Date post: | 30-Mar-2016 |
Category: |
Documents |
Upload: | stavanger-kommune |
View: | 223 times |
Download: | 4 times |
Selvstendig, trygg og aktiv
Strategi for implementering av velferdsteknologi
2014-2017
Foto: Shutterstock.com
1
Strategi for implementering av velferdsteknologi
2014-2017
2
Innhold 1.Innledning ............................................................................................................................................................ 3
1.1.Visjon og verdier ........................................................................................................................................... 3
1.2.Satsingsområder ........................................................................................................................................... 4
1.3.Forankring ..................................................................................................................................................... 4
1.4.Mandat ......................................................................................................................................................... 5
2.Velferdsteknologi ................................................................................................................................................. 6
2.1. Hva er velferdsteknologi .............................................................................................................................. 6
2.2. Hvorfor bruke velferdsteknologi .................................................................................................................. 6
2.3. Overordnede utfordringer ........................................................................................................................... 8
2.3.1 Finansiering ........................................................................................................................................... 8
2.3.2. Standardisering .................................................................................................................................... 8
2.3.3. Nasjonalt teknologiprogram for å møte utfordringene ....................................................................... 8
2.4. Forutsetninger for bruk av velferdsteknologi .............................................................................................. 9
2.4.1. Lovgrunnlag .......................................................................................................................................... 9
2.4.2. Etiske vurderinger ................................................................................................................................ 9
2.4.3. Informasjonssikkerhet ........................................................................................................................ 10
2.4.4. Krav til teknologien............................................................................................................................. 10
2.4.5. Sikker drift .......................................................................................................................................... 10
3.Nasjonale og lokale føringer og anbefalinger .................................................................................................... 11
3.1. Nasjonale ................................................................................................................................................... 11
3.2. Lokale planer, føringer og satsinger .......................................................................................................... 13
3.2.1. Planer ................................................................................................................................................. 13
3.2.2. Satsinger ............................................................................................................................................. 14
3.2.3. Anbefalinger fra Smarter Cities Challenge (SCC) rapport ................................................................... 15
4.Strategi for perioden 2014-2017 ........................................................................................................................ 16
4.1.Satsningsområder for teknologi ................................................................................................................. 17
4.2.Fokusområder ............................................................................................................................................. 18
4.3. Samarbeid med andre instanser ................................................................................................................ 21
5.Prosjektoversikt ................................................................................................................................................. 22
5.1. Prosjekter ................................................................................................................................................... 22
5.1.1.Beskrivelse av pågående prosjekter .................................................................................................... 22
5.1.2.Beskrivelse av avsluttede prosjekter ................................................................................................... 24
6. Oppfølging av strategien ................................................................................................................................... 25
6.1. Handlingsmatrise ................................................................................................................................... 25
6.2. Økonomiske konsekvenser ........................................................................................................................ 26
Ordliste .................................................................................................................................................................. 27
Bibliografi .............................................................................................................................................................. 28
3
1. Innledning
1.1. Visjon og verdier
Strategi for implementering av velferdsteknologi for perioden 2014-2017 gir føringer for
kommunens satsing innen velferdsteknologi og har følgende visjon:
Selvstendig, trygg og aktiv
Velferdsteknologi kan være et av flere tiltak for å møte dagens og
kommende helse- og omsorgsutfordringer. Riktig bruk av
velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for
gode resultater både for brukere, ansatte og administrasjon.
For brukerne, først og fremst i form av selvstendighet, trygghet
og aktivitet
For ansatte gjennom god kommunikasjon, samhandling og utvikling av attraktive
stillinger
For administrasjonen gjennom bedre rekruttering til attraktive jobber, samt
ressursstyring og ressursbesparing
Visjonen bygger på Stavanger kommunes visjon, Sammen for en levende by, som uttrykkes i
tre verdier:
Er til stede - Stavanger kommune er til stede for
innbyggerne fra vugge til grav. I møte med kommunen skal
innbyggerne oppleve tilstedeværelse og dialog, åpenhet,
respekt og verdighet
Vil gå foran - Stavanger kommune vil gå foran i utviklingen.
Vi har kunnskap og søker stadig ny kunnskap. Vi samarbeider
på tvers, utnytter vårt potensial og bidrar til at andre får
utnytte sitt.
Skaper framtiden - I Stavanger kommune skaper vi øyeblikk og varige verdier. Ressursene
nytter vi på en slik måte at våre produkter og tjenester holder høyest mulig nivå.
Strategi for implementering av velferdsteknologi skal sikre at velferdsteknologi blir en del av
tjenestetilbudet i Stavanger kommune. Velferdsteknologi skal tilbys brukere som har behov
for tjenester, og som forebyggende tiltak for å forhindre at tjenestebehovet blir større.
Kommunen har allerede i dag tatt i bruk ulike former for teknologi, som trygghetsalarmer,
elektronisk pasientjournal, og nettbasert individuell plan.
Bruker:
En person
som mottar
tjenester fra
kommunen
4
1.2. Satsingsområder
Hovedmålet for satsingen er at velferdsteknologi skal bli en del av kommunens
tjenestetilbud. Kommunen satser på å ta i bruk teknologi innen områdene samhandling,
trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og reHabilitering. I tillegg til selve teknologien er det
behov for innsats på flere fokusområder for å oppnå resultater.
Fokusområdene er:
Kartlegging
Informasjon
Opplæring
Drift og arbeidsprosesser
Organisering
Forskning og utvikling
Fokusområdene er basert på nasjonale og lokale føringer. Til hvert område er det knyttet
mål og tiltak, jamfør kapittel 4.
1.3. Forankring
Strategi for implementering av velferdsteknologi har forankring i kommuneplanen for
perioden 2010 til 2025. I kommuneplanen er følgende strategier relevante for bruk av
velferdsteknologi:
Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at flere brukere skal bo hjemme
lengst mulig
Ta i bruk ny velferdsteknologi og utvikle tjenestene i samråd med
utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø
Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester, og systematisere
samarbeidet med brukerne om tjenesteutvikling
Velferdsteknologi for eldre personer er forankret i
kommunes satsning, Leve HELE LIVET, der nye grep
innen helse- og omsorgstjenesten tas i bruk.
Hovedmålsettingen er bedre livskvalitet, gjennom å
støtte eldre i å fortsatt være selvstendige, sterke og
aktive deltakere i samfunnet.
Leve HELE LIVET består av 4 delprosjektet som har
synergieffekt på hverandre. Velferdsteknologi er et
av delprosjektene.
ReHabilitering:
Tverrfaglig samhandling for å
støtte bruker i å oppnå best mulig
funksjons- og mestringsevne,
selvstendighet og deltakelse
sosialt og i samfunnet
5
Imidlertid gjelder bruk av velferdsteknologi for alle aldersgrupper og må også ses i
sammenheng med kommunens tjenestetilbud, andre pågående prosjekter og aktuelle
planer. Lokalmedisinsk senter og Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte
tjenester vil være sentrale i arbeidet med implementering av velferdsteknologi.
Kommunalutvalget ga i møte 13. desember 2011, sak 11/14831, tilslutning til utarbeidelse av
strategi for implementering av velferdsteknologi.
1.4. Mandat
Utarbeidelse av denne strategien ble lagt til Oppvekst og Levekår
v/Levekårstab. Prosjektgruppen fikk følgende mandat av
rådmannen:
Prosjektgruppen skal utarbeide en strategisk handlingsplan for hvordan Stavanger kommune skal ta i bruk velferdsteknologi ved å dra nytte av kunnskap fra forskning og aktuelle prosjekter, strukturere denne, samt bestemme mål og tiltak for videre arbeid med velferdsteknologi i Stavanger kommune.
Strategien skal være førende for arbeid med implementering av velferdsteknologi.
Implementering:
Iverksette/
gjennomføre et
konsept
6
2. Velferdsteknologi
2.1. Hva er velferdsteknologi
Strategi for implementering av velferdsteknologi legger til grunn NOU 2011:11 Innovasjon i
omsorg sin definisjon av velferdsteknologi:
Velferdsteknologi er spesielt rettet mot personer med ulike kroniske sykdommer eller
funksjonsnedsettelser. Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til
pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på
tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for
tjenester eller innleggelse i institusjon.
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg deler velferdsteknologi inn i fire hovedområder:
Trygghets- og sikkerhetsteknologi kan bidra til at brukere opplever trygghet og mestring.
Eksempler kan være trygghetsalarm, som de fleste kommuner benytter i dag, falldetektorer
samt boligalarmer for brann, innbrudd og vannlekkasje.
Kompensasjons- og velværeteknologi kan være tekniske hjelpemidler som f.eks. elektriske
rullestoler og omgivelseskontroll. Ny teknologi kan være robotassistanse, spillteknologi og
klimakontroll (lys, varme, ventilasjon).
Teknologi for sosial kontakt kan gjøre det lettere å komme i kontakt med andre, for
eksempel via videokommunikasjon.
Teknologi for behandling og pleie kan omfatte kommunikasjonsutstyr med helsepersonell,
elektroniske meldingssystemer og behandlingsutstyr.
Bruk av velferdsteknologi medfører overføring av informasjon og må derfor sees i
sammenheng med informasjonsteknologi (IKT) i helse- og kommuneforvaltningen.
2.2. Hvorfor bruke velferdsteknologi
Stavanger kommune vil møte utfordringer knyttet til den demografiske utviklingen i
framtiden.
Antall eldre over 80 år vil øke kraftig fra 2020 til 2040, fra 10.000 til 26.000 personer
(Stavanger-statistikken, 2012). Mens gruppen eldre med sammensatte fysiske og kognitive
Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt
trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker
den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk
eller fysisk nedsatt funksjonsevne
7
helseutfordringer vil øke, vil det bli vanskeligere å rekruttere nok helsepersonell og
kommunenes økonomiske bæreevne vil komme under press.
Selv om brukere under 67 år utgjør en tredjedel av det totale antallet brukere, går to
tredjedeler av ressursene til denne gruppen (Nielsen, 2008). Det er derfor viktig å finne gode
løsninger som passer ulike aldersgrupper og funksjonsnivåer.
Fremtidige brukere og deres pårørende vil være mer kompetente og komfortable med bruk
av ulik velferdsteknologi. De vil sannsynligvis også forvente at det tas i bruk teknologiske
løsninger som de kjenner til samt nye løsninger som blir tilgjengelige (Stavanger kommune,
2011).
Riktig bruk av velferdsteknologi gir mange muligheter og her et stort potensial for gode
resultater både for brukere, ansatte og administrasjon. Velferdsteknologi vil kunne gi
brukerne økt livskvalitet og samtidig modernisere kommunens tjenester gjennom økt
effektivitet og bedre ressursutnyttelse. Velferdsteknologi vil også bidra til å utsette eller
redusere den enkeltes behov for personbaserte tjenester fra kommunen og ivareta faglig
kvalitet i tjenesteytingen.
Foto: Shutterstock.com
8
2.3. Overordnede utfordringer
2.3.1 Finansiering
Finansiering av velferdsteknologi er et uavklart område. I følge fagrapporten
Velferdsteknologi (2012) er ett av tiltaksforslagene «Utredning av fremtidig
finansieringsmodell for velferdsteknologiske løsninger». Det er behov for klare linjer når det
gjelder hvilke hjelpemidler kommunen skal finansiere som del av helse- og omsorgstjenester
og hva som dekkes av folketrygden. Bruk av velferdsteknologi vil også kunne delfinansieres
med egenbetaling. I noen tilfeller vil det være aktuelt å søke om statlige tilskudd og aktuelle
prosjektmidler.
2.3.2. Standardisering
Fagrapporten Velferdsteknologi (2012) påpeker
behov for standarder på følgende områder:
Regelverk, grensesnitt mot bruker, terminologi,
formater på innhold, arkitektur, sikkerhet og
kommunikasjon. Helsedirektoratet anbefaler at
arbeid for nasjonal standard innen
velferdsteknologiområdet settes i gang og at
beskrevne områder blir ivaretatt. Videre anbefales
det at nasjonale standarder tilpasses internasjonale
standarder.
2.3.3. Nasjonalt teknologiprogram for å møte utfordringene
I følge St.meld. 29. Morgendagens omsorg (2013) skal det etableres et
nasjonalt teknologiprogram som en del av Omsorgsplan 2020.
Hovedmålsettingen er at velferdsteknologi skal være en integrert del av
tjenestetilbudet i omsorgstjenesten innen 2020.
Helsedirektoratet vil få hovedansvaret for programmet som har følgende innsatsområder:
Etablering av åpne standarder for velferdsteknologi
Utvikling og utprøving av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Det anbefales
at utvikling av trygghetspakker bør prioriteres først.
Kunnskapsgenerering og spredning av velferdsteknologiske løsninger
Bidra til utvikling av gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi
Kompetanseheving
Juridiske rammer
Standardisering:
Beskriver felles regler,
retningslinjer og/eller egenskaper
ved produkter eller
arbeidsprosesser som må følges.
Standarder utvikles gjennom
konsensusprosess og må være
godkjent av et anerkjent organ.
Grensesnitt:
Måten
teknologi og
program
kommuniserer
med brukeren
9
2.4. Forutsetninger for bruk av velferdsteknologi
Flere forutsetninger må være avklart før velferdsteknologi kan tas i bruk i Stavanger
kommune. De viktigste blir gjennomgått under: Lovgrunnlag, etikk, informasjonssikkerhet,
krav til teknologien og sikker drift.
2.4.1. Lovgrunnlag
Dersom velferdsteknologi blir en del av kommunens tjenestetilbud skal tjenesten være
basert på den enkeltes individuelle behov for hjelp, og være et frivillig tilbud – basert på
samtykke fra den enkelte og gjeldende lovverk.
Nye bestemmelser for bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi trådte i kraft 1. september
2013. Lov om pasient og brukerrettigheter gir nå kommunen hjemmel for å fatte vedtak om
bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi overfor personer uten samtykkekompetanse.
Lovteksten legger vekt på at tiltak skal være nødvendig for å hindre eller begrense risiko for
skade på brukeren og skal være i brukerens interesse.
2.4.2. Etiske vurderinger
Brukernes integritet og verdighet skal ha høy prioritet ved utarbeidelse av
velferdsteknologiske løsninger og tiltak. Medbestemmelse må være et grunnleggende
premiss.
Teknologien skal brukes som et supplement til andre offentlige tjenester. Den skal ikke være
en erstatning for menneskelig kontakt, og på den måten fremme ensomhet og sosial
isolasjon. Å ta i bruk teknologi kan være ressursbesparende for det offentlige, men
utgangspunktet skal være den enkeltes hjelpebehov.
I Stavanger kommune skal etiske vurderinger være en del av grunnlaget ved bruk av
velferdsteknologi.
Dersom velferdsteknologi blir brukt for å kompensere for manglende menneskelig hjelp og omsorg, reiser det en rekke moralske spørsmål. På den annen side er det
fordomsfullt å hevde at teknologi umulig kan brukes for å fremme menneskers velferd, styrke omsorg, formidle relasjoner, stimulere håp og redusere eller respektere
sårbarhet (Kunnskapssenteret, 2010).
10
2.4.3. Informasjonssikkerhet
Norm for informasjonssikkerhet (Helsedirektoratet, 2010) har som formål å bidra til
tilfredsstillende informasjonssikkerhet i helsesektoren og er basert på personvern og
helselovgivningens krav til å etablere tilfredsstillende informasjonssikkerhet for systemer
som inneholder helse- og personopplysninger.
Stavanger kommunes informasjonssikkerhet og sikkerhetsrutiner skal tilfredsstille lover,
forskrifter og Datatilsynets krav.
2.4.4. Krav til teknologien
Det er viktig at utformingen av teknologiske
løsninger er basert på de behov og utfordringer som
foreligger. Kommunen må derfor ha kompetanse på
anskaffelse av velferdsteknologi, delta aktivt i
utformingen og stille krav til teknologien.
Prinsipper som må vurderes er behovet for helhetlige
løsninger som kan integreres med eksisterende
systemer, brukbare og robuste løsninger, samt
brukervennlige løsninger som er universelt utformet.
2.4.5. Sikker drift
Ved bruk av velferdsteknologi, som skal bidra til trygghet, selvstendighet og aktivitet for
brukere, vil behovet for sikker drift øke. Det er nødvendig å vite at teknologien faktisk virker
til enhver tid og at alarmer og kommunikasjon ivaretas på en sikker måte. Dette krever
døgnkontinuerlig overvåking og oppfølging fra en vaktsentral. Sikker drift innebærer også at
det utvikles system for brukerstøtte for brukere av teknologien.
Velferdsteknologiløsninger krever en god teknologisk infrastruktur slik at samhandling via
kablet og trådløst internett, mobilt bredbånd eller analog nett, foregår på en sikker måte.
Hva som er sikkert og hensiktsmessig må vurderes i forhold til hvilken teknologi som skal tas
i bruk.
Universell utforming: Utforming av produkter og
omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i så stor
utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en
spesiell utforming
Informasjonssikkerhet betyr at virksomheter skal sikre opplysninger med hensyn til
konfidensialitet (hindre uvedkommende å få tilgang til opplysningene), integritet
(ingen uautorisert eller utilsiktet endring av opplysninger) og tilgjengelighet
(opplysningene er tilgjengelige når tilgang er nødvendig). Informasjonssikkerhet
oppnås og ivaretas ved hjelp av planlagte og systematiske (organisatoriske og
tekniske) tiltak.
11
3. Nasjonale og lokale føringer og anbefalinger
3.1. Nasjonale
Følgende nasjonale styringsdokumenter er retningsgivende for Stavanger kommunes
strategi for bruk av velferdsteknologi:
NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg
Med bakgrunn i St meld nr 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge, foreslås det nye innovative grep og løsninger for å møte framtidas omsorgsutfordringer, med vekt på ny teknologi, arkitektur og nye boformer, brukerinnflytelse og egenmestring, samt forskning og utvikling
Velferdsteknologi (2012)
Fagrapporten gir anbefalinger om målsetninger, satsingsområder og tiltak for hvordan velferdsteknologi kan brukes for å være nyttig for befolkningen og kommunene. Rapporten gir også anbefalinger angående lovregulering av teknologibruk i helse- og omsorgstjenesten
Meld.St.29 (2012-2013) Morgendagens omsorg
Meldingen anbefaler at det etableres en nasjonal satsing på velferdsteknologi gjennom et Velferdsteknologisk innovasjonsprogram. Programmet vil bestå av innsatsingsområder som etabelering av åpne standarder, utvikling og utprøving av løsninger, kunnskapsgenerering og spredning, utvikling av gode modeller for innføring og bruk samt kompetanseheving.
12
Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011 – 2015) Representerer den overordnede politiske kursen for sektoren de neste 4 årene. Om fremtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste heter det bl.a. at den skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Nasjonale mål og prioriterte områder i 2013 Rundskrivet formidler de viktigste nasjonale målene og prioriteringene på helse- og omsorgsområdet i 2013. Stortingsmelding 25 (2005-2006) Mestring, muligheter og mening Beskriver de langsiktige utfordringene for framtidas omsorgstjeneste, og angir både
strategier og konkrete tiltak for de nærmeste årene.
Stortingsmelding 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge Er første stortingsmelding om innovasjon og gir målsettinger for innovasjonspolitikken. Stortingsmelding 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Trådte i kraft 1. januar 2012 og er en retningsreform hvor målet er å forebygge mer,
behandle tidligere og samhandle bedre. Nasjonal helse- og omsorgsplan, helse- og
omsorgstjenesteloven og folkehelseloven er styrende dokumenter for å lykkes med
reformen.
Fremtidens alderdom og ny teknologi (2009) Rapporten er utarbeidet av Teknologirådet og gir anbefalinger om aktuell teknologi for helse- og omsorgstjenesten. En veiledning om internkontroll og informasjonssikkerhet (2009) Er en veileder om internkontroll og informasjonssikkerhet som skal hjelpe virksomheter gjennom prosessen med å innføre internkontroll og informasjonssikkerhet. Digitaliseringsprogrammet (2012) Regjeringens digitaliseringsprogram ble lagt fram i april 2012. Målet er å digitalisere offentlige tjenester i Norge. Stortingsmelding 9 (2012-2013) En innbygger – en journal Omhandler modernisering av IKT-plattformen og anbefaler satsing på en felles løsning for hele helse- og omsorgssektoren. Regjeringens hovedmål er én innbygger – én journal. Stortingsmelding 23 (2012-2013) Digital agenda for Norge – IKT for vekst og verdiskapning Meldingen legger frem regjeringens politikk for hvordan Norge som samfunn utnytter mulighetene IKT og internett gir for verdiskaping og innovasjon.
13
3.2. Lokale planer, føringer og satsinger
3.2.1. Planer
Kommuneplanen for perioden 2010-2025 gir oss de overordnede verdiene og visjonene.
I kommuneplanen for perioden 2010 til 2025, står følgene strategier under hovedmål «En
god by å bo i» og delmål «God helse for alle»;
- Forebygge og begrense sykdom, og tilrettelegge for at
flere brukere skal bo hjemme lengst mulig
- Ta i bruk ny velferdsteknologi og utvikle tjenestene i
samråd med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø
- Økt samhandling for å sikre helhetlige og koordinerte
tjenester, og systematisere samarbeidet med brukerne om
tjenesteutvikling
Handlings- og økonomiplanen 2013-2016 er et styringsverktøy som
beskriver bruk av velferdsteknologi som ett av flere tiltak for å møte
helse- og omsorgsutfordringene. Den peker på at potensialet er
stort og mulighetene som ligger i bruk av velferdsteknologi er
mange. Planen beskriver også behovet for god kartlegging av
brukernes behov og nytte av ny teknologi.
Omsorg 2025 er en overordnet og langsiktig strategi for utvikling av helse- og
omsorgtjenester i Stavanger kommune. I Omsorg 2025 vises det til prosjektet Scenarier 2020
(IRIS) og regionens framtidige verdiskapingsevne som er kritisk avhengig av tilgang på høy
kompetanse og evne til nyskaping. Stavanger kommune vil møte store utfordringer når det
gjelder å rekruttere, utvikle og beholde et tilstrekkelig antall ansatte med gode
kvalifikasjoner for oppgavene som skal utføres.
Andre planer og strategier med relevans til bruk av velferdsteknologi:
En god by å bo i. Boligsosial handlingsplan 2010-2015
Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune
Strategiplan for folkehelsearbeidet 2013-2029
Frivillighetsmeldingen
Kommunedelplan for universell utforming
Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune
14
3.2.2. Satsinger
Stavanger kommune jobber med flere prosjekter i tråd med samhandlingsreformens
intensjoner, som Leve HELE LIVET, Stavanger Lokalmedisinske senter, videreutvikling av den
digitale kommune samt koordineringsgruppe for velferdsteknologi.
Leve HELE LIVET
Stavanger kommune innfører en ny aktiv eldresatsing der nye grep
innen helse- og omsorgstjenesten tas i bruk. Hovedmålsettingen er
bedre livskvalitet, gjennom å støtte eldre i å fortsatt være selvstendige,
sterke og aktive deltakere i samfunnet.
Leve HELE LIVET består av delprosjektene helsefremmende- og
forebyggende tiltak, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering og følg
pasienten hjem.
Evaluering av pilotprosjektet Hverdagsrehabilitering (2013) kan vise til gode resultater for
brukerne som har deltatt og skal etableres som tilbud i alle bydeler innen utgangen av 2014.
Lokalmedisinsk senter
Stavanger lokalmedisinske senter er et samarbeidsprosjekt mellom Helse Stavanger og
Stavanger kommune og skal inneholde et forebyggingssenter, et rehabiliteringssenter og et
kunnskapssenter. Hensikten er å løfte frem aktiviteter som forebygger og begrenser sykdom
gjennom hele livsløpet. Organiseringen skal bidra til å gi brukerne helhetlige tjenester ved å
legge til rette for samhandling på tvers av faggrenser og på tvers av behandlingsnivå.
Tverrfaglig samarbeid mellom ulike helseprofesjoner er en forutsetning for å lykkes i de tre
sentrene.
Senteret vil spille en sentral rolle i forbindelse med kunnskapsformidling, utprøving og
implementering av velferdsteknologi.
IKT-strategi for Stavanger kommune
Det er utarbeidet en IKT-strategi der hovedmålene er:
IKT skal bidra til åpenhet og dialog
IKT skal bidra til effektivitet
IKT skal bidra til håndtering av sosiale, miljømessige og økonomiske
bærekraftutfordringer
Det satses på videreutvikling av den digitale kommune der digitale kommunikasjonskanaler
skal være førstevalget i kommunikasjonen med innbyggerne, samt utvikling av flere
selvbetjeningsløsninger.
15
Greater Stavanger - Koordineringsgruppe for velferdsteknologi
Formålet for gruppen er å være en pådriver for å ta i bruk velferdsteknologi i regionen ved å
videreutvikle nettverk og samhandling, sikre lokal forankring og klargjøre felles mål og
aktiviteter for regionen.
Gruppen består av representanter fra ledelsen ved Helse Stavanger HF, Stavanger kommune,
Randaberg kommune, UIS, IRIS, Laerdal Medical, IBM, Viju, Lyse m. fl. Gruppen ledes av
ordføreren i Stavanger.
3.2.3. Anbefalinger fra Smarter Cities Challenge (SCC) rapport
Stavanger kommune ble valgt ut til IBM SCC program. I løpet av tre uker våren 2013 ble 68
personer intervjuet av SCC-teamet med mål om å lage et veikart for kommunens fremtidige
satsing på aktiv aldring.
Funn og anbefalinger som fremkommer i rapporten ble delt inn i seks områder:
1. Kommunikasjon
2. Styring og administrasjon
3. Sosial og politisk
4. Levering av helsetjenester
5. Økonomi og finansiering
6. Teknologi
Rapporten har vært til hjelp ved utarbeidelse av strategi for implementering av
velferdsteknologi. IBM anbefaler at kommunen fortsetter å ha et holistisk perspektiv og ta
tydelige valg når det gjelder satsingsområder. For å oppnå gode resultater påpekes
viktigheten av å satse på prosjekter med høy effekt som gir raske og synlige resultater. En
annen viktig anbefaling er å forbedre samarbeidet på tvers av tjenesteområder og med
aktuelle partnere. Behov for opplæring av brukere og ansatte, målrettet informasjon om
teknologi og tilstrekkelige ressurser fremkommer både i IBMs rapport og i denne strategien.
16
4. Strategi for perioden 2014-2017
Stavanger kommune har som mål å ta i bruk velferdsteknologi som en del av kommunens
tjenestetilbud. For å nå dette målet er det behov for å satse på teknologi innen flere
områder, i tillegg til innsats og endringer innen flere fokusområder. Teknologien blir en liten
del sammenlignet med behov for innsats på områdene kartlegging, informasjon, opplæring,
drift og arbeidsprosesser, organisering og forskning/utvikling.
Kommunens visjon for velferdsteknologisatsingen:
Selvstendig, trygg og aktiv
Hovedmål
Velferdsteknologi skal bli en del av kommunens tjenestetilbud og bidra til trygghet og
mestring for brukere, bedre kvalitet på tjenestene, bedre arbeidsforhold- og miljø, samt
være ressursbesparende.
Ta i bruk teknologi for:
Samhandling Trygghet og
sikkerhet Kognitiv støtte ReHabilitering
Kartlegging
Informasjon
Opplæring
Drift og arbeids-
prosesser
Organisering
Forskning og utvikling
Figuren illustrerer satsingsområder for teknologi (kap. 4.1) og fokusområder (kap. 4.2) hvor det er behov for gjennomgripende tiltak for å ta i bruk velferdsteknologi.
17
4.1. Satsningsområder for teknologi
Det finnes mye ulik teknologi på markedet, derfor har det vært behov for å definere hva
slags teknologi Stavanger kommune vil satse på i strategiperioden. Nedenfor presenteres
hvilken teknologi kommunen vil prioritere innenfor områdene samhandling, trygghet og
sikkerhet, kognitiv støtte og reHabilitering:
Samhandling Videotelefon til kommunikasjon mellom brukere og tjenesteytere i
kommunen som supplement til annen kontakt og oppfølging.
Elektronisk samhandling mellom bruker og kommune på den ene
side, og mellom kommune, sykehus, fastleger og andre aktuelle
samarbeidspartnere.
Selvbetjeningsløsninger for innbyggere og brukere til for eksempel
søknad, innsyn i journal m.m.
Mobile enheter for hjemmebaserte tjenester som gir mulighet for
kommunikasjon og tilgang til pasientjournal når ansatte er ute på
oppdrag.
Trygghet og
sikkerhet
Trygghetspakke med utgangspunkt i trygghetsalarm og utvidelse av
tjenestetilbudet knyttet til denne.
Datastyrte lagerløsninger for medikamenter og medisinsk
forbruksmateriell
Kognitiv støtte Sporingsteknologi til støtte for personer med kognitiv svikt slik at de
kan leve et aktivt liv innen trygge rammer. Teknologien kan gi
pårørende og/eller kommunen mulighet til å finne igjen en savnet
person.
Teknologi for påminnelser, aktivitet og deltakelse kan være kalender
med påminnelser, mulighet for å melde seg på aktiviteter, kontakt
med andre og ulike spill/aktiviteter.
ReHabilitering Treningsprogram til for eksempel trening av daglig aktivitet, fysisk
trening, språk, planlegging og strukturering.
Opptreningsprogrammer for mestring av teknologi, for eksempel
lære å bruke PC, nettbrett eller smarttelefon.
Monitorering kan for eksempel være elektronisk overvåkning av
hjerte, puls, blodverdier eller pustebesvær.
18
Aktuell teknologi vil prøves ut i prosjekter som evalueres og eventuelt implementeres.
Prosjektene vil følge fasene som er beskrevet i rapporten Veikart for innovasjon av
velferdsteknologi (2013):
forstå brukerbehov
spesifisere krav
utvikling av løsninger
evaluering av løsning
Handlingsmatrisen i kapittel 6.1 gir en oversikt over planlagt
framdrift for utprøvingsprosjekter.
4.2. Fokusområder
Imlementering av velferdsteknologi krever gjennomgripende tiltak på flere fokusområder. I
dette kapittelet beskrives mål og tiltak innenfor disse områdene.
Forskning og utvikling
Vi har behov for kunnskap om hva som fremmer og hemmer bruk, og hva som oppleves
nyttig både for bruker, ansatte og administrasjonen.
Mål:
• Gode tjenester er utviklet i samarbeid med aktuelle parter
Tiltak:
• Etablere et samarbeidsforum med interne og eksterne deltakere for å utvikle gode
løsninger
• Delta i aktuelle prosjekter i samhandling med aktuelle parter
Gjentas fram til
løsningen
tilfredsstiller kravene
og ny praksis er
etablert
19
Kartlegging
Teknologi som skal brukes må være tilpasset den enkelte tjenestebruker.
Den skal også ha positiv effekt på ansattes arbeidsforhold, og kommunens ressursstyring.
Mål:
• Rett teknologi til rett bruker
• Ressursbesparende teknologi
Tiltak:
• Utvikle kartleggingsskjema
• Definere brukertilpasset teknologipakke
• Systematisk vurdering av indikatorer som er dokumentert vitige for innføring av
teknologi
Informasjon
Velferdsteknologi er et lite kjent begrep . Mange trenger mer kunnskap om muligheter og
løsninger innenfor velferdsteknologi.
Mål:
• Informerte innbyggere, samarbeidspartnere og egne ansatte
Tiltak:
• Utarbeide informasjonstrategi
• Elektronisk formidlingsportal som gir god informasjon
• Etablere demoleilighet
Opplæring
En forutsettning for implementering av velferdsteknologi er at alle har felles målbilde og
kunnskapsgrunnlag, og kan bruke aktuell teknologi. En av utfordringene med
implementering av velferdsteknologi er at ansatte og brukere har lav teknologikompetanse.
Ansatte og brukere må derfor få tilstrekkelig opplæring og veiledning slik at
velferdsteknologi blir et virkningsfullt verktøy. Kommunen trenger også bedre kompetanse
på anskaffelse av teknologi.
Mål:
• Brukere og ansatte benytter aktuell teknologi
• Kompetanse på anskaffelse av velferdsteknologi
20
Tiltak:
• Utarbeide opplæringsplan
• Sikre opplæring ved implementering av ny teknologi
Drift og arbeidsprosesser
De løsninger som velges må være driftssikre, brukervennlige og kompatible. Innføring av
teknologi medfører nye oppgaver og det er behov for endringer i dagens arbeidsprosesser
(montering, teknisk support, mottak av alarmer etc).
Mål:
• Brukervennlig, sikker og effektiv teknologibruk
• Ivaretatt personvern
Tiltak:
• Utarbeide prosedyre for innføring av ny teknologi
• Nybygg og rehabilitering av sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for ny
teknologi
• Oversikt over teknologi som kan tas i bruk – kommunens utvalg av teknologi
• Sikre kompetanse innen montering og teknisk brukerstøtte
• Etablere system for brukerstøtte til ansatte og brukere
• Sikre god ivaretakelse av alarmer og meldinger teknologien generer. Utrede behov
for en bemannet vaktsentral/driftsenhet.
Organisering
Innføring av velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenestene bør skje parallelt med
endringer i organisering og innretning av tjenestene. For å hente ut gevinster av
velferdsteknologien bør det foretas organisatoriske tilpasninger.
Ansatte i levekår har de siste årene deltatt i ulike velferdsteknologiprosjekter og har
opparbeidet kompetanse om velferdsteknologi. Det er behov for å styrke personal, samt å
samle kompetansen ved å etablere et forankringspunkt i levekår som skal ha ansvar for
implementering av velferdsteknologi. For å nå målet om at velferdsteknologi skal bli en del
av kommunes tjenestetilbud er samarbeid med IT- avdelingen er avgjørende, i tillegg til
kompetanse innen anskaffelse, drift og support, opplæring og informasjon, brukerbehov, og
teknologi.
21
Mål:
• Velferdsteknologi er godt forankret i Stavanger kommune
• Levekårstab har koordineringsansvar for implementering av velferdsteknologi
Tiltak:
• Styrke levekårstabs kompetanse og øke handlingsrommet for implementering av
velferdsteknologi. Det gjelder særlig IT og kommunikasjon kompetanse.
• Etablere en arbeidsgruppe til oppfølging av strategien med representanter fra
levekår, IT, kommunikasjon, økonomi, personal og organisasjon og anskaffelse.
• Prosjektstilling til oppfølging av strategien
• Ressurspersoner i aktuelle virksomheter som skal bruke velferdsteknologi
4.3. Samarbeid med andre instanser
For å oppnå effekter ved bruk av velferdsteknologi er det behov for samarbeid mellom ulike
aktører som stat, kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet.
Stavanger kommune har etablert fora for samarbeid med nærliggende kommuner, Helse
Stavanger, NAV Hjelpemiddelsentral, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, frivillige
organisasjoner og bedrifter gjennom flere prosjekter innen velferdsteknologi. Det er behov
for å videreutvikle samarbeidet, samt å legge til rette for å inkludere andre aktuelle
instanser.
Samhandlingsreformen og samarbeidsavtalene, som er inngått mellom Helse Stavanger og
Stavanger kommune, forplikter partene til å ha rutiner for samhandling. Målene for
samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Det vil si
at brukerne skal få rett behandling til rett tid på rett sted, gjennom et helhetlig og koordinert
helse- og omsorgstjenestetilbud. Bruk av velferdsteknologi vil være et viktig bidrag i denne
sammenheng.
Stavanger kommune ønsker å stimulere til at velferdsteknologiske løsninger tas i bruk i nært
samarbeid med brukere, pårørende og frivillige.
Samarbeid med forsknings- og utdanningsinstitusjoner er viktig i arbeidet med å prøve ut og
evaluere teknologibruk for å utvikle kompetanse på området. Implementering av
velferdsteknologi krever samarbeid med næringslivet. Kommunene sammen med
helseinstitusjonene, spiller en viktig rolle i utviklingen av et større marked ved å etterspørre
nye teknologiske hjelpemidler og løsninger.
22
5. Prosjektoversikt I dette kapittelet beskrives pågående og avsluttede prosjekter.
5.1. Prosjekter
Stavanger kommune har gjennom flere år deltatt i ulike prosjekter som omhandler
velferdsteknologi. Prosjektene har forskjellige mandater og omhandler blant annet
utprøving, forskning og implementering.
Pågående prosjekter:
Avsluttede prosjekter:
5.1.1. Beskrivelse av pågående prosjekter
Navn Periode Prosjekteier Beskrivelse
Kunnskap om imple-mentering av velferds-teknologi
01.01.12til 31.12.14
Stavanger kommune
Overordnet mål er å utvikle og formidle kunnskap om hvordan kommuner på best mulig måte kan implementere velferdsteknologi. Fokuset er på hva som fremmer og hemmer implementeringsprosesser ut i fra innovasjonsperspektiv, samhandlingsperspektiv og brukerperspektiv.
Kunnskap om implementering av velferdsteknologi
Safer@home Trygghetsnettet
Telemedisinsk oppfølging av pasienter med
diabetessår
Kjernejournal Vestlandsløftet Kols- koffert
Smarter City Callenge
Bolig uten hindring GPS sporing
Felles utviklingsprosjekt
innen velferdsteknologi
Aktivitetskofferten
23
Navn Periode Prosjekteier Beskrivelse
Safer@home
2011 til 31.12.14
Lyse/Altibox
Er et forskningsprosjekt som undersøker mulige forretningsmodeller, personvern- og sikkerhetsutfordringer, bruk av data som beslutningsstøtte og opplæring i bruk av teknologi.
Trygghets-nettet
01.01.13til 31.12.13
Pårørende-senteret
Er et nettbasert system hvor pårørende til demente kan komme i kontakt med andre i samme situasjon, få tilgang til fagstoff og fagpersonell.
Tele-medisinsk oppfølging av pasienter med diabetes-sår
2010 til 31.12.13
Innomed
Er et samhandlingsprosjekt mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten. Målet for prosjektet er å utvikle og legge til rette for bruk av tele-medisinske systemer som bedrer behandlingen av pasienter med diabetes fotsår.
Kjernejournal
2013 til (ikke avklart)
Helse-direktoratet
Stavanger kommune skal delta som pilot i utvikling og testing av kjernejournal.
Vestlands-løftet
2012 til 31.12.14
Norsk Helsenett
Utbredelse av elektronisk kommunikasjon mellom pleie- og omsorgstjenesten og fastleger/spesialisthelsetjenesten. Hensikten er å teste ut meldinger og bidra til at elektroniske meldinger tas i bruk både mellom kommune, sykehus og fastleger.
KOLS koffert
01.02.12til (ikke avklart)
Dalane Distrikts-medisinske senter
Lungepasienter får et behandlingstilbud i eget hjem via en koffert som er en elektronisk diagnoseenhet. Målet er å gi økt trygghet for pasientene, redusert liggetid på sykehus og færre reinnleggelser. Stavanger kommune har 5 kofferter tilgjengelig. Tekniske hjemmetjenester har ansvar for levering, montering og henting av disse. (25 kofferter totalt i Rogaland).
24
5.1.2. Beskrivelse av avsluttede prosjekter
Navn Periode Prosjekteier Beskrivelse og erfaringer eller formål
Smarter Cities Challenge
3 uker i april 2013
Stavanger kommune/ IBM
Et veikart for kommunens framtidige satsing på aktiv aldring ble utarbeidet ut fra følgende punkter:
holdningsendring og bidra til implementering av konseptet "Leve HELE LIVET"
god samhandling mellom brukere, kommunen og aktuelle samarbeidspartnere ved hjelp av teknologi
utnytte tilgjengelig informasjon og data i utvikling av nye tiltak og effektive arbeidsprosesser
Anbefalingene er beskrevet i kap. 3.2.3.
Bolig uten hindring
01.06.12til 31.11.12
NAV
Målsettingen med prosjektet var å få erfaringer med den aktuelle smarthusløsningen som er tatt i bruk i Stavanger kommune og levert av Lyse Energi AS og Altibox. Erfaringene skulle benyttes for å belyse problemstillingene knyttet til dagens regelverk og hjelpemiddelsentralens rolle. Fokus skulle være på både selvstendighet, mestring og trygghet.
GPS-sporing
2011 Telenor
Ett sykehjem for personer med demens prøvde ut GPS sporing for 3-4 pasienter med samtykkekompetanse.
Felles utviklings-prosjekt innen velferds-teknologi
01.01.10 til 01.07.13
Lyse/Altibox 19 eldre, fordelt i tre grupper (friske eldre, eldre med hukommelsesvansker og eldre med bevegelsesvansker), prøvde ut smarthustjenester, trygghets- og sikkerhetstjenester og kommunikasjonstjenester.
Aktivitets-kofferten
01.12.11 til 01.07.12
Utviklings-senter for sykehjem i Rogaland
Hensikten med prosjektet var å øke kompetansen og bruk av aktiv omsorg på sykehjem. Prosjektet har tatt i bruk ny digital teknologi og utviklet en app.
25
6. Oppfølging av strategien
6.1. Handlingsmatrise
Nedenfor presenteres handlingsmatrise for aktuelle prosjekter inndelt etter
satsingsområdene samhandling, trygghet og sikkerhet, kognitiv støtte og reHabilitering.
–
2014 2015 2016 2017
Selvbetjeningsløsninger
Videotelefon
Elektronisk samhandling
Mobile enheter
Formidlingsportal
Datastyrte lagerløsninger for medikamenter
og medisinsk materiell
Sporingsteknologi
Teknologi for påminnelse, deltakelse
og aktivitet
Trygghetspakke
Monitorering
Programmer for teknologimestring
Treningsprogrammer
Samhandling
Trygghet og
sikkerhet
Kognitiv
støtte
Re-
Habilitering
26
6.2. Økonomiske konsekvenser
En innføring av velferdsteknologi, som en integrert del av kommunens tjenestetilbud, vil
medføre behov for økt kompetanse og utvikling av nye organisasjonsformer. Dette vil
medføre økte kostnader på flere områder. Nasjonale styringsdokumenter viser at
velferdsteknologi har potensiale til å effektivisere tjenester, men i en overgangsfase er det
viktig å sette av nok ressurser til å etablere ny praksis. De økonomiske rammene vil være
avgjørende for resultater og måloppnåelse av strategiens visjon og iverksetting av tiltakene i
strategien.
Teknologi
Innkjøp av teknologi som skal prøves ut i prosjekter eller iverksettes som et tjenestetilbud vil
gi økte kostnader innenfor aktuelle tjenesteområder.
Det vil fra og med 2014 være behov for midler til satsingen på trygghetspakke, elektronisk
samhandling, videotelefoni, mobile enheter, formidlingsportal og treningsprogrammer.
Dette er prosjekter som er planlagt med oppstart fra 2014. Tidsplan for den videre satsingen
er skissert i handlingsmatrisen. Utgiftene til utprøving vil kunne hentes fra statlige tilskudd i
tillegg til egen kommunal finansiering.
Bruk av velferdsteknologi som en del av det kommunale tjenestetilbudet vil i tillegg kunne
delfinansieres med at bruker betaler egenandel for praktisk bistand og opplæring som
beskrevet i «Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester». Egenandel
må vurderes før ny teknologi skal tas i drift.
Organisering
Som nevnt i kapittel 2.2. «Hvorfor bruke velferdsteknologi», vil velferdsteknologi kunne
modernisere kommunens tjenester, samt øke effektiviteten i ressursbruken.
Velferdsteknologi vil også bidra til å utsette eller redusere den enkeltes behov for
personbaserte tjenester fra kommunen.
Strategiens hovedmål er at velferdsteknologi skal bli en del av kommunenes tjenestetilbud.
For å nå dette målet vil det være behov for å tilføre ressurser blant annet til kartlegging,
informasjonsarbeid, opplæringsvirksomhet, installasjon og drift av teknologi, utvikling og
innføring av nye arbeidsprosesser. I tillegg er det nødvendig å utvikle egen organisering
knyttet til de nye tjenestene og teknologiene. Eksempler på denne typen funksjoner som må
finansieres er:
- Prosjektstilling til oppfølging av strategien
- Montering og teknisk vedlikehold og support av teknologien
- Mottak og oppfølging av alarmer, meldinger og henvendelser/aktivitet er som
teknologien generer
27
Ordliste
Bruker: En person som mottar tjenester fra Stavanger kommune.
Grensesnitt: Måten teknologi og program kommuniserer med brukeren på.
Implementering: Iverksette/ gjennomføre et konsept.
Innbygger: En person som er bosatt i Stavanger kommune.
Kognitiv svikt: Svikt av kognitive funksjoner som evne til oppmerksomhet, evne til å lære nye
ting, språkevne, hukommelse, evne til abstraksjon, evne til å utføre praktiske handlinger og
evne til å forstå handling i rom.
Kompatibel: Innebærer at flere teknologiske systemer følger samme standard og derfor kan
brukes sammen.
Monitorering: Observere, holde under kontinuerlig oppsikt. For eksempel elektronisk
overvåkning av hjerte, puls, blodverdier eller pustebesvær.
ReHabilitering: Tverrfaglig samhandling for å støtte bruker i å oppnå best mulig funksjons-
og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet.
Sporingsteknologi: Utstyr som kan beregne og opplyse om geografisk posisjon.
Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan
brukes av alle mennesker, i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en
spesiell utforming.
Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i
så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming
Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i
så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming
Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i
så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming
Universell utforming: Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker, i
så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpassing og en spesiell utforming
28
Bibliografi Datatilsynet. (2012). En veiledning om internkontroll og informasjonssikkerhet. Oslo:
Datatilsynet.
Fornyings, administrasjon- og kirkedepartementet. (2012). På nett med innbyggerne.
Regjeringens digitaliseringsprogram. Oslo: Fornyings, administrasjon- og
kirkedepartementet.
Fornyings-, administrasjon- og kirkedepartementet. (2013). St.meld.23. Digital agenda for
Norge - IKT for vekst og verdiskapning. Oslo: Fornyings-, administrasjon- og
kirkedepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2006). St.meld.25. Mestring, muligheter og mening. Oslo:
Helse- og omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2008-2009). St.meld. nr. 47. Samhandlingsreformen.
Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). Meld.st.16. Nasjonal helse- og omsorgsplan(2011-
2015). Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2011). NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Oslo: Helse- og
omsorgsdepartementet.
Helse- og omsorgsdepartementet. (2013). Meld.St. 29 (2012-2013) Morgendagens omsorg.
Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet.
Helsedirektoratet . (2010). Norm for informasjonssikkerhet. Oslo: Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (2012). Velferdsteknologi. Fagrapport om implementering av
velferdsteknologi i de kommunale helse- og omsorgstjenestene 2013-2030. Oslo:
Helsedirektoratet.
Helsedirektoratet. (2013). Nasjonale mål og prioriterte områder for 2013. Oslo:
Helsedirektoratet.
IBM. (2013). Smarter Cities Challenge, Stavanger. IBM.
Nielsen, V. O. (2008). Utviklingen i offentlige utgifter til velferdstjenester mot 2060. Hentet
Januar 2013 fra http://www.ssb.no/emner/ 08/05/10/oa/200802/nielsen.pdf
Nærings- og handelsdepartementet. (2008). St.meld.7. Et nyskapende og bærekraftig Norge.
Oslo: Nærings- og handelsdepartementet.
Sintef og Nova. (2013). Veikart for innovasjon for velferdsteknologi. Oslo: KS.
Stavanger kommune. (2008). Omsorg 2025. Stavanger: Stavanger kommune.
29
Stavanger kommune. (2010). En god by å bo i. Boligsosial handlingsplan 2010-2015.
Stavanger: Stavanger kommune.
Stavanger kommune. (2010). IKT- strategi for Stavanger kommune. Hentet Juli 2013 fra
http://www.stavanger.kommune.no/Documents/IKT-
strategi/Vedtatt%20IKTstrategi%20for%20Stavanger%20kommune.pdf
Stavanger kommune. (2010). Kommuneplan 2010-2025. Sammen for en levende by.
Stavanger: Stavanger kommune.
Stavanger kommune. (2011). Handlings- og økonomiplan 2012-2015. Stavanger: Stavanger
kommune.
Stavanger kommune. (2012). Stavanger utformet for alle:2025. Kommunedelplan for
universell utforming. Hentet Juli 2013 fra
http://www.stavanger.kommune.no/Tilbud-tjenester-og-skjema/Bolig-bygg-og-
eiendom/Reguleringsplan/Planhoringer/Arkiv-planhoringer-2012/Kommunedelplan-
for-universell-utforming--planprogram/
Stavanger kommune. (2012). Stavanger-statistikken. Hentet Juli 2013 fra
statistikk.stavanger.kommune.no/befolkning_16s.html
Stavanger kommune. (2013). Det gode liv i Stavanger. Strategiplan for folkehelsearbeidet
2013-2029. Hentet Juli 2013 fra
http://www.stavanger.kommune.no/Global/Bilder/Nyhetsvedlegg/Folkehelseplan.pd
f
Stavanger kommune. (2013). Evaluering av pilotprosjekt Hverdagsrehabilitering. Stavanger:
Stavanger kommune.
Stavanger kommune. (u.d.). Plan for fysio- og ergoterapitilbudet i Stavanger kommune.
Hentet Juli 2013 fra
http://www.stavanger.kommune.no/Documents/Fysio%20og%20ergo/Plan%20for%
20fysio-%20og%20ergoterapitilbudet%20i%20Stavanger%20kommune%20-
vannmerket.pdf
Teknologirådet. (2009). Fremtidens alderdom og ny teknologi. Teknologirådet.
www.stavanger.kommune.no