Norsk Resirk årsmelding 2010

Å r s m e l d i n g

2 0 1 0

4 Innledning ved adm. direktør / Introduction by the CEO

8 Bakgrunn / Background

12 Produsenter og importører/Producers and importers

18 Logistikk og drift / Logistics and operations

22 Forbruker / Consumer

24 Handel / Trade

26 Kommunikasjon / Communications

36 Presseklipp / Press cuttings

38 Innsamling / Collection

42 Intervju med styreformann / Interview with the

Chairman of the Board

44 Administrasjon / Administration

48 Bakgrunn / Background

50 Økonomi / Finance

54 Nøkkeltall / Key figures

55 Styret / Board of Directors

56 Kontaktinformasjon / Contact informastion

57 Resirk-systemet / How the system works

Innhold / Table of contents

Norsk Resirk eier og drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker i Norge. I 2010, selskapets tolvte driftsår, ble 92 prosent av alle bokser og 90 prosent av alle flasker samlet inn og gjenvunnet.

Norsk Resirk owns and operates the refundable deposit scheme for cans and non-refillable plastic bottles in Norway. 92 per cent of all cans and 90 per cent of all bottles were collected and recycled in 2010, the company’s 12th year in operation.

4

5

Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

I 2010 ble det pantet 411 millioner bokser og flasker, og Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjente en returandel for bokser på 92 prosent og 90 prosent for flasker, basert på 2009-tall. Med utgangspunkt i fjorårets gode resultater, forventes det en ytterligere økning av den Klif-godkjente returandelen for 2010. Disse tallene kommer i løpet av juli 2011.

Den høye gjenvinningen er bra for miljøet og gir lavere miljøavgift på produsentenes og importørenes drikkevareprodukter.

– Målet er å komme opp i 95 prosent retur på både bokser og flasker. Da er miljøbesparelsene så store at miljøavgiftene faller helt bort for produktene som er med i Resirk-systemet, sier Maldum.

Mest høyverdig gjenvinningAlt som pantes gjenvinnes, og nesten alt av pantegodset går til høyverdig gjenvinning: Bokser blir til nye bokser og flasker til nye flasker.

– Høyverdig gjenvinning gir redusert miljøbelastning, lavere energibruk og høyere råstoffverdi på boksene og flaskene, forteller Maldum.

For å øke andelen høyverdig gjenvinning vil det fra mai 2011 bli innført fargesortering av flasker ved mottaksanlegget på Alnabru i Oslo. Ved å fargesortere økes andelen plast som går til høyverdig gjenvinning, og alle klare og lyseblå flasker blir til nye flasker.

Redusert miljøbelastningNår pantesjefen ser tilbake på viktige milepæler for fjoråret, fremhever han effektiviseringen av Resirks verdikjede, i tillegg til tiltak for å redusere miljøbelastninger og kostnader. Et av områdene det er gjort mye på er logistikk.

– Vi har redusert transportbelastningen ved å gå over til mer bruk av tog. En trailer på tog fra Alnabruterminalen i Oslo til Frankrike gir rundt 85 prosent mindre CO2-utslipp enn en trailer som kjører samme strekning på landeveien, forteller Maldum.

Andre tiltak har vært å fortsatt øke fyllingsgraden i sekkene og kassene som hentes i butikkene. Hyppigheten på mellomtransport fra grossistlagrene har også økt. Dette gir ikke noe høyere CO2-utslipp, og Resirks mottaksanlegg får en mer kontinuerlig tilstrømming av pantegods og unngår de store toppene og bunnene. Når anlegget går jevnt, er det både energi, ressurser og penger å spare.

Alt skal pantesPanteøyeblikket er Norsk Resirks hovedprodukt. Målet er at forbrukerne skal pante alt, alltid.

– Vi må gjøre det så enkelt som mulig å pante ved å ha automater som tar imot flest mulig bokser og flasker. Målet er at alle flasker og bokser du kjøper i en butikk skal kunne pantes. Jo enklere system, jo høyere returprosent, sier Maldum.

Utskiftning av automatparken er ett av flere tiltak. Handelen har sett behovet og verdien av å bytte ut gamle og slitte automater med nye og mer driftssikre. Disse kan oppdateres for å ta imot stadig nye flaske- og boksetyper. I de nye automatene kan flasker og bokser også blandes i samme sekk. En ombygning i Alnabruanlegget gjør at tomgodset sorteres på anlegget. Resultatet er at butikkpersonalet sparer tid ved at det er færre alarmer, og ved at det går lengre tid mellom hvert sekkebytte. I tillegg øker fyllingsgraden i sekkene.

Til tross for fortsatt omsetningsøkning på drikkevarer, har returen på PET-flasker og bokser har aldri vært høyere enn i 2010. – For hver prosent returen går opp sparer vi miljøet for belastninger og bransjen for kostnader, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Norsk Resirk.

Mer å hente på høy retur

Innledning ved adm. direktør Introduction by the CEO

Beste reklameI perioder på året der omsetningen av drikkevarer er stor, kjører Resirk alltid større kampanjer. Fokus er pantebudskapet: Pant alt. Alltid. Særlig fjorårets sommerkampanje viste seg å bli en suksess. Annonsene med pantehullet ble kåret til sommerens beste utendørsreklame, og TV-reklamen med rapperne fra Karpe Diem ble den best likte reklamefilmen i samme periode.

– Kampanjen bygget på den gode, positive følelsen som vi alltid forsøker å formidle i kommunikasjonen. At budskapet traff kunne vi se av returprosentene, som hadde en økning samtidig med en vekst i drikkevareomsetningen i den perioden, sier Maldum.

Pant på fartenDen lave returprosenten på de såkalte «På-farten»-produktene er fremdeles en utfordring. Dette er bokser og flasker som blir drukket i settinger der folk er utenfor sine vanlige panterutiner, slik som energidrikker.

– Å få opp returandelen er fortsatt vårt viktigste satsings-område. Vi må finne løsninger som gjør det enklere å få pantet når man er på farten, og samtidig minne folk på at de kan pante i kiosker og på bensinstasjoner. Og personalet på disse stedene må også blir bedre kjent med sin plikt til å ta imot pant, sier Maldum.

English summary

Excellent, but still room for improvement Although sales of beverages in PET bottles and cans continues to grow, the level of returns has never been higher. In 2010 the deposit was refunded on 411 million bottles and cans, and the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) approved a 92 per cent return rate for cans and 90 per cent bottles, based on 2009 figures. A further rise in the Klif-approved return rate is expected for 2010. The low rate of return on so-called ‘on-the-go’ products remains a challenge. These are beverages that are drunk in situations where people are not in their usual ‘keep the container to get the refund back’ setting – energy drinks, for example. “Increasing the return rate for these products is still our most important focus area,” says Norsk Resirk’s CEO Kjell Olav A. Maldum.

PANTEREKORD: Adm. direktør Kjell Olav A. Maldum gleder seg over at returen av gjenvinnbare bokser og flasker er rekordhøy. Det gir både miljømessige og økonomiske besparelser.

6

7

99 0910 år med panting

1999-2009

år

BakgrunnBackground

Boks PET

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1999 2000 2001 2002 2003

70%

84%

91% 92%89%

50%

58%

68%

77%

2004

92%

78%

2005 2006 2007 2008 2009 2010

93%

80%

92% 92%91%

92% 92%

82%

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006

82% 82% 81%

90% 90%

2007 2008 2009 2010

Den totale omsetningen av drikkevarer på både boks og flasker økte med 2 prosent, sammenlignet med året før. Vannsalget holdt seg stabilt, mens salget av energidrikker økte med 12 prosent.

I 2010 ble det returnert 315 millioner bokser og 97 millioner flasker med pantemerke, inkludert svensk pant. Det gir en returprosent på 92 prosent for bokser og 90 prosent for flasker, og tilsvarer tallene for 2009. Returprosenten

holder seg dermed stabilt høy, til tross for økt omsetning av drikkevarer.

I denne returprosenten ligger også bokser og flasker som går til energigjenvinning. Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) godkjenner nemlig at også dette telles med som en del Resirks returprosenter. I 2010 utgjorde materialgjenvinning fra slaggsortering og energigjenvinningsanlegg 7 prosent av returen på boks og 11 av flaskene.

Stabil høy retur

8

English summary

Return rate stays high 373.1 million cans and 119.6 million bottles carrying the refundable deposit tag were sold in in 2010. As in previous years, most of the cans contained beer, while most of the plastic bottles contained water. Sales of energy drinks rose by 12 per cent. The deposit on 315 million cans and 97 million bottles was refunded in 2010 (including Swedish refunds). This is a return rate of 92 per cent for cans and 90 per cent for bottles, and is on a par with the figures for 2009. The return rate has stayed high despite an increase in the volume of beverages sold.

I 2010 ble det solgt 373,1 millioner bokser og 119,6 millioner flasker med pantemerker. Som tidligere år inneholdt de fleste boksene øl, mens flertallet av plastflaskene inneholdt vann. Omsetningen av energidrikker fortsatte å øke.

BakgrunnBackground

Annet / Other 8,1 %

Energidrikk / Energy drinks 5,5 %Vann / Water 43,4 %

Saft og juice / Squash and juice 25,7 %

Mineralvann / Carbonated soft drinks 17,1 %

AnnetOther 8,1 %

Energidrikk Energy drinks 5,5 %

Vann / Water 43,4 %

Saft og juice Squash and juice 25,7 %

MineralvannCarbonated soft drinks 17,1 %

FAB / Flavoured Alcoholic Beverages 3,2 %Energidrikk / Energy drinks 8,1 %

Annet / Other 1,2 %Mineralvann / Carbonated soft drinks 6,2 %Øl / Beer 81,4 %

PET-flaskerPET bottles

Bokser Cans

Øl / Beer 81,4 %

Mineralvann Carbonated soft drinks 6,2 %

Annet / Other 1,2 %

FABFlavoured Alcoholic Beverages 3,2 %

Energidrikk Energy drinks 8,1 %

Salg av bokser og flasker fordelt på produktgrupperCans and bottles by product group

9

10

10-årsjubileum10 year anniversary

FLERE PRODUKTER: Flere og flere produsenter og importører ser fordelene ved å være med i Resirks panteordning. - I fjor ble hele 370 nye produkter med i systemet vårt, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

11

BakgrunnBackgraound

– Miljøeffektiviteten i Resirk-systemet er nok det viktigste motivet for medlemmene våre. Mange forteller også at det å ha pantemerket på boksen eller flasken er en måte å vise miljøansvar på. Dagens forbrukere ønsker å ta miljøhensyn og forventer derfor at drikkevarer kan pantes. Produsentene og importørene har selvfølgelig også merket seg dette. I tillegg er selvfølgelig avgiftsreduksjonen som følger av høy returandel viktig, forteller Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Bare i løpet av 2010 økte antallet registrerte produkter fra 1 000 til 1 370. Også stadig flere uten-landske produkter blir tatt opp i panteordningen, så lenge de tilfredsstiller kravet om å ha norsk distributør.

Tester produkteneAlle som produserer drikkevarer på flasker og bokser er velkomne til å melde inn produktene sine i Resirks panteordning. Å godkjenne et nytt produkt tar rundt seks uker, og innmeldingsprosessen innebærer at boksen eller flasken blir testet.

– Vi må være sikre på at produktet lar seg lese i panteautomatene. Boksene er standardiserte så de leses uten problem. Men flaskene dukker stadig opp i nye farger, størrelser og fasonger. Automatene kan ha problemer med den optiske lesningen av de nye flaskene. Da må designet på flasken endres, sier hun.

Samtidig jobbes det hele tiden med å utvikle

panteautomatene, slik at de kan lese stadig flere produkter med ulik design.

Slagord som forplikter– Skal vi leve opp til slagordet «Pant alt, alltid», må vi bidra til å gjøre det enkelt å pante ved å tillate nye måter å utforme produktene på. Det gjør vi for eksempel nå ved å åpne for pant på flasker med såkalt PET-sleeve, en plastetikett som ligger rundt flasken, sier Haavik Varberg.

Flaskene og boksene må også tilfredsstille Resirks tekniske spesifikasjoner. For eksempel kan de ikke være produsert med kjemikalier som kan ødelegge gjenvinningsprosessen, og produktene må kunne komprimeres i panteautomaten.

Enklere innmeldingenNorsk Resirk har nylig fått på plass et nytt IT-system, som skal bidra til å effektivisere og kvalitetssikre innmeldingsprosessen.

– Hittil har vi bare hatt et delvis IT-basert innmeldingssystem, noe som har vært tungvint både for produsentene, importørene og oss selv. Ved å legge mer av prosessen over på Internett, blir det enklere å registrere og kvalitetssikre nye produkter – og ikke minst lettere å se hvor i innmeldingsprosessen et produkt er, sier Haavik Varberg.

Ved å være medlem i Norsk Resirk er produsenter og importører med i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Slik får de avgiftsreduksjon på produktene, avhengig av returandelen. Mange ser det også som et pluss at pantemerket på produktene vitner om et miljøengasjement.

Verdifullt medlemskap

English summary

Valuable membershipThe number of registered Resirk products rose from 1,000 to 1,370 in 2010. “The environmental efficiency of the Resirk system is probably the most important motive for our members. In addition to the tax reduction that comes with a high return rate,” explains VP Communications and Marketing Randi Haavik Varberg. Norsk Resirk has recently completed the installation of a new IT system that will help to increase the efficiency and quality of the registration process.

11

Produsenter og importørerProducers and importers

12 – Øl er den nye vinen og interessen er økende, spesielt når det gjelder øl og mat. Det har aldri vært større bredde i utvalget, forteller Petter Nome, direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen. Han mener viktige elementer i den nye ølkulturen er de nye mikrobryggeriene og de nye smakene.

I stetteglass– Nordmenn kommer tilbake fra USA, England og Europa med nye øl-preferanser, og vi ser at både lette,

lyse øltyper og mørkt øl går frem, sier Nome.Rundt 20 mikrobryggerier er nå medlem av Bryggeri-

og drikkeavreforeningen. Alle lager øl i liten skala. Ægir, Haandbryggeriet og Nøgne Ø er blant de mest kjente av dem.

Likevel representerer vanlig pils fra dagligvare-handelen den største delen av den norske ølkulturen, med sine 99,5 prosent markedsandel.

Tradisjonelt har øl vært en machokultur, men det nye nå er at menn drikker øl av stetteglass. Samtidig er Norge et land hvor det lenge har vært akseptert at kvinner tar seg en halvliter, i motsetning til land som England hvor kvinner blir servert mindre glass.

GudedrikkDen norske ølproduksjonen er basert på den tyske, bayerske bryggemetoden som oppstod på 1800-tallet. Alle europeiske bryggerier følger nå primært denne tradisjonen, med unntak av bryggerier i England, Irland og Belgia.

Øl har helt frem til moderne tid vært ansett som en viktig næringsdrikk. På 1600-tallet var rasjonen per pasient på Oslo Hospital rundt fire liter øl om dagen. Øl var ansett som en gudedrikk, og rusen var forbundet med kontakt med gudene.

– Det er nok avholdsbevegelsen som har rokket mest ved den norske ølkulturen, sier Sigrid Strætkvern i Ringnes, med titlene stemningsskaper og leder av Ringnes Ølsenter.

– Selv skulle vi gjerne drevet mer folkeopplysning om ølkultur, nye smaker og hvordan øl og mat kan kombineres, sier Strætkvern, som mener at vinen på Vinmonopolet er en større konkurrent enn for eksempel Hansa. Samtidig merker hun en økende interesse for øl og entusiastiske tilbakemeldinger fra gjester i Festsalen deres. Et stort arbeid legges også ned i å informere butikker, restauranter og journalister.

Viktig designI løpet av ett år selges det øl for mer enn åtte

I et land med høye alkoholavgifter, forbud mot alkoholreklame og begrenset tilgjengelighet er det vanskelig å påvirke den norske ølkulturen. Likevel mener Bryggeri- og drikkevareforeningen at øl er kraftig i vinden.

Øl er den nye vinen

13

SKÅL! Interessen for øl og ølkultur er større enn noensinne. Det er det verdt å skåle for, mener Sigrid Strætkvern og Martine Lystad i Ringnes, og direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen, Petter Nome.

14


14

English summary

Beer is the new wine Norway may be a country with high taxes on alcohol, a ban on alcohol advertising and restricted access to alcohol, but interest in beer and the range of beers on sale is larger than ever. In the course of one year Norwegian supermarkets sell beer worth more than NOK 8 billion. Fortunately beer drinkers are also the best at returning their empties. Of the 373 million refundable cans that were returned in 2010, around 304 million were beer cans.

milliarder kroner i norske dagligvareforretninger. Heldigvis er også øldrikkerne de beste panterne. Av de 373 millioner pantemerkede boksene som ble returnert i 2010, var rundt 304 millioner av disse ølbokser.

En av de største merkene i Norge er Ringnes-øl. Martine Lystad, senior merkevaresjef i Ringnes, jobber blant annet mye med boksdesign. I 2010 ble den røde Ringnes-boksen redesignet tilbake til gull. Hele 212 designforslag ble vurdert og omfattende testing ble gjennomført før de landet på det utseendet du ser i butikken i dag.

– Design er ekstra viktig på produkter som ikke kan markedsføres på tradisjonell måte. Derfor blir designet på boksen en viktig måte å formidle ølets verdier, innhold og stemning på, sier Lystad.

I det siste har også Ringnes lagt til ølmerkene Jacobsen og Brooklyn i utvalget sitt. Begge merkene passer inn i den nye øl-trenden, mener Lystad.

– Vi merker helt klart at folk er ute og reiser og får nye impulser. Det er veldig moro for oss som brenner for øl, sier hun.

15

Produsenter og importører som er medlem av Norsk Resirk:

Producers and importers who are members of Norsk Resirk:

Alam importArcus AS Arvid Nordquist asAxellus ASB6 Trading Company ASBama Gruppen AS Divisjon TradingBerentsens Brygghus ASBest KjøttprodukterBergen Havnelager ASBK-Trading Scandinavia ABBringwell Norge ASCembo Production DAChiquita Banana CompanyCoca Cola Drikker ASCompass Trade ASCoop Norge ASCULT Norge ASDiageo Norway ASEden Springs Norway ASEgmont Serieforlaget ASEira Import ASEuropris ASEuro Supply Bergen ASFema Foods ASFriends FoundationGrans Bryggeri ASGray’s American Stores ASHansa Borg Bryggerier ASAHarboe Norge ASHaugen-Gruppen ASHeijden Sport Næringsprodukter ASHemsedal Kildevann ASHGL Hanson Gourmet Line AS

Hoyer Industrier ASICA NORGE ASInterbev ASInterbrands Wine & Spirits International Trading NetworkISKLAR ASJensen & Co. ASKaffehuset FrieleKonfekta ASLerum Fabrikker ASLervik Aktiebryggeri ASLesax Trading ASLidl Norge NUFLofotpils ASMacks Ølbryggeri ASMajavatn Kildevann ASMatmeglerenMETNOR ASMiddelthon Engros ASMikropartner ASMorene-Drift ASMultibev ASNils Karlsen AgenturNordic Beverage Company ABNordic Refreshment Company ASNordic Sports Norfresh ASNorsk Vinsalg ASNorthern Fields ASNorway Import Sara ZavaherNorwegian Glacier Water ASNovartis Norge ASOdd Langedalen Frukt og Grønt Engros ASOskar Sylte Mineralvannsfabrikk ASOverboost Production LTDP.Ltz. Aass A/SPernod Ricard Norway ASPolaris Water ASProf. Scandinavia

Pure Nature ASRedbull Norway ASRedlight Beer Norge ASRema Trading ASRingnes ASRogaland Konservefabrikk ASRoma Mineralvannfabrikk Morten Bergersen ASRøra Fabrikker ASSara Lee Household & Body Care Norge ASScandinavian Pro Products ASScandza Drikker ASSports Nutrition ASSpritcompagniet ASStabburet ASStaur Foods ASStordalens Mineralvannsfabrikk ASStrag ASSynnøve Finden ASATDK Media ASTelemark Kildevann ASTerje Høili AS Tine Meieriet Øst BATrio Bryggeri UNIL ASUnion Bryggeri AS Utla Kjeldevatn ASVectura ASVinhuset ASVinhuset Engros ASVitamin Well Norway ASVoss of Norway ASAWaterhouse ASWater of Norway AS

Ajour per juni 2011Up to date as of June 2011

Produsenter og importører som melder seg inn i Resirk-systemet, får delta i en godkjent returordning for bokser og plastflasker. Dette gir lavere miljøavgift på emballasjen. De siste årene er miljøavgiften gått ned med flere kroner, grunnet de gode returresultatene. Gjenvinnbare produkter som skal inn i returordningen, må registreres hos Resirk senest seks uker før lansering på det norske markedet. Dette foregår enkelt, ved at en fyller ut et skjema og sender inn emballasjeprøver. Når produktet er godkjent, har en rett til å bruke Resirks pantemerke.

Innmeldingsprosedyren er beskrevet trinn for trinn på resirk.no. Materiell kan også bestilles fra Norsk Resirk på 22 12 15 20.

Medlemmer får avgiftsrabattWhen producers and importers register with the Resirk system, they join an approved deposit-and-return scheme for cans and plastic bottles. This results in lower environmental taxes on these beverage containers. The environmental tax has been reduced by several kroner in recent years thanks to the high rate of return. To be enroled in the Resirk system, recyclable products must be registered at Resirk no less than six weeks prior to the release in the Norwegian market. Registration involves completing a form and providing Norsk Resirk with product samples of the packaging in question. The right to use Resirk deposit symbols follows upon product approval. The registration procedure is described step by step at www.resirk.no. Printed material may be ordered from Norsk Resirk at +47 22 12 15 20.


1616


FRUKTSUKSESS: Produktsjef Cahtrine Skogland er godt fornøyd med etterspørselen etter BAMAs nye serie med juice og smoothies. De fleste produktene kommer selvfølgelig i gjenvinnbar emballasje.

17


De senere år har det åpnet seg et nytt og større marked innen kategorien sports-, velvære- og helsedrikker. Forbrukerne er opptatt av helse og sunnhet, og utviklingen har definitivt ikke gått norske BAMA hus forbi. Selskapet har tradisjonelt vært mest kjent for distribusjon av fersk og ferskforedlet frukt og grønnsaker. Men i 2008 startet de produksjon av Bendit smoothies og ferskpresset appelsinjuice. Salget av de nye produktene har økt år for år. I 2010 solgte BAMA mellom 60-80 000 tusen liter appelsinjuice per uke. Tilsvarende tall for Bendit smoothies var 25-30 000 liter.

5 om dagen på flaske– Vi er veldig fornøyde med at markedet har tatt så godt imot de nye produktene. Her har vi tydeligvis truffet forbrukerne hjemme, sier produktsjef Cathrine Skogland.

– Juicen og smoothiene lages av friske frukter og bær, og det tilsettes verken sukker eller andre tilsetningsstoffer. Derfor teller både smoothies og appelsinjuicen som en spist porsjon blant de «5 om dagen». Slik sett bidrar vi til at ungdom kan få i seg en del av det de trenger av frukt og grønt, noe som er tanken bak Bendit-konseptet vårt, forteller hun.

For unge som gamleSelv om utgangspunktet for fruktdrikkene var å treffe ungdom, retter BAMAs drikkesegment seg i sin helhet mot forbrukere i alle aldre, og særlig smoothiene har blitt en bestselger også blant eldre.

– Vi ser for eksempel at mange institusjoner for eldre serverer beboerne smoothies fremfor næringsdrikker. De opplever det som et nyttig mellommåltid som stimulerer appetitten, sier Skogland.

Men drikkevaresegmentet er tøft. Aktørene er mange og konkurransen er stor. Det gjelder å finne frem til produkter som treffer markedet og forbrukeren både når det gjelder smak, design og egnethet.

– Den naturlige smaken er selvfølgelig viktigst, men et innbydende og trendy design er også viktig. De små, hendige flaskene vi har i sortimentet er spesielt rettet mot «folk i farta» eller til barn og ungdom, mens de større flaskene er tilpasset den daglige husholdningen, forteller hun.

Tydelig miljøengasjementSortimentet innen juice- og smoothie-drikkene utvides stadig. Samtlige juiceprodukter og de største flaskene i smoothie-serien er med i Norsk Resirks panteordning.

– Vi er med i panteordningen som et ledd i vår miljøstrategi. Når vi lanserer nye produkter er vi derfor opptatt av at de skal inngå i Resirk-systemet. Det skal oppleves som naturlig å pante flaskene våre, og vi håper derfor at vi bidrar positivt i arbeidet med å heve returprosenten, sier Skogland.

Selskapet har innført flere andre mljøtiltak. I klimaregnskapet deres defineres konkrete mål og handlingsplaner som tallfester selskapets totale miljøbelastninger.

– Vi har også handlingsplaner i forhold til reduksjon av klimagasser og ressursbruk innenfor områder som strøm og avfall. I miljøstrategien har vi som mål at 50 prosent av selskapets inngående varetransport skal over på jernbane innen 2020. Det vil redusere CO2-utslippene med hele 60 prosent, samtidig som det gir raskere fremføringstid og bedre lønnsomhet, sier hun.

Markedet for frukt- og sunnhetsdrikker har vokst kraftig. Nå har også BAMA entret dette markedet med en serie nye juice og smoothies, spesielt rettet mot ungdom.

Frisk satsing i sunt marked

English summary

Healthy sales in a healthy market The market for fruit and health beverages has grown sharply. The Norwegian company BAMA has now entered this market with a series of new juices and smoothies, specifically targeted at young people. Sales of the new products are growing year on year. In 2010 BAMA sold 60,000 to 80,000 litres of orange juice each week. The corresponding figure for Bendit smoothies was 25,000 to 30,000 litres. All the juice products and the largest bottles in the smoothie series are members of Norsk Resirk’s refundable deposit scheme.

17

Logistikk og driftLogistics and operations

18

Det er de gjennomsiktige og lyseblå flaskene som kan brukes i produksjonen av nye flasker. Hittil har ikke Norsk Resirk hatt noe system for å sortere klare og fargede flasker fra hverandre, før disse har blitt sendt til gjenvinning. Nå investerer Resirk derfor i en teknologi som skal skille de klare flaskene fra de fargede.

Strenge kravMed den nye løsningen kan Resirk sende fra seg sortert plast. Det betyr at alle gjennomsiktige og lyseblå flasker kan gjenvinnes til nye flasker. De fargede flaskene blir gjenvunnet til andre produkter, blant annet til tekstiler og stroppebånd.

MiljøsamarbeidAvtalen er gjort med tyske Cleanaway, som er en av Europas største eksperter på gjenvinning og en del av franske Veolia. Cleanaway skal levere maskinen som skal sortere plasten. En avansert laser gjør den største jobben. Den leser fargen på flaskene og skiller dem i to grupper.

– Å gjenbruke plast i drikkevareprodukter stiller strenge krav til at plasten er helt ren. Det betyr at sortering og vasking må gjøres på en helt bestemt måte, sier Stephan Bockmühl. Han er administrerende direktør for Cleanaway, og har installert tilsvarende løsninger flere steder i Europa.

Flere investeringer– Avtalen er det første av flere steg for å sørge for at norske PET-flasker blir til nye flasker på en best mulig måte, sier Resirk-sjefen Kjell Olav Maldum.

Senere er planen å investere i en ny maskin som skal kverne opp flaskene og vaske dem i Norge. Det betyr at Resirk kan tilby markedet en mer verdifull råvare. For at det skal være fornuftig å flytte selve produksjonen av nye flasker til Norge, må volumet opp til 12-15 000 tonn plast. Norsk Resirk håper det kan skje i løpet av de nærmeste årene.

– Det må være effektivt for at det skal være miljøvennlig, sier Maldum.

I dag blir gjenvinnbare plastflasker i stor grad til forskjellige nye høyverdige plastprodukter. Nå har Norsk Resirk inngått en avtale som tar dem et stort steg nærmere målet om at alle flasker skal bli til nye flasker.

Nå skal flaske bli flaske

English summary

From bottle to bottle The clear and pale blue bottles are the ones used to produce new bottles. Norsk Resirk has now signed an agreement with the German company Cleanaway that brings the organisation closer to its goal of turning all bottles into new bottles. Cleanaway will be supplying a machine that separates clear and pale blue plastic bottles from coloured bottles. This will allow Resirk to ship out ready-sorted plastic, enabling all the clear and pale blue bottles to be recycled into new bottles. The coloured bottles will be turned into other products, such as textiles and webbing.

19

MER HØYVERDIG: Direktør Stephan Bockmühl i Cleanaway, og Kjell Olav A. Maldum fra Resirk ser frem til det nye samarbeidet, som vil bidra til at enda flere plastflasker går til høyverdig gjenvinning.

Logistikk og driftLogistics and operations

20

I slutten av 2010 var avtalen mellom Bring og Norsk Resirk i boks, og fra 1. januar 2011 rullet de første togene ut fra Alnabruterminalen i Oslo. Ombord på de daglige avgangene har togene trailere lastet med sammenpresset pant. Boksene går til gjenvinning i Frankrike, mens plastflaskene toger til Sverige med samme formål.

Mye spartTogløsningsspesialist John Asak i Bring forklarer at det er en stor gevinst for miljøet å bruke jernbane i stedet for vei. Kapasiteten til togene er 28-30 trailere per avgang.

– Skulle drikkeboksene blitt fraktet på vei, ville distansen med bil vært 1 575 kilometer én vei. Etter at trailerne blir losset sør i Tyskland ved grensen til Frankrike, kjører de kun 36 kilometer til gjenvinningsanlegget. En billast hele veien ville gi 3,2 tonn CO2 i snitt. En trailer fra Bring på tog gir 0,4879 tonn. Vi snakker om en betydelig miljøgevinst, forteller Asak.

På riktig sporNorsk Resirk jobber hele tiden med å redusere miljøbelastningen i forbindelse med returordningen. Sten Nerland er direktør for logistikk og drift i Resirk, og overbevist om at tog er riktig spor for tomgodset.

– For oss er det avgjørende å redusere miljø-

belastningen. Ikke minst er det viktig innenfor logistikken, og da er togløsningen med en grønn aktør som Bring svært positiv. Dette er en fireårsavtale som vi har stor tro på, sier Nerland. Perioden mellom kundens bestilling og levering er et viktig punkt for Nerland.

– Det gir minimal mellomlagring hos oss og hos gjenvinnerne. I tillegg vil jevn leveranse til gjenvinneren bidra til bedre produksjonsplanlegging. Som ekstra bonus får vi bedre kontroll på økonomiske oppgjør og etterkontroll, sier han.

God kontrollPlastflaskene går til gjenvinning i Sverige. Trailerne lastes av toget i Jønkøping og kjører til Norrkøping for levering av plastflaskene. Når trailerne har tømt tomgodset hos gjenvinningsanlegget, blir de lastet opp med varer fra Ikea før returen til Norge. Boksene går med tog til boksprodusenten Rexam i Frankrike. Det er logistikkansvarlig Malcolm Parker i Rexam svært fornøyd med.

– Vi er veldig opptatt av høyverdig gjenvinning og at flest mulig bokser skal bli til nye bokser. Derfor setter vi stor pris på løsninger som bidrar til å løse dette på best mulig måte. Tog er en miljøvennlig og effektiv løsning som også gir god kontroll med varestrømmen, sier Parker.

Panteordningen jakter hele tiden på de mest miljøvennlige transport-løsningene. Nå har de valgt togløsningen til Bring for å frakte tomgodset til gjenvinning.

Panten tar toget

English summary

Refundables take the trainThe refundable deposit scheme is constantly searching for the most environment-friendly transport solutions. Norsk Resirk has now contracted Bring to transport the empty beverage containers to their recycling point by train. The environmental savings are substantial. Hauling a lorry load of refundable empties from Norway to the recycling plant in France produces on average 3.2 tonnes of carbon emissions, while a trailer from Bring carried by train produces only 0.4879 tonnes.

21

IT/LogistikkIT/Logistics and MILJØTRANSPORT: Miljøet spares for store mengder

CO2 når lastebilene med sammenpresset pant fraktes med tog til utlandet, i stedet for å kjøre landeveien.(Foto: Bring Frigo)

22


GODE FORBILDER: For både Magnus, Sissel, Marius og Joachim er panting en selvfølge. Men de innrømmer at de kan bli flinkere til å pante når de er på farten.

23

ForbrukerConsumers

– Da vi var små var det nok pengene som var den viktigste grunnen til at vi pantet, mens vi i dag først og fremst er opptatt av gjenvinning som ett av mange miljøtiltak, sier Joachim, mens hans studentvenner Magnus, Sissel og Marius nikker samtykkende. De fire er ikke i særlig tvil om hvilke produkter som kan pantes.

– Flaskene og boksene er merket med et spesielt pantemerke som er lett å kjenne igjen, sier Sissel Ringstrøm (21).

Gode rutinerAlle, med unntak av Sissel, bor fremdeles hjemme hos foreldrene og de innrømmer at også det bidrar til de gode panterutinene.

– Jeg synes vi er flinke også når kameratgjengen er sammen. Vi samler som regel opp bokser og flasker, og den vi er hos tar panten, forteller Marius Slettebakk (22).

Blir bedre med åreneDe fire vennene er representative for sin aldersgruppe. En undersøkelse Norsk Resirk gjennomførte høsten 2010, viser at 20-23-åringer har gode pantevaner. De aller flinkeste panterne finnes imidlertid i aldersgruppen over 35 år – og jo eldre du blir, jo flinkere blir du til å pante.

– Akkurat det kan jeg være enig i. Du blir nok mer bevisst når du blir eldre. Tenåringer gir litt mer blaffen og lar det være opp til foreldrene å pante, sier Magnus Gulbrandsen (21).

Kan bli flinkereReturprosenten på pant er generelt høy i Norge. Men fremdeles er vi lite flinke til å pante den ene flasken og boksen som vi tar med oss når vi er på farten.

– Jeg er nok ikke så flink til å pante hvis vi drar på byen med kameratgjengen og har en ølboks i hånden. Da går den i søppelbøtta, sier Marius, og Magnus er enig.

– Når du kjøper med deg noe å drikke mens du er på farten, så putter du kanskje en ferdigdrukket flaske i sekken. Men ikke en boks, for da lekker det ut væske. Jeg savner flere muligheter til å kvitte meg med disse boksene, for eksempel ved egne pantekasser som er satt ut på forskjellige steder i byen, sier Magnus.

Panter bare i butikkFor panting, det skjer kun i panteautomatene i butikkene ifølge de fire. Ingen av dem er klar over at over at kiosker og bensinstasjoner tar imot pant, og at dette er et alternativ til å hive panten i søpla.

– Er det sant? Det har jeg ikke tenkt over, men absolutt noe jeg skal benytte meg av, sier Joachim.

– Panting har blitt en rutine. Det er noe jeg gjør uten å tenke så mye over det, sier Joachim Krogvold (21). Å ta miljøansvar er en selvfølge for mange unge, og de har gjerne godt innarbeidede pantevaner.

Panter av vane

English summary

A matter of habit“Returning the empty containers and collecting the refund has become routine. It is something I do without thinking,” says Joachim Krogvold (21). Taking responsibility for the environment goes without saying for Joachim and his three friends Sissel, Magnus and Marius. This attitude is borne out by a survey Norsk Resirk carried out in the autumn of 2010, which showed that people aged 20-23 have good habits when it comes to returning their empties. Nevertheless, the quartet admit that they do not always remember to claim the refund when they are on the move and outside their usual ‘keep the container to get the refund back’ setting.

24

HandelTrade

I 2010 ble det pantet over 411 millioner bokser og flasker med pantemerke i Norge. Det er 12 millioner flere enn året før, og ny rekord. Nordmenn er derfor fortsatt i verdenseliten når det gjelder panting.

Flinke forbrukere– Jeg har inntrykk av at folk har gode pantevaner, og at de fleste kundene kjenner pantemerket, sier Morten Wiik, som driver Rema 1000 på Ulsrud i Oslo.

– Vi ser også at leverandørene hele tiden utvider sortimentet med drikkevarer i gjenvinnbar emballasje. For eksempel er nesten alle saftflasker nå en del av panteordningen. Slik var det ikke tidligere, forteller Wiik.

– Et annet eksempel er øl. I løpet av noen år har salget vridd seg kraftig fra 0,33 liters glassflasker til pantemerkede bokser.

Store miljøbesparelserI fjor ble hele 316 millioner drikkevarebokser returnert gjennom pantesystemet. Det ga 5 500 tonn aluminium til produksjon av nye bokser. Siden det krever betydelig mindre energi å gjenvinne en boks enn å lage en ny,

er dette gode nyheter for miljøet. De ni millioner gjenvinnbare plastflaskene som ble pantet, ga 3 600 tonn plast til nye plastprodukter. Også her er det store miljøgevinster, siden man sparer to kilo olje ved å gjenvinne én kilo plast.

Lønnsomt for kundeneOgså Rema 1000 ønsker å ta miljøansvar, og er derfor bevisst på å gjøre pantingen til en så enkel og positiv handling som mulig.

– Da er det avgjørende at panteøyeblikket oppleves som positivt. Det finnes kunder som faktisk velger butikk basert på «panteopplevelsen». Derfor er vi nøye på at automaten er ren, og at den tømmes regelmessig slik at den ikke blir full og uler. Vi har til og med ansatt en egen medarbeider som kun har ansvar for panteautomaten, sier Wiik, som også peker på en annen viktig grunn til å ta pantingen på alvor.

– For oss er det jo også et stort poeng at miljøavgiften på plastflasker og bokser synker jo høyere returprosenten er. Når vi når 95 prosent, så forsvinner avgiften helt. Da vil prisene på drikkevarene synke, og det kommer kundene våre til gode, sier han.

Drikkevareomsetningen øker stadig. Likevel stiger returprosenten. – Det skyldes både at flere og flere produkter kommer i gjenvinnbar emballasje, og at kundene har et mer bevisst forhold til panting, tror Rema 1000-kjøpmann Morten Wiik.

Panter som aldri før

English summary

Return rate still risingBeverage sales are rising all the time, but so too is the return rate. «This is because more and more products come in recyclable packaging and because consumers are more aware of the need to return their empties,» says Morten Wiik, who manages a Rema 1000 supermarket. He is keen that returning the empty containers and getting the refund should be a positive experience for consumers. «There are some customers who decide which shop to use based on the return/refund experience. That is why we are careful to keep the machine clean and empty it regularly,» he adds.

25

SamarbeidCollaboration

PANTESUKSESS: Rema 1000-kjøpmannen Morten Wiik synes kundene er flinke til å pante og han er glad for at leverandørene i stadig større grad velger gjenvinnbar emballasje på sine drikkevareprodukter.

Norsk Resirk har over flere år fokusert knallhardt på det enkle budskapet «Pant alt. Alltid», kombinert med det lett gjenkjennelige pantehullet. Større kampanjer i sesonger med økt omsetning av drikkevarer, og synlighet der folk ferdes, har vært en bevisst strategi.

Synlig flere stederSærlig ble fjorårets sommerkampanjen en suksess. I tillegg til SommerPANTruljen og pantebåten Panter’n, ble pantebudskapet formidlet gjennom ulike kanaler som utendørsreklame, annonsering på trikk og t-bane, og gjennom redaksjonell omtale.

Utendørsreklamen ble av fagbladet Kampanje kåret til sommerens beste. Budskapet i reklamen var at vi også må huske på å pante flasker og bokser når vi er på farten, utenfor våre vanlige panterutiner. I følge Kampanjes måling var dette utendørsreklamen som ble best husket og best likt av publikum denne sommeren.

Høye returtallOgså pantefilmen med rappeduoen Karpe Diem slo godt an, og ble den best likte reklamefilmen i august, ifølge tall fra Mediacom.

– Det er hyggelig å bli godt likt, men enda hyggeligere at kampanjen resulterte i høye returtall gjennom en sommer med høy omsetning av drikkevarer, sier Randi Haavik Varberg, informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Bring energien tilbake!I påskekampanjen ble det satt søkelys på pant av energidrikker, en kategori med lav returprosent. Skiesset Petter Northug, som er sponset av energidrikkprodusenten Red Bull, engasjerte seg i denne kampanjen.

I mars gikk Resirk også ut og minnet panterne om hvor mye energi vi sparer på å gjenvinne bokser. I 2009 bidro nordmenn til å spare nesten 100 millioner kWh gjennom alle aluminiumsboksene de pantet. Sammenligner vi dette med miljømarkeringen Earth Hour, som reduserte strømbruken med rundt 104 000 kWh, tilsvarer det altså mer enn dobbel Earth Hour hver dag.

Også i 2010 ble pantebudskapet spredt gjennom kampanjer rundt høytider og ferier. Sommerkampanjen scoret spesielt høyt blant publikum, og bidro til å øke returandelene på bokser og PET-flasker samtidig med økt drikkevareomsetning.

Suksess for sommerpanten

English summary

Success for summer campaignOnce again, campaigns to remind consumers to return their empty beverage containers were staged in connection with high days and holidays in 2010. The summer campaign was particularly successful. The advertising industry magazine Kampanje named the campaign’s outdoor advertisements as the summer’s best, and the television commercial featuring the rap duo Karpe Diem was the best liked commercial in August, according to figures from Mediacom. The summer campaign helped to keep the return rate for recyclable cans and plastic bottles high during a period of increased beverage sales.

KommunikasjonCommunications

26

27

Kommunikasjon Communications

Ikke glem den ene!Vi vet du er god til å pante når du er hjemme. Men ikke glem den ene fl asken i bilen, i båten, på brygga eller i parken!Du kan pante over alt der drikkevarer selges, eller sette fl asken et sted andre kan fi nne den.Å pante alt krever bitte lite av deg, men betyr mye for miljøet. Det er derfor det føles så bra.

APELAN

D

28


Karpe Diem har hatt en utrolig karriere siden de startet å synge sammen for ti år siden. Nå er Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid blant Norges mest populære artister. Det hele toppet seg da de mottok prisen for Årets Spellemann under Spellemannspris-utdelingen i 2010. For øvrig i stor kontrast til reklamefilminnspillingen i en skog i Bærum mange måneder tidligere.

Stort apparatEn flott forsommerdag samlet en stab på rundt 20 personer seg for å feste Karpe Diem og pantebudskapet til film. Regi, statister, sminke, lys, lyd og kamera tok turen til Ståivollen, en gammel seter i Bærumsmarka. I tillegg var det jobbet flere uker med forberedelser til den store dagen. Det måtte skaffes tillatelser til å bruke seteren, fra både eier, bruker og grunneier, og tillatelse til å kjøre bil i marka og padle i vannet.

Før dagen var over hadde Karpe Diem rappet, danset, hugget ved og padlet kano i 12 timer. Etterpå gjensto flere uker med klipping og etterarbeid. Blant annet ble

en dataanimert dansende elg plassert inn i skogen. Alt for en 30 sekunders reklamefilm som skal få folk til å gjøre noe lite for noe stort. Best liktSiden sommeren 2010 er filmen vist en rekke ganger på TV og kino. I tillegg lever den sitt eget liv på YouTube, hvor over 30 000 så og kommenterte filmen bare de første månedene. «De burde lage en hel sang av denne. Tror det hadde blitt en bra hit», var en av mange tilbakemeldinger – som medførte at det ble opprettet en egen Facebook-gruppe for akkurat dette.

Da Mediacom gjorde en undersøkelse om hvilke reklamefilmer som var best likt i 2010, var pantefilmen blant de tre mest populære. Morsomt var det også at Resirks julefilm var inne på topp-10-listen. Den filosofiske filmen med Odd Børretzen har vært sendt hver jul siden den ble laget i 2004.

Allerede sommeren 2011 får vi et gjensyn med Chirag, Magdi og den dansende elgen. Da starter sendingen av reklamefilmen igjen, på både TV og kino.

I 2010 ble Karpe Diem introdusert som panteordningens nye frontfigurer i en ny reklamefilm. Gutta i rappduoen er utvilsomt populære, og reklamefilmen ble kåret til en av årets best likte.

Populært pantepar

English summary

Popular duoIn 2010 the well-known rap duo Karpe Diem became the latest celebrities to front the refundable deposit scheme in a new television commercial from Norsk Resirk. The commercial has been aired a number of times on television and at cinemas since the summer of 2010. In addition it has developed a life of its own on YouTube, where it was viewed more than 30,000 times in the first months alone. When Mediacom carried out a survey of the best liked commercials of 2010, the refundable deposit film was one of the three most popular.

29

REKLAMEFILM: Rapperne Magdi Ytreeide Abdelmaguid og Chirag Patel fra Karpe Diem, har gjort stor suksess i den nye pantefilmen fra Resirk.

3030

I desember leide Resirk inn volkalgruppen Pitsj til en svært spesiell turne, langt fra vanlige julearrangementer og konserter. Oppgaven var nemlig å gi kundene på kjøpesentra over hele Østlandet en helt spesiell julegave.

ReklamesangPitsj består av fem kvinner som har sunget a capella sammen siden 1999. Siden den gang har det blitt en rekke konserter, to plater og finaledeltakelse i NRK-programmet Kjempesjansen. I løpet av noen hektiske førjulsuker besøkte de Triaden på Lørenskog, Ski Storsenter i Follo, Trekanten i Asker, Buskerud Storsenter og Amfi i Moss – på oppdrag fra panteordningen.

I dagligvarebutikkene fremstod de som vanlige handlende personer, men holdt seg i nærheten av panteautomaten. Da vanlige kunder begynte å pante,

gikk de sammen som kor og fremførte a capella-versjoner av de kjente reklamelåtene fra TV.

Gavedryss En etter en dukket de opp, kunder med poser med tomgods eller bare en enkel boks de skulle kvitte seg med. Unge som gamle gikk de en helt unik panteopplevelse i møte. Og mens de svært overraskede kundene puttet bokser og flasker inn i automaten, fikk de servert vakker korsang. Først en versjon av en klassisk julesang med ny tekst om panting, så strofer som «putter’n i veggen og så kommer’n igjen» og «så føles det så bra», tidligere fremført av henholdsvis Ravi og Karpe Diem. I tillegg fikk de julegaver og de ble filmet. Resultatet av den spesielle panteopplevelsen kan du se på Resirks YouTube-side – youtube.com/norskresirk

English summary

A song to say thank youMore bottles and cans were returned in 2010 than ever before, and Norsk Resirk wanted to show its gratitude to some of those who brought back their empties. So Resirk hired the a capella group Pitsj, who made a pre-Christmas tour of shopping centres in the Oslo region. Pitsj surprised customers who had come to claim their refunds with wonderful choral singing. As soon as the customers put their bottles and cans in the reverse vending machines, the choir began to sing both traditional Christmas carols and some of the familiar songs from Resirk’s commercials.

I 2010 ble det pantet flere bokser og flasker med pantemerke enn noen gang. Norsk Resirk ønsket derfor å vise sin takknemlighet overfor noen av dem som har bidratt til at Norge fortsatt er på pantetoppen.

Takket pantere med korsang


31

PANTE-TAKK: Før jul besøkte a capella-koret Pitsj noen utvalgte kjøpesentre. Her overrasket de pantere med julesanger og pantesanger.

32

Panter’n er en utvidet del av Norsk Resirks panteordning. Hensikten er å gjøre panteordningen mer tilgjengelig, og gjøre det enklere for sommerturistene å holde på sine gode pantevaner også i ferien.

Inspirere til å panteÅ levere panten til mannskapet på Panter’n er en enkel måte for båtfolket å bli kvitt tomgods på, samtidig som forbrukeren får kontant betaling tilbake for det som leveres. Men én båt kan ikke dekke hele behovet langs kysten, så pantebåtens oppgave er ikke minst å fremme gode holdninger og inspirere folk til å pante.

Flytende panteautomatJakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden har hatt ansvaret for Panter’n de tre siste somrene. De kan fortelle om mange hyggelige møter med båtfolk som setter stor pris på den flytende panteautomaten. Noen

ringer til og med når de har fullt opp med pant, for å få de to gutta til å komme og hente. Det gjør de gjerne, så lenge de er i nærheten. Hvor båten til enhver tid er, kan man sjekke på pantebåtens Twitter- eller Facebook-side. Her legges det også ut oppdateringer, reiseskildringer og bilder fra høydepunkter i pantejakten.

Tusenvis av flasker og bokserI løpet av de to sommermånedene Panter’n er på tokt, samles det inn en betydelig mengde pantegods. På åpningsdagen, under Færderseilasen, fikk de inn hele 2 500 bokser og flasker. Da var den 21 fots store pantebåten fylt til ripa. Det normale ligger imidlertid på drøye 1 000 innsamlede flasker og bokser på en godværsdag.

Sommeren 2010 hadde pantebåten Panter’n jubileum. I ti somre har båten samlet inn flasker og bokser blant båtfolket i Oslofjorden og langs sørlandskysten. I fjor samlet Panter’n inn 20 000 flasker og bokser.

På pantetokt langs kysten

English summary

Rounding up returns along the coast The floating deposit refund station ‘Panter’n’ celebrated its tenth anniversary in the summer of 2010. For ten summers the boat has been collecting bottles and cans from boating enthusiasts and holidaymakers along the Oslo Fjord and south coast. Last summer ‘Panter’n’ collected 20,000 bottles and cans. The aim of the boat is to make it easier for holidaymakers to find somewhere to return their empties and encourage them to keep up their good habits even when they are away from home.


33

FLYTENDE PANTEAUTOMAT: Jakob Spieler Palmers og Rune Sagvolden stortrives med å bruke sommeren i pantebåten og på den måten gjøre en viktig miljøinnsats.

34


For andre året på rad reiste SommerPANTruljen landet rundt med sin enorme pantebinge. Målet var å treffe unge mennesker på hjemmebane. I løpet av sommeren besøkte PANTruljen derfor festivaler, fotballcuper, KFUK/KFUM-speidernes landsleir og flere byer, fra Trondheim i nord til Mandal i sør. Totalt ble flere hundre tusen mennesker eksponert for det viktige pantebudskapet, og enkelte stod i kø i opptil tre timer for å få delta.

Store og små premierVed å svare på tre kvalifiseringsspørsmål om pant fikk ivrige deltakere mulighet til å dykke blant de mange tomflaskene og lete etter premier. Hvert riktige svar ga 20 sekunders dykking. Totalt kunne den enkelte altså få

dykke i ett minutt. I flaskene lå det gavekort på både musikk og iPoder, og de aller heldigste fant en lapp som ga dem mulighet til å vinne 10 000 kroner.

Sprer pantebudskapetHensikten med SommerPANTruljen er å minne folk om å pante. Ved å kombinere kunnskapsspørsmål med lek og moro er det lettere å engasjere barn og unge.

– Vi minner folk om hvor viktig det er å pante flasker og bokser. Panting er en enkel miljøaktivitet som dessuten gir deg dine egne penger tilbake, sier PANTruljeleder Audun Astrup Bakke. Løpende kontakt med lokalmedia underveis ga i tillegg redaksjonell omtale, og en enda bredere spredning av pantebudskapet.

Mer enn 8 200 barn og unge prøvde lykken i Resirks Pantebinge, da denne var på Norgesturné sist sommer. Blant de 16 000 tomflaskene i bingen lå det gjemt både små og store premier.

English summary

Novel use for empty bottles More than 8,200 children and youngsters threw themselves into Resirk’s returned-bottle pool as it toured the country for the second summer in a row. Hidden among the 16,000 empty bottles that filled the pool was a range of prizes both large and small. «We are reminding youngsters about how important it is to return their empty bottles and cans. It is a simple activity that not only helps the environment, you get your own money back, too!» says Audun Astrup Bakke, head of Resirk’s returns roadshow.

Dypdykk blant tomflasker

35

PANTRULJEN: Resirks pantebinge var på Norgesturne også i 2010, og mange prøvde dykkelykken blant de mange tomflaskene.

36

onsdag 21. juli 201024 FOLK FLEST

��

��

DØDSANNONSER

TAKK

��

��

��

��

��

��

��

��

��

ØYSTEIN EINARMYHRE

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

��

SKITT FISKE:MatsWilliam Lia fisket opp en flaske med gul lapp og fikk en flaskevarmer. BEGGE FOTO: JAN ODINSEN

Tirsdag for-dypet sindigePorsgrunnsfolkseg i 16.000tomflasker påen tilhenger iRådhusamfiet,på jakt etter engul lapp ogmulig-heten til å vinne10.000 kroner.Jan [email protected]

PORSGRUNN For strengttatt var jo ikke alle flas-kene tomme. I noen lå engul mulighet til å få deltai trekningen av 10.000 kro-ner. Med andre ord, pante-aksjonen var i byen.

Holdningskampanje– Vi minner folk om hvorviktig det er å pante flas-ker og bokser, fortellerAudun Bakke og Ingeb-rigt Holstad fra Nesod-den, som synes de har ver-dens beste sommerjobb.

Fra midt i juni har dereist rundt med tilhenge-ren sin fra Trondheim inord og til sørlandskys-ten, før de nå er på veimot Oslo. I går var de iPorsgrunn og i dag kom-mer de til Torget i Skien.

Aksjonen er i regi avNorsk Resirk.

Folke er flinke– Men folk er da flinke tilå pante i Norge?

– Ja, på bokser er vi op-pe i 92 prosent retur og påflasker 90 prosent. Menfår vi det opp i 95 prosent,forsvinner miljøavgiften.

Og framfor alt er det godtfor miljøet.

Ingen storfisker– Det har vært bra medfolk her, sier de to. Likevelfant ingen i Porsgrunn enlapp med den store vin-nersjansen på.

Men noen fikk da trøs-tepremie. Som Mats Wili-am Lia fra Porsgrunn.Han dukket opp med enlapp som ga ham en flas-kevarmer.

Tiden han fikk til å dyk-ke var bestemt av svarenehan ga på tre sentrale mil-jøspørsmål. Som: Hvormye olje sparer vi når vigjenvinner 1 kilo plast-flasker, framfor å produ-sere ny plast? En halvkilo, en eller to kilo olje?

Hvert riktig svar gir 20sekunders dykketid. Liafikk 40 sekunder.

JordbærkongenLia kom rett fra Meieri-torget hvor han har solgtjordbær i sommer. Hangår nå under navnet Jord-bærkongen.

– Men jeg gjør det an-nerledes enn den forrige,Stordalen, sier Lia.

– Jeg legger de minstebærene på toppen og destørste i bunnen.

Dypdykk i flasker

GOD STEMNING:MatsW. Lia med flaskevarmer flankertav (f.v.) pantepatruljens Audun Bakke og Ingebrigt Hol-stad, og Hilde Ekeli og Cathtrine Gumø ytterst.

DVERGSØYA Kronprins Haa-kon rundet 37 år i går og da-gen ble feiret på Sørlandetmed familien. Mette-Maritkom rett fra aidskonferanseni Wien til feiring på Dvergs-øya utenfor Kristiansand derfamilien ferierer.

Sammen med familiehun-den Milliy Kakao og barna,Sverre Magnus og Ingrid Ale-xandra, stilte kronprinsen tilfotografering.

Feiret bursdag på Sørlandet

FERIE: Prins Sverre Magnus,kronprins Haakon, prinsesse

Ingrid Alexandra med hundenMilly Kakao og kronprinsesse

Mette-Marit. FOTO: HÅKONMOSVOLD LARSEN, SCANPIX, POOL

4 FREDAG 6. AUGUST 2010

Opnar utstillingav bjørn

I dag opnar utstillinga Mehar skote bjørnen på De Hei-bergske Samlinger – Sogn Fol-kemuseum.

Bakgrunnen for utstillingaer bjørnejakta sommaren 2008,som enda med at ein bjørn vartskoten på Vetlebreen i Fjærland15. juni.

Utstillinga tek mellom annaføre seg mange sider av temaetbjørn, både kultur- og naturhis-torisk. Noko av utstillinga erbygd opp rundt debatten omkor vidt det var rett eller gale ågje fellingsløyve på dennebjørnen.

Protestmarsjmot kraftlinje

Laurdag 14. august heldkampen mot kraftlinja i Har-danger fram, med protestmarsji Kvam. Protestmarsjen vil hatre ulike variantar, men medfelles kulturinnslag og fellesmål.

Bak opplegget står Folkeak-sjonen i Hardanger, Bevar Har-danger og Naturvernforbundeti Kvam, skriv Hordaland.

Heile turen går nær den ved-tekne linjetraseen for kraftlinjaSima – Samnanger. På denlengste ruta vil deltakaranepassere åtte stølar, vandre vedfoten av Torefjell, langs Fitjar-dalsvatnet og til topps på Sol-dalsfjellet.

Store summar tilmusikksatsing

Sogn og Fjordane fylkes-kommune har løyvt 200 000kroner til musikksatsingaBrak.

–Vi er svært glade for tilsko-tet frå fylkeskommunen, bådefor pengane, men og for dettydelege signalet om at einønskjer å nøre opp under poten-sialet i musikkmiljøet i fylket,seier prosjektleiar for BrakSogn og Fjordane, Stig Ese Eli-assen i ei pressemelding.

Brak er ein organisasjonsom jobbar for musikkmiljøet iHordaland og Sogn og Fjorda-ne, og representerer vel 400medlemmer i regionen.

Brak har hatt sine kontor ogdet meste av kurs og tilbodsentrert rundt Bergen og Hor-daland. I januar starta eit prø-veprosjekt på eit år med eigaavdeling i Sogn og Fjordane.

Stig Ese Eliassen vart tilsetti 50 prosent stilling som pro-sjektleiar med kontor i Lei-kanger.

No går altså fylkeskommu-nen inn og støttar prosjektetmed 200 000 kroner av pottenfor programutviklingsmidlar.

Blodfersk platepå Fresn

Blant banda som fekk denabsolutt beste responsen fråpublikum under Fresn i Fres-vik i helga var Tyyl! MedHåvard Øyrehagen i spissen.

Med på reisa til Fresvik varog deira første album i fulllengde, ei plate fansen har ven-ta på lenge.

Sogn Avis skriv at den komrett frå trykkeriet, men blirikkje sleppt før litt seinare ihaust. Ho har fått namnet BerBod og inneheld 11 songar.

80 ungdomar på folkemusikkurs på MoDenne veka er 80 ungdomar og

10 instruktørar og leiing samla påMo jordbruksskule i Førde for ålære bort folkemusikk og folke-dans. Deltakarane kjem frå storedelar av landet, men sjølvsagt mestfrå Sogn og Fjordane. I år er det 27.gongen kurset blir halde. Kursetstarta søndag kveld og blir avsluttamed konsert i kveld.

80 ungdommar deltok på Mokurset.

(Foto: Einar Eimhjellen)

Luis Maureira (11) somspelar på smågutelaget tilHøyang kan vinne 10 000kroner medan han er påNorway Cup.Han fann nemleg gullflas-ka i Pantebingen.

Pappa, som er med til NorwayCup som reiseleiar og trenar, sa egmåtte delta i Norsk Resirk. sin kon-kurranse, eg kunne nemleg vinne10 000 kroner. Det var årsaka til ateg bestemte meg for å delta, seier11–åringen til Ytre Sogn.

–Eg gjekk saman med ein lag-kamerat, og vi deltok i konkurran-sen mellom to kampar. Vi var langtfrå dei einaste som ville vinnepengane, vi måtte nemleg stå i kø,så mykje folk var det som ville del-ta, seier han.

1–tal–Kan du forklare kva konkur-

ransen gjekk ut på?–Det var lagt 16 000 flasker i ei

vogn. Den som klarte å finne eiflaske med ein gul lapp nedi der detstod eit 1–tal vart den store vinna-ren, og det klarte eg, smiler unggu-ten.

Han legg til at også kameratengjorde det bra. Han fann ei flaskemed eit 3-tal, og premien hans varein kortstokk og ein badeball.

Luis tykte konkurransen var littvanskeleg å forstå i starten, menetter kvart skjøna han meir og meirav det heile.

–Det var heilt tilfeldig at egplukka opp den flaska eg gjorde.Du kan trygt seie at det ikkje varnoko bevist val frå mi side, det ber-re vart slik, seier 11-åringen.

20 sekund–Først fekk eg tre spørsmål eg

måtte svare på. Då hadde eg to ret-te og ein feil. Deretter fekk eg 20sekund på meg då eg dukka ned ipantevogna, seier Luis.

–Hugsar du kva du fekk spørs-mål om?

–Det var spørsmål om olje, ogkor mykje vi sparar dersom vi pan-tar flaskene våre.

–Veit du noko om kva resirkule-ring er for noko?

–Det betyr å bruke noko opp attpå nytt, trur eg.

Stor spenningDå Ytre Sogn hadde Luis på trå-

den frå Ekebergsletta onsdag føre-middag var han svært spent. Hanvisste ikkje då om han kom til å

vinne pengane. Konkurransenpågjekk fram til torsdag ettermid-dag, og då (etter at Ytre Sogn haddegått i trykken) ville det bli trekt utein vinnar mellom dei som haddefunne flasker med 1–tal i.

–Så vidt eg veit er det berre egsom har klart det så langt, sa Luisonsdag føremiddag.

Spel–Dersom du vinn pengane, har

du planlagt kva du vil bruke dei til?–Eg kjem heilt sikkert til å kjø-

pe meg nye spel. Eksboks er einspelemaskin eg verkeleg ønskjermeg. Eg trur han kostar om lag 2000 kroner, seier Luis.

B-sluttspeletSmågutelaget til Høyang har

også gjort det bra på bana. TrenarKjell Erik Olsen kan fortelje om eirekordjamn pulje der tre av fire laghamna på seks poeng, men mål-skilnaden gjorde at Høyang vartnummer tre og må ta til takke medvidare spel i B-sluttspelet.

Høyang slo Bøler og Skedsmo2-1, men tapte med same siffer forHødd. Bøler hadde tre plussmål,Hødd to og Høyanger eit.

Miljøaktivitet–I år besøker SommarPANTrul-

jen mellom anna festivalar og fot-ballcupar. Vi har også vore pålandsleiren tilKFUK/KFUM–speidarane.

Vi trur ikkje korkje speidarareller fotballspelarar er dårlegare åpante enn andre her i landet. Mendei treng heilt sikkert å bli minnapå det. Panting er ein enkel miljø-aktivitet som også gir pengar atten-de. Det finst ingen god grunn til ågløyme den siste boksen eller flas-ka, seier Audun Astrup Bakke, somer leiar for pantepatruljen.

5 500 tonn aluminium92 prosent av alle kjøpte boksar

og 90 prosent av alle kjøpte flaskermed pantemerke blir attvunne.Berre i fjor vart det panta 305 mil-lionar boksar og 91 millionar flas-ker med pantemerke. Det gav 5 500tonn aluminium til nye boksar og 3700 tonn plast til nye plastprodukt.

Attvinning av boksar krev berrefem prosent av energien samanlik-na med produksjon av ny alumini-um. Det betyr at nordmenn harspart 490 millionar kilowattimar iløpet av dei siste ti åra.

Det er norsk Resirk, som drivpanteordninga for attvinnbare bok-sar og plastflasker i Norge, somstår bak sommarens pantejakt.

Luis kan vinne 10 000kroner på Norway Cup

Rune [email protected]

Luis fann den store vinnarflaska. (Foto: Marianne Vinje)

N Y H E T E R AKERSHUS AMTSTIDENDEFREDAG 6. AUGUST 201012

Sommer med Amta

Pantebåten«Panter’n» er deneneste i sitt slag iverden.

AV GAUTE JOHANSSON GAARDER

Iført kledelige gule trøyer, ogmed den umiskjennelige pantelo-goen trygt plassert i båten, møterJakob Spieler Palmers (19) fraFlaskebekk og Rune Sagvolden(20) fra Skjetten oss på Tangenbrygge.

Siden 11. juni har de ført pan-tebåten fra havn til havn, langsøst- og vestsiden av Oslofjorden,og helt ned til Kristiansand.

De er i praksis en flytende,menneskelig panteautomat.

– Du leverer panten til oss ogfår penger tilbake. Det er akkurat

som i butikk, forklarer Palmers.

Tusenvis av bokserHan tok over den utradisjonellesommerjobben etter broren sin.Med på laget ble klassekameratSagvolden. De siste tre somrenehar de fylt båten med bokser ogplastflasker.

På gråværsdager får de innnoen hundre bokser og flasker.På godværsdager er de oppe iover tusen.

– På åpningsdagen fulgte viFærderseilasen nedover. Vi fikkinn 2500 bokser og flasker. Davar det rimelig fullt i båten, flirerSagvolden.

– Hvor mye tar dere imot? Kanjeg komme med søppelsekkenmin?

– Ja, vi tar imot alt. Det gårogså fortere hos oss. Du slipper

kliss på fingrene og du slipper atautomaten blir full og begynner åpipe. Vi mener selv vi er denmest effektive panteautomaten iNorge.

Ikke pantepolitiBlant de høyeste summene dehar utbetalt er 1408 kroner til enkar på Hovedøya. Han haddespart opp pant gjennom hele vin-teren. Ellers består kundene somregel av båt- og hyttefolk.

– Her i Indre Oslofjord får vimest pant av båtfolket, mens hyt-tefolket dominerer på Sørlandet,sier Palmers.

– Har dere samme framgangs-måte som de som går i Oslos par-ker og spør om å få panteflasker?

– He he, nei vi prøver å holdelitt avstand. Vi kommer ikke opptil folk som ligger i båten og

slapper av og sier «øyh, nå mådere pante».

Når du har en jobb som inne-bærer å reise langs sommerkys-ten, vil du naturligvis også opp-leve mye rart.

– Vi kom over en båt i Sandvi-ka som hadde grunnstøtt på sam-me sted to dager på rad. Da hjalpvi dem selvsagt, smiler Palmers.

Moroklumper som spør om«Panter’n» også tar imot kone ogbarn er en del av hverdagen. Detsamme er kvinnelige festival-gjengere som lurer på hvor myede unge herrene skal ha for åvære med bort i teltet en tur.

– Det er klart vi opplever myemoro nedover sørlandskysten,gliser Sagvolden.

– Blir dere å finne i pantebåtenogså neste år?

– Vi ser ingen grunn til å slutte

med dette, sier mannskapet på«Panter’n».

– Vi får være på sjøen hele sommeren. Bedre sommerjobb får du ikke, sier Jakob Spieler Palmers (t.v.) og Rune Sagvolden. Foto: Ruben Skarsvåg

� Eies av Norsk Resirk, som dri-ver panteordningen for gjenvinn-bare bokser og plastflasker i Nor-ge.

� Båten er, i likhet med boksene,laget i aluminium.

� Hensikten med Panter’n er ågjøre panteordningen mer til-gjengelig.

� For øvrig er alle som selgerdrikkevarebokser og flasker medpantemerke forpliktet til å gipant.

Kilde: www.pant.no

«PANTER’N»

Har sommer-jobb som panteautomat

13N Y H E T E RAKERSHUS AMTSTIDENDE FREDAG 6. AUGUST 2010

Åpent: man-fre 10-20 • lør 10-18 • amfi.no

Gratis parkering!

Amfi – Norges største senterfamilie

1/2PRISELLER LAVERE

PÅ ALLESALGSVARER

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

Pantebåten har base påNesodden og har værtpå sjøen i ti år.

AV GAUTE JOHANSSON [email protected]

99 60 76 73

Båten har vært viktig for å økeoppmerksomheten omkring pan-ting, mener Jakob Spieler Pal-mers og Rune Sagvolden.

– Nordmenn er verdens bestepantere, men vi glemmer de godevanene om sommeren. Vi er påsjøen for å minne dem på å pan-te, sier Palmers.

Returprosenten på pant har økttil 92 prosent for bokser og 90

prosent for flasker.– Vi vil bidra til å nå målet om

95 prosent retur. Da vil dagensemballasjeavgift bli borte. Detvil gjøre det billigere å kjøpebokser og flasker, sier Sagvol-den.

De to er ikke et øyeblikk i tvilom hvorfor nettopp du bør pante.

– Dersom du gjenvinner enboks sparer du miljøet for 95prosent av energien som brukespå å produsere en ny boks. Nårdet skal lages nye plastflaskergår det med to kilo olje på én kiloplast, sier Sagvolden.

Han legger til at nordmennspantevaner tilsvarer to EarthHour-timer – hver eneste dag.

Feirer ti år� Det antas at flaskepanten bleinnført i Norge på begynnelsenav 1900-tallet.

� Pant på gjenvinnbar engang-semballasje ble først introdusert3. mai 1999.

� I løpet av ti år har nordmennresirkulert 2,1 milliarder alumini-umsbokser.

� Dette har gitt en energibespa-relse som tilsvarer et års strøm-forbruk for 25.000 norske hus-stander.

� Det er i samme periode pantet440 millioner gjenvinnbare plast-flasker.

� I 2008 ble det pantet ti bokserog tre flasker per sekund i Norge.

Kilde: www.resirk.no

PANT I TALL

50 A-MAGASINET 9. JULI 2010

NAVN:� JakobPalmers ogRune SagvoldenARBEIDSPLASS:�Pantebåten tilNorsk ResirkHOLDT PÅ SIDEN:�2008

FOLK Flaskesamlere til sjøs

VI STARTER når Færderseilasen går. Det er ikkeså mange som har tid til å pante under selveregattaen, men når festen er i gang i Horten– og dagen derpå – er det nok å gjøre for oss.Resten av juni kjører vi rundt i indre Oslofjord:Hovedøya, Holmenskjæret, Middagsbukta ogalle de andre fine stedene.

Folk leverer tomgodset til oss, og vi gir demkontant betaling over rekka. Det er også muligå ringe oss, så kommer vi og henter. På Twittergår det an å sjekke hvor vi er. Der står telefon-nummeret vårt også. Vi twitrer hele sommerenog legger ut bilder.

På Hovedøya er det alltid noe å hente. For etpar uker siden var vi innom og fikk med 750tombokser – for det meste øl – fra tre båter. Enav båteierne langet over noen digre søppelsek-ker med bokser og sa det skulle bli fint å kunnebruke stikk-køya igjen. De hadde nok fylt oppgodt under dekk. Folk er ikke flaue over å hamye tomgods, men noen skylder på mange ven-ner, dårlige venner – eller begge deler. Rekordener 1400 bokser og flasker fra én person. Da gjel-der det å telle raskt. Vi er nok Norges kjappestepanteautomater.

Noen er faste leverandører. De ringer etter ossén gang eller to i året, og vi begynner å kjennedem. På sankthansaften er vi selvfølgelig i Mid-dagsbukta. Da kan du gå tørrskodd tvers oversundet fra båt til båt. Det er mye drikking, ogmye pant, men ikke det vi vil kalle fyll og elen-dighet. Stemningen der er alltid god.

I juli drar vi på turné og dekker hele kystenfra Hvaler til Kristiansand. Med en 20 fots åpenbåt blir vi liggende endel værfast. Vi kan jo ikkegå over de åpne strekkene i dårlig vær.

Det går fint å være på båttur uten 40 fot og tobad om bord. Stort sett sover vi ute i hengekøy-ene våre. Men vi har med et telt, og kan ta innpå hotell hvis det er skikkelig dårlig vær. Menfinest er det jo å sove under stjernene og våknetil soloppgang og fuglesang.

Vi tar en dukkert istedenfor å dusje, og spiserstort sett tørrmat. Kanskje tar vi med en primus

i år, men det går jo også fint å varme en boks Àla Capri på bålet. Og så skal vi fiske. I fjor fikkvi bare én fisk, og det er ganske dårlig. Det skalbli bedre i år.

Pantebåten har jubileum i år og seiler på dettiende året. Det er Norsk Resirk som finansiererden. Og selv om vi fikk inn 20 000 bokser i fjor,kan ikke én båt møte behovet langs den delenav kysten vi dekker. Vår oppgave er derfor førstog fremst å fremme holdninger og inspirerefolk til å pante.

Nordmenn er faktisk verdensmestre i pantingmed 90 prosent retur av flasker og 92 prosentav bokser. Og politikerne har lovet at dersomprosenten passerer 95, skal emballasjeavgiftenpå én krone falle bort. Det er vårt mål å få tildet i pantebåtens jubileumsår. Da vil norskeforbrukere spare mye penger.

Men først og fremst er panting miljøvennlig.Når bokser gjenvinnes, brukes 95 prosent mind-re energi enn ved produksjon av nytt metall – oghver kilo med plastflasker som blir returnert,reduserer oljeforbruket med to kilo.

Med to måneder i båt har vi verdens bestesommerjobb samtidig som vi tjener penger oggjør en innsats for miljøet. Og jenter er ganskemiljøbevisste, så det er ikke så dumt å fortelleat vi kjører pantebåten. Først lurer de på hva deter, så da er praten i gang, og når de får vite hvadet er, synes de vi er ganske kule.

[email protected]

En båteier spurte oss om vi kunne ta datteren hans i pant, menvi fant ikke noe pantemerke på henne, så det kunne vi jo ikke.

Panteklare skippereFortalt til: LARS KLUGE Foto: JAN T. ESPEDAL

Jenter erganskemiljø-

bevisste,så det er

ikke sådumt å

fortelle atvi kjører

pantebåten

Målrettet arbeid

med medieaktiviteter

sørger for å spre

pantebudskapet

ytterligere, og er

en viktig del av alle

pantekampanjer.

N Y H E T E R AKERSHUS AMTSTIDENDEFREDAG 6. AUGUST 201012

Sommer med Amta

Pantebåten«Panter’n» er deneneste i sitt slag iverden.

AV GAUTE JOHANSSON GAARDER

Iført kledelige gule trøyer, ogmed den umiskjennelige pantelo-goen trygt plassert i båten, møterJakob Spieler Palmers (19) fraFlaskebekk og Rune Sagvolden(20) fra Skjetten oss på Tangenbrygge.

Siden 11. juni har de ført pan-tebåten fra havn til havn, langsøst- og vestsiden av Oslofjorden,og helt ned til Kristiansand.

De er i praksis en flytende,menneskelig panteautomat.

– Du leverer panten til oss ogfår penger tilbake. Det er akkurat

som i butikk, forklarer Palmers.

Tusenvis av bokserHan tok over den utradisjonellesommerjobben etter broren sin.Med på laget ble klassekameratSagvolden. De siste tre somrenehar de fylt båten med bokser ogplastflasker.

På gråværsdager får de innnoen hundre bokser og flasker.På godværsdager er de oppe iover tusen.

– På åpningsdagen fulgte viFærderseilasen nedover. Vi fikkinn 2500 bokser og flasker. Davar det rimelig fullt i båten, flirerSagvolden.

– Hvor mye tar dere imot? Kanjeg komme med søppelsekkenmin?

– Ja, vi tar imot alt. Det gårogså fortere hos oss. Du slipper

kliss på fingrene og du slipper atautomaten blir full og begynner åpipe. Vi mener selv vi er denmest effektive panteautomaten iNorge.

Ikke pantepolitiBlant de høyeste summene dehar utbetalt er 1408 kroner til enkar på Hovedøya. Han haddespart opp pant gjennom hele vin-teren. Ellers består kundene somregel av båt- og hyttefolk.

– Her i Indre Oslofjord får vimest pant av båtfolket, mens hyt-tefolket dominerer på Sørlandet,sier Palmers.

– Har dere samme framgangs-måte som de som går i Oslos par-ker og spør om å få panteflasker?

– He he, nei vi prøver å holdelitt avstand. Vi kommer ikke opptil folk som ligger i båten og

slapper av og sier «øyh, nå mådere pante».

Når du har en jobb som inne-bærer å reise langs sommerkys-ten, vil du naturligvis også opp-leve mye rart.

– Vi kom over en båt i Sandvi-ka som hadde grunnstøtt på sam-me sted to dager på rad. Da hjalpvi dem selvsagt, smiler Palmers.

Moroklumper som spør om«Panter’n» også tar imot kone ogbarn er en del av hverdagen. Detsamme er kvinnelige festival-gjengere som lurer på hvor myede unge herrene skal ha for åvære med bort i teltet en tur.

– Det er klart vi opplever myemoro nedover sørlandskysten,gliser Sagvolden.

– Blir dere å finne i pantebåtenogså neste år?

– Vi ser ingen grunn til å slutte

med dette, sier mannskapet på«Panter’n».

– Vi får være på sjøen hele sommeren. Bedre sommerjobb får du ikke, sier Jakob Spieler Palmers (t.v.) og Rune Sagvolden. Foto: Ruben Skarsvåg

� Eies av Norsk Resirk, som dri-ver panteordningen for gjenvinn-bare bokser og plastflasker i Nor-ge.

� Båten er, i likhet med boksene,laget i aluminium.

� Hensikten med Panter’n er ågjøre panteordningen mer til-gjengelig.

� For øvrig er alle som selgerdrikkevarebokser og flasker medpantemerke forpliktet til å gipant.

Kilde: www.pant.no

«PANTER’N»

Har sommer-jobb som panteautomat

13N Y H E T E RAKERSHUS AMTSTIDENDE FREDAG 6. AUGUST 2010

Åpent: man-fre 10-20 • lør 10-18 • amfi.no

Gratis parkering!

Amfi – Norges største senterfamilie

1/2PRISELLER LAVERE

PÅ ALLESALGSVARER

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

SALG

Pantebåten har base påNesodden og har værtpå sjøen i ti år.

AV GAUTE JOHANSSON [email protected]

99 60 76 73

Båten har vært viktig for å økeoppmerksomheten omkring pan-ting, mener Jakob Spieler Pal-mers og Rune Sagvolden.

– Nordmenn er verdens bestepantere, men vi glemmer de godevanene om sommeren. Vi er påsjøen for å minne dem på å pan-te, sier Palmers.

Returprosenten på pant har økttil 92 prosent for bokser og 90

prosent for flasker.– Vi vil bidra til å nå målet om

95 prosent retur. Da vil dagensemballasjeavgift bli borte. Detvil gjøre det billigere å kjøpebokser og flasker, sier Sagvol-den.

De to er ikke et øyeblikk i tvilom hvorfor nettopp du bør pante.

– Dersom du gjenvinner enboks sparer du miljøet for 95prosent av energien som brukespå å produsere en ny boks. Nårdet skal lages nye plastflaskergår det med to kilo olje på én kiloplast, sier Sagvolden.

Han legger til at nordmennspantevaner tilsvarer to EarthHour-timer – hver eneste dag.

Feirer ti år� Det antas at flaskepanten bleinnført i Norge på begynnelsenav 1900-tallet.

� Pant på gjenvinnbar engang-semballasje ble først introdusert3. mai 1999.

� I løpet av ti år har nordmennresirkulert 2,1 milliarder alumini-umsbokser.

� Dette har gitt en energibespa-relse som tilsvarer et års strøm-forbruk for 25.000 norske hus-stander.

� Det er i samme periode pantet440 millioner gjenvinnbare plast-flasker.

� I 2008 ble det pantet ti bokserog tre flasker per sekund i Norge.

Kilde: www.resirk.no

PANT I TALL

InnsamlingCollection

38

I tre år har Sola Håndballklubb hatt fire innsamlingsbeholdere i hallen sin. Der legger de besøkende tombokser og -flasker, i stedet for å kaste dem andre steder. Det gir en god inntekt til klubben og en ryddig hall, samtidig som klubben gjør en innsats for miljøet.

Viktig ekstrainntekt– Dette er en svært positiv ordning som gir oss mellom 15 og 20 000 kroner ekstra i kassa hvert år, forteller Rune Sørsdal, daglig leder i Sola Håndballklubb. Klubben spiller i elitedivisjonen og deler også hallen med alt fra innebandy til messer. I løpet av et år kan det være så mange som 300 000 mennesker innom hallen. Sørsdal tror mange idrettslag

går glipp av en viktig inntektskilde, og anbefaler derfor alle å bli med i ordningen.

– Det er lite jobb for mye penger, påpeker han.

Over hele NorgeDe gule innsamlingsbeholderne er laget i plast, er cirka 120 cm høye og rommer en vanlig svart søppelsekk. Beholderne bestilles fra Norsk Resirk gjennom nettstedet Panting.no. Når beholdere er fylt opp, panter idrettslaget selv tomgodset i butikk. Per i dag er rundt 1 200 beholdere satt ut i hele Norge.

Over 200 idrettslag samler i dag inn pant i samarbeid med Norsk Resirk. Ett av dem er Sola Håndballklubb.

Miljøvennlig ekstrainntekt

English summary

Cash-generating collection More than 200 sports clubs are currently collecting deposits in conjunction with Norsk Resirk. Sola Handball Club has had four collection points at its sports hall for the past three years. Visitors can throw their empties here instead of somewhere less appropriate. This provides the club with additional revenues and keeps the sports hall tidy – while the club is doing its bit for the environment.

Den gule innsmalingsbeholderen fra Resirk kan settes både i

idrettshaller og på festivaler.

GJENSIDIG NYTTE: Maria Thorisdottir spiller i Sola Håndballklubb, ett av de mange idrettslagene som samler inn pant i samarbeid med Norsk Resirk.

40


EKSTRAINNTEKT: I løpet av de ti årene Norges Røde Kors hjelpekors har samarbeidet med Norsk Resirk, har hjelpekorpsene samlet inn over 20 millioner kroner.

InnsamlingCollection

Røde Kors har samlet inn over 20 millioner kroner siden samarbeidet med Resirk startet i 2001. Over 100 hjelpekorps er med i ordningen, og de har utplassert over 1 000 innsamlingsbeholdere over hele landet. De fleste er utplassert i fjellet, men det er også satt ut beholdere i kystnære strøk. Innsamlingen er et tilbud til alle som drikker brus, øl, saft eller vann på hytta, men som ikke ønsker å pante selv. InntektskildePantepengene som Røde Kors samler inn går uavkortet til hjelpekorpsenes lokale arbeid. Det er en betydelig og viktig inntektskilde for korpsene. Pengene brukes til kjøp og vedlikehold av livreddende utstyr som radioer, GPSer, førstehjelpsutstyr, søkestenger, snøscootere og hytter. Panten bidrar til at hjelpekorpsene kan holde ved like og utvikle de mange og viktige aktivitetene de utfører lokalt.

Det har dessuten vist seg at hjelpekorpsene som deltar i panteordningen har lettere for å rekruttere nye medlemmer enn andre korps. Noe av forklaringen er at disse hjelpekorpsene har sunnere økonomi og en mer oppdatert og moderne utstyrspark enn andre – noe som virker tiltrekkende for mange ungdommer.

Positive ringvirkningerHjelpekorpsene plasserer selv ut innsamlingsbeholdere som de får låne fra Norsk Resirk. Beholderne blir regelmessig tømt og tomgodset sortert, før Resirks transportører henter det og kjører det til gjenvinning.

Ettersom omfanget av innsamlingen vokser, har det blitt behov for stadig flere personer som kan tømme og se til innsamlingsbeholderne. Noen hjelpekorps har derfor inngått samarbeid med kommunen de holder til i. Gjennom kommunale arbeidstreningsprosjekter for utviklingshemmede, trygdede eller arbeidsledige rekrutteres personer for å hjelpe til med innsamlingen. I andre tilfeller rekrutteres pensjonister. Panteordningen og samarbeidet mellom Røde Kors og Resirk er dermed i ferd med å skape nye og positive synergier i mange lokalmiljøer.

Hærverk og tyveriRøde Kors har merket alle innsamlingsbeholdere med et telefonnummer, og ber publikum som ser fulle innsamlingsbeholdere om å ringe og varsle dem. Det gjelder også hvis man ser at de er ødelagte. De siste årene har det nemlig forekommet hærverk og tyveri fra beholderne, noe som betyr tapte inntekter og mer arbeid for hjelpekorpsene.

Norges Røde Kors hjelpekorps samarbeider med Norsk Resirk om innsamling av bokser og flasker i fjellene og langs kysten. Hvert år samler de lokale hjelpekorpsene inn pantegods til en verdi av over fem millioner kroner.

Samarbeid som redder liv

English summary

Collaboration that saves livesThe Norwegian Red Cross Search and Rescue Corps is working with Norsk Resirk to collect bottles and cans in the mountains and along the coast. Every year the local Search and Rescue Corps collect containers worth more than NOK 5 million in deposits. The Red Cross has more than 1,000 collection points positioned around the country. The collection is a service to everyone who drinks beer, soda, squash or water from bottles and cans while they are at their holiday homes, but who do not want to return the empties themselves.

41

Intervju med styrelederInterview with Chairman of the Board

42

Den nye returstasjonen i Trondheim skal etter planen stå ferdig høsten 2011.

– Den nye stasjonen bygges for fremtiden og blir en modell for våre andre anlegg i Norge. Også i Oslo planlegger vi en helt ny returstasjon som etter planen skal stå ferdig i 2013, forteller Wie.

Bedre gjenvinningVed den nye stasjonen i Trondheim vil flaskene bli industrielt sortert, slik at klare og fargede flasker blir komprimert hver for seg. Det gir økt renhet på råvarene som sendes til gjenvinning i utlandet, slik at mer av det kan gå til høyverdig gjenvinning. Med økt renhet på råvarene får dessuten Norsk Resirk bedre betalt for flaskene.

Ønsker differensieringStyrelederen er stolt over det pantesystemet som Norsk Resirk har bygget opp, og ønsker flere deltakere med.

– Fremdeles er det mange aktører og mange produkter som ikke er med i panteordningen. Det er synd, og etter min mening er det for billig å velge alternativer til pant. Det skyldes at myndighetene ikke skiller mellom produkter som går til høyverdig gjenvinning og energigjenvinning, forteller Wie.

Bakgrunnen er at Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) gir produsenter og importører reduksjon i miljøavgiften basert på returprosenten. Resirk-ordningen der flasker gjenvinnes til flasker og bokser til bokser, er mye mer miljøbesparende enn når produktene går til energigjenvinning. Wie ønsker derfor at Klif skiller mellom gjenvinningsform.

– Klif bør gi høyere reduksjon i miljøavgift til produsenter og importører som er med i Resirks panteordning, siden dette er den mest miljøvennlige gjenvinningsordningen for drikkevareprodukter. Da får aktørene et enda sterkere incentiv til å velge Resirks panteordning, sier han.

Et godt panteårNår Wie ser tilbake på 2010, sier han seg godt fornøyd med hva styret og Resirks administrasjon har fått til.

– Returprosenten på pant er stabil høy, så det er tydelig at budskapet vårt når frem til de enkelte målgruppene, sier han. – Jeg er også fornøyd med at vi har lykkes med fortsatt effektivisering av organisasjonen og hele verdikjeden, noe som gir både økonomiske og miljømessige besparelser, avslutter den avtroppende styreleder Wie, som overlater stafettpinnen til Egil Sætveit fra COOP Norge.

I 2010 besluttet styret i Norsk Resirk å bygge en ny og toppmoderne returstasjon i Trondheim. – Anlegget bidrar til å ruste oss for fremtidens vekst i returmarkedet, så dette var en viktig beslutning, sier Resirks avtroppende styreleder Ole Petter Wie.

Ruster seg for fremtiden

English summary

Gearing up for the futureIn 2010 Norsk Resirk’s board of directors decided to build a new collection facility in Trondheim. «The facility is helping to boost our capacity to handle future growth in the returns market,» explains Ole Petter Wie, who chairs Resirk’s board of directors. He is keen for the Norwegian Climate and Pollution Agency (Klif) to grant manufacturers and importers who are part of Resirk’s refundable deposit scheme a larger reduction in the environment levy, since this is the most environment-friendly recycling scheme for beverage containers. Such a move, he feels, would attract even more members.

43

Økonomi Economy

AdministrasjonAdministration

44

Det er en liten, men effektiv administrasjon som styrer «Resirk-butikken» fra hovedkontoret på Skøyen. Her sitter medarbeiderne fordelt på funksjonene økonomi, logistikk og drift, og marked og informasjon. Oppgavene og ansvaret deres favner bredt og innebærer blant annet å godkjenne nye produkter som skal med i panteordningen, sørge for at flasker og bokser blir hentet i butikkene og levert til mottaksanlegg, utbetale panteoppgjør, fakturere produsenter, følge opp butikker, produsenter og importører, og markedsføre panteordningen.

Ikke småpengerPå økonomiavdelingen sitter syv ansatte som sørger

for at innbetalinger og utbetalinger går som de skal. – Vår viktigste oppgave er å sørge for at butikkene får panteoppgjøret sitt, forteller Tor Guttulsrud, som er direktør for økonomi og finans. Panteoppgjøret utbetales hver fjortende dag, og det er ikke akkurat småpenger det er snakk om.

– I fjor ble det pantet nesten 500 millioner bokser og flasker. Det betyr at vi betalte ut nærmere 600 millioner kroner i panteoppgjør, fordelt på rundt 7 000 pantemottak, sier Guttulsrud. Avdelingen hans er også ansvarlig for å fakturere produsenter og importører.

– Hver måned rapporterer produsenter og importører hvor mye de har solgt av hvert enkelt produkt som er med i panteordningen. Vi fakturerer dem på grunnlag

Resirks retursystem er som et stort maskineri. Nye produkter skal godkjennes, pantegods skal hentes hos butikker og panteoppgjør utbetales. På Norsk Resirks hovedkontor i Oslo sitter elleve ansatte og sørger for å holde hjulene i gang.

Styrer pantemaskineriet

45

AdministrasjonAdminitration

45

English summary

Running the operationNorsk Resirk’s head office is located in Oslo and employs a staff of 11. Employees cover such functions as finance and accounting, logistics and operations, and marketing and communications. Tasks include approving new products that have applied to join the refundable deposit scheme, ensuring that the bottles and cans are collected from the stores and delivered to the collection facilities, settling the refundable deposit accounts, billing manufacturers, following up the retailers, manufacturers and importers, and marketing the scheme. Last year Norsk Resirk paid out almost NOK 600 million in settlement of refundable deposit accounts, distributed between some 7,000 receiving points.

av salgstallene, i henhold til avgiftssystemet som gjelder for panteordningen, sier han.

Varierende priserEtter at flasker og bokser har blitt sortert ved Resirks mottaksanlegg, blir de sendt til utlandet for gjenvinning. Flaskene blir til nye flasker, og boksene til nye bokser. Økonomiavdelingen forhandler frem en så god pris som mulig for råvarene.

– Resirk selger til den gjenvinneren som kan dokumentere best sporbarhet på sin varestrøm. Vi er opptatt av at materiellet skal gå til høyverdig gjenvinning, og har en klar miljøpolicy i forhold til valg av mottaker. I tillegg er prisen vi får for plasten og aluminiumen viktig. Disse prisene kan variere på grunn av svingninger i markedet. For eksempel sank aluminiumsprisen med hele 50 prosent under finanskrisen, noe som rundt regnet betød 15-20

millioner i reduserte inntekter, sier Guttulsrud.

Bygger kapasitetDet er store kvanta av pantegods som samles inn. I fjor samlet Resirk inn 5 400 tonn aluminium og 3 700 tonn plast. Avdelingen for logistikk og drift sørger for at innhentingen går problemfritt, men de har også ansvaret for driften av Resirks fem mottaksanlegg for flasker og bokser.

– Hovedfokuset vårt er hele tiden å effektivisere alle ledd innen transport og drift, både for å redusere miljøbelastningen og senke kostnadene, forteller Sten Nerland, direktør for logistikk og drift.

Den største utfordringen nå er å sikre stor nok produksjonskapasitet i et marked der omsetningen av drikkevarer på gjenvinningsemballasje øker kraftig.

– Innhenting av pantegods fungere i dag veldig bra og er godt dimensjonert. Men vi må utvide mottakskapasiteten ved anleggene våre. Derfor bygger vi et helt nytt anlegg i Trondheim som skal stå ferdig i løpet av året. Vi planlegger også et nytt i Oslo, som etter planen vil stå klart i 2013, sier Nerland.

HOLDER KONTROLL: På Resirks hovedkontor i Oslo jobber elleve ansatte med å administrere panteordningen. De har ansvar for økonomi, logistikk, drift, marked og informasjon.

45

46

AdministrasjonAdministration

Det var i desember i fjor at Haavik Varberg tiltrådte i stillingen som markeds- og informasjonsdirektør.Hun er godt kjent med bransjen etter fem år som kommunikasjonssjef i Norsk Glassgjenvinning. Tidligere har hun jobbet i Den Norske Emballasjeforening og mediebyrået OMD, i tillegg har hun innehatt ulike stillinger innenfor salg.

Spennende å bidra– Jeg har fulgt Norsk Resirk fra sidelinjen og er imponert hva de har fått til. Dette er en organisasjon med fart i, og som har evne til å tenke nytt og kreativt. Resirk er alltid på hugget og flinke til å kommunisere med målgruppene gjennom sine kampanjer. Det er derfor spennende å nå selv få bidra og være en del av dette miljøet, sier Randi Haavik Varberg.

Hun overtok stafettpinnen etter Synnøve Castillano, som har søkt nye utfordringer etter mer enn ti år i stillingen.

– Nå har mannen min og jeg etablert oss i Spania, der vi driver et firma som selger bar- og restaurantartikler. Det er spennende, og jeg merker at jeg stor nytte av all kunnskapen jeg tilegnet meg om drikkevarebransjen gjennom Resirk-jobben, forteller en fornøyd Synnøve Castillano.

Den nye markeds- og informasjonsdirektøren mener Resirk har vært flinke til å holde en rød tråd i pante-budskapet gjennom mange år, noe som har skapt gjenkjennelse og bidratt til at budskapet har festet seg.

– At kampanjene våre treffer så vi blant annet på fjorårets sommerkampanje, sier hun og legger til at hun vil jobbe for mer kontinuitet i markedsføringen.

– Målsettingen er å holde et enda jevnere media- og markedstrykk gjennom hele året, og ikke bare ved påske, sommer og jul. En viktig målgruppe er ungdom. I denne gruppen er det fremdeles et potensial for å forbedre panterutinene, forteller Haavik Varberg.

Fokus på panteøyeblikketTil tross for Resirks gode resultater, er det nok av utfordringer som møter den nye markeds- og informasjonsdirektøren.

– Returprosenten til «På farten»-produktene er fremdeles altfor lav. Vi må skape bevissthet om at også disse flaskene og boksene må pantes. Samtidig som at det må bli praktisk enklere å pante produktene. Det handler om å hele tiden forbedre panteøyeblikket, sier hun.

– Gjenvinning, pant og miljø blir viktigere og viktigere. Dette er en bransje for fremtiden, med mange spennende kommunikasjonsutfordringer, sier Randi Haavik Varberg, ny informasjons- og markedsdirektør i Norsk Resirk.

Ny sjef for pantekommunikasjon

English summary

New communications chief Randi Haavik Varberg took over as Vice President Marketing and Communications in December 2010. «Recycling, container returns and the environment are becoming more and more important issues. This is an industry for the future, with a lot of exciting communications challenges,» she says. Her goal is to maintain an even more consistent media and marketing presence throughout the entire year, and increase the return rate for ‘on-the-move’ products.

47

NY GIV: Randi Haavik Varberg er godt i gang med nye, spennende utfordringer som ny markeds- og informasjonsdirektør i Norsk Resirk.

48

BakgrunnBackground

Slik synker avgiften når returandelen øker With increased return rates the tax imposed is decreased

Godkjent returandel på 90% gir en samlet avgift på bare kr 1,32 for gjenvinnbare �asker i Resirk-systemet.

Godkjent returandel på 92% gir en samlet avgift på bare kr 1,41 for bokser i Resirk-systemet.

Grunnavgift forgjenvinnbar drikke-vareemballasjeer kr 1,02.

Fra 25% til 95% retur reduseres miljøavgiften med like mange prosent. Ved 95% retur bortfaller miljøavgiften.

Avgi

ft, k

r

kr 5,99

Bokser

PETFlasker

kr 1,32

kr 1,41

kr 1,02

25

1,-

2,-

3,-

4,-

5,-

90 92

95Returandel %

Miljøavgiften på bokser (kr 4,97) gir sammen med grunnavgiften (kr 1,02) en samlet avgift på kr 5,99 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

kr 4,02 Miljøavgiften på gjenvinnbare �asker (kr 3,00) gir sammen med grunn-avgiften (kr 1,02) en samlet avgift på kr 4,02 dersom produktet ikke deltar i returordningen eller returandelen er mindre enn 25%.

ØkonomiFinance

49

Målet er ikke overskudd, men miljøvennlig og kostnadseffektiv drift

The goal is not profit, but eco-friendly, cost-effective operations

Norsk Resirk AS owns and operates the refundable deposit scheme for cans and plastic bottles. The main objective is to achieve a high return rate, as well as environment-friendly and cost-effective operations.

The sale of collected materials to recyclers is the organisation’s primary source of revenue. Because the difference between the deposit paid and the deposit refunded represents an income, Norsk Resirk does ‘better’ financially when the return rate is low. But that does not mean the company’s owners receive a dividend. The revenues are used to fund activities to raise the return rate.

Paradoxically, because unrefunded deposits are a source of revenue, Norsk Resirk benefits financially when the return rate is low. However, the company’s owners do not receive a dividend. To compensate for the loss of revenue caused by a high return rate, producers must pay a larger administration fee, but the rise is more than offset by the commensurate reduction in the government’s environmental levy on bottles and cans. A higher rate of return is therefore profitable for producers, retailers and consumers. Deposit refunds represent the company’s largest outgoing, naturally enough, followed by handling fees paid to the collection points, transport, marketing and administration.

An administration fee is paid by importers and manufacturers for each bottle and can that is sold. In addition, the difference between the deposit paid in by producers and paid out to consumers when not all the packaging is returned represents an income for the company.

Norsk Resirk AS eier og drifter panteordningen for gjenvinnbare bokser og plastflasker. Hovedmålene er høy retur, og miljøvennlig og kostnadseffektiv drift. Inntektene kommer fra salg av innsamlet materiale til høyverdig materialgjenvinning, administrasjonsvederlag og pantedifferansen.

Salg av innsamlet materiale til gjenvinnere er den første inntektskilden. Fordi pantedifferansen er en inntekt, får Norsk Resirk «bedre» økonomi når returen er lav. Dette betyr ikke at eierne får utbytte. Disse inntektene blir brukt i arbeidet med å heve returprosenten.

Når returen er høy, synker inntektene. Produsentenes

vederlag må da økes, men økningen i vederlaget blir mindre enn gevinsten ved lavere miljøavgift. Derfor er økt retur lønnsomt, for både produsenter, handel og forbrukere. På kostnadssiden dominerer naturlig nok utbetaling av pant. Videre følger håndteringsgodtgjørelse til mottaksstedene, transport, markedsføring og administrasjon.

Administrasjonsvederlaget betales inn fra importører og produsenter for hver boks og flaske som selges. I tillegg har selskapet inntekter ved at det blir differanse i forholdet mellom innbetalt pant fra produsentene og utbetalt pant til forbrukerne når ikke all emballasje pantes.

50

NORSK RESIRK AS

RESULTATREGNSKAP / PROFIT AND LOSS ACCOUNT

(Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)

DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER / OPERATING REVENUES AND OPERATING COSTS Boks / Cans PET TOTAL

2010 2009 2010 2009 2010 2009

Administrasjonsvederlag / Administration fee from producers and importers

16 765 26 442 16 149 24 003 32 914 50 445

Panteinntekter / Deposit revenues from consumers via producers and importers

373 171 359 413 221 847 203 435 595 018 562 848

Salg innsamlet materiale / Sale of collected material to recyclers

59 537 47 517 10 135 5 009 69 672 52 526

Annen driftsinntekt / Other operating revenues 1 915 2 412 2 030 1 464 3 945 3 876

Sum driftsinntekter / Total operating revenues 451 388 435 784 250 161 233 911 701 549 669 695

Panteutgifter / Deposits refunded to consumers via receiving locations

321 121 307 954 188 254 167 977 509 375 475 931

Håndteringsgodtgjørelse / Handling fee to receiving locations

58 539 56 249 21 930 20 813 80 469 77 062

Transportkostnader / Transport costs 23 577 28 771 19 602 23 133 43 179 51 904Annen handling / Other operating costs 5 610 4 886 3 563 3 405 9 173 8 291

Sum kostnader drift / Total operating costs 408 847 397 860 233 349 215 328 642 196 613 188

Resultat operative aktiviteter / Result operational activities 42 541 37 924 16 812 18 583 59 353 56 507

Admin., markedsføring og avskrivning / Administration, marketing and depreciation

39 416 37 830 19 431 18 633 58 847 56 463

Driftsresultat / Result from operations 3 125 94 -2 619 -50 506 44

Netto finansresultat / Net financial items 548 799 270 394 818 1 193

RESULTAT e/FINANSPOSTER / PROFIT (LOSS) AFTER NET FINANCIAL ITEMS 3 673 893 -2 349 344 1 324 1 237

50

ØkonomiFinance

Regnskapet i årsmeldingen er et utdrag av Norsk Resirks offisielle regnskap som er revidert av Deloitte AS.

The financial statements including in the annual report are an extract of Norsk Resirk’s official financial statements which have been audited by Deloitte AS.

51

ØkonomiFinance

NORSK RESIRK AS

BALANSE PR. 31.12 / BALANCE SHEET AS OF 31 DECEMBER

(Tall i hele 1000) / (Figures in NOK 1 000)

EIENDELER / ASSETS 2010 2009Anleggsmidler, varige driftsmidler / Property, plant & equipment

Maskiner og anlegg, driftsløsøre, inventar, m.m. / Machines, plant, movable equipment, fixtures & fittings etc.

19 992 22 154

Varige driftsmidler / Total property, plant and equipment 19 992 22 154

Finansielle anleggsmidler / Long-term financial assets

Husleiedepositum / Office rental deposit 700 700Netto pensjonsmidler / Net pension assets 0 0Andre fordringer / Other receivables 0 0

Finansielle anleggsmidler / Total long-term financial assets 700 700

Sum anleggsmidler / Total fixed assets 20 692 22 854

Omløpsmidler, fordringer / Current assets

Kundefordringer / Accounts receivable 60 396 54 310Andre fordringer / Other receivables 44 056 49 609

Sum fordringer / Total receivables 104 452 103 919

Bankinnskudd, kontanter o.l. / Bank deposits, cash & cash equivalents 35 204 17 512

Sum omløpsmidler / Total current assets 139 656 121 431SUM EIENDELER / TOTAL ASSETS 160 348 144 285

EGENKAPITAL OG GJELD / SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES 2010 2009Egenkapital / Shareholders’ equity

Innskutt egenkapital / Paid up equity

Selskapskapital ( 200 aksjer á kr 7 500 ) / Share capital ( 200 shares @ NOK 7 500 ) 1 500 1 500

Sum innskutt egenkapital / Total paid up equity 1 500 1 500

Opptjent egenkapital / Earned equity

Annen egenkapital / Other equity 7 548 6 224

Sum opptjent egenkapital / Total earned equity 7 548 6 224

Sum egenkapital / Total shareholders’ equity 9 048 7 724

Gjeld / Liabilities

Pensjonsforpliktelse / Pension contribution 111 94

Sum avsetning forpliktelser 111 94

Kortsiktig gjeld / Short-term liabilities Leverandørgjeld / Accounts payable 43 968 39 802Skyldige offentlige avgifter / Public charges payable 1 016 857Annen kortsiktig gjeld / Other short-term liabilities 2 934 3 872Avsetninger panteansvarsfond / Allocations to deposit liability fund 103 271 91 936

Sum kortsiktig gjeld / Total short-term liabilities 151 189 136 467Sum gjeld / Total liability 151 300 136 561SUM EGENKAPITAL OG GJELD / TOTAL SHAREHOLDERS’ EQUITY AND LIABILITIES

160 348 144 285

52

ØkonomiFinance

53

ØkonomiFinance

Nøkkeltall 2010 / Key figures 2010BOKSER / CANS

Omsetning / Turnover: 373,1 millioner bokser / million cansReturandel / Return rate: 92 prosent / percentGjenvunnet / Recycled: 5 500 tonn aluminium / tonnes aluminium

PLASTFLASKER / PLASTIC BOTTLES

Omsetning / Turnover: 119,6 millioner plastflasker / million plastic bottlesReturandel / Return rate: 90 prosent / percentGjenvunnet / Recycled: 3 600 tonn plast / tonnes plastic

PANTESTEDER / DEPOSIT LOCATIONS

Antall steder som mottar pant / Number of places that accepts deposits: Ca 10 000 Antall panteautomater / Number of reverse vending machines: Ca 3 550

NøkkeltallKey figures

54

Coop NKL 15.0 %

Bryggerienes Servicekontor 35.0 %

NæringsmiddelBedriftenes Landsforening 7.5 %

DagligvareLeverandørenes Servicekontor 7.5 %

Bensinforhandlernes Bransjeforening 1.5 %

Dagligvarehandelens miljø-og emballasjeforum 33.5 %

Handelen og industrien er likeverdige eiere av Norsk Resirk, gjennom sine organisasjoner: Retailers and industry are equal partners in Norsk Resirk through their various business organisations:

StyremedlemThomas WeiheDLF/DLS(DLF)

Styremedlem Jens Olav FlekkeDMF (DMF)

Styreleder Ole Petter WieBryggeri- og Drikkevareforeningen(Ringnes)

StyremedlemSvein SollieDMF (Joh. System)

StyremedlemTerje DengerudBS (Coca Cola Drikker AS)

Styrets nestlederEgil SætveitCoop NKL(Coop Norge)

Varamedlemmer i 2010: Steinar Kringlebotten (DMF - NCF), Tore Nygårdsmoen (Coop Norge AS), Morten Sundell (Bryggeri- og Drikkevareforeningen – Rentpack AS), Tom Styrmoe (Aass Bryggeri AS), Knut M. Michelsen (ICA Norge AS), Tone Hartman (Stabburet AS)

StyretBoard of Directors

Pantemerket viser veiAlle som lager drikkevarer i Norge,eller som importerer drikkevarer tilNorge, kan melde inn sine produkteri pantesystemet. De betaler inn panttil Norsk Resirk, og merker flaskene ogboksene med pantemerker.

Every beverage importer or producer inNorway can include their products in therefundable deposit scheme.

Flasker og bokser ut i butikk Flaskene og boksene distribueres til butikker,kiosker og bensinstasjoner med bryggerienesegne biler eller grossistenes egen distribusjon.Panten betales i hvert ledd.

Bottles and cans are distributed to shops.The deposit is paid at every stage.

Selges med depositumNår flaskene og boksene selgesbetaler forbrukeren pant somet depositum for at flaskeneog boksene skal leveres tilbake.Panten er én krone for bokserog flasker med 0,5 liter ellermindre, og 2,50 for størrebokser og flasker.

When the bottles and cans aresold, the consumer pays a depositwhich is refunded when the emptycontainers are returned.

Tømmes… Forbruker drikker opp innholdet isine flasker og bokser.

The consumer drinks the contents ofthe bottle or can

…og pantesForbruker leverer sine tommebokser og flasker tilbake i butikken,kiosken eller på bensinstasjonen,og får tilbake panten han betalteved kjøp.

The consumer returns the emptycontainers and gets back the deposit.

Verdifullt tomgods Butikken, kiosken ellerbensinstasjonen får inntomgodset enten gjennompanteautomat eller over disken.Den panten de utbetaler tilforbruker, får de tilbake igjenfra Norsk Resirk.

Norsk Resirk reimburses the deposit that the shops have refunded to the consumer. Flasker og bokser hentes igjen

Tomme flasker og bokser hentes avgrossister og produsenter, når de leverervarer. Norsk Resirk sørger for hentingav tomgods der grossistene ikke henter.

Wholesalers collect empty bottles and canswhen they make their deliveries.

Klargjøres for gjenvinning Tomme flasker og bokser leverespå Norsk Resirks anlegg eller hosregionale samarbeidspartnere.Her registreres tomgodset, ogbearbeides og klargjøres forgjenvinning.

Empty bottles and cans are deliveredto Norsk Resirk’s facilities or regionalpartners. The empties are counted,processed and prepared for recycling.

Slik fungerer Resirk-systemetHow the system works

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt 10 000 butikker, kiosker og bensin-stasjoner i ca 3 400 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.

Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 10,000 shops in 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to refund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.

Pantemerket viser veiAlle som lager drikkevarer i Norge,eller som importerer drikkevarer tilNorge, kan melde inn sine produkteri pantesystemet. De betaler inn panttil Norsk Resirk, og merker flaskene ogboksene med pantemerker.

Every beverage importer or producer inNorway can include their products in therefundable deposit scheme.

Klargjøres for gjenvinning Tomme flasker og bokser leverespå Norsk Resirks anlegg eller hosregionale samarbeidspartnere.Her registreres tomgodset, ogbearbeides og klargjøres forgjenvinning.

Empty bottles and cans are deliveredto Norsk Resirk’s facilities or regionalpartners. The empties are counted,processed and prepared for recycling. Gjenvinnes til råstoff

Boks: Gjenvinneren renser og sorterer boksene, og smelter omstål og aluminium til råstoff.Pet: De gjenvinnbare plastflaskene sorteres, kvernes, renses ogtørkes til plastgranulat.

The recycler cleans and sorts the cans and melts down the steel and aluminiumfor reuse. The recyclable plastic bottles are sorted and milled into granules.

Bokser blir bokser, flasker blir nye flaskerAluminiumsblokker fra smelteverk blir bearbeidet til ny råvare for boksproduksjon: canstock. Plastgranulat av gamle plastflasker brukes til produksjon av nye flasker, blomsterbrett, emballasjefolie og forpakningsbånd.

The aluminium is used to make new cans. The granulated plastic is turned into flower trays, packaging foils, strapping and new bottles.

Ringen er sluttetCanstock laget av gamle bokser, brukes til produksjon av nye bokser somleveres til drikkevareprodusenter og importører. Plastgranulat kan brukes tilproduksjon av nye flasker, men foreløpig i liten grad flasker til drikkevarer.

Recycled aluminium is used to produce new cans, which are supplied to beverageproducers and importers. Granulated plastic can be used to make new packaging, though not normally beverage containers.

Norsk Resirks pantesystem er et samarbeid mellom de som lager, de som importerer og de som selger drikkevarer. Boksene og flaskene kan pantes i rundt 10 000 butikker, kiosker og bensin-stasjoner i ca 3 400 panteautomater. Alle som selger bokser eller flasker er forpliktet til å gi pant, selv om de ikke har panteautomat.

Norsk Resirk’s refundable deposit scheme is a partnership between producers, importers and sellers of beverages. Bottles and cans can be returned at approximately 10,000 shops in 3,400 reverse vending machines. All those who sell bottles and cans are obliged to refund the deposit, even if they do not have a reverse vending machine.

56

Norsk Resirks anlegg i BjerkvikNorsk Resirk’s plant in Bjerkvik

Besøksadresse / Site address: Nordmoveien 1678530 BjerkvikTelefon: +47 76 94 20 12

Norsk Resirks administrasjonNorsk Resirk’s administrationBesøksadresse / Office address: Karenslyst Allé 9A, 5. etasje

Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 OsloTelefon: +47 22 12 15 20Fax: +47 22 12 15 21

resirk.nopant.nofacebook.com/pantyoutube.com/norskresirk

Norsk Resirks anlegg på AlnabruNorsk Resirk’s plant at Alnabru

Besøksadresse / Site address: Verkseier Furulundsvei 33, Alnabru

Postadresse / Postal address: Postboks 447 Skøyen, 0213 OsloTelefon: +47 22 81 31 00

56

KontaktinformasjonContact information

Svein Rune HaugsmoenØkonomikonsulent

Telefon: +47 22 12 15 35E-post: [email protected]

Kjell Olav A. MaldumAdministrerende direktør


Karin LundaasØkonomikonsulent


Tor GuttulsrudDirektør økonomi og finans


Truls HolthRegnskapssjef


Marina ParmenovaØkonomikonsulent

Telefon: +47 22 12 15 28E-post [email protected]

Vesna MarkovicØkonomimedarbeider


Kathrine Holmen FossumProsjektleder


Sten NerlandDirektør logistikk og drift


Randi Haavik VarbergDirektør informasjon og marked


Marlene BerghØkonomimedarbeider


Tekst, foto og design: Apeland Informasjon. Trykket på resirkulert papir (CyclusOffset 250/170)

Date post:	07-Mar-2016
Category:	Documents
Upload:	apeland-as
View:	234 times
Download:	5 times

Norsk Resirk årsmelding 2010

Documents