22
INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI 2020 Instituttets strategiplan for perioden 2010-2020
INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI 2020
Instituttets strategiplan for perioden2010-2020
INSTITUTT FOR BIOTEKNOLOGI 2020 Instituttets strategiplan for perioden 2010-2020
Innhold: 1. INNLEDNING....................................................................................................................... 1 2. FORSKNING......................................................................................................................... 3 3. UTDANNING........................................................................................................................ 6 4. FORMIDLING....................................................................................................................... 8 5. INNOVASJON OG NYSKAPING........................................................................................ 9 6. ARBEIDSMILJØ................................................................................................................... 9 Vedlegg 1 - Bemanningsplan ................................................................................................... 12 Vedlegg 2 - Infrastrukturplan................................................................................................... 13 Vedlegg 3 - Beskrivelse av fagområder ................................................................................... 14 Vedlegg 4 - Dagens situasjon – nøkkeltall for 2009 ................................................................ 19
1. INNLEDNING Historikk Institutt for bioteknologi (IBT) ble dannet i 1986 ved sammenslåing av Institutt for teknisk biokjemi og Institutt for marin biokjemi. Førstnevnte ble opprettet ved NTH i 1955, og forskningen var i hovedsak knyttet til norsk næringsmiddelindustri. Fokus for undervisning var biokjemi og mikrobiologi. Norsk institutt for tang- og tareforskning (NITT) ble opprettet i 1950 og ble i 1973 endret til Institutt for marin biokjemi ved NTH. Bakgrunn for opprettelsen av NITT var å kartlegge og undersøke de store tang- og tareforekomstene langs norskekysten for industriell utnyttelse på en bærekraftig måte. I 2010 har fortsatt en stor del av forskningen ved IBT en marin tilknytning. Forskningen har vært inndelt i 7 fagområder: biokjemiteknikk, biopolymerkjemi og bionanoteknologi, marin biokjemi, mikrobiologi og molekylærgenetikk, miljøbioteknologi og mikrobiell økologi, næringsmiddelkjemi, og systembiologi. Globale utfordringer Gjennom det forrige århundret har den vestlige verden opplevd en formidabel utvikling i levestandard. Dette har imidlertid skjedd, i mange tilfeller, gjennom en ikke-bærekraftig utnyttelse av fornybare og ikke-fornybare ressurser, og gjennom å skape forurensingsproblemer. Ressurssituasjonen og befolkningseksplosjonen gjør denne strategien umulig og moralsk uansvarlig, og behovet for en snuoperasjon blir stadig tydeligere. Forrige århundrets produksjon av mat og industriprodukter skapte store avfallstrømmer som hopet seg opp som forurensing, og avfallet ble håndtert på en måte som kortsluttet de biogeokjemiske kretsløpene. Som eksempler har vi utnyttet ikke fornybare fosforkilder som gjødsel i landbruket på en måte som har gjort at fosfor kan bli en begrensingsfaktor for landbruket innen 10-20 år, og vi har lagret organisk materiale i fyllinger som ved nedbrytningen frigjør store mengder av klimagassen metan til atmosfæren. Industriproduksjonen har også medført produksjon av giftige biprodukter som på en rekke måter påvirker økosystemers funksjonalitet og vår egen helse. Bruk av jordbruksarealer til produksjon av råstoff til biodrivstoff har økt matmangelen og matvarepris mange steder. En stor utfordring i det 21-århundret er å endre vår måte å produsere mat og andre varer til en måte som lukker de biogeokjemiske kretsløpene, og hvor produksjonen og ressursutnyttelsen skjer på en miljøvennlig, bærekraftig og moralsk ansvarlig måte.
2
I Forskningsmeldingen (St. meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning) foreslår regjeringen at forskningspolitikken skal rettes inn mot bl.a. å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning. Mht næringsrelevant forskning nevnes bl.a. områdene mat, marin, energi, miljø og bioteknologi. EUs Lund-deklarasjonen fra 2009 understreker behov for bærekraftige løsninger på globale utfordringer knyttet til bl.a. klima, energi, mat, vann og helse. For å møte disse utfordringene sier deklarasjonen at EU må gå i front i utviklingen av bioteknologi, informasjonsteknologi, og material- og nanoteknologi. Mange globale utfordringer knyttet til helse og ressurser vil bli løst ved hjelp av bioteknologi, og OECD forventer en kraftig vekst i bruk av bioteknologi innen primærproduksjon og industri (OECD-rapport: The Bioeconomy to 2030: designing a policy agenda). NT-fakultetet har pekt ut klima, miljø, energi, helse, mat og vann som globale utfordringer hvor NTs forskning skal bidra med kunnskap og løsninger. Samfunnsoppdrag I tråd med NT-fakultetets misjon har Institutt for bioteknologi et tredelt samfunnsoppdrag: 1. Institutt for bioteknologi skal gjennom sin forskning, utdanning, formidling og nyskaping bidra til utvikling av et globalt bærekraftig samfunn. 2. Institutt for bioteknologi skal utdanne kandidater og produsere forskningsresultater til beste for norsk næringsliv og forvaltning. 3. Innenfor instituttets fagområder har Institutt for bioteknologi et nasjonalt ansvar for å ivareta og videreføre kulturarven og kompetansen som er utviklet gjennom utdanning, forskning, formidling og nyskaping. Institutt for bioteknologi skal bidra til å forstå og å løse de globale utfordringene ved bioteknologisk forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Bioteknologi er anvendelse av naturvitenskap og teknologi på levende organismer og på deler, produkter og modeller av disse, for å endre levende eller ikke-levende materiale for produksjon av kunnskap, varer og tjenester (OECD). IBT skal ta ansvar på to nivå: Vedlikeholde og videreutvikle den generelle kunnskapsbasen som grunnlag for å forstå verden og for å analysere de globale utfordringene. Denne kunnskapsbasen er viktig for å opplyse allmennheten og som et element i politiske beslutninger. Den generelle kunnskapsbasen er også grunnlaget for forskningsbasert utdanning av godt kvalifiserte kandidater til en rekke sektorer innen privat og offentlig virksomhet. Evaluere og utvikle nye konsepter og metoder for bærekraftige prosesser og produkter. Dette arbeidet må bygge på den generelle kunnskapsbasen, og ha fokus både mot produksjonsprosesser og avfallstrømmer. På denne måten viser IBT sin tilknytning til både naturvitenskapen som har som mål å forstå verden, og teknologutviklingen som har som mål å finne frem til nye produkter og nye prosesser. Flere har erklært det 21-århundret som biologiens århundre. Dette skyldes den teknologiske revolusjonen innen molekylærbiologi, som forplanter seg til alle grener innen biologien. IBT har høy kompetanse innen molekylærbiologi. IBT har også høy kompetanse innen andre fag som er sentrale for å forstå livet og levende organismer, og utnytte dette i biologisk baserte prosesser: biokjemi, biokjemiteknikk, mikrobiologi, mikrobiell økologi, genetikk, og matematisk analyse og modellering. Faglig konsentrasjon IBT vil ha fokus på følgende fem områder:
3
o Analyse og styring av mikrobielle samfunn o Mikrobiell molekylærbiologi og Bioprosessteknologi o Biopolymerer og Biomaterialer o Næringsmiddelkjemi o System-, Syntetisk- og Strukturbiologi
I vedlegg 1 er bakgrunn, tema og mål beskrevet for hvert område. Videre i strategidokumetet presenteres mål og strategiske tiltak for forskning, utdanning formidling, innovasjon og nyskaping, og arbeidsmiljø. I tillegg til universitetets fire hovedoppgaver er arbeidsmiljø tatt med fordi dette er en grunnleggende forutsetning for å nå våre mål.
2. FORSKNING Norsk biologisk forskning inkludert biokjemi og bioteknologi ble sist evaluert av NFR i 1999/2000. I denne evalueringen ble tilstanden ved Institutt for bioteknologi betegnet som meget god. Neste evaluering gjennomføres 2010/2011. Samarbeid i klynger og internasjonale nettverk blir oftere en forutsetning for vellykket forskning og for bevilgninger fra både Forskningsrådet og EU. Arvtakeren til FUGE-programmet blir neppe noe unntak. Samtidig ønsker NTNU en faglig konsentrasjon for å tilstrebe visjonen om å bli ”internasjonalt fremragende”. Mobilitet og internasjonalt samarbeid ble påpekt som et område med forbedringspotensial i evalueringen i 2000. Situasjonen er forhåpentligvis bedre i dag, men dette er fortsatt svært aktuelt. Sammenlignet med situasjonen for ti år siden er finansiering fra industri kraftig redusert og andel av forskningsmidlene som kanaliseres gjennom EU-systemet øker. Per i dag har Institutt for bioteknologi samarbeid med samtlige institutt ved NT-fakultetet. I tillegg har vi samarbeid med flere miljø ved Det medisinske fakultet, Vann- og miljøteknikk samt prosessmiljøet ved IVT. IBT har et nært samarbeid med- og er delvis samlokalisert med Sintef Materialer og kjemi, avdeling for bioteknologi. I tillegg har vi utstrakt samarbeid med Sintef Fiskeri og Havbruk, Sintef Energi, Sintef Teknologi og samfunn, avdeling for teknologiledelse. De fleste forskningsprosjektene er i samarbeid med norske- eller utenlandske forskningsinstitusjoner eller industri. Dette skal vi fortsette med. For å tilstrebe faglig konsentrasjon og legge til rette for samarbeid internt og på tvers av instituttgrensene erstattes dagens sju- med fem integrerte fagområder:
o Analyse og styring av mikrobielle samfunn o Mikrobiell molekylærbiologi og Bioprosessteknologi o Biopolymerer og Biomaterialer (NOBIPOL) o Næringsmiddelkjemi o System-, Syntetisk- og Strukturbiologi
For faglig konsentrasjon er det gitt at forskningen må knyttes mot et begrenset antall områder. Dagens forskning ved Institutt for bioteknologi er knyttet opp mot NTNUs tematiske satsingsområder marin og maritim forskning, medisinsk teknologi, energi og petroleum - ressurser og miljø, materialer, samt NT-fakultetets strategiske hovedsatsinger innen nanoteknologi, systembiologi, og funksjonell genomforskning. En stor andel av forskningen ved instituttet er knyttet til det marine området. Med vår kulturarv og kompetanse utviklet fra
4
1950 og utover samt potensialet som ligger i det marine miljø mht bioteknologiske løsninger på globale utfordringer som energi, klima, helse, mat og vann, skal Institutt for bioteknologi fortsatt ha en høy aktivitet innenfor det marin området. Det finnes et stort potensial for bioteknologisk forskning i skjæringen mellom det marine og det medisinske satsingsområdet hvor Institutt for bioteknologi har en særskilt mulighet til å bidra med spisskompetanse innen eksempelvis marine biopolymerer og marin bioprospektering. Eksempler er utnyttelsen av instituttets kompetanse (NOBIPOL) på alginater og biosyntesen av disse til skreddersydde medisinske biomaterialer for innkapsling av humane celler, og kitin/kitosan til bruk i genterapi. Internasjonalt fremragende forskningsmiljø innen bioteknologi er avhengig av avansert vitenskapelig utstyr og gode fasiliteter. Begrensede midler anvendes mest rasjonelt i konsortier hvor flere interessenter går sammen om felles instrumentering og driftspersonell. I tillegg til økonomisk gevinst skaper en slik ordning mulighet for nytt samarbeid og driftspersonell med høyere kompetanse. For å få gjennomslag for infrastruktursøknader må Instituttet legge til rette for gode prosesser og sørge for å ha en oppdatert infrastrukturplan til enhver tid. Institutt for bioteknologi har i dag 11 fast vitenskapelig ansatte i professor-/førsteamanuensis- stilling. For å opprettholde den høye forskningsaktiviteten er instituttet avhengig av gruppen midlertidig ansatte forskere og post doktorer. IBT må ha en stab med godt kvalifisert teknisk personell til å drifte og vedlikeholde teknisk utstyr. I tillegg er det en forutsetning å ha en administrativ stab med god kjennskap til instituttets virksomhet for at den skal kunne yte den service og støtte som trengs for at vitenskapelig ansatte skal kunne konsentrere seg om universitetets fire hovedoppgaver. Mål for forskning: Overordnet mål NT-fak: Vår forskning skal dekke et samfunnsbehov på kort og lang sikt. Institutt for bioteknologis overordnede mål er å utføre vitenskapelig forskning av høy internasjonal standard. Forskningen skal ha en bredde som muliggjør en forskningsbasert utdanning av kandidater for næringsliv, forvaltning og utdanning, en dybde som muliggjør utvikling av internasjonalt ledende forskningsmiljøer ved instituttet, og en tilknytning til beslektede fagfelt som gir tydelige synergieffekter for forskning og verdiskapning ved NTNU og i Norge. Forskningen skal bidra til å
o løse globale utfordringer innenfor klima, miljø, energi, helse, mat og vann. o dekke behov for kompetanse i næringsliv, forvaltning og utdanning o skape, utvikle og ivareta slik grunnleggende kompetanse som er viktig for Norge som
industriell kulturnasjon i et internasjonalt samfunn Mål for hvert fagområde: Analyse og styring av mikrobielle samfunn:
o Etablere et tverrfaglig miljø i bioprosessteknologi for prosesser i åpne mikrobesamfunn
o Være internasjonalt ledende i holistiske analyser av mikrobe/vert-interaksjoner og mikrobiell kontroll i marin akvakultur
5
o Etablere et tverrfaglig miljø (informatikk, genetikk, fysiologi, økologi) med nasjonal spisskompetanse for generering og analyse av metagenomdata
Mikrobiell molekylærbiologi og Bioprosessteknologi:
o Opprettholde den nasjonalt ledende rollen i industriell mikrobiologi og bioteknologi i samarbeid med viktige forsknings- og industripartnere.
o Øke vårt internasjonale samarbeid og anerkjennelse.
Biopolymerer og Biomaterialer: Fortsatt ledende i verden på alginat- og kitosan og deres funksjonelle egenskaper. Bli
ledende på andre biopolymerer. Fortsette tverrfaglig akademisk samarbeid samt industri-samarbeid med store eksternfinansierte prosjekter.
Næringsmiddelkjemi:
o Være en attraktiv partner for norsk næringsmiddelindustri og norske og internasjonale forskningsaktører innen marine råstoffer og prosesser knyttet til utnyttelse av disse.
o Sammen med SINTEF F&H være nasjonalt ledende og i fremste rekke i Europa innen kompetanse på marine lipider og infrastruktur/pilotutstyr/teknologi for fremstilling, rensing, stabilisering og utnyttelse av marine lipider i mat.
o Være blant de fremste i Europa på prosesser for utnyttelse av marine proteiner og peptider.
System-, Syntetisk- og Strukturbiologi: Være blant topp internasjonalt anerkjente grupper innen system-, syntetisk-, og
strukturbiologi innen 2020. Kvantitative mål for 2013 Måleindikator Mål 2013 Resultat 2009
Ph.d. 1 0,70 Post doc/Forsker 2 1,4
Antall publikasjoner per år
Proff./Førsteaman. 5 4,3 Andel publikasjonspoeng på nivå 2 25% 22,7 Antall Ph.d.-kandidater utdannet per fast vit. stilling
1,0 0,73
Andel av BOA-omsetning fra EU 15% 2,5% Strategi for forskning: IBT skal fortsatt utføre naturvitenskapelig- og teknologisk forskning knyttet til
NTNUs tematiske satsingsområder og NTs strategiske hovedsatsinger som er innenfor fagområdene:
o Analyse og styring av mikrobielle samfunn o Mikrobiell molekylærbiologi og Bioprosessteknologi o Biopolymerer og Biomaterialer o Næringsmiddelkjemi o System-, Syntetisk- og Strukturbiologi
6
Tema som er knyttet til følgende globale utfordringer skal gis høy prioritet: Energi, miljø, helse, mat, vann.
Samarbeid internt, med andre institutt, og med andre institusjoner nasjonalt og
internasjonalt skal styrkes. Slikt samarbeid skal synliggjøres og utnyttes til å øke mobilitet av unge forskere.
Instituttet skal ha robuste faggrupper, og arrangere faglige seminar, strategiseminar,
allmøter og sosiale arrangement for å legge til rette for god kommunikasjon og samhandling mellom gruppene.
Forskning og undervisning innen biokjemiteknikk skal videreutvikles i samarbeid med
Institutt for kjemisk prosessteknologi. Instituttet skal jobbe for geografisk samlokalisering av instituttets aktivitet Instituttet skal prioritere og oppmuntre til deltakelse i store forskningsprosjekter Instituttet skal oppmuntre til økt publisering generelt og publisering i nivå 2-
tidsskrifter spesielt Instituttet skal legge forholdene til rette for at vitenskapelig ansatte får mer tid til
forskning ved å utvikle et godt teknisk og administrativt støtteapparat. Instituttet skal ha en oppdatert infrastrukturplan med prosjekter begrunnet i NTNUs og
IBTs strategi. Instituttet skal oppmuntre til samarbeid om infrastruktur og bruk av leiestedsordninger.
Instituttet skal ha en oppdatert bemanningsplan med stillinger begrunnet i NTNUs og
IBTs strategi. Bemanningsplanen skal revideres årlig for å tilpasses endringer ved instituttet, NTNU og i samfunnet generelt.
3. UTDANNING Institutt for bioteknologi har ansvar for basisundervisning i biokjemi, mikrobiologi og molekylærgenetikk. Videre tilbys spesialisering i biokjemiteknikk, biopolymerkjemi, miljøbioteknologi, næringsmiddelkjemi og systembiologi. Instituttet veileder masterstudenter fra sju studieprogram av både teknologisk og naturvitenskapelig natur: Bioteknologi (2-årig og 5-årig program, realfag), Industriell kjemi- og bioteknologi (2-årig og 5-årig program, teknologistudiet), Marine Coastal Development, Medical Technology (studieretning Medical Biotechnology), Nanoteknologi (studieretning bionanoteknologi). Mål for utdanning: Overordnet mål NT-fak: Vår studieprogramportefølje er rettet mot samfunnets behov for kompetanse og studentenes behov for læring. Instituttets mål er å utdanne høyt kompetente kandidater med teknologisk og naturvitenskapelig profil innen bioteknologi som dekker behov i norsk næringsliv og forvaltning.
7
Utdanningen skal ha høy faglig kvalitet og være forskningsbasert. Utdanningen skal være attraktiv, og studentene skal tilbys et læringsmiljø hvor de oppmuntres og motiveres til å være kreativ, konstruktiv og kritisk. Studentene skal trives og føle tilhørighet til IBT. De uteksaminerte kandidatene skal ha kvalifikasjoner for å løse globale utfordringer innen bioteknologi og mikrobiologi, og være ettertraktet i arbeidsmarkedet. Kandidatene skal etter endt utdanning være godt kvalifisert for en yrkeskarriere i et dynamisk, internasjonalt arbeidsmarked. Kvantitative mål for 2013 Måleindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall mastergrader fullført, realfag 15 12 Antall mastergrader fullført, teknologi 20 15 Antall primærsøkere per studieplass 2 1,9 Nedre opptaksgrense 50,0 50,0 Frafall < 20% Tilfredshetsundersøkelse (andel godt og svært godt fornøyde studenter)
> 80%
Strategi for utdanning: Institutt for bioteknologi skal fortsatt drive aktiv rekrutteringsarbeid gjennom tiltak
som Researchers night, Forskningsdagene, Kjemidagen og skolebesøk. Instituttet skal sørge for at studentene får nødvendig og tilstrekkelig informasjon og
god veiledning gjennom tilgjengelige informasjonskanaler og i samtale med IBTs ansatte.
Studentene skal oppmuntres til å delta aktivt i utviklingen av instituttet gjennom egne
representanter i Instituttstyret og Faglærermøtene. Studentrepresentantene skal inviteres til strategiseminar og andre prosesser som er av relevans for studentene.
Utdanningen skal kontinuerlig kvalitetsikres gjennom emneevalueringer, bruk av
referansegrupper, og ekstern sensurering av vurdering (eksamen) og masteroppgaver. Instituttet skal opprettholde laboratorieundervisning som gir studentene eksperimentell
erfaring, erfaring med relevante metoder, samt erfaring- og innføring i Helse, Miljø og Sikkerhet i laboratoriet.
Studentene skal tilbys tema for masteroppgaver som er knyttet til pågående
forskningsaktivitet og som er innenfor fagområdene: o Analyse og styring av mikrobielle samfunn o Mikrobiell molekylærbiologi og Bioprosessteknologi o Biopolymerer og Biomaterialer o Næringsmiddelkjemi
8
o System-, Syntetisk- og Strukturbiologi Modellering og simulering er spesielt viktig innenfor mikrobiell samfunnsanalyse,
bioprosessteknologi, bioinformatikk og systembiologi. Instituttet skal tilby praktisk øving i modellering og simulering i emner hvor dette er relevant.
Etiske problemstillinger skal tas opp på alle nivå i undervisningen, der de er aktuelle. IBTs emner på masternivå skal tilrettelegges for undervisning på engelsk.
4. FORMIDLING Overordnet mål NT-fak: Vår formidling bistår beslutningstagere med kompetanse. Mål for formidling: Institutt for bioteknologi skal være en aktiv kilde for bioteknologisk kunnskap i Norge. Instituttet skal bidra til at beslutningstagere har oppdatert kunnskap om bioteknologiens rolle i å løse de globale utfordringene Instituttet skal ha en positiv kultur for å utøve allmennrettet og brukerrettet formidling som en naturlig del av sitt arbeid. Kvantitative mål for 2013 Måleindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall allmennrettede formidlingsaktiviteter registrert i FRIDA
25 4
Andel vitenskapelig ansatte som har registrert allmennrettede formidlingsaktiviteter siste 4 år (data fra DBH/FRIDA)
50% 22%
Strategi for formidling: Instituttet skal legge til rette for og oppmuntre til allmennrettet formidling De vitenskapelige ansatte skal oppfordres til å ta et selvstendig ansvar for allmennrettet forskningsformidling Instituttet skal benytte tilgjengelig kommunikasjonsfaglig spisskompetanse på fakultets- og universitetsnivå. Instituttet skal bidra til at lærere i den videregående skole er faglig oppdatert innen bioteknologi. Instituttet skal delta aktivt i formidlingsaktiviteter rettet mot barn og unge som Researcher’s Night, Forskningsdagene, skolebesøk, og lignende.
9
5. INNOVASJON OG NYSKAPING Overordnet mål NT-fak: Vår innovasjon og nyskaping bidrar til vekst og nytt næringsliv. Mål for innovasjon og nyskaping: Institutt for bioteknologi skal være aktivt innenfor bioteknologisk innovasjon og nyskaping for utvikling av norsk næringsliv og av et globalt bærekraftig samfunn. Instituttets ansatte skal ha en høy bevissthet om hele innovasjonsprosessen og gjennom sitt arbeide søke å identifisere nye forretningsmuligheter og patenterbare oppfinnelser. Kvantitative mål for 2013 Måleindikator Mål 2013 Resultat 2009 Antall idéer meldt til NTNU Technology Transfer AS pr. år 3 1 Ferdig utarbeidet og registrert patentsøknad (dvs. med prioritetsdato)
5 4
Innvilget nasjonalt patent 3 Lisensavtale 1 Bedriftsetablering 0,3 Produkt/teknologi i markedet (dvs kommersielt tilgjengelig for kunde)
0,2
Strategi for innovasjon og nyskaping:
o Institutt for bioteknologi skal oppmuntre ansatte til å melde inn ideer til NTNU Technology Transfer AS
o Instituttet skal ha økt fokus på IPR og contract management o IBT skal vektlegge erfaring med innovasjon og nyskaping ved tilsetting i faste
vitenskapelige stillinger
6. ARBEIDSMILJØ Overordnet mål IBT: Det fysiske og psykososiale arbeidsmiljøet ved Institutt for bioteknologi skal være inkluderende, motiverende og helsefremmende. Studenter og ansatte ved IBT skal stimuleres til å være kreativ, konstruktiv og kritisk jfr. NTNUs verdigrunnlag:
o Å være kreativ vil si at vi må ha mot til å begi seg ut i det ukjente, frihet til å gjøre ting annerledes, og tid til å være nysgjerrige.
o Å være konstruktiv vil si at vi må være rause nok til å dele med andre, sette idéer i omløp, og bygge argumenter på fakta.
o Å være kritisk vil si at vi må være objektive, reise ærlige spørsmål til etablerte oppfatninger, og si ifra når noe er galt.
Institutt for bioteknologi skal være en attraktiv arbeidsplass for både studenter og ansatte. Ansatte og studenter ved Instituttet skal oppleve faglig utvikling. Institutt for bioteknologi skal kjennetegnes ved godt sosialt samspill internt og med kolleger ved andre institutt og fakultet.
10
Instituttet skal utvikle en arbeidskultur som hindrer at vanskelige problemer blir liggende uløst. Kvantitative mål for neste arbeidsmiljøundersøkelse (AMU) Måleindikator Mål neste AMU Resultat 2009 Deltakelse ved IBT 100% 64% Trivsel: ”Jeg synes jeg har en attraktiv arbeidsplass…”
> 4,0 3,62
Utviklingsmuligheter: ”Jeg er tilfreds med mine muligheter for faglig utvikling”
> 4,0 3,66
Sosialt samspill: ”Jeg opplever at mine kolleger gir oppmuntring og støtte i arbeidet”
> 4,0 3,72
Organisasjon og ledelse, Fakultet: ”Jeg mener at ansatte blir tatt godt vare på ved fakultetet”
> 4,0 2,88
Gjennomført medarbeidersamtale siste 24 mnd
100% 26%
Strategi for arbeidsmiljø: Institutt for bioteknologi skal være en trygg og sikker arbeidsplass hvor helse- miljø og sikkerhetsarbeid skjer systematisk og kontinuerlig. Alle nye ansatte, studenter og gjesteforskere skal ha en lokal HMS-gjennomgang før tilgang til laboratorier. All eksperimentell aktivitet ved IBT skal risikovurderes og det skal utarbeides Driftsinstruks for tekniske innretninger som kan innebære risiko ved bruk. Vernerunder skal gjennomføres årlig som basis for utarbeidelse av en tiltaksplan og en handlingsplan for HMS-arbeidet, samt en plan for oppfølging av disse. Institutt for bioteknologi skal oppmuntre til deltakelse i NTNUs arbeidsmiljøundersøkelse, og legge til rette for en god oppfølgingsprosess hvor alle ansatte bidrar til utarbeidelse av en handlingsplan for et bedre arbeidsmiljø. Medarbeidersamtale skal gjennomføres årlig for alle ansatte. Ledelse, arbeidsmiljø, kompetanse og utviklingsbehov skal tas opp under samtalen Institutt for bioteknologi skal legge til rette for at ansatte møtes i uformelle fora for utveksling av informasjon, erfaring og nye ideer. Instituttet skal derfor aktivt jobbe for en samlokalisering. I tillegg skal Instituttet legge til rette for og oppmuntre til at ansatte møtes på det ukentlige instituttseminaret, felles lunsj og kaffekrok. Institutt for bioteknologi skal sørge for at ansatte får nødvendig og tilstrekkelig informasjon gjennom tilgjengelige informasjonskanaler som e-post og Innsida, og i regelmessige møter som allmøter (SOS-møter), faglærermøte, faggruppemøte, driftsutvalgsmøte og kontormøte. Referat og møteinnkalling fra faglærermøter og driftsutvalgsmøter skal gjøres tilgjengelig via intranett. Saksdokumenter og møteprotokoll fra styremøter skal offentliggjøres via IBTs eksterne internettsider.
11
Institutt for bioteknologi er avhengig av gruppen midlertidig ansatte forskere som gjør god forskning, gir praktisk veiledning og utgjør kontinuitet. Institutt for bioteknologi vil støtte forslag og ordninger som åpner opp for midlertidig ansattes mulighet for å gjøre meritterende arbeid. I tillegg skal IBT bevisstgjøre prosjektlederes ansvar i forhold til deres prosjektansatte, herunder, medarbeidersamtale, utarbeide planer, stille krav og gi tilbakemeldinger. Institutt for bioteknologi er avhengig av et velfungerende teknisk- og administrativt støtteapparat. Instituttet skal oppmuntre til faglig oppdatering, deltakelse på aktuelle kurs og sørge for at teknisk- og administrativt ansatte er oppdatert på aktuelle metoder og administrative rutiner. Det skal utarbeides stedfortrederordninger for å redusere sårbarhet ved fravær. Det skal utarbeides stillingsbeskrivelser for alle teknisk- og administrativt ansatte. Informasjon om tilgjengelig teknisk- og administrativ støtte (”hvem gjør hva”) skal gjøres tilgjengelig for alle ansatte. Institutt for bioteknologi skal oppmuntre ansatte til deltakelse i instituttets og fakultetets sosiale arrangement som: Grilliade, Krabbiade, instituttjulebord og fakultetets julebord og sommerfest.
12
Vedlegg
Vedlegg 1 - Bemanningsplan Vitenskapelige stillinger Instituttet har meldt inn fire vitenskapelige stillinger i bemanningsplanen for perioden 2011-2015. De fire stillingene er i prioritert rekkefølge innenfor følgende fagområder:
1. Mikrobiell bioteknologi 2. Miljøbioteknologi 3. Bionanoteknologi/biopolymerkjemi 4. Proteinkjemi
Stillingene innen mikrobiell bioteknologi og miljøbioteknologi er vedtatt av fakultetstyret, og skal besettes i 2011. Stillingen i bionanoteknologi/biopolymerkjemi ligger inne i fakultetets langtidsplan (ikke vedtatt) for 2013. Stillingen innen proteinkjemi er foreløpig ikke med i fakultetets bemanningsplan. Vitenskapelige stillinger som foreslås inn i bemanningsplanen:
1. Avanserte biomaterialer Tekniske stillinger Tekniske stillinger som foreslås inn i bemanningsplanen:
1. Avanserte biomaterialer Administrative stillinger Instituttet har for tiden en studieveileder i 50%-stilling. Stillingen ønskes utvidet til 100% i 2011.
13
Vedlegg 2 - Infrastrukturplan Infrastrukturplanen skal oppdateres minimum en gang per år. Prosjekter i instituttets plan for perioden 2011-2013 er som følger: Prioritet Tittel Kostnad [nok] 1 Felles MS-laboratorium 25 000 000,-2 Oligomerer preparativt 1 330 000,-3 Purchase of a new 600 MHz NMR spectrometer and
refurbishing of the availble NMR instrumentation at the NT NMR Center
9 520 000,-
4 MALLS-RI 1 098 000,-5 BioRad LUCID Profilling Access Pack for proteomics research 730 000,-6 Innkjøp av basisutstyr til bruk i molekylærbiologisk
undervisning og forskning 242 000,-
14
Vedlegg 3 - Beskrivelse av fagområder Analyse og styring av mikrobielle samfunn (Analysis and Management of Microbial Communities) Hvorfor: Forstå og styre samspill og omsetning i naturlige og styrte mikrobielle samfunn Verktøy: Molekylærbiologiske metoder (inkl metagenomikk) kombinert med aktivitetsmålinger,
Modellsystemer (mikro- og mesokosmer), Matematisk modellering (simulering og estimering)
Tema: o Naturlige planktonsamfunn o Tarmflora hos dyr, med fokus på dyr i oppdrett o Mikrobemiljøer i akvakultur o Oljereservoar mikrobiologi (MIOR, reservoar metagenom) o Mikrobemiljøer til fremstilling av biodrivstoff (gass/diesel/alkohol) o Biologisk rensing (aminer til CO2-fjerning, akvakultur, kloakk)
Mål: o Etablere et tverrfaglig miljø i bioprosessteknologi for prosesser i åpne mikrobesamfunn o Være internasjonalt ledende i holistiske analyser av mikrobe/vert-interaksjoner og
mikrobiell kontroll i marin akvakultur o Etablere et tverrfaglig miljø (informatikk, genetikk, fysiologi, økologi) med nasjonal
spisskompetanse for generering og analyse av metagenomdata Bakgrunn: Samfunn består av flere arter (populasjoner), og kompleksiteten i form av mulige samspill mellom artene øker eksponentielt med antall populasjoner. Mikrobielle samfunn finnes over alt der det er planter og dyr, men også mange andre steder, som f. eks. berggrunnen og oljereservoarer. Mikrobene er hovedaktørene i alle biogeokjemiske kretsløp. Mikrobielle samfunn kan deles i to: Samfunn i naturlige økosystemer (f. eks. marint plankton og oljereservoar samfunn), og styrte, menneskeskapte samfunn (f. eks. kloakkrenseanlegg og oppdrettsanlegg for fisk). De siste er mikrobielle samfunn som mennesket setter opp og styrer, med den hensikt at mikroorganismene skal utføre en tjeneste/service – en ønsket funksjon. De siste 15 årene har det vært en metodisk revolusjon for studier av mikrobielle samfunn gjennom utvikling av en rekke molekylærbiologiske metoder for studier av samfunnssammensetning og –aktivitet. Vi har etablert en rekke slike teknikker, men utviklingen spesielt innen sekvenseringsteknologi er rask, og det er nødvendig med en kontinuerlig utvikling av metodeapparatet. Kompleksiteten i naturlige, åpne systemer kan være så stor at de er vanskelige å studere, og en eksperimentell tilnærming kan være umulig. For kontrollerte forsøk er modellsystemer, som kan settes opp med varierende grad av kompleksitet, et nyttig verktøy. For komplekse mikrobielle samfunn vil ofte matematisk modellering være en nyttig tilnærming for simulering av systemegenskaper, forsøksdesign og parameterestimering. Vi anvender i dag mikrobiell samfunnsanalyse på en rekke ulike systemer. Dette er mulig fordi metodeapparatet og den mikrobielløkologiske tilnærmingen er generisk. En kombinasjon av studier av både naturlige og menneskeskapte, styrte mikrobesamfunn gir en synergi, og vil være et forskningsstrategisk valg også i framtiden. IBT har bare delvis den infrastrukturen og de menneskelige ressursene som kreves for utvikling av fagområdet. For å nå de målene som er satt kreves interne tiltak og en videreutvikling av faglig samarbeid internt og eksternt. Det er viktig at en ny stilling i miljøbioteknologi utlyses snarest, og at det arbeides for tilknytning av teknisk kompetanse som kan sikre kontinuitet i metodearbeidet. Samarbeidet innen NTNU (bl. a. IBI, IKP, IVM, IKMM) og med SeaLab som eksperimentell fasilitet må styrkes. Det samme gjelder samarbeidet med SINTEF (MRT, BT, MMT).
15
Mikrobiell molekylærbiologi og Bioprosessteknologi Hvorfor: Gjennom grunnleggende molekylærbiologisk forskning øke kunnskapen om mikroorganismers oppbygging og metabolisme, for derved å bruke denne kunnskapen til å utvikle nye biologisk baserte produksjonsprosesser. Verktøy: Molekylærgenetikk, analyser på RNA-, protein- og metabolitt-nivå, bioinformatikk, bioreaktor-kultivering Tema:
o Heterolog ekspresjon av proteiner (e.g. antistoffer, enzymer, proteiner med medisinsk anvendelse)
o Nye bioaktive forbindelser gjennom bioprospektering (inkludert metagenomikk) og biosyntetisk engineering
o Mikroorganismer og prosesser for produksjon av neste generasjons biodrivstoff o Mikrobiell produksjon av “fine chemicals” og biopolymere o Biokonvertering (inkludert bioremediering) basert på genetisk manipulerte
mikroorganismer Mål: I samarbeid med viktige forskningspartnere bli nasjonalt ledende i industriell mikrobiologi og bioteknologi, internasjonalt anerkjent på minst 3 temaer og fremragende på 1 tema innen 2020. Bakgrunn: Molekylærbiologi er blant de fagfelt som i de siste tiårene har utviklet seg raskest, sammenlignbart med datateknologi. Historisk begynte denne utviklingen i mikroorganismer, men den har nå spredt seg til å gjelde alle typer levende organismer. Samtidig har kompleksiteten økt dramatisk. Basert på instituttets kompetanse, samarbeid med SINTEFs avdeling bioteknologi og industrielt potensial har Institutt for bioteknologi valgt å fokusere på mikroorganismer. Ved å satse mot industrielt relevante problemstillinger er vi godt samkjørt med globale trender som fokuserer på grønn kjemi, systembiologi, syntetisk biologi og avansert prosessteknologi. Det er en gryende erkjennelse i den industrialiserte verden at vi må over på bærekraftige produksjonsprosesser som baserer seg på fornybare ressurser til erstatning av fossile ressurser. Vitenskapelig sett er det fasinerende at det nå er mulig å syntetisere et mikrobielt kromosom og å få dette til å ”overta” alle prosesser i en bakterie. Dette konseptet sammen med fokuset på fornybarhet åpner for spennende koblinger mot to av de øvrige strategiområdene ved instituttet, ”System-, syntetisk- og struktur-biologi”, samt ”Mikrobiell samfunnsanalyse”. Kontinuerlig oppdatering av en avansert teknisk infrastruktur blir et kjernepunkt i årene framover. Nødvendig infrastruktur inkluderer high-throughput screening plattform, avansert instrumentering (MS og NMR) for analyse av biologiske molekyler (primær og sekundære metabolitter, lipider, proteiner og nukleinsyrer). Dette vil innebære så store økonomiske løft at det må skapes langsiktige stabile allianser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å kunne håndtere utviklingen Med utgangspunkt i den teknologiske kompetanse og moderne infrastruktur, i sterkt samvirke med SINTEF Bioteknologi, ligger det et stort potensiale for samarbeid med medisinske miljø, bla. et ytterligere økt samarbeid mot internasjonalt anerkjente fagmiljø innen DNA reparasjon og immunologi ved IKM, NTNU.
16
Biopolymerer og biomaterialer Hvorfor: Struktur-funksjon sammenhenger hos marine biopolymerer som grunnlag for og design av biomaterialer for industrielle, medisinske og biologiske anvendelser. Verktøy: Fysikalsk- og kjemisk metoder, molekylærbiologiske metoder, bionanoteknologiske metoder, cellebiologiske metoder, Tema:
o Design av biopolymerer og biomaterialer (soft matter) o Mikrobiell produksjon av nye biopolymerer o Sekvensering av polysakkarider o Mikroskopisk og makroskopisk karakterisering ved avanserte metoder o Material-celle vekselvirkninger o Biologiske barrierer o Drug delivery, tissue engineering
Mål: Fortsatt ledende i verden på alginat- og kitosan og deres funksjonelle egenskaper. Bli ledende på andre biopolymerer. Fortsette tverrfaglig akademisk samarbeid samt industri-samarbeid med eksternfinansierte prosjekter. Bakgrunn: Nye biomedisinske anvendelser av biopolymerer representerer et paradigmeskift i forhold til tradisjonelle anvendelser som for eksempel næringsmidler, tekstiler eller tekniske anvendelser. Dette stiller helt nye krav til biopolymerene og forståelsen av deres struktur-funksjon sammenhenger, men gir også muligheter for økt verdiskapning for disse fornybare (marine) ressursene. Utnyttelse og verdiskapning fra tang og tare og andre marine ressurser som i dag er avfall eller i beste fall lavkost-produkter, som for eksempel rekeskall (kitin og kitosan) og biprodukter fra fiske-industrien (gelatin), er viktig for Norge. Samarbeidet med SINTEF gir unike muligheter for fremstilling og produksjon av nye biopolymerer i pilotskala, og dermed også for karakterisering av biopolymerene og deres funksjonelle egenskaper. Vår tverrfaglige profil med samarbeid med biofysikere og medisinere gir i tillegg unike muligheter for utvikling av nye biopolymerer innen nanoteknologi. Denne forskningen er avhengig av utvidelse fra studier av individuelle komponenter til studier av makromolekylære interaksjoner og formulering av multi-komponent, funksjonelle biomaterialer. Videre må vi i forskningen utnytte den rivende utviklingen innen for eksempel systembiologi, bioinformatikk og bionanoteknologi ved at den gir oss nye muligheter for ytterligere forståelse av hvordan polysakkarider syntetiseres og skilles ut, og deres interaksjoner med andre makromolekyler når de utnyttes som biomaterialer, immunstimulanter, vaksiner, medisiner eller som materialer for immobilisering. Videre utvikling og implementering av analytiske verktøy som AFM, MS, kromatografi og NMR-spektroskopi er basis for å oppnå ny kunnskap og innsikt i biopolymerenes egenskaper. Vi ser for oss et behov for 1 vitenskapelig stilling og 1 teknisk stilling innen avanserte biomaterialer.
17
Næringsmiddelkjemi Hvorfor: Økt og forbedret utnyttelse av eksisterende og nye råstoff for mat Verktøy: Proteomikk, reologi, biokjemiske metoder (enzymaktivitet, endringer i proteiner, lipider, reaksjonsmekanismer), fysikalske metoder, NMR, NIR; MS, modellering, kalorimetri, kromatografi, Tema:
o Kvalitet o Råstoffkjemi og prosessinduserte endringer o Marine lipider o Proteiner og peptider o Biopolymere i næringsmidler o Biprodukter o Nye råstoffer o Sporbarhet
Mål:
o Være en attraktiv partner for norsk næringsmiddelindustri og norske og internasjonale forskningsaktører innen marine råstoffer og prosesser knyttet til utnyttelse av disse.
o Sammen med SINTEF F&H være nasjonalt ledende og i fremste rekke i Europa innen kompetanse på marine lipider og infrastruktur/pilotutstyr/teknologi for fremstilling, rensing, stabilisering og utnyttelse av marine lipider i mat.
o Være blant de fremste i Europa på prosesser for utnyttelse av marine proteiner og peptider.
Bakgrunn: Verdens befolkning vokser, det blir derfor en stor utfordring å skaffe nok mat (protein og lipid). Norge er en av verdens største sjømateksportører. De fleste fiskearter er allerede fullt utnyttet eller overfisket. Store mengder råstoff blir imidlertid kastet, anvendt til produkter med lav pris, (ikke til menneskemat). Det er viktig å ta vare på og utnytte restråstoff som inneholder verdifulle komponenter som kan bidra til økt verdiskapning i næringen. Store mengder råstoff, og ferdige næringsmidler går tapt før det når forbrukerene – dette er et generelt problem for hele næringsmiddelkjeden. Utfordringene er å utnytte råstoffet bedre og hindre at menneskemat går tapt. Norge er en råvareleverandør, vi må lage produkter med høy kvalitet og ta vare på kvaliteten i råstoffene samtidig som vi produserer kostnadseffektivt. Høy grad av automatisering er nødvendig. Sammenhengen mellom mat og helse opptar både industrien og forbrukerene – studier av helsefremmende komponenter i mat og hvordan man tar vare på disse i prosesser blir derfor viktig. Forskning og utvikling er nødvendig for å nå disse målene. Gruppe for næringsmiddelkjemi har i dag en fast vitenskapelig stilling og en professor II, ingen teknikerstilling. Den foreslåtte stillingen i proteinkjemi vil styrke undervisning og forskning både i næringsmiddelkjemi og biokjemi. For å kunne styrke laboratorieundervisningen er det også behov for en tekniker i 25% stilling. For å kunne utvikle nye og forbedre eksisterende produksjons- og konserveringsprosesser, i samarbeid med prosessmiljøene på NTNU og SINTEF, trengs gode, raske og pålitelige metoder for karakterisering av råstoffkvalitet samt for å studere prosessinduserte endringer. Avanserte analysemetoder som NMR, ulike kromatografi/massespektroskopimetoder og proteomikk er viktig for å kunne måle små endringer i råstoff og produkt. I denne sammenheng er samarbeid med gruppen for strukturbiologi viktig. Videre er samarbeid med fagruppe for biopolymere med høy kompetanse på reologi og konsistens i næringsmidler viktig. I samarbeidet med prosessmiljøene er oppbygging av/utnyttelse av pilotutstyr på utvinning av proteiner og lipider, kjøling/frysing og tørking viktige elementer.
18
System-, syntetisk- og strukturbiologi Hvorfor: Analysere og predikere hvordan funksjonelle enheter (f. eks. biokjemiske spor,
reguleringskretser) i levende celler kan modifiseres i den hensikt å forstå hvordan komplekse biologiske nettverk fungerer og for å anvende innsikten mot industri og medisin.
Verktøy: Matematisk modellering og datasimulering, bioinformatikk og ’omics’ teknologier som
proteomics, metabolomics og fluxomics. Tema:
o Høykvalitets modellering av metabolske spor som kan skaleres til celle-nivå. o Høykvalitets modeller av protein interaksjoner for å forstå forholdet mellom struktur og
funksjon: avdekke funksjonelle partnere og mekanismer for deres interaksjon. o Systembiologi av mekanismer for cellulær stressrespons o Proteomics og MS-basert metabolimics metodeutvikling o Utvikle metoder for systematisk kombinasjon av data fra forskjellige ’high-throughput’
eksperimentelle teknikker til storskala modeller o Studere prinsipper for (hierarkisk) modularisering av funksjoner i cellen.
Mål: Være blant topp internasjonalt anerkjente grupper innen system-, syntetisk-, og
strukturbiologi innen 2020. Bakgrunn: System-, syntetisk- og strukturbiologi (S3B) er relativt nye retninger innen biologi, ofte beskrevet som den naturlige arvtakeren til funksjonell genomikk, med det hovedmål å forstå funksjon og dynamikk for biologiske enheter som celler og organer. For å kunne oppnå en slik forståelse, er det essensielt at vi kan måle, kontrollere og modifisere interaksjoner mellom de biologiske delene som setter sammen enheter som celler. For eksempel kommer vi ikke utenom detaljkunnskap om protein-protein og protein-metabolitt interaksjoner hvis vi først skal forstå og dernest modifisere metabolske spor eller gen-regulerings kretser og nettverk, og gode datamodeller har blitt sentralt i denne prosessen. Det er stor internasjonal forskningsaktivitet innen S3B, og de ovennevnte målene står for spissingen og fokuseringen av innsatsen ved IBT som er nødvendig for holde et høyt faglig nivå. Nåværende forskningsaktivitet innen S3B ved IBT har aktivt samarbeid med og drar stor nytte av Bioreactor cultivation laboratoriet (NTNU / SINTEF) og high-throughput screening anlegget ved SINTEF og er i ferd med å utvikle samarbeid med forskningsgrupper med S3B relevant profil ved DMF. I tillegg vil videre satsning på infrastruktur innen MS og NMR være viktig for å muliggjøre den nødvendige koblingen mellom modell og eksperiment som er fundamentet til systembiologisk fremgangsmåte. For å følge den rivende internasjonale utviklingen innen S3B og opparbeide en klar lederposisjon, forutsetter dette en fortsatt strategisk satsning fra NTNU innen nye stillinger, tekniske som vitenskapelige. Forskningsaktiviteten innen S3B har potensielt stor synergi med IBTs strategiske områder ”Mikrobiell molekylærbiologi og bioprosessteknologi” for planlegging og gjennomføring av genetiske modifikasjoner, og ”Mikrobiell samfunnsanalyse” for system modellering.
19
Vedlegg 4 - Dagens situasjon – nøkkeltall for 2009 Studenter og kandidatproduksjon: Antall uteksaminerte teknologistudenter: 15 Antall uteksaminerte realfagstudenter: 12 Antall uteksaminerte ph.d.-kandidater: 8 Antall utenlandske utvekslingsstudenter: 13 Undervisningsområder for vitenskapelig ansatte: Navn Fagområde Emner Eivind Almaas Systembiologi TBT4165 ++ Per Bruheim Biokjemiteknikk,
Mikrobiologi TBT4110, TBT4140, TBT4505, ++
Bjørn E. Christensen Biopolymerkjemi TBT4135, BT8116 Alexander Dikiy NMR TBT4851, TBT4505,
BT8104, BT8115 Turid Rustad Næringsmiddelkjemi TBT4125, TBT4155,
TBT4505, BT8110, BT8112, BT8117
Gudmund Skjåk-Bræk Biokjemi TBT4107, TBT4505, BT8106
Olav Vadstein Mikrobiologi TBT4110, BT8101 Svein Valla Molekylærgenetikk TBT4170, TBT4505,
BT8102 Kjell M. Vårum Biokjemi TBT4102, TBT4505,
TBT4155, BT8114 Sergey Zotchev Molekylærgenetikk TBT4145, BT8105 Kjetill Østgaard Miljøbioteknologi TBT4130, TBT4505,
BT8101 Proff.II-stillinger (20%): Marit Aursand Næringsmiddelkjemi BT8117 Trond E. Ellingsen Industriell bioteknologi TBT4150 Kurt I. Draget Biopolymerkjemi TBT4155, TBT4505,
BT8113 Aage Haugen Industriell toksikologi BT8103 Jens Nielsen Eksternfinansiert forskningsvirksomhet i 2009: Kilde Finansiering [NOK] Industri 4 800 000,-EU 694 000,-Forskningsrådet 23 200 000,-Andre 1 170 000,-Sum 29 864 000,-
20
Driftsbevilgning i 2009: IBTs driftsbevilgning var i 2009 på 20 607 000,- hvorav 15 390 000,- gikk til lønn for fast ansatte. Personale per august 2010 Vitenskapelige stillinger Stilling Årsverk Ph.d.-kandidat 26 Post doktor/Forsker 21 Førsteamanuensis 2 Professor 8,5 Proff. II 1 Tekniske stillinger Stilling Hovedoppgaver Årsverk Ingeniør 1 Web, Frida, infomateriell 0,5 Ingeniør 2 Støtte forskningslaboratorier og laboratorieundervisning
(alle fagområder). 1
Ingeniør 3 Støtte forskning- og undervisningslab (molekylær- og mikrobiologi)
1
Ingeniør 4 Teknisk støtte og drift (hele instituttet) 1 Avdelingsingeniør 1 Fagbestiller, HMS-oppgaver, Støtte forskning- og
undervisningalab (molekylær- og mikrobiologi) 1
Avdelingsingeniør 2 Fagestiller, drift og analyser HPLC-lab 1 Avdelingsingeniør 3 Diverse instrumentansvar, HMS-oppgaver,
labundervisning (bl.a. miljøbioteknologi), 1
Overingeniør 1 Drift og analyser NMR-lab 1 Overingeniør 2 Drift forskningslab MS, Labundervisning (mikrobiologi
og biokjemiteknikk) 1
Overingeniør 3 Personalledelse teknisk ansatte, formidlingsoppdrag, koordinering HMS og labundervisning (alle fagområder)
1
Administrative stillinger Stilling Fagområde Årsverk 1. Konsulent Økonomi 1 Konsulent HR 1 1. Konsulent Studie 0,5 Instituttleder 1 Gjennomsnittsalderen for ansatte i proff.-/amanuensisstillinger er 53,4 år. Tabellen nedenfor viser fremtidige avganger ved aldersgrense 70 år:
21
Navn Oppnår aldersgrense [mnd–år] Gudmund Skjåk-Bræk 04-2016 Kjetill Østgaard 01-2018 Svein Valla 09-2018
