Hva skjedde på klimatoppmøtet i Durban?

Bård Lahn04.01.2012

www.naturvernforbundet.no

Hva krever togradersmålet?

Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)

www.naturvernforbundet.no

Kaos og overtid

www.naturvernforbundet.no

Veien til Durban… og videre

1992: FNs rammekonvensjon

om klimaendringer (U

NFCCC)

1997: Kyoto-protokollen

2008-2012:

Kyoto-perioden

1996: Berlin-mandatet

2007: Bali-veikartet

Etter 2012:

København-avtalen?

2009: København-erklæringen

2010: Cancun-avtalen

2011: Durban-plattformen

Etter 2020:

Avtale innen 2015

www.naturvernforbundet.no

To måter å se verden på

Til venstre: Historiske utslipp 1900-2000 (Marland et al.)Til høyre: Forventede utslipp 1990-2050 (OECD)

Utviklingsland

Rike land

Utviklingsland

Rike land

www.naturvernforbundet.no

Hva var forventet av Durban? Regler og mål for perioden 2012-2020 Mandat for å gjøre reglene og målene om

til en juridisk bindende avtale Framtiden til Kyoto-protokollen Lansering av Det grønne klimafondet

www.naturvernforbundet.no

”Durban-plattformen” Mandat for å forhandle fram protokoll eller

annen avtale ”med juridisk kraft” innen 2015, skal gjelde for perioden etter 2020

Ingen tydelig forskjell på i- og u-land Videreføring av Kyoto-avtalen etter 2012

– men endelig vedtak utsatt til neste år Det grønne klimafondet opprettet

– men ingen penger foreløpig Erkjenner at utslippskuttene er for små

– men ingen klar prosess for å øke dem

www.naturvernforbundet.no

Hva skjedde? EU krevde mandat for juridisk bindende

avtale for å godta videreføring av Kyoto… …men ingen store land viste vilje til

sterkere forpliktelser i perioden før 2020 Alt fokus flyttet til perioden etter 2020

www.naturvernforbundet.no

Hva skjedde?

www.naturvernforbundet.no

Etter Durban – hva nå?

Emission reductions needed for 2˚C or 1,5˚C targets, compared to reductions pledged at Cancun. Anticipated temperature rise based on long-term targets to the right. (Höhne et al., 2010)

www.naturvernforbundet.no

Lærdommen fra Durban Vi kan ikke forvente at internasjonale

forhandlinger løser klimaproblemet Internasjonale avtaler viktig,

verdifullt å snakke sammen, men… …viljen er aldri større enn i hver enkelt

hovedstad Det trengs økte ambisjoner lokalt• for å skape framgang i forhandlingene• for å gi nødvendige kutt før 2020

www.naturvernforbundet.no

Hva med Norge?

Alle foto: ENB/IISD

www.cop17.no

www.naturvernforbundet.no

Hva har rike land sendt inn?

Reduksjoner innen 2020 fra 1990-nivå (grønt) og 2005-nivå (gult).Kilder: UNFCCC, WRI. Grafikk: Norges Naturvernforbund

www.naturvernforbundet.no

Hva har utviklingsland sendt inn? Kina: 40-45% redusert karbonintensitet, øke ikke-

fossil energiandel til 15%, skog India: 20-25% redusert karbonintensitet Brasil: 36-39% fra BAU, krever finansiering Indonesia: 26% fra BAU, krever finansiering Sør-Afrika: 34% fra BAU, krever finansiering Mexico og Sør-Korea: 30% reduksjon fra BAU Marshalløyene: 40% fra 2006-nivå Maldivene: Karbonnøytral ti år før Norge

www.naturvernforbundet.no

Who is taking the lead?

Pledged emission reductions in developed (Annex I) and developing (Non-Annex I) countries, expressed as Gt CO2 reductions from BAU by 2020. Source: UNEP.

Gt

CO

2 e

mis

sion r

educt

ion

s fr

om

BA

U

www.naturvernforbundet.no

G8-målets fordelingskonsekvenser

Utslippsfordeling i 1990 og 2050 med G8-målet om kutt på 50% globalt og 80% i industrilandene. Kilde: CAIT/WRI (2009)

www.naturvernforbundet.no

G8-målets fordelingskonsekvenser

Gjennomsnittlige utslipp pr innbygger i 2050 med G8-målene. Kilder: CAIT/WRI (2009), UN DESA (2008) (Anneks I og ikke-Anneks I sammenholdt med kategoriene ”more developed” og ”less developed”). Beregninger og grafikk: Norges Naturvernforbund

www.naturvernforbundet.no

Kan penger til Sør gi større kutt? Det grønne klimafondet kan bli svært

viktig, men bare hvis det fylles med penger USA sterk motstander av å diskutere hvor

pengene skal komme fra Innovative kilder har stort potensial… …men mest fokus på privat sektor og

kvotehandel Hvordan sikre at finansieringskildene bidrar

til større utslippsreduksjoner?

www.naturvernforbundet.no

Nødvendige reduksjoner i

utviklingsland: 15-30 % under

referansebanen i 2020t

Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra

1990-nivå innen 2020

Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner

Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008)Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010)

Lovede reduksjoner i utviklingsland

(5,3 Gt)

Lovede reduksjoner

i rike land(3,9 Gt)

www.naturvernforbundet.no

Nødvendige reduksjoner i

utviklingsland: 15-30 % under

referansebanen i 2020t

Overlapp gir lavere totale utslippsreduksjoner

Kilde, reduksjonsbehov: Den Elzen og Höhne (2008)Kilde, utslippsløfter: Project Catalyst (2010)

Nødvendige reduksjoner i rike land: 25-40 % fra

1990-nivå innen 2020

Lovede reduksjoner i utviklingsland

(5,3 Gt)

Lovede reduksjoner

i rike land(3,9 Gt)