Fifth M

eeting of the International Society for the System

s Sciences. July 8-13.

Yndestad H

and Stene A: 2001. System

Dynam

ics of B

arents Sea Capelin. IC

ES A

nnual Science Conference.

26-29 September. 2001 O

slo.

Yndestad H

and Stene A: 2002. System

s Dynam

ics of B

arents Sea Capelin. IC

ES Journal of M

arine Science. 59: 1155-1166.

57

Yndestad H

: 2002. The C

ode of Norw

egian spring spaw

ning herring Long-term

cycles. ICE

S Annual Science

Conference. O

ct 2002. Copenhagen.

Yndestad H

: 2003a. A L

unar nodal spectrum in A

rctic tim

e series. ICE

S Annual Science C

onference. Sept 2003. T

allinn. ICE

S CM

2003/T.

Yndestad, H

arald: 2003. MIPR

OC

A fast 16 bit

microprosessor. H

istory of Nordic C

omputing: IFIP

WG

9.7 First Working C

onference on the History of

Nordic C

omputing (H

iNC

1), June 16–18, 2003, T

rondheim, N

orway E

ditors:  Janis Bubenko, John

Impagliazzo, A

rne Sølvberg ISBN

: 0-387-24167-1. D

OI: 10.1007/b104638. C

hapter: pp. 289 - 296 . D

OI: 10.1007/0-387-24168-X

_26.

Yndestad H

. William

R T

urrell, Vladim

ir Ozhigin.

2004. Tem

poral linkages between the Faro-Shetland tim

e series and the K

ola section time series. IC

ES A

nnual Science conference in V

igo. September 2004. T

heme

Session M. R

egime Shifts in the N

orth Atlantic O

cean: C

oherent or Chaotic?

Yndestad, H

: 2006. "The A

rctic Ocean as a coupled

oscillating system to the forced 18.6 yr lunar nodal cycle".

20 Years of Nonlinear D

ynamics in G

eosciences. A

merican M

eteorological Society & E

uropean G

eosciences Union. R

hodes, Greece. June 11-16, 2006.

Yndestad, H

. 2006. Possible Lunar tide effects on

climate and the ecosystem

variability in the Nordic Seas

and the Barents Sea. IC

ES annual conference. Session

ICE

S CM

2006/C: C

limatic variability in the IC

ES area

2000-2005 in relation to previous decades: physical and biological consequences 19-23 sept 2006. M

aastricht, N

etherland.

Yndestad, H

. 2007. Long tides influence on the clim

ate dynam

ics and the ecosystem dynam

ics in the Barents Sea.

Symposium

on Ecosystem

Dynam

ics in the Norw

egian Sea and the B

arents Sea. Them

e session: Clim

atic effects on food w

ebs. Trom

sø. Norw

ay 12-15.th March 2007.

58

Yndestad, H

. 2008. The B

arents Sea ecosystem

dynamics as a coupled oscillator to long tides. A

nnual Science conference 22-26 Septem

ber. 2008. Them

e Session C

oupled physical and bioligical models:

parameterization, validitation and application.  IC

ES C

M

2008/L:01

59

INN

DE

LIN

G 2

Yndestad, H

: 1996 "Systems D

ynamics of N

orth A

rctic Cod” T

he 84'th international ICE

S Annual

Science Conference. H

ydrography. Com

mittee. Iceland.

October 1996.

Yndestad, H

: 1997. Systems D

ynamics in the Fisheries

of Northeast A

rctic Cod. 15th International System

D

ynamics C

onference (ISDC

´97). Istanbul. August 1997.

Figur 4.2 Fra ICES konferanse i Vigo, Spania. 2004

Internasjonale konferanser

60

Yndestad, H

: 2000. The predestined fate. T

he Earth

nutation as a forced oscillator on managem

ent of N

ortheast Arctic cod. T

he 18th International Conference

of The System

Dynam

ics Society. August 6-10, 2000.

Bergen, N

orway.

Yndestad, H

: 2001a. Earth nutation influence on

Northeast A

rctic cod managem

ent. ICE

S Journal of M

arine Science. 58: 799-805.

Yndestad, H

: 2001b. General System

s Theory.” T

he Forty-Fifth M

eeting of the International Society for the System

s Sciences. July 8-13.

Yndestad H

and Stene A: 2001. System

Dynam

ics of B

arents Sea Capelin. IC

ES A

nnual Science Conference.

26-29 September. 2001 O

slo.

Yndestad H

and Stene A: 2002. System

s Dynam

ics of B

arents Sea Capelin. IC

ES Journal of M

arine Science. 59: 1155-1166.

Yndestad H

: 2002. The C

ode of Norw

egian spring spaw

ning herring Long-term

cycles. ICE

S Annual Science

Conference. O

ct 2002. Copenhagen.

Yndestad H

: 2003a. A L

unar nodal spectrum in A

rctic tim

e series. ICE

S Annual Science C

onference. Sept 2003. T

allinn. ICE

S CM

2003/T.

Yndestad, H

arald: 2003. MIPR

OC

A fast 16 bit

microprosessor. H

istory of Nordic C

omputing: IFIP

WG

9.7 First Working C

onference on the History of

Nordic C

omputing (H

iNC

1), June 16–18, 2003, T

rondheim, N

orway E

ditors:  Janis Bubenko, John

Impagliazzo, A

rne Sølvberg ISBN

: 0-387-24167-1. D

OI: 10.1007/b104638. C

hapter: pp. 289 - 296 . D

OI: 10.1007/0-387-24168-X

_26.

Yndestad H

. William

R T

urrell, Vladim

ir Ozhigin.

2004. Tem

poral linkages between the Faro-Shetland tim

e series and the K

ola section time series. IC

ES A

nnual

61

Science conference in Vigo. Septem

ber 2004. Them

e Session M

. Regim

e Shifts in the North A

tlantic Ocean:

Coherent or C

haotic?

Yndestad, H

: 2006. "The A

rctic Ocean as a coupled

oscillating system to the forced 18.6 yr lunar nodal cycle".

20 Years of Nonlinear D

ynamics in G

eosciences. A

merican M

eteorological Society & E

uropean G

eosciences Union. R

hodes, Greece. June 11-16, 2006.

Yndestad, H

. 2006. Possible Lunar tide effects on

climate and the ecosystem

variability in the Nordic Seas

and the Barents Sea. IC

ES annual conference. Session

ICE

S CM

2006/C: C

limatic variability in the IC

ES area

2000-2005 in relation to previous decades: physical and biological consequences 19-23 sept 2006. M

aastricht, N

etherland.

Yndestad, H

. 2007. Long tides influence on the clim

ate dynam

ics and the ecosystem dynam

ics in the Barents Sea.

Symposium

on Ecosystem

Dynam

ics in the Norw

egian

Sea and the Barents Sea. T

heme session: C

limatic effects

on food webs. T

romsø. N

orway 12-15.th M

arch 2007.

Yndestad, H

. 2008. The B

arents Sea ecosystem

dynamics as a coupled oscillator to long tides. A

nnual Science conference 22-26 Septem

ber. 2008. Them

e Session C

oupled physical and bioligical models:

parameterization, validitation and application.  IC

ES C

M

2008/L:01

62